1 / 13

Alf Pr ysen

Hvorfor... Jeg valgte ? skrive om Alf Pr?ysen fordi jeg allerede visste en del om han, og er p? en m?te oppvokst med han og hans fortellinger, spesielt julefortellingene og visene han har laget. Derfor hadde jeg ogs? lyst til ? finne ut litt mer om han, og det han skrev.Ja.. M? ikke glemme det at s

beryl
Download Presentation

Alf Pr ysen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Alf Prøysen Problemstilling: Prøysen som outsider i liv og diktning ( her er manuset) Hei jeg er Per Kristian og jeg har laget meg et særevne om Alf Prøysen. # Jeg vil fortelle litt om han og hvordan han var forsvarte de som ikke helt var med i samfunnet, og litt om hvordan han også var en outsider. # Som problemstilling da har jeg valgt: # Prøysen som forsvarer av outsidere i diktningen( her er manuset) Hei jeg er Per Kristian og jeg har laget meg et særevne om Alf Prøysen. # Jeg vil fortelle litt om han og hvordan han var forsvarte de som ikke helt var med i samfunnet, og litt om hvordan han også var en outsider. # Som problemstilling da har jeg valgt: # Prøysen som forsvarer av outsidere i diktningen

    2. Hvorfor.. Jeg valgte å skrive om Alf Prøysen fordi jeg allerede visste en del om han, og er på en måte oppvokst med han og hans fortellinger, spesielt julefortellingene og visene han har laget. Derfor hadde jeg også lyst til å finne ut litt mer om han, og det han skrev. Ja.. Må ikke glemme det at siden jeg hadde lest mange av bøkene hans fra før, så betydde det at jeg ikke behøvde å lese så mange for å starte, som også var et vesentlig poeng. Ja, alle har sin grunn til å velge en forfatter, og jeg hadde mine Hvor mange er det her som ikke har hørt om Alf Prøysen, antageligvis ingen. Det er antageligvis en av de norske forfatterne alle nordmenn vet om, og har hørt et av verkene til. Og nå som det nærmer seg jul så er det sikkert mange som tar frem noen av hans verker og spiller det av i stua og får en ordenlig julestemning. (julekvelsvisa ect) Jeg selv er oppvokst med denne trubaduren, så jeg vet litt om hva han skriver, eller trodde jeg visste.. Fant ut mye på dette særemnet. Er man oppvokst med noe, så har man alltids noe i bakhodet om temaet, jeg selv har lest en del av bøkene hans, så det gav meg litt mer tid til andre ting enn å lese bøker ;) Ja, alle har sin grunn til å velge en forfatter, og jeg hadde mine Hvor mange er det her som ikke har hørt om Alf Prøysen, antageligvis ingen. Det er antageligvis en av de norske forfatterne alle nordmenn vet om, og har hørt et av verkene til. Og nå som det nærmer seg jul så er det sikkert mange som tar frem noen av hans verker og spiller det av i stua og får en ordenlig julestemning. (julekvelsvisa ect) Jeg selv er oppvokst med denne trubaduren, så jeg vet litt om hva han skriver, eller trodde jeg visste.. Fant ut mye på dette særemnet. Er man oppvokst med noe, så har man alltids noe i bakhodet om temaet, jeg selv har lest en del av bøkene hans, så det gav meg litt mer tid til andre ting enn å lese bøker ;)

