Alf Pr ysen

1. Alf Pr�ysen Problemstilling: Pr�ysen som outsider i liv og diktning ( her er manuset) Hei jeg er Per Kristian og jeg har laget meg et s�revne om Alf Pr�ysen. # Jeg vil fortelle litt om han og hvordan han var forsvarte de som ikke helt var med i samfunnet, og litt om hvordan han ogs� var en outsider. # Som problemstilling da har jeg valgt: # Pr�ysen som forsvarer av outsidere i diktningen( her er manuset) Hei jeg er Per Kristian og jeg har laget meg et s�revne om Alf Pr�ysen. # Jeg vil fortelle litt om han og hvordan han var forsvarte de som ikke helt var med i samfunnet, og litt om hvordan han ogs� var en outsider. # Som problemstilling da har jeg valgt: # Pr�ysen som forsvarer av outsidere i diktningen

2. Hvorfor.. Jeg valgte � skrive om Alf Pr�ysen fordi jeg allerede visste en del om han, og er p� en m�te oppvokst med han og hans fortellinger, spesielt julefortellingene og visene han har laget. Derfor hadde jeg ogs� lyst til � finne ut litt mer om han, og det han skrev. Ja.. M� ikke glemme det at siden jeg hadde lest mange av b�kene hans fra f�r, s� betydde det at jeg ikke beh�vde � lese s� mange for � starte, som ogs� var et vesentlig poeng. Ja, alle har sin grunn til � velge en forfatter, og jeg hadde mine Hvor mange er det her som ikke har h�rt om Alf Pr�ysen, antageligvis ingen. Det er antageligvis en av de norske forfatterne alle nordmenn vet om, og har h�rt et av verkene til. Og n� som det n�rmer seg jul s� er det sikkert mange som tar frem noen av hans verker og spiller det av i stua og f�r en ordenlig julestemning. (julekvelsvisa ect) Jeg selv er oppvokst med denne trubaduren, s� jeg vet litt om hva han skriver, eller trodde jeg visste.. Fant ut mye p� dette s�remnet. Er man oppvokst med noe, s� har man alltids noe i bakhodet om temaet, jeg selv har lest en del av b�kene hans, s� det gav meg litt mer tid til andre ting enn � lese b�ker ;) Ja, alle har sin grunn til � velge en forfatter, og jeg hadde mine Hvor mange er det her som ikke har h�rt om Alf Pr�ysen, antageligvis ingen. Det er antageligvis en av de norske forfatterne alle nordmenn vet om, og har h�rt et av verkene til. Og n� som det n�rmer seg jul s� er det sikkert mange som tar frem noen av hans verker og spiller det av i stua og f�r en ordenlig julestemning. (julekvelsvisa ect) Jeg selv er oppvokst med denne trubaduren, s� jeg vet litt om hva han skriver, eller trodde jeg visste.. Fant ut mye p� dette s�remnet. Er man oppvokst med noe, s� har man alltids noe i bakhodet om temaet, jeg selv har lest en del av b�kene hans, s� det gav meg litt mer tid til andre ting enn � lese b�ker ;)

3. Litt fakta om Pr�ysen Han er f�dt p� husmannsplassen Pr�ysen den 23. juli 1914, Hadde 2 s�stere og en bror En av s�strene, Marie, var f�dt utenfor ekteskapet Og broren Olav tok de til seg En fyr for seg selv. D�pt Alf Olafsen, men tok navnet etter g�rden de bodde p�, Pr�ysen. Ja, s� var det Alf da, han ble f�dt den 23 juli i 1914, mor hans het Julie og faren Olaf. Julie var en av de som hadde kommet i �ul�kkja� hun hadde f�tt et barn utenfor ekteskapet. Og var av den grunn ikke en av de som sto langt opp p� den sosiale rangstigen, sto n�r taterne. Men hun m�tte Olaf p� en dans og s� spoler vi litt frem, de flyttet blant mange g�rder f�r de slo seg ned p� Pr�ysen, fikk 1 datter, tok til seg Olaf og fikk Alf. Kort sagt. Men han skal visst hatt en ganske grei oppvekst der. Han arvet mye fra sin mor, alt fra det kjeve smilet, til gleden i � lese en god bok. Alf var annerledes fra begynnelsen av, han trivdes best innend�rs med lesing og tegning, og var utpreget upraktisk, sv�rt lite h�velig i et samfunn der b�de livsl�pet og kj�nnsrollem�nsteret var lagt p� forh�nd. Grunnen til at han heter Alf Pr�ysen er fordi han tok navnet etter g�rden ;) btw liksom.. Ja, s� var det Alf da, han ble f�dt den 23 juli i 1914, mor hans het Julie og faren Olaf. Julie var en av de som hadde kommet i �ul�kkja� hun hadde f�tt et barn utenfor ekteskapet. Og var av den grunn ikke en av de som sto langt opp p� den sosiale rangstigen, sto n�r taterne. Men hun m�tte Olaf p� en dans og s� spoler vi litt frem, de flyttet blant mange g�rder f�r de slo seg ned p� Pr�ysen, fikk 1 datter, tok til seg Olaf og fikk Alf. Kort sagt. Men han skal visst hatt en ganske grei oppvekst der. Han arvet mye fra sin mor, alt fra det kjeve smilet, til gleden i � lese en god bok. Alf var annerledes fra begynnelsen av, han trivdes best innend�rs med lesing og tegning, og var utpreget upraktisk, sv�rt lite h�velig i et samfunn der b�de livsl�pet og kj�nnsrollem�nsteret var lagt p� forh�nd. Grunnen til at han heter Alf Pr�ysen er fordi han tok navnet etter g�rden ;) btw liksom..

