L ese U tviklings S kjemaet

1. LeseUtviklingsSkjemaet

2. Hva er LUS? • Lus er et vurderingsinstrument av elevers leseutvikling • Det er laget av lærere i samarbeid med leseforsker Bo Sundblad • Det måler elevenes leseutvikling fra tidlig stadium til de er literate lesere – gjennom hele skoleløpet • Lus gir et bilde på hvordan det står til med leseferdighetene LUS er ikke en metode

3. Fase 1 - Utforskende • Elevene begynner å lese – de skal i denne fasen bli kjent med bokstaver, ulike lesestrategier og etter hvert opparbeide seg nok kompetanse til å kunne lese tekster som er aldersadekvate. • De skal bevege seg fra å avkode til å bli begynnende innholdslesere. • Fasen tar for seg LUS pkt.1 – 12

4. LUS 1 • Eleven finner igjen og kan tegne bokstavene i navnet sitt. • Bokstavene kan gjerne være speilvendte, kan kjennes igjen med litt godvilje.

5. LUS 2 • Kjenner den norske leseretningen, fra venstre til høyre, ovenfra og nedover • Eleven holder boka riktig vei når han eller hun leker at det leses • Eleven kan glemme hvilken vei det skal leses, men tar seg inn og leser riktig vei igjen – tydelig tegn på at de faktisk vet retningen

6. LUS 3 • Eleven oppdager at det skrevne kan leses • Helt avhengig av forforståelse • Ser forskjell på bokstaver og tall • Lekeskriver og leser opp fortellingen etterpå • Peker på ord og spør hva som står der • Leser bøker de kan utenat (på sin måte) • Kjenner kun igjen ordbildet av sitt eget navn

7. LUS 4 • Leser kjente ord i tekster ved hjelp av ordbilder • Støtter seg til sin kjennskap til teksten når det leses • Logolesing • Gjenkjenner ordet i en bok • Gjenkjenner kjente ord når de står for seg selv på en lapp • Etter hvert vil de kjenne igjen ordet i andre sammenhenger, også i løpende tekst mot slutten av pkt.4

8. LUS 5 • Finner fram til/gjetter seg til nye ord ved hjelp av ordene de kjenner fra før. • Er avhengige av sin forforståelse for å lese bøker • Kan lese enkle tekster ved hjelp av kjente ordbilder og illustrasjoner • Ønsker å finne ut mest mulig om hva en tekst handler om

9. LUS 6 • Bruker bokstaver (f.eks første bokstaven) for å lese ord i teksten. Korrigerer seg selv i blant. • Forkunnskap om teksten er fortsatt et bærende element for lesingen • Lesingen fungerer når teksten er kjent og bildene er meningsbærende • Det er morsomt å lese og skrive • Kan rette på seg selv når de hører at det de har lest ikke stemmer med den øvrige teksten og illustrasjonene • Fokuserer spesielt på første bokstav i nye ord K - att

10. LUS 7 • Bruker, ved behov, bokstavene effektivt i sin lesing. Selvkorrigering er vanlig. • Bruker flere bokstaver når de støter på ukjente ord • Forforståelse fortsatt sentral og overordnet bokstavene • Lyderer og gjetter ved hjelp av de første bokstavene, treffsikkerheten øker • Må høre hva de leser for å forstå • Blir fort slitne Tine rekker opp hånda.

11. LUS 8 • Kan erstatte en lytte - tale situasjon med skriftlig kommunikasjon (lese - skrive) • Forstår at det er mulig å kommunisere gjennom å lese og skrive, og at lese – skrive av og til er en bedre egnet kommunikasjonsform enn lytte – tale, for eksempel ved å skrive en lapp • Begynner å forstå at det finnes en person bak en tekst som vil si noe til leseren

12. LUS 9 • Tar i bruk lydene for å lese lengre og ukjente ord • Skjønner innholdet i enkle tekster • Foretrekker tekster som har et kjent innhold, teksten trenger ikke være kjent • Leser langsomt og nøye – bruker strategien på kjente ord også. • Lydering er universalstrategien for en periode til den har festet seg.

13. LUS 10 • Bruker og veksler mellom ulike strategier for en mer funksjonell lesing av enkle tekster. • Veksler mellom å lese ordbilder, gjette nye ord ut fra kjente ord, tar i bruk første bokstav og leser ut fra lydene • Klarer etter hvert å ”gjette” riktig ord før de er ferdige å lydere ordet • Når en strategi ikke fungerer tar de i bruk en ny • Stopper i blant opp for å tenke gjennom meningen • Styres mer av teksten enn av bildet

14. LUS 11 • Tar seg fram i teksten, stotrer, ettersom eleven vil forstå teksten. • Stor skrift, få linjer på sidene, god avstand mellom linjene • Ukjent setningsoppbygging kan virke forstyrrende på elevens oppfatning av innholdet • Trenger å hvile seg etter noen siders lesing