    3. Litt fakta om Prøysen Han er født på husmannsplassen Prøysen den 23. juli 1914, Hadde 2 søstere og en bror En av søstrene, Marie, var født utenfor ekteskapet Og broren Olav tok de til seg En fyr for seg selv. Døpt Alf Olafsen, men tok navnet etter gården de bodde på, Prøysen. Ja, så var det Alf da, han ble født den 23 juli i 1914, mor hans het Julie og faren Olaf. Julie var en av de som hadde kommet i ”uløkkja” hun hadde fått et barn utenfor ekteskapet. Og var av den grunn ikke en av de som sto langt opp på den sosiale rangstigen, sto nær taterne. Men hun møtte Olaf på en dans og så spoler vi litt frem, de flyttet blant mange gårder før de slo seg ned på Prøysen, fikk 1 datter, tok til seg Olaf og fikk Alf. Kort sagt. Men han skal visst hatt en ganske grei oppvekst der. Han arvet mye fra sin mor, alt fra det kjeve smilet, til gleden i å lese en god bok. Alf var annerledes fra begynnelsen av, han trivdes best innendørs med lesing og tegning, og var utpreget upraktisk, svært lite høvelig i et samfunn der både livsløpet og kjønnsrollemønsteret var lagt på forhånd. Grunnen til at han heter Alf Prøysen er fordi han tok navnet etter gården ;) btw liksom.. Ja, så var det Alf da, han ble født den 23 juli i 1914, mor hans het Julie og faren Olaf. Julie var en av de som hadde kommet i ”uløkkja” hun hadde fått et barn utenfor ekteskapet. Og var av den grunn ikke en av de som sto langt opp på den sosiale rangstigen, sto nær taterne. Men hun møtte Olaf på en dans og så spoler vi litt frem, de flyttet blant mange gårder før de slo seg ned på Prøysen, fikk 1 datter, tok til seg Olaf og fikk Alf. Kort sagt. Men han skal visst hatt en ganske grei oppvekst der. Han arvet mye fra sin mor, alt fra det kjeve smilet, til gleden i å lese en god bok. Alf var annerledes fra begynnelsen av, han trivdes best innendørs med lesing og tegning, og var utpreget upraktisk, svært lite høvelig i et samfunn der både livsløpet og kjønnsrollemønsteret var lagt på forhånd. Grunnen til at han heter Alf Prøysen er fordi han tok navnet etter gården ;) btw liksom..

    4. Fremdeles Prøysen Alltid glad i å skrive Selv om han var glad i å skrive Skrev ofte om de som ble sett ned på i samfunnet. Morsmålsdialekta Alf var alltid glad i å skrive, helt siden barneskolen og (ut livet) han var faktisk en av de beste elvene på skolen, var kanskje også derfor han kunne selge stiler til klassekammeratene sine for 25 øre stykket, og for faste kunder så gikk de for 18 øre, (skulle gjerne betalt 10 kroner for at han kunne skrive dette særemnet for meg men.. Fra spøkelse til revolver.. han var opptatt av å forsvare de svake, de som ikke ble sett så veldig opp på i samfunnet, slik som sigøynere, kvinner i uløkkja og de som ikke var helt som oss. Han har også lagt vekt på de store klasseskillene på den tiden. Som vi for eksempel ser i trost i taklampa) sier mer om den senere Man kan også, hvis man tolker det rette veien, tolke det til at han ikke hadde det så fint selv heller. Jeg skal komme tilbake til det senere i en kjent sang. (finnes mange) Men det som virkelig viser seg frem når man tenker på han som en outsider, er måten han skriver på, han bruker dialekten sin helt ut, noe som gir et eget preg over tekstene hans. Man kan jo si at dette er en måte å skille seg ut fra de andre dikterne på den tiden. Jeg var foresten så heldig å fant noe jeg syntes jeg skulle tatt med, det bare slo meg inn. Alf var alltid glad i å skrive, helt siden barneskolen og (ut livet) han var faktisk en av de beste elvene på skolen, var kanskje også derfor han kunne selge stiler til klassekammeratene sine for 25 øre stykket, og for faste kunder så gikk de for 18 øre, (skulle gjerne betalt 10 kroner for at han kunne skrive dette særemnet for meg men.. Fra spøkelse til revolver.. han var opptatt av å forsvare de svake, de som ikke ble sett så veldig opp på i samfunnet, slik som sigøynere, kvinner i uløkkja og de som ikke var helt som oss. Han har også lagt vekt på de store klasseskillene på den tiden. Som vi for eksempel ser i trost i taklampa) sier mer om den senere Man kan også, hvis man tolker det rette veien, tolke det til at han ikke hadde det så fint selv heller. Jeg skal komme tilbake til det senere i en kjent sang. (finnes mange) Men det som virkelig viser seg frem når man tenker på han som en outsider, er måten han skriver på, han bruker dialekten sin helt ut, noe som gir et eget preg over tekstene hans. Man kan jo si at dette er en måte å skille seg ut fra de andre dikterne på den tiden. Jeg var foresten så heldig å fant noe jeg syntes jeg skulle tatt med, det bare slo meg inn.