4. Fremdeles Pr�ysen Alltid glad i � skrive Selv om han var glad i � skrive Skrev ofte om de som ble sett ned p� i samfunnet. Morsm�lsdialekta Alf var alltid glad i � skrive, helt siden barneskolen og (ut livet) han var faktisk en av de beste elvene p� skolen, var kanskje ogs� derfor han kunne selge stiler til klassekammeratene sine for 25 �re stykket, og for faste kunder s� gikk de for 18 �re, (skulle gjerne betalt 10 kroner for at han kunne skrive dette s�remnet for meg men.. Fra sp�kelse til revolver.. han var opptatt av � forsvare de svake, de som ikke ble sett s� veldig opp p� i samfunnet, slik som sig�ynere, kvinner i ul�kkja og de som ikke var helt som oss. Han har ogs� lagt vekt p� de store klasseskillene p� den tiden. Som vi for eksempel ser i trost i taklampa) sier mer om den senere Man kan ogs�, hvis man tolker det rette veien, tolke det til at han ikke hadde det s� fint selv heller. Jeg skal komme tilbake til det senere i en kjent sang. (finnes mange) Men det som virkelig viser seg frem n�r man tenker p� han som en outsider, er m�ten han skriver p�, han bruker dialekten sin helt ut, noe som gir et eget preg over tekstene hans. Man kan jo si at dette er en m�te � skille seg ut fra de andre dikterne p� den tiden. Jeg var foresten s� heldig � fant noe jeg syntes jeg skulle tatt med, det bare slo meg inn. Alf var alltid glad i � skrive, helt siden barneskolen og (ut livet) han var faktisk en av de beste elvene p� skolen, var kanskje ogs� derfor han kunne selge stiler til klassekammeratene sine for 25 �re stykket, og for faste kunder s� gikk de for 18 �re, (skulle gjerne betalt 10 kroner for at han kunne skrive dette s�remnet for meg men.. Fra sp�kelse til revolver.. han var opptatt av � forsvare de svake, de som ikke ble sett s� veldig opp p� i samfunnet, slik som sig�ynere, kvinner i ul�kkja og de som ikke var helt som oss. Han har ogs� lagt vekt p� de store klasseskillene p� den tiden. Som vi for eksempel ser i trost i taklampa) sier mer om den senere Man kan ogs�, hvis man tolker det rette veien, tolke det til at han ikke hadde det s� fint selv heller. Jeg skal komme tilbake til det senere i en kjent sang. (finnes mange) Men det som virkelig viser seg frem n�r man tenker p� han som en outsider, er m�ten han skriver p�, han bruker dialekten sin helt ut, noe som gir et eget preg over tekstene hans. Man kan jo si at dette er en m�te � skille seg ut fra de andre dikterne p� den tiden. Jeg var foresten s� heldig � fant noe jeg syntes jeg skulle tatt med, det bare slo meg inn.

5. Sitat: �I undertegnedes lesning av norske diktere i det tyvende �rhundre er det to som peker seg ut: Tarjei Vesaas og Alf Pr�ysen, odelss�nnen og husmannsgutten, fra det stolte Telemark og de flate Mj�sbygder, Norges flotteste dialekt og Norges verste (hevder mange (jeg er ening)), inntil alts� Pr�ysen tok stemmen i bruk. Hva er det de to har som Hamsun ikke har? Omsorg. Omsorg for de svakeste. (...)� �I undertegnedes lesning av norske diktere i det tyvende �rhundre er det to som peker seg ut: Tarjei Vesaas og Alf Pr�ysen, odelss�nnen og husmannsgutten, fra det stolte Telemark og de flate Mj�sbygder, Norges flotteste dialekt og Norges verste (hevder mange), inntil alts� Pr�ysen tok stemmen i bruk. Hva er det de to har som Hamsun ikke har? Omsorg. Omsorg for de svakeste. (...)� med dette mener de at han tok hennsyn til de som ikke var s� h�yt opp s� den sosiale stigen, de som var missfostret, lausunger (som hans s�ster) sinnsyke og det som f�lger med. Dette skillet pr�ysen fra de andre dikterne. Slik som hamsun.�I undertegnedes lesning av norske diktere i det tyvende �rhundre er det to som peker seg ut: Tarjei Vesaas og Alf Pr�ysen, odelss�nnen og husmannsgutten, fra det stolte Telemark og de flate Mj�sbygder, Norges flotteste dialekt og Norges verste (hevder mange), inntil alts� Pr�ysen tok stemmen i bruk. Hva er det de to har som Hamsun ikke har? Omsorg. Omsorg for de svakeste. (...)� med dette mener de at han tok hennsyn til de som ikke var s� h�yt opp s� den sosiale stigen, de som var missfostret, lausunger (som hans s�ster) sinnsyke og det som f�lger med. Dette skillet pr�ysen fra de andre dikterne. Slik som hamsun.