15. LUS 12 • Leser minst 3-4 ord sammenhengende i bøker og tekster som befinner seg i deres erfaringsverden, før de står fast. • Bruker fortsatt mye energi på avkoding • Stopper stort sett opp bare ved ord de ikke skjønner • Betoning stemmer ikke med innholdet • Skjønner meningen i teksten etter at den er lest, stopper opp og henter seg inn • Kan lese vanskeligere tekster hvis emnet er godt kjent

16. Denne fasen beveger seg fra pkt 13 – 19 Fasen tar for seg en befesting av elevenes leseferdigheter og en utvikling mot en litterat lesing Elevene vil befinne seg i punktene over lengre tid enn i pkt 1-12 Målet bør være at alle som går ut av 4.klasse befinner seg på pkt. 15 Elever som begynner i ungdomsskolen bør ligge på pkt. 18a Elever som har nådd 18b-c i slutten av 10.klasse vil klare lesestoffet i videregående skole Fase 2 - Ekspanderende

17. LUS 13 • Mer flyt i lesingen, stopper opp • i blant • Leser flytende – enkle handlinger med enkelt språk, stopper i blant, mangler intonasjon • Forstår selv når de ikke skjønner og når de går glipp av detaljer • Det går an å følge handlingen når man lytter aktivt • Flyter mer, men jobber fortsatt med lesingen. Bruker energi på avkodingen (leppebruk i stillelesing)

18. LUS 14 • Søkeleser – finner raskt eksakt informasjon i en løpende tekst • Eleven går tilbake til en lest tekst og får bekreftet svaret • Søkelesing oppstår spontant • Elever med stor lesemotstand velger denne strategien for å slippe å lese hele teksten

19. LUS 15 • Leser flytende med god leseforståelse. • Forståelsen fordypes • Bokens handling er sentralt, og de fanges av innholdet • Foretrekker å lese stille • Blir bevisst at høytlesingen er en kunst • Leser kapittelbøker som er sparsomt illustrert • Korrigering er viktig for forståelsen • Orker å lese mye lenger enn tidligere

20. LUS 16 • Leser og forstår en arbeidsbeskrivelse eller en oppskrift i flere ledd • En arbeidsbeskrivelse vil være kontekstavhengig • Elevene har kunnskap om hva de enkelte begrepene inneholder

21. LUS 17 • Forstår innholdet i utenlandske filmer og naturprogrammer ved hjelp av tekstremsen • Har en rask lesehastighet som gjør at eleven ikke faller ut av programmets innhold • Lesing er ikke kontekstavhengig • Snakk med elevene om hvordan de opplever å lese tv-tekst

22. LUS 18a • Leser gjerne bokserier uten bærende bilder der handlingen er ukomplisert • Elevene er nesten ikke bevisste at de leser, men fullt konsentrert om å få med seg handlingen i det de leser • Bokslukingen er snever, det er en viss type bøker eleven leser mengder av • Lesingen er lystfylt • Det finnes mange bøker i seriene som leses

23. LUS 18b • Leser med letthet bøker som regnes til ungdomslitteraturen. Bøkene inneholder person – og miljøskildringer og indre monologer • Leser mange bøker i forskjellige sjangere • Dybdelesing, leser med ettertenksomhet, kan reflektere rundt det som er lest Måten det leses på, samtalen er avgjørende

24. LUS 18c • Leser en rekke sjangere innenfor voksenlitteraturen • Leser bøker og får utbytte av dette selv om de ikke har kunnskaper om emnet • Leser tekster som kan forstås på ulike nivåer • Liker gjerne at handlingen er et flettverk og at den skifter i rom og tid • Leser med ettertenksomhet, gjerne flere bøker parallelt

25. LUS 19 • Oversiktleseren vil i en hver tekst raskt kunne tilegne seg nøklene til tekstens innhold og struktur • Eleven bruker mellom 15 og 20 sekunder på å orienterer seg i en tekst han eller hun har lest for en tid tilbake • Eleven bruker bevisst alle lesestrategier

26. LUS L (litterat) • Leseren tar med sin egen erfaringssfære inn i lesingen og henter ut sine erfaringer og knytter dem til teksten. • Leseren kan selvstendig trenge inn i de fleste typer tekster, forstår metaforer, ulike språkbilder og nye dimensjoner ved tekstene på ulike nivåer. • Lesingen er ikke kontekstavhengig.

27. Oppgave • Lytt til de to eksemplene på elever som leser og bestem hvilket LUS punkt dere vil sette eleven på. • Vær konkrete når dere bestemmer elevens lesekvalitet. • Hva er avgjørende for det nivået dere bestemmer dere for? .

28. Vurdering • Resultatene må være: • Troverdige – det handler om personalets vurderingskompetanse, vurderingsoverensstemmelse (på skolen, bydelen, byen) og vurderingsetikk • Tydelige – ser det som skal ses, kommunisere det man ser • Kontinuerlige – det blir vurdert til faste tider hvert år, alle blir vurdert . På basis av det man finner i vurderingsresultatene utformes tiltak.