    5. Sitat: «I undertegnedes lesning av norske diktere i det tyvende århundre er det to som peker seg ut: Tarjei Vesaas og Alf Prøysen, odelssønnen og husmannsgutten, fra det stolte Telemark og de flate Mjøsbygder, Norges flotteste dialekt og Norges verste (hevder mange (jeg er ening)), inntil altså Prøysen tok stemmen i bruk. Hva er det de to har som Hamsun ikke har? Omsorg. Omsorg for de svakeste. (...)» «I undertegnedes lesning av norske diktere i det tyvende århundre er det to som peker seg ut: Tarjei Vesaas og Alf Prøysen, odelssønnen og husmannsgutten, fra det stolte Telemark og de flate Mjøsbygder, Norges flotteste dialekt og Norges verste (hevder mange), inntil altså Prøysen tok stemmen i bruk. Hva er det de to har som Hamsun ikke har? Omsorg. Omsorg for de svakeste. (...)» med dette mener de at han tok hennsyn til de som ikke var så høyt opp så den sosiale stigen, de som var missfostret, lausunger (som hans søster) sinnsyke og det som følger med. Dette skillet prøysen fra de andre dikterne. Slik som hamsun.«I undertegnedes lesning av norske diktere i det tyvende århundre er det to som peker seg ut: Tarjei Vesaas og Alf Prøysen, odelssønnen og husmannsgutten, fra det stolte Telemark og de flate Mjøsbygder, Norges flotteste dialekt og Norges verste (hevder mange), inntil altså Prøysen tok stemmen i bruk. Hva er det de to har som Hamsun ikke har? Omsorg. Omsorg for de svakeste. (...)» med dette mener de at han tok hennsyn til de som ikke var så høyt opp så den sosiale stigen, de som var missfostret, lausunger (som hans søster) sinnsyke og det som følger med. Dette skillet prøysen fra de andre dikterne. Slik som hamsun.

    6. Inspirasjonen? Hans mor, hun var en av de som var utenfor, hun var ei som hadde havnet i uløkkja, hun hadde fått et barn utenfor ekteskapet. Sigøynerne ” Alf Prøysen snakker varmt om barndoms- og oppvekstårene på husmannsplassen. Mora Julie var uvanlig belest, faren Olaf sang og spilte. ” Men videre, som jeg sa i sted, mor hans hadde havnet i uløkkja, med datteren Marie, som var den eldste av dem. noe som antageligvis Prøysen fikk med seg i barndommen, og kan være en av innspirasjonskildene til han, det står også at han syntes synd på sigøynerne, Julie mor hans var visst streng på at man ikke kunne ta sigøynere inn i huset, mens nabo gården rommet de husly og mat. Som også kan ha vært en inspirasjon til å skrive om de svake. ” Alf Prøysen snakker varmt om barndoms- og oppvekstårene på husmannsplassen. Mora Julie var uvanlig belest, faren Olaf sang og spilte. ” Så foreldrene har vært en viktig inspirasjon for alf. Men videre, som jeg sa i sted, mor hans hadde havnet i uløkkja, med datteren Marie, som var den eldste av dem. noe som antageligvis Prøysen fikk med seg i barndommen, og kan være en av innspirasjonskildene til han, det står også at han syntes synd på sigøynerne, Julie mor hans var visst streng på at man ikke kunne ta sigøynere inn i huset, mens nabo gården rommet de husly og mat. Som også kan ha vært en inspirasjon til å skrive om de svake. ” Alf Prøysen snakker varmt om barndoms- og oppvekstårene på husmannsplassen. Mora Julie var uvanlig belest, faren Olaf sang og spilte. ” Så foreldrene har vært en viktig inspirasjon for alf.

