SGO 2100 – Byers geografi Tema: Urbanisering og byendring

1. SGO 2100 – Byers geografiTema: Urbanisering og byendring Våren 2004 Per Gunnar Røe

2. Det globale bymønsteret endres som følge av; • Urbanisering (økt andel av befolkningen i byområder) • Byvekst (økt befolkningsmengde i tettsteder, byer og storbyer) • Urbanisme (spredningen – geografisk og samfunnsmessig – av bylivets sosiale og atferdsmessige karakteristika)

3. Urbaniseringen • Rundt 1900 var det bare i Nord-vest-Europa og USA at mer enn 25% av befolkningen bodde i byer og tettsteder • På 1990-tallet var mer enn 75% av befolkningen i de samme landene (og Japan/Austr/NZ) urban • I løpet av det 20. århundret har verden gått fra å være hovedsakelig rural til å bli urban • De siste tiårene har urbaniseringen stanset opp i de utviklede landene, mens u-landene opplever en rask urbanisering • Etter 1970 har størstedelen av verdens urbane befolkning vært bosatt i u-landets storbyer • Ulike tettstedsdefinisjoner gjør imidlertid sammenligningene usikre

4. Fordelingen mellom byer av ulik størrelse • Størstedelen av verdens bybefolkning bor i byer med mindre enn 500 000 innb (bindeledd mellom by og land, der jordbruksoverskudd om settes til varer og tjenester) • Men de største byenes betydning øker: I 1950 hadde bare en by over 10 mill innb, mens tallet var 12 i 1990 • I løpet av de siste 50 årene har u-landsbyene ”overtatt” listen over de største byene (megabyene) • Antallet megabyer (> 8 mill) øker raskt i de mindre utviklede landene • Noen av ”gigantbyene” har utviklet seg til ”verdensbyer” • Byenes økonomiske rolle er viktig – flesteparten av de største byene er i de økonomisk mest betydningsfulle landene

5. Tokyo: En global megaby Tokyo tilfredsstiller alle verdensby-kriteriene: • Dominerer det japanske bysystemet • Landets kommersielle senter, med hovedkvarterene til alle Japanske storbedrifter • Er et produksjons og handelssenter • Er det viktigste finanssenteret • Er sete for den nasjonale regjeringen • Er Japans kulturelle hovedstad • Er et senter for media- og reklamesektorene • Har den største konsentrasjonen av høyere undervisning i verden • Er det største konsumentmarkedet i verden

6. Forholdet mellom urbanisering og økonomisk vekst i u-land • Trekk ved den økonomiske aktiviteten i én sektor kan påvirke urbanisering (for eksempel jordbruksoverskudd) • Eiendomsforhold og eierskap har betydning for om profitt brukes eller investeres innenlands • Kulturelle preferanser for en type livsstil kan påvirke urbaniseringsgraden • Myndighetenes politikk og statens aktiviteter har også betydning

7. Urbaniseringssyklusen • Primatby-fasen: Den økonomiske aktiviteten og befolkningen konsentreres i et begrenset antall store byer i rask vekst • Monosentrisk vekst • Suburbanisering • Intra-regional desentralisering (megalopolis) • Mellomby-fasen • Vekst i mellomstore byer nær primatbyene • Suburbanisering (mindre enn i primatbyene) • Småby-fasen: Dekonsentrasjon i retning av småbyene

8. Stadier i byutvikling • Urbanisering (noen steder vokser på bekostning av omlandet) • Suburbanisering/exurbanisering (byenes ytre ring – pendlingsbeltet – vokser på bekostning av bykjernen) • Disurbanisering/moturbanisering (befolkningstapet i bykjernen overstiger forstedenes vekst) • Reurbanisering (befolkningstapet i bykjernen reduseres eller bykjernen vokser, mens ringen mister befolkning)

9. Reurbanisering • Det er mye som tyder på at de større byområdene får ny vekst eller redusert befolkningstap • Det er imidlertid ingen bevis for at forstadsringen taper i forhold til kjerneområdene (heller ikke relativt)

10. Moturbanisering • Fortsatt vekst i storbyområder og ”spillover” til omlandet • Desentralisering av produksjon for å redusere kostnadene (eiendom og lønn) • Flere ansatt i serviceyrker • Tidlig pensjonering • Økt realinntekt • Fritidsaktiviteters (utenfor byene) økte betydning • Rurale universiteter og høgskolers vekst • Lokale myndigheters vekst (USA) • Utflatning av reduksjonen i jordbruksbefolkningen • Antimaterialistisk trend blant unge • Reduserte livsstilsforskjeller mellom by og land (urban infrastruktur på landet) • Økt langpendling • Vekst i virksomheter knyttet til energiproduksjon og utnytting av naturressurser • Fullførelsen av inter-regionale motorveisystemer (USA) • Reduserte levekostnader på landet • Antiurbanisme (frykt for kriminalitet, trengsel og forurensning) • Militære installasjoners økte betydning (USA) • Preferanser i retning av ”det gode liv på landet” • Desentraliseringspolitikk (Sverige, Frankrike og Storbritannia)