6. Inspirasjonen? Hans mor, hun var en av de som var utenfor, hun var ei som hadde havnet i ul�kkja, hun hadde f�tt et barn utenfor ekteskapet. Sig�ynerne � Alf Pr�ysen snakker varmt om barndoms- og oppvekst�rene p� husmannsplassen. Mora Julie var uvanlig belest, faren Olaf sang og spilte. � Men videre, som jeg sa i sted, mor hans hadde havnet i ul�kkja, med datteren Marie, som var den eldste av dem. noe som antageligvis Pr�ysen fikk med seg i barndommen, og kan v�re en av innspirasjonskildene til han, det st�r ogs� at han syntes synd p� sig�ynerne, Julie mor hans var visst streng p� at man ikke kunne ta sig�ynere inn i huset, mens nabo g�rden rommet de husly og mat. Som ogs� kan ha v�rt en inspirasjon til � skrive om de svake. � Alf Pr�ysen snakker varmt om barndoms- og oppvekst�rene p� husmannsplassen. Mora Julie var uvanlig belest, faren Olaf sang og spilte. � S� foreldrene har v�rt en viktig inspirasjon for alf. Men videre, som jeg sa i sted, mor hans hadde havnet i ul�kkja, med datteren Marie, som var den eldste av dem. noe som antageligvis Pr�ysen fikk med seg i barndommen, og kan v�re en av innspirasjonskildene til han, det st�r ogs� at han syntes synd p� sig�ynerne, Julie mor hans var visst streng p� at man ikke kunne ta sig�ynere inn i huset, mens nabo g�rden rommet de husly og mat. Som ogs� kan ha v�rt en inspirasjon til � skrive om de svake. � Alf Pr�ysen snakker varmt om barndoms- og oppvekst�rene p� husmannsplassen. Mora Julie var uvanlig belest, faren Olaf sang og spilte. � S� foreldrene har v�rt en viktig inspirasjon for alf.

7. Etter skola Etter barneskolen s� var det arbeid Stipend for kunst og h�ndtverksskolen Yaay! Kooperat�ren 20 KR!!! Dovrehallen V�ien g�rd, asker, Revy, forfatter og scenograf Etter barneskolen m�tte han ut og arbeide � tjene livets opphold, men han var s� heldig og fikk 2 �rs opphold til � skrive f�r han m�tte tjenestegj�re p� en g�rd. Fra 1930 til 1939 jobbet han som sveier og griskokk p� mange g�rder i Ringsaker. Men �nsket om � kunne leve av � skrive var der fortsatt. I l�pet av de �rene han jobbet der, sendte han s�knad om stipend p� 150 kr slik at han kunne studere p� kunst og h�ndverks skolen, men fikk dessverre avslag begge gangene. Men flaks for han, I denne perioden ble han kjent med en som het Knut Fj�stad som s� diktningen til Pr�ysen, og syntes de var gode, slik at han sendte de inn til flere ukeblad redaksjoner, men ikke f�r i 1938, da var Pr�ysen allerede 24, men han fikk han gjennomslag med diktet �r�de geranier� og novellen �skolissene�. bladet som trykket dette het Kooperat�ren. For disse to fikk han svimlende 20.- S� flyttet han nemmere hovedstaden for � pr�ve lykken der, etter v�rt kom han i kontakt med et forlag �dovrehallen� som han skrev litt for, 9 viser.. Helt til det brant ned, s� mista hellet der. Kort og godt, dessverre sa han opp jobben p� g�rden i Akershus s� han m�tte finne seg jobb et annet sted. s� denne gangen p� V�ien g�rd i akser. Denne gangen fikk han kontakt med revymilj�et p� sm�brukl�rerskolen, og ble forfatter, skuespiller og scenograf for flere oppsetninger der. N�r vi er inne p� skoler og forfatterskapet hans kan jeg ta litt om a flir-klara, som gikk p� en skole. Og kanskje ikke var helt av de normale i samfunnet.Etter barneskolen m�tte han ut og arbeide � tjene livets opphold, men han var s� heldig og fikk 2 �rs opphold til � skrive f�r han m�tte tjenestegj�re p� en g�rd. Fra 1930 til 1939 jobbet han som sveier og griskokk p� mange g�rder i Ringsaker. Men �nsket om � kunne leve av � skrive var der fortsatt. I l�pet av de �rene han jobbet der, sendte han s�knad om stipend p� 150 kr slik at han kunne studere p� kunst og h�ndverks skolen, men fikk dessverre avslag begge gangene. Men flaks for han, I denne perioden ble han kjent med en som het Knut Fj�stad som s� diktningen til Pr�ysen, og syntes de var gode, slik at han sendte de inn til flere ukeblad redaksjoner, men ikke f�r i 1938, da var Pr�ysen allerede 24, men han fikk han gjennomslag med diktet �r�de geranier� og novellen �skolissene�. bladet som trykket dette het Kooperat�ren. For disse to fikk han svimlende 20.