    7. Etter skola Etter barneskolen så var det arbeid Stipend for kunst og håndtverksskolen Yaay! Kooperatøren 20 KR!!! Dovrehallen Vøien gård, asker, Revy, forfatter og scenograf Etter barneskolen måtte han ut og arbeide å tjene livets opphold, men han var så heldig og fikk 2 års opphold til å skrive før han måtte tjenestegjøre på en gård. Fra 1930 til 1939 jobbet han som sveier og griskokk på mange gårder i Ringsaker. Men ønsket om å kunne leve av å skrive var der fortsatt. I løpet av de årene han jobbet der, sendte han søknad om stipend på 150 kr slik at han kunne studere på kunst og håndverks skolen, men fikk dessverre avslag begge gangene. Men flaks for han, I denne perioden ble han kjent med en som het Knut Fjæstad som så diktningen til Prøysen, og syntes de var gode, slik at han sendte de inn til flere ukeblad redaksjoner, men ikke før i 1938, da var Prøysen allerede 24, men han fikk han gjennomslag med diktet ”røde geranier” og novellen ”skolissene”. bladet som trykket dette het Kooperatøren. For disse to fikk han svimlende 20.- Så flyttet han nemmere hovedstaden for å prøve lykken der, etter vært kom han i kontakt med et forlag ”dovrehallen” som han skrev litt for, 9 viser.. Helt til det brant ned, så mista hellet der. Kort og godt, dessverre sa han opp jobben på gården i Akershus så han måtte finne seg jobb et annet sted. så denne gangen på Vøien gård i akser. Denne gangen fikk han kontakt med revymiljøet på småbruklærerskolen, og ble forfatter, skuespiller og scenograf for flere oppsetninger der. Når vi er inne på skoler og forfatterskapet hans kan jeg ta litt om a flir-klara, som gikk på en skole. Og kanskje ikke var helt av de normale i samfunnet.Etter barneskolen måtte han ut og arbeide å tjene livets opphold, men han var så heldig og fikk 2 års opphold til å skrive før han måtte tjenestegjøre på en gård. Fra 1930 til 1939 jobbet han som sveier og griskokk på mange gårder i Ringsaker. Men ønsket om å kunne leve av å skrive var der fortsatt. I løpet av de årene han jobbet der, sendte han søknad om stipend på 150 kr slik at han kunne studere på kunst og håndverks skolen, men fikk dessverre avslag begge gangene. Men flaks for han, I denne perioden ble han kjent med en som het Knut Fjæstad som så diktningen til Prøysen, og syntes de var gode, slik at han sendte de inn til flere ukeblad redaksjoner, men ikke før i 1938, da var Prøysen allerede 24, men han fikk han gjennomslag med diktet ”røde geranier” og novellen ”skolissene”. bladet som trykket dette het Kooperatøren. For disse to fikk han svimlende 20.- Så flyttet han nemmere hovedstaden for å prøve lykken der, etter vært kom han i kontakt med et forlag ”dovrehallen” som han skrev litt for, 9 viser.. Helt til det brant ned, så mista hellet der. Kort og godt, dessverre sa han opp jobben på gården i Akershus så han måtte finne seg jobb et annet sted. så denne gangen på Vøien gård i akser. Denne gangen fikk han kontakt med revymiljøet på småbruklærerskolen, og ble forfatter, skuespiller og scenograf for flere oppsetninger der. Når vi er inne på skoler og forfatterskapet hans kan jeg ta litt om a flir-klara, som gikk på en skole. Og kanskje ikke var helt av de normale i samfunnet.