11. Suburbaniseringsbølgens drivkrefter • Vekst i bybefolkningen og økte inntekter (til boligutgifter og transportutgifter) • Økt bilhold og individuell mobilitet • Nye forsteder motsatte seg å bli annektert • Økt etterspørsel etter eneboliger • Behov for arbeidsplasser • Offentlige myndigheter prioriterte husbygging framfor rehabilitering og motorveibygging framfor kollektivtransport

12. Årsaker til exurbanisering • Økt desentralisering av arbeidsplasser og framveksten av et exurbant næringsliv • En latent preferanse for anti-urban og rural lokalisering (i USA og Norge?) • Bedret teknologi som gjør det mulig å bo exurbant • Politikk som fremmer exurban utvikling framfor fortettet utvikling

13. Urbanisering og byvekst i Nord Amerika (NA) • De større industribyene og de gamle østlige innfollsportenes betydning reduseres • Det vokser fram nye komplekse byhierarkier • De regionale og urbane økonomienes struktur og relative betydning påvirkes av endringer i • Produksjonsmåter • Kommunikasjonsformer • Transportformer • Tradisjonelle yrkesstrukturer • Arbeidskraftens romlige fordeling • Den økonomiske velstandens fordeling

14. Demografiske årsaker til byendringer i NA • En rekke sosiodemografiske endringer og interne migrasjonsbevegelser: • ”Baby-boom” på 1940- og 50-tallet • Endringer i husholds- og familiestrukturer • Høy flyttemobilitet • Immigrasjon • 20% av USAs og 30% av Canadas årlige befolkningsvekst på 1970- og 1980-tallet • Fra Mexico og Latin-Amerika (USA) og Asia (Canada)

15. Amerikanske byer i vekst på 1980- og 1990-tallet • Mindre byområder som økonomisk er basert på pensjonister og rekreasjonsaktiviteter (de raskets voksende) • Større byer og finans- og servicesentre som er kontroll- og styringssentre for den nasjonale økonomien • Byer med offentlige administrative funksjoner (for nasjonen, staten eller provinsen) • Industriproduksjonsbaserte byer som hadde en svak økning (byer dominert av gruvedrift og ressursuttak hadde en reduksjon) • Eldre byer som har vokst som regionale servicesentre, eller som vertskap for voksende høyteknologiske bransjer

16. Latin-Amerika og Karibia • De mest urbaniserte landene (> 80% i byer) med en lang urban tradisjon basert på immigrasjon fra Europa på 1800- og 1900-tallet (Venezuela, Argentina, Chile og Uruguay) • De landene (50-80% bor i byer) som hadde rask by- og industrivekst mellom 1950 og 1990 (Brazil, Mexico, Columbia, Equador og den Dominikanske republikk) • De tynt befolkede landene (< 50% i byer) som Paraguay, Haiti og Costa Rica

17. De latin-amerikanske byene • Regionen hadde i 1990 300 mill bybeboere og 36 millionbyer • Tre byer hadde over 10 millioner innbyggere • To av de fem største byene i verden lå i regionen • De fleste av storbyene ble grunnlagt av spanske og portugisiske nybyggere • Det har også dukket opp ”nye” byer (Brazilia sto ferdig i 1958) • Desentralisering er også tydelig i noen deler av regionen

18. Vest-Europa • Er meget urbanisert (75% av innbyggerne bor i byområder) • Har de siste tiårene hatt den laveste urbaniseringen blant verdens regioner • Endringer i husholdene og aldersstrukturen har påvirket boligmarkedet og utbyggingsmønsteret • En raks vekst i finansservice-sektoren og høyteknologisk virksomhet har gitt vekst for noen byer, men tilbakegang for de fleste industri- og havnebyer

19. Øst-Europa • Offentlige myndigheter og ikke markedet har styrt lokaliseringen av produksjonsaktiviteter • Industri ble vaktlagt framfor service • Industri ble lokalisert til byer som ikke ville ha blitt valgt i et fritt marked • Industrivirksomheter ble holdt i gang lenge etter at de var økonomisk profitable • Før markedsliberaliseringen unngikk man stort sett de negative sidene ved deindustrialisering • Dagens markedsretting vil trolig føre til store endringer i utbyggingsmønstret gjennom endringer i økonomiske aktiviteters størrelse, type og romlige fordeling

20. Asia og Stillehavsområdet • De mest urbaniserte landene er Australia, New Zealand, Hong Kong, Singapore og Korea (jordbruk spiller en mindre økonomisk rolle og servicesektoren bidrar med > 50% av BNP) • Den neste gruppen (30-50% i byer) er Thailand, Indonesia, Malaysia, Fillipinene, Fiji og Pakistan (jordbruk bidrar til 1/3 av BNP) • Den tredje gruppen (dominerende ruralt) inkluderer Kina og alle sørøstasiatiske land unntatt Pakistan (jordbrukets betydning for BNP er større)

21. Afrika • De fleste storbyene har vokst (de største byene har fortsatt å vokse og de mellomstore byene vokser minst like raskt) • Service og infrastruktur forfaller som følge av mismatch mellom økonomisk og urban vekst • Byenes arbeidsmarked har endret seg siden 1960-tallet (privatisering) • Alle disse endringene påvirker byform (befolkningen flytter til by-periferien der infrastrukturen ikke er bygget ut)