- S� flyttet han nemmere hovedstaden for � pr�ve lykken der, etter v�rt kom han i kontakt med et forlag �dovrehallen� som han skrev litt for, 9 viser.. Helt til det brant ned, s� mista hellet der. Kort og godt, dessverre sa han opp jobben p� g�rden i Akershus s� han m�tte finne seg jobb et annet sted. s� denne gangen p� V�ien g�rd i akser. Denne gangen fikk han kontakt med revymilj�et p� sm�brukl�rerskolen, og ble forfatter, skuespiller og scenograf for flere oppsetninger der. N�r vi er inne p� skoler og forfatterskapet hans kan jeg ta litt om a flir-klara, som gikk p� en skole. Og kanskje ikke var helt av de normale i samfunnet.

8. Flir-Klara En av hans noveller, Skjer p� 50 tallet, kan tenke oss at han skriver om hans egen tid da F�r h�re om flir-klara som ikke har det s� bra p� skolen og hjemme Flirer n�r hun f�r kjeft av l�reren Konfirmasjonen R�d kjole Fest Samme r�de kjolen Dro til nabobygda, og kom tilbake gravid Fant mannen sin like utenfor det hun bodde Flir Klara er en novelle han har skrevet, <<i novellesamlingen flir klara>> og jeg urolig nok lest. Her f�lger vi flir-klara gjennom livet, P� grunn av skildringene rundt henne s� f�r vi en f�lelse av at det skjer noen �r tilbake i tid. Antageligvis p� den tiden Alf Pr�ysen levde. Men uansett, ut ifra det vi f�r lese s� har ikke flir klara det s� bra, verken hjemme eller p� skolen, litt merkelig er hun ogs�, en spesiell gang er da l�reren kjefter p� henne fordi han synes hun ikke vet nok, men hun reagerer med � flire. Noe som de fleste finner uvanelig, en annen gang er n�r l�reren kjefter fordi hun har m�kka til en bok. De fleste vil jo reagere med � kanskje gr�te n�r en f�r kjeft, eller noe annet en � le.. Kanskje hun egentlig bare gj�r narr av skolesystemet.. Eller er hun rett � slett ikke normal.. Kanskje mildere sinnsyk.. Noe f�r vi i alle fall p� f�lelsen at det er, og n�r man tenker p� hvordan man taklet de som ikke var �normale!� f�r s� kan man tenke seg til at hun kanskje l� litt lavt ned p� den sosiale stigen. Men n�r hun er i biblioteket s� l�ner hun hamlet.. Hun er ikke s� gammel, s� hvorfor leser hun b�ker av shakespear.. Kanskje hun er et missforst�tt geni ;) Under konfirmasjonen maler hun den hvite konfirmasjons kjolen sin r�d, slik at hun skal f� oppmerksomhet! Samme gj�r hun p� en fest sammen med mange av de andre konfirmantene, men det ender med at hun blir totalt ignorert, og ingen ber henne med p� en dans ? Dakar� :P Senere drar hun til en annen bygd, og kommer tilbake gravid, uten mann. Vi f�r ikke vite hva som har skjedd i den bygda. Kanskje hun har blitt utnyttet, eller bare villet tjent noen raske penger. Og har havna i ul�kkja. (synke enn� lenger ned) Som det stod �hu reiste tel ei fr�men bygd og kom alt noks� rultin og god og skulle ha en liten.� Men den ender heldig, hun finner mannen som hun elsker, �skinn feld- maker� som det stod, og det viste seg at han bodde like ved det huset hun bodde i mens hun var liten, s� man kan si lykken alltid l� like foran henne. Og da gr�ter hun, avvik fra den ellers fliringen hun pleier � ha. Ler n�r hun er lei seg, og gr�ter n�r hun er glad. Flir Klara er en novelle han har skrevet, <<i novellesamlingen flir klara>> og jeg urolig nok lest. Her f�lger vi flir-klara gjennom livet, P� grunn av skildringene rundt henne s� f�r vi en f�lelse av at det skjer noen �r tilbake i tid. Antageligvis p� den tiden Alf Pr�ysen levde. Men uansett, ut ifra det vi f�r lese s� har ikke flir klara det s� bra, verken hjemme eller p� skolen, litt merkelig er hun ogs�, en spesiell gang er da l�reren kjefter p� henne fordi han synes hun ikke vet nok, men hun reagerer med � flire. Noe som de fleste finner uvanelig, en annen gang er n�r l�reren kjefter fordi hun har m�kka til en bok. De fleste vil jo reagere med � kanskje gr�te n�r en f�r kjeft, eller noe annet en � le.. Kanskje hun egentlig bare gj�r narr av skolesystemet.. Eller er hun rett � slett ikke normal.. Kanskje mildere sinnsyk.. Noe f�r vi i alle fall p� f�lelsen at det er, og n�r man tenker p� hvordan man taklet de som ikke var �normale!