    8. Flir-Klara En av hans noveller, Skjer på 50 tallet, kan tenke oss at han skriver om hans egen tid da Får høre om flir-klara som ikke har det så bra på skolen og hjemme Flirer når hun får kjeft av læreren Konfirmasjonen Rød kjole Fest Samme røde kjolen Dro til nabobygda, og kom tilbake gravid Fant mannen sin like utenfor det hun bodde Flir Klara er en novelle han har skrevet, <<i novellesamlingen flir klara>> og jeg urolig nok lest. Her følger vi flir-klara gjennom livet, På grunn av skildringene rundt henne så får vi en følelse av at det skjer noen år tilbake i tid. Antageligvis på den tiden Alf Prøysen levde. Men uansett, ut ifra det vi får lese så har ikke flir klara det så bra, verken hjemme eller på skolen, litt merkelig er hun også, en spesiell gang er da læreren kjefter på henne fordi han synes hun ikke vet nok, men hun reagerer med å flire. Noe som de fleste finner uvanelig, en annen gang er når læreren kjefter fordi hun har møkka til en bok. De fleste vil jo reagere med å kanskje gråte når en får kjeft, eller noe annet en å le.. Kanskje hun egentlig bare gjør narr av skolesystemet.. Eller er hun rett å slett ikke normal.. Kanskje mildere sinnsyk.. Noe får vi i alle fall på følelsen at det er, og når man tenker på hvordan man taklet de som ikke var ”normale!” før så kan man tenke seg til at hun kanskje lå litt lavt ned på den sosiale stigen. Men når hun er i biblioteket så låner hun hamlet.. Hun er ikke så gammel, så hvorfor leser hun bøker av shakespear.. Kanskje hun er et missforstått geni ;) Under konfirmasjonen maler hun den hvite konfirmasjons kjolen sin rød, slik at hun skal få oppmerksomhet! Samme gjør hun på en fest sammen med mange av de andre konfirmantene, men det ender med at hun blir totalt ignorert, og ingen ber henne med på en dans ? Dakar… :P Senere drar hun til en annen bygd, og kommer tilbake gravid, uten mann. Vi får ikke vite hva som har skjedd i den bygda. Kanskje hun har blitt utnyttet, eller bare villet tjent noen raske penger. Og har havna i uløkkja. (synke ennå lenger ned) Som det stod ”hu reiste tel ei fræmen bygd og kom alt nokså rultin og god og skulle ha en liten.” Men den ender heldig, hun finner mannen som hun elsker, ”skinn feld- maker” som det stod, og det viste seg at han bodde like ved det huset hun bodde i mens hun var liten, så man kan si lykken alltid lå like foran henne. Og da gråter hun, avvik fra den ellers fliringen hun pleier å ha. Ler når hun er lei seg, og gråter når hun er glad. Flir Klara er en novelle han har skrevet, <<i novellesamlingen flir klara>> og jeg urolig nok lest. Her følger vi flir-klara gjennom livet, På grunn av skildringene rundt henne så får vi en følelse av at det skjer noen år tilbake i tid. Antageligvis på den tiden Alf Prøysen levde. Men uansett, ut ifra det vi får lese så har ikke flir klara det så bra, verken hjemme eller på skolen, litt merkelig er hun også, en spesiell gang er da læreren kjefter på henne fordi han synes hun ikke vet nok, men hun reagerer med å flire. Noe som de fleste finner uvanelig, en annen gang er når læreren kjefter fordi hun har møkka til en bok. De fleste vil jo reagere med å kanskje gråte når en får kjeft, eller noe annet en å le.. Kanskje hun egentlig bare gjør narr av skolesystemet.. Eller er hun rett å slett ikke normal.. Kanskje mildere sinnsyk.. Noe får vi i alle fall på følelsen at det er, og når man tenker på hvordan man taklet de som ikke var ”normale!” før så kan man tenke seg til at hun kanskje lå litt lavt ned på den sosiale stigen. Men når hun er i biblioteket så låner hun hamlet.. Hun er ikke så gammel, så hvorfor leser hun bøker av shakespear.. Kanskje hun er et missforstått geni ;) Under konfirmasjonen maler hun den hvite konfirmasjons kjolen sin rød, slik at hun skal få oppmerksomhet! Samme gjør hun på en fest sammen med mange av de andre konfirmantene, men det ender med at hun blir totalt ignorert, og ingen ber henne med på en dans ? Dakar… :P Senere drar hun til en annen bygd, og kommer tilbake gravid, uten mann. Vi får ikke vite hva som har skjedd i den bygda. Kanskje hun har blitt utnyttet, eller bare villet tjent noen raske penger. Og har havna i uløkkja. (synke ennå lenger ned) Som det stod ”hu reiste tel ei fræmen bygd og kom alt nokså rultin og god og skulle ha en liten.” Men den ender heldig, hun finner mannen som hun elsker, ”skinn feld- maker” som det stod, og det viste seg at han bodde like ved det huset hun bodde i mens hun var liten, så man kan si lykken alltid lå like foran henne. Og da gråter hun, avvik fra den ellers fliringen hun pleier å ha. Ler når hun er lei seg, og gråter når hun er glad.

    9. Oppgang Suksess med ”dørstokken heime” Giftet seg med Else Storhaug 2 barn ”Nå har jeg fått hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som råd til alle som strider og bærer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og få en unge! Det er et universalmiddel!” Radioen, og barnetimen Trost i taklampa Endelig kunne Alf Prøysen se lyset i tunnelen, i 1945 kom debuttboka ”dørstokken heime” og den ble godt motsatt av alle. Videre kom visesamlinga ”Drengestu’viser” og med god hjelp fra radioen så solgte den 100 000 eksemplarer det første året. Toppen av alt var når han giftet seg med Else Storhaug som kom fra Rena. Og sammen får de 2 barn. Han seier selv i et brev til Kjell Thue: ”Nå har jeg fått hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som råd til alle som strider og bærer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og få en unge! Det er et universalmiddel!” Like etter det han har fått sitt første barn skriver han barnebøkene "Lillebrors viser", og "Musevisa” Radioen har betydd mye for prøysen, barnepublikummet var det han virkelig greide å feste seg til. Og i 1951 så ble han fast tilknytta til barnetimen for de minste. de feste av visene han skrev var de han skrev på 1946/47 tallet. Blant annet var musevisa som han skrev på bestilling fra barnetimen. I 1948 blir mange viser sunget inn på plater, og skrevet i bøker. Han sier selv at det var det var ”det året je var geni” Så, i 1950, kom det som skulle bli hans eneste roman: "Trost i taklampa". Som senere ble både teater, film og musikal. Den ble en enorm kassasuksess og her er et lite sammendrag fra den”Endelig kunne Alf Prøysen se lyset i tunnelen, i 1945 kom debuttboka ”dørstokken heime” og den ble godt motsatt av alle. Videre kom visesamlinga ”Drengestu’viser” og med god hjelp fra radioen så solgte den 100 000 eksemplarer det første året. Toppen av alt var når han giftet seg med Else Storhaug som kom fra Rena. Og sammen får de 2 barn. Han seier selv i et brev til Kjell Thue: ”Nå har jeg fått hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som råd til alle som strider og bærer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og få en unge! Det er et universalmiddel!” Like etter det han har fått sitt første barn skriver han barnebøkene "Lillebrors viser", og "Musevisa” Radioen har betydd mye for prøysen, barnepublikummet var det han virkelig greide å feste seg til. Og i 1951 så ble han fast tilknytta til barnetimen for de minste. de feste av visene han skrev var de han skrev på 1946/47 tallet. Blant annet var musevisa som han skrev på bestilling fra barnetimen. I 1948 blir mange viser sunget inn på plater, og skrevet i bøker. Han sier selv at det var det var ”det året je var geni” Så, i 1950, kom det som skulle bli hans eneste roman: "Trost i taklampa". Som senere ble både teater, film og musikal. Den ble en enorm kassasuksess og her er et lite sammendrag fra den”

    10. Trost i taklampa Handler om klasseskiller og utflytting fra bygdene Janteloven Vite sin plass i samfunnet Utflytterne var svikere Men her så var det utflytteren som var helten Trost i taklampa er en den eneste romanen Alf Prøysen har skrevet, hoved teamet ligger i klasseskillene. det starter med at veslebygda på Østlandet skal få besøk av stedet store sønn, dikterens lundjordet, som plutselig har lyst til å komme å se til hjemstaden sin. Men han er ikke den eneste på hjembesøk, Gunvor smikkstugin, som alle trodde hadde mista vettet da hu flytta til byen, har kommet tilbake på ferie som en stolt og vakker dame. Lundejordet er opptatt av å verne hjemstedet sitt, er Gunvor på frierferd blant gamle kjærester og venninner. Som alle synes fortellingene fra byen er spennende. Så kommer janteloven # over Gunvor, på selveste festdagen, med dans og nybrendt sprit, får de misunnelige vennene sine det slik de vil ha det, Gunvor blir fryst ut, og banket opp av en gjeng fulle bondekarer, Gunnvor overlever og drar tilbake til byen, uten mann. Det var boka kort og godt. Slik som det var i bygdene på den tiden, så var det ikke noe poeng i å prøve å heve seg over de andre, man måtte vite sin plass, slik som Gunvor ikke gjorde, hun var en fattig bondejente før hun dro til byen, og når hun kom tilbake så hadde hun tjent penger og hevet seg over de andre.. noe som ikke de andre likte, og hun ble rett å slett banket ned på plass der hun hørte hjemme. Her skiller forresten Prøysen seg ut blant andre forfattere som skrev om bygdene på en tiden, og framstiller flukten fra landsbygda som et frigjøringsprosjekt. Det ironiseres over bygderomantikeren som prøver å framstille utflytterne som svikere som de andre forfatterne skriver om, og det er utflytteren Gunvor Smikkstugun som faktisk er helten.Trost i taklampa er en den eneste romanen Alf Prøysen har skrevet, hoved teamet ligger i klasseskillene. det starter med at veslebygda på Østlandet skal få besøk av stedet store sønn, dikterens lundjordet, som plutselig har lyst til å komme å se til hjemstaden sin. Men han er ikke den eneste på hjembesøk, Gunvor smikkstugin, som alle trodde hadde mista vettet da hu flytta til byen, har kommet tilbake på ferie som en stolt og vakker dame. Lundejordet er opptatt av å verne hjemstedet sitt, er Gunvor på frierferd blant gamle kjærester og venninner. Som alle synes fortellingene fra byen er spennende. Så kommer janteloven # over Gunvor, på selveste festdagen, med dans og nybrendt sprit, får de misunnelige vennene sine det slik de vil ha det, Gunvor blir fryst ut, og banket opp av en gjeng fulle bondekarer, Gunnvor overlever og drar tilbake til byen, uten mann. Det var boka kort og godt. Slik som det var i bygdene på den tiden, så var det ikke noe poeng i å prøve å heve seg over de andre, man måtte vite sin plass, slik som Gunvor ikke gjorde, hun var en fattig bondejente før hun dro til byen, og når hun kom tilbake så hadde hun tjent penger og hevet seg over de andre.. noe som ikke de andre likte, og hun ble rett å slett banket ned på plass der hun hørte hjemme. Her skiller forresten Prøysen seg ut blant andre forfattere som skrev om bygdene på en tiden, og framstiller flukten fra landsbygda som et frigjøringsprosjekt. Det ironiseres over bygderomantikeren som prøver å framstille utflytterne som svikere som de andre forfatterne skriver om, og det er utflytteren Gunvor Smikkstugun som faktisk er helten.