� f�r s� kan man tenke seg til at hun kanskje l� litt lavt ned p� den sosiale stigen. Men n�r hun er i biblioteket s� l�ner hun hamlet.. Hun er ikke s� gammel, s� hvorfor leser hun b�ker av shakespear.. Kanskje hun er et missforst�tt geni ;) Under konfirmasjonen maler hun den hvite konfirmasjons kjolen sin r�d, slik at hun skal f� oppmerksomhet! Samme gj�r hun p� en fest sammen med mange av de andre konfirmantene, men det ender med at hun blir totalt ignorert, og ingen ber henne med p� en dans ? Dakar� :P Senere drar hun til en annen bygd, og kommer tilbake gravid, uten mann. Vi f�r ikke vite hva som har skjedd i den bygda. Kanskje hun har blitt utnyttet, eller bare villet tjent noen raske penger. Og har havna i ul�kkja. (synke enn� lenger ned) Som det stod �hu reiste tel ei fr�men bygd og kom alt noks� rultin og god og skulle ha en liten.� Men den ender heldig, hun finner mannen som hun elsker, �skinn feld- maker� som det stod, og det viste seg at han bodde like ved det huset hun bodde i mens hun var liten, s� man kan si lykken alltid l� like foran henne. Og da gr�ter hun, avvik fra den ellers fliringen hun pleier � ha. Ler n�r hun er lei seg, og gr�ter n�r hun er glad.

9. Oppgang Suksess med �d�rstokken heime� Giftet seg med Else Storhaug 2 barn �N� har jeg f�tt hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som r�d til alle som strider og b�rer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og f� en unge! Det er et universalmiddel!� Radioen, og barnetimen Trost i taklampa Endelig kunne Alf Pr�ysen se lyset i tunnelen, i 1945 kom debuttboka �d�rstokken heime� og den ble godt motsatt av alle. Videre kom visesamlinga �Drengestu�viser� og med god hjelp fra radioen s� solgte den 100 000 eksemplarer det f�rste �ret. Toppen av alt var n�r han giftet seg med Else Storhaug som kom fra Rena. Og sammen f�r de 2 barn. Han seier selv i et brev til Kjell Thue: �N� har jeg f�tt hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som r�d til alle som strider og b�rer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og f� en unge! Det er et universalmiddel!� Like etter det han har f�tt sitt f�rste barn skriver han barneb�kene "Lillebrors viser", og "Musevisa� Radioen har betydd mye for pr�ysen, barnepublikummet var det han virkelig greide � feste seg til. Og i 1951 s� ble han fast tilknytta til barnetimen for de minste. de feste av visene han skrev var de han skrev p� 1946/47 tallet. Blant annet var musevisa som han skrev p� bestilling fra barnetimen. I 1948 blir mange viser sunget inn p� plater, og skrevet i b�ker. Han sier selv at det var det var �det �ret je var geni� S�, i 1950, kom det som skulle bli hans eneste roman: "Trost i taklampa". Som senere ble b�de teater, film og musikal. Den ble en enorm kassasuksess og her er et lite sammendrag fra den�Endelig kunne Alf Pr�ysen se lyset i tunnelen, i 1945 kom debuttboka �d�rstokken heime� og den ble godt motsatt av alle. Videre kom visesamlinga �Drengestu�viser� og med god hjelp fra radioen s� solgte den 100 000 eksemplarer det f�rste �ret. Toppen av alt var n�r han giftet seg med Else Storhaug som kom fra Rena. Og sammen f�r de 2 barn. Han seier selv i et brev til Kjell Thue: �N� har jeg f�tt hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som r�d til alle som strider og b�rer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og f� en unge! Det er et universalmiddel!� Like etter det han har f�tt sitt f�rste barn skriver han barneb�kene "Lillebrors viser", og "Musevisa� Radioen har betydd mye for pr�ysen, barnepublikummet var det han virkelig greide � feste seg til. Og i 1951 s� ble han fast tilknytta til barnetimen for de minste. de feste av visene han skrev var de han skrev p� 1946/47 tallet. Blant annet var musevisa som han skrev p� bestilling fra barnetimen. I 1948 blir mange viser sunget inn p� plater, og skrevet i b�ker. Han sier selv at det var det var �det �ret je var geni� S�, i 1950, kom det som skulle bli hans eneste roman: "Trost i taklampa". Som senere ble b�de teater, film og musikal. Den ble en enorm kassasuksess og her er et lite sammendrag fra den�

10. Trost i taklampa Handler om klasseskiller og utflytting fra bygdene Janteloven Vite sin plass i samfunnet Utflytterne var svikere Men her s� var det utflytteren som var helten Trost i taklampa er en den eneste romanen Alf Pr�ysen har skrevet, hoved teamet ligger i klasseskillene. det starter med at veslebygda p� �stlandet skal f� bes�k av stedet store s�nn, dikterens lundjordet, som plutselig har lyst til � komme � se til hjemstaden sin. Men han er ikke den eneste p� hjembes�k, Gunvor smikkstugin, som alle trodde hadde mista vettet da hu flytta til byen, har kommet tilbake p� ferie som en stolt og vakker dame. Lundejordet er opptatt av � verne hjemstedet sitt, er Gunvor p� frierferd blant gamle kj�rester og venninner. Som alle synes fortellingene fra byen er spennende. S� kommer janteloven # over Gunvor, p� selveste festdagen, med dans og nybrendt sprit, f�r de misunnelige vennene sine det slik de vil ha det, Gunvor blir fryst ut, og banket opp av en gjeng fulle bondekarer, Gunnvor overlever og drar tilbake til byen, uten mann. Det var boka kort og godt. Slik som det var i bygdene p� den tiden, s� var det ikke noe poeng i � pr�ve � heve seg over de andre, man m�tte vite sin plass, slik som Gunvor ikke gjorde, hun var en fattig bondejente f�r hun dro til byen, og n�r hun kom tilbake s� hadde hun tjent penger og hevet seg over de andre.. noe som ikke de andre likte, og hun ble rett � slett banket ned p� plass der hun h�rte hjemme. Her skiller forresten Pr�ysen seg ut blant andre forfattere som skrev om bygdene p� en tiden, og framstiller flukten fra landsbygda som et frigj�ringsprosjekt. Det ironiseres over bygderomantikeren som pr�ver � framstille utflytterne som svikere som de andre forfatterne skriver om, og det er utflytteren Gunvor Smikkstugun som faktisk er helten.Trost i taklampa er en den eneste romanen Alf Pr�ysen har skrevet, hoved teamet ligger i klasseskillene. det starter med at veslebygda p� �stlandet skal f� bes�k av stedet store s�nn, dikterens lundjordet, som plutselig har lyst til � komme � se til hjemstaden sin. Men han er ikke den eneste p� hjembes�k, Gunvor smikkstugin, som alle trodde hadde mista vettet da hu flytta til byen, har kommet tilbake p� ferie som en stolt og vakker dame. Lundejordet er opptatt av � verne hjemstedet sitt, er Gunvor p� frierferd blant gamle kj�rester og venninner. Som alle synes fortellingene fra byen er spennende. S� kommer janteloven # over Gunvor, p� selveste festdagen, med dans og nybrendt sprit, f�r de misunnelige vennene sine det slik de vil ha det, Gunvor blir fryst ut, og banket opp av en gjeng fulle bondekarer, Gunnvor overlever og drar tilbake til byen, uten mann. Det var boka kort og godt. Slik som det var i bygdene p� den tiden, s� var det ikke noe poeng i � pr�ve � heve seg over de andre, man m�tte vite sin plass, slik som Gunvor ikke gjorde, hun var en fattig bondejente f�r hun dro til byen, og n�r hun kom tilbake s� hadde hun tjent penger og hevet seg over de andre.. noe som ikke de andre likte, og hun ble rett � slett banket ned p� plass der hun h�rte hjemme. Her skiller forresten Pr�ysen seg ut blant andre forfattere som skrev om bygdene p� en tiden, og framstiller flukten fra landsbygda som et frigj�ringsprosjekt. Det ironiseres over bygderomantikeren som pr�ver � framstille utflytterne som svikere som de andre forfatterne skriver om, og det er utflytteren Gunvor Smikkstugun som faktisk er helten.

11. oppsummering Skriver mye om seg selv i sin diktning Forsvarer av de svake Oppgang Tar farvel? En liten oppsummering. Pr�ysen skrev ofte om seg selv, og hva som skjedde p� bygda der han bodde. mange av historiene virker muntre og har et humoristisk preg, men novellene har ofte en dypere mening der han forsvarer de svake. Men for � gj�re det kort: Han sier selv at han hadde det fint n�r han var ung, men ettersom han vokser opp viser mye av diktningen at han ikke lenger er s� glad i livet. Da dovrehallen brant ned, s� kan man tenke seg at Alf fikk nok et tilbakesteg, han hadde endelig kjangsen til � kunne leve av � skrive, men ble brutalt revet vekk av en brann. Men da han endelig fikk ut debuttboka, �D�rstokken heime� og giftet seg med Else s� kan h�rte vi jo selv at han hadde en positiv innstilling, �N� har jeg f�tt hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som r�d til alle som strider og b�rer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og f� en unge! Det er et universalmiddel!� Men lykken var ikke evig, p� sine siste �r skrev han blant annet visen �s� seiler vi p� Mj�sa� Denne kan tolkes til at han begynner � bli lei av livet, vil helst ta farvel, her er en liten bit om den som en avslutning p� mitt s�rarbeid om Alf Pr�ysen En liten oppsummering. Pr�ysen skrev ofte om seg selv, og hva som skjedde p� bygda der han bodde. mange av historiene virker muntre og har et humoristisk preg, men novellene har ofte en dypere mening der han forsvarer de svake. Men for � gj�re det kort: Han sier selv at han hadde det fint n�r han var ung, men ettersom han vokser opp viser mye av diktningen at han ikke lenger er s� glad i livet. Da dovrehallen brant ned, s� kan man tenke seg at Alf fikk nok et tilbakesteg, han hadde endelig kjangsen til � kunne leve av � skrive, men ble brutalt revet vekk av en brann. Men da han endelig fikk ut debuttboka, �D�rstokken heime� og giftet seg med Else s� kan h�rte vi jo selv at han hadde en positiv innstilling, �N� har jeg f�tt hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som r�d til alle som strider og b�rer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og f� en unge! Det er et universalmiddel!� Men lykken var ikke evig, p� sine siste �r skrev han blant annet visen �s� seiler vi p� Mj�sa� Denne kan tolkes til at han begynner � bli lei av livet, vil helst ta farvel, her er en liten bit om den som en avslutning p� mitt s�rarbeid om Alf Pr�ysen

12. S� seile vi p� Mj�sa Hadde Pr�ysen et d�ds�nske? Tolkningen mot det Kalven og frikasje Toten transport �finnes s� mange dr�mmer om � bli fri� S� seile vi p� Mj�sa i en spr�kkin holk,vi kjinne �ss p� moten, legg ut i fr� Toten.�repinna knirke, og �illt er hipp som happ.Vi ror mot Bergseng-str�inna og vinke r�rt "farvel" til Kapp.Og natta er s� dunkelbl� og verne som p� skr�mten markboks og et fiskjespr�tt en guttjafs m� ha gl�mt,og bygda sig i mot �ss, �illt er ro og fred,n� legg vi �ss og dr�mme, ser potittgraset bl�mesom lilla orkide'r �ille Br�ttumsbakka ned!Og St.Hans-orma blinke, som neonlys p� "Grand Cafe". En f�le seg s� liten og Mj�sa er s� stor,og holken driv p� m�f� og jamne ut sitt spor,og "rekstved og tang" og "kjolt�y p� fang"kjem snilt som rim p� "Brummendal'n og Vang." S� seile vi p� Mj�sa i en spr�kkin holk,en �rret laga ringer - store som en finger."Plopp!" s� blir det stille, det er som om du serat m�nen over Skreia har slept ei gledest�re ner...S� l�s vi p� en p�s� der den stille glir forbi,om "Alltid friske varer" i fr� Stange Bakeri.S� seile vi p� Mj�sa i en spr�kkin holk,og i et kratt ved Vangen som grenser opp til Tangender er det f�r i graset, og gj�mt i stein og str�der ligg en herresykkel... og setet er det nattdogg p�. S� seile vi p� Mj�sa i en spr�kkin holk,om lykka sku seg vende - � som da sku' hende,det vil vi itte v�ta, det har vi itt'no med,og kalven uti hagan har �iller h�rt om frikass�.Det dufte s�tt, og blusse r�dt som sydens blomsterfang, om �tte da'r er kl�ver'n klar og sl�tten er i gang.S� seile vi p� Mj�sa i en spr�kkin holk,og holken gynger stille - sp�r � hen vi ville...."Gyng �ss dit det passe, s� t�k vi oss en blund."Og holken gynger sakte... og driv i l�inn ved Minnesund... Han skriver mye om de som ikke har det s� bra, han ser ut til � ha god innsikt i dette, men hvorfor blir han ikke lei, eller blir han det. Det kan ogs� tolkes at han skriver om hvordan han har det, kanskje Pr�ysen ogs� hadde noen en type problemer. Vi kan se p� denne sangen: Hele denne sangen kan ha en liten g�tefull atmosf�re om man tenker seg om, Selv om det hele kan h�res ut som en kj�rlighetstur fylt med landskapsidyll s� er det faktisk mulig � tolke det p� en annen metode. �Kalven som ikke har h�rt om frikasje� En frikasje for en kalv kan tolkes som helvete for et menneske, Pr�ysen har selv sagt i et brev til en av sine venner: �Frikasjetanker for en kalv var det samme som helvetestaker for et menneske, d�den den sorte gryte, s� viste det seg at alle jeg har sunget sangen for har tenkt p� h�nsefrikasje og ikke forst�tt et dugg� Toten transport som han ogs� har med i sangen, om man tenker litt p� det s� er jo Tot d�d p� tysk, s� igjen har vi muligens d�ds�nsket. S� det i slutten med � ta en blund, � d� kan jo ogs� v�re en lang blund.. Minnesunn kan v�re et symbol p� minnene fra barndommen, sammen med for eksempel santalsormen, gutten med fiskestanga, herresykkelen.. Han sier ogs� i innledningen �finnes s� mange dr�mmer om en gang � bli fri� Men fri fra hva? Kan jo ogs� tolkes i samme retningen. S� man kan kanskje si at han ikke hadde det s� bra, han sier selv i brev til sine venner at han noen ganger hadde lyst til � gi opp �... noen ganger blir jeg s� forferdelig motl�s. Jeg er ikke bitter p� noen og jeg vet at jeg ikke har noen grunn til � klage, men jeg har en smertelig vond ensomhetsf�lelse midt iblant venner og medgang, jeg tror kanskje du har noe av det samme, du snakker i brevet ditt om at du ikke f�r realisert deg selv, slik kjenner jeg det ogs�, en gang iblant har jeg lyst til � ta av meg masken og si: Jeg orker ikke mer, jeg er s� inn i d�den sliten og tr�tt av � spille den dere og ikke minst jeg selv har gjort meg til. La meg f� snu ryggen til dere, henge maska her p� grindstolpen og g� inn i svarte skauen og natta og sove.�. Han skrev kanskje mye av tekstene siden slik fordi mange av de han kjente kanskje hadde det slik. Og muligens hadde noen av problemene selv. Men han holdt ut helt til 23 nov 1970, da han d�de av kreft. Han skriver mye om de som ikke har det s� bra, han ser ut til � ha god innsikt i dette, men hvorfor blir han ikke lei, eller blir han det. Det kan ogs� tolkes at han skriver om hvordan han har det, kanskje Pr�ysen ogs� hadde noen en type problemer. Vi kan se p� denne sangen: Hele denne sangen kan ha en liten g�tefull atmosf�re om man tenker seg om, Selv om det hele kan h�res ut som en kj�rlighetstur fylt med landskapsidyll s� er det faktisk mulig � tolke det p� en annen metode. �Kalven som ikke har h�rt om frikasje� En frikasje for en kalv kan tolkes som helvete for et menneske, Pr�ysen har selv sagt i et brev til en av sine venner: �Frikasjetanker for en kalv var det samme som helvetestaker for et menneske, d�den den sorte gryte, s� viste det seg at alle jeg har sunget sangen for har tenkt p� h�nsefrikasje og ikke forst�tt et dugg� Toten transport som han ogs� har med i sangen, om man tenker litt p� det s� er jo Tot d�d p� tysk, s� igjen har vi muligens d�ds�nsket. S� det i slutten med � ta en blund, � d� kan jo ogs� v�re en lang blund.. Minnesunn kan v�re et symbol p� minnene fra barndommen, sammen med for eksempel santalsormen, gutten med fiskestanga, herresykkelen.. Han sier ogs� i innledningen �finnes s� mange dr�mmer om en gang � bli fri� Men fri fra hva? Kan jo ogs� tolkes i samme retningen. S� man kan kanskje si at han ikke hadde det s� bra, han sier selv i brev til sine venner at han noen ganger hadde lyst til � gi opp �... noen ganger blir jeg s� forferdelig motl�s. Jeg er ikke bitter p� noen og jeg vet at jeg ikke har noen grunn til � klage, men jeg har en smertelig vond ensomhetsf�lelse midt iblant venner og medgang, jeg tror kanskje du har noe av det samme, du snakker i brevet ditt om at du ikke f�r realisert deg selv, slik kjenner jeg det ogs�, en gang iblant har jeg lyst til � ta av meg masken og si: Jeg orker ikke mer, jeg er s� inn i d�den sliten og tr�tt av � spille den dere og ikke minst jeg selv har gjort meg til. La meg f� snu ryggen til dere, henge maska her p� grindstolpen og g� inn i svarte skauen og natta og sove.�. Han skrev kanskje mye av tekstene siden slik fordi mange av de han kjente kanskje hadde det slik. Og muligens hadde noen av problemene selv. Men han holdt ut helt til 23 nov 1970, da han d�de av kreft.

13. bye Det var det.. Sp�rsm�l Nei vel.. Takk for meg.. Btw.. Lei pr�ysen :P Hadebra.. Hadebra..