    11. oppsummering Skriver mye om seg selv i sin diktning Forsvarer av de svake Oppgang Tar farvel? En liten oppsummering. Prøysen skrev ofte om seg selv, og hva som skjedde på bygda der han bodde. mange av historiene virker muntre og har et humoristisk preg, men novellene har ofte en dypere mening der han forsvarer de svake. Men for å gjøre det kort: Han sier selv at han hadde det fint når han var ung, men ettersom han vokser opp viser mye av diktningen at han ikke lenger er så glad i livet. Da dovrehallen brant ned, så kan man tenke seg at Alf fikk nok et tilbakesteg, han hadde endelig kjangsen til å kunne leve av å skrive, men ble brutalt revet vekk av en brann. Men da han endelig fikk ut debuttboka, ”Dørstokken heime” og giftet seg med Else så kan hørte vi jo selv at han hadde en positiv innstilling, ”Nå har jeg fått hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som råd til alle som strider og bærer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og få en unge! Det er et universalmiddel!” Men lykken var ikke evig, på sine siste år skrev han blant annet visen ”så seiler vi på Mjøsa” Denne kan tolkes til at han begynner å bli lei av livet, vil helst ta farvel, her er en liten bit om den som en avslutning på mitt særarbeid om Alf Prøysen En liten oppsummering. Prøysen skrev ofte om seg selv, og hva som skjedde på bygda der han bodde. mange av historiene virker muntre og har et humoristisk preg, men novellene har ofte en dypere mening der han forsvarer de svake. Men for å gjøre det kort: Han sier selv at han hadde det fint når han var ung, men ettersom han vokser opp viser mye av diktningen at han ikke lenger er så glad i livet. Da dovrehallen brant ned, så kan man tenke seg at Alf fikk nok et tilbakesteg, han hadde endelig kjangsen til å kunne leve av å skrive, men ble brutalt revet vekk av en brann. Men da han endelig fikk ut debuttboka, ”Dørstokken heime” og giftet seg med Else så kan hørte vi jo selv at han hadde en positiv innstilling, ”Nå har jeg fått hjem kona og ungen, det er stas, jeg vil gi som råd til alle som strider og bærer tunge byrder, ta ikke "aversan", ta ei jente og få en unge! Det er et universalmiddel!” Men lykken var ikke evig, på sine siste år skrev han blant annet visen ”så seiler vi på Mjøsa” Denne kan tolkes til at han begynner å bli lei av livet, vil helst ta farvel, her er en liten bit om den som en avslutning på mitt særarbeid om Alf Prøysen

    12. Så seile vi på Mjøsa Hadde Prøysen et dødsønske? Tolkningen mot det Kalven og frikasje Toten transport ”finnes så mange drømmer om å bli fri” Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk, vi kjinne øss på moten, legg ut i frå Toten. Årepinna knirke, og æillt er hipp som happ. Vi ror mot Bergseng-stræinna og vinke rørt "farvel" til Kapp. Og natta er så dunkelblå og verne som på skrømt en markboks og et fiskjesprøtt en guttjafs må ha glømt, og bygda sig i mot øss, æillt er ro og fred, nå legg vi øss og drømme, ser potittgraset bløme som lilla orkide'r æille Brøttumsbakka ned! Og St.Hans-orma blinke, som neonlys på "Grand Cafe". En føle seg så liten og Mjøsa er så stor, og holken driv på måfå og jamne ut sitt spor, og "rekstved og tang" og "kjoltøy på fang" kjem snilt som rim på "Brummendal'n og Vang." Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk, en ørret laga ringer - store som en finger. "Plopp!" så blir det stille, det er som om du ser at månen over Skreia har slept ei gledeståre ner... Så læs vi på en påså der den stille glir forbi, om "Alltid friske varer" i frå Stange Bakeri. Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk, og i et kratt ved Vangen som grenser opp til Tangen der er det fár i graset, og gjømt i stein og strå der ligg en herresykkel... og setet er det nattdogg på. Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk, om lykka sku seg vende - å som da sku' hende, det vil vi itte væta, det har vi itt'no med, og kalven uti hagan har æiller hørt om frikassé. Det dufte søtt, og blusse rødt som sydens blomsterfang, om åtte da'r er kløver'n klar og slåtten er i gang. Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk, og holken gynger stille - spør å hen vi ville.... "Gyng øss dit det passe, så tæk vi oss en blund." Og holken gynger sakte... og driv i læinn ved Minnesund... Han skriver mye om de som ikke har det så bra, han ser ut til å ha god innsikt i dette, men hvorfor blir han ikke lei, eller blir han det. Det kan også tolkes at han skriver om hvordan han har det, kanskje Prøysen også hadde noen en type problemer. Vi kan se på denne sangen: Hele denne sangen kan ha en liten gåtefull atmosfære om man tenker seg om, Selv om det hele kan høres ut som en kjærlighetstur fylt med landskapsidyll så er det faktisk mulig å tolke det på en annen metode. ”Kalven som ikke har hørt om frikasje” En frikasje for en kalv kan tolkes som helvete for et menneske, Prøysen har selv sagt i et brev til en av sine venner: ”Frikasjetanker for en kalv var det samme som helvetestaker for et menneske, døden den sorte gryte, så viste det seg at alle jeg har sunget sangen for har tenkt på hønsefrikasje og ikke forstått et dugg” Toten transport som han også har med i sangen, om man tenker litt på det så er jo Tot død på tysk, så igjen har vi muligens dødsønsket. Så det i slutten med å ta en blund, å dø kan jo også være en lang blund.. Minnesunn kan være et symbol på minnene fra barndommen, sammen med for eksempel santalsormen, gutten med fiskestanga, herresykkelen.. Han sier også i innledningen ”finnes så mange drømmer om en gang å bli fri” Men fri fra hva? Kan jo også tolkes i samme retningen. Så man kan kanskje si at han ikke hadde det så bra, han sier selv i brev til sine venner at han noen ganger hadde lyst til å gi opp «... noen ganger blir jeg så forferdelig motløs. Jeg er ikke bitter på noen og jeg vet at jeg ikke har noen grunn til å klage, men jeg har en smertelig vond ensomhetsfølelse midt iblant venner og medgang, jeg tror kanskje du har noe av det samme, du snakker i brevet ditt om at du ikke får realisert deg selv, slik kjenner jeg det også, en gang iblant har jeg lyst til å ta av meg masken og si: Jeg orker ikke mer, jeg er så inn i døden sliten og trøtt av å spille den dere og ikke minst jeg selv har gjort meg til. La meg få snu ryggen til dere, henge maska her på grindstolpen og gå inn i svarte skauen og natta og sove.». Han skrev kanskje mye av tekstene siden slik fordi mange av de han kjente kanskje hadde det slik. Og muligens hadde noen av problemene selv. Men han holdt ut helt til 23 nov 1970, da han døde av kreft. Han skriver mye om de som ikke har det så bra, han ser ut til å ha god innsikt i dette, men hvorfor blir han ikke lei, eller blir han det. Det kan også tolkes at han skriver om hvordan han har det, kanskje Prøysen også hadde noen en type problemer. Vi kan se på denne sangen: Hele denne sangen kan ha en liten gåtefull atmosfære om man tenker seg om, Selv om det hele kan høres ut som en kjærlighetstur fylt med landskapsidyll så er det faktisk mulig å tolke det på en annen metode. ”Kalven som ikke har hørt om frikasje” En frikasje for en kalv kan tolkes som helvete for et menneske, Prøysen har selv sagt i et brev til en av sine venner: ”Frikasjetanker for en kalv var det samme som helvetestaker for et menneske, døden den sorte gryte, så viste det seg at alle jeg har sunget sangen for har tenkt på hønsefrikasje og ikke forstått et dugg” Toten transport som han også har med i sangen, om man tenker litt på det så er jo Tot død på tysk, så igjen har vi muligens dødsønsket. Så det i slutten med å ta en blund, å dø kan jo også være en lang blund.. Minnesunn kan være et symbol på minnene fra barndommen, sammen med for eksempel santalsormen, gutten med fiskestanga, herresykkelen.. Han sier også i innledningen ”finnes så mange drømmer om en gang å bli fri” Men fri fra hva? Kan jo også tolkes i samme retningen. Så man kan kanskje si at han ikke hadde det så bra, han sier selv i brev til sine venner at han noen ganger hadde lyst til å gi opp «... noen ganger blir jeg så forferdelig motløs. Jeg er ikke bitter på noen og jeg vet at jeg ikke har noen grunn til å klage, men jeg har en smertelig vond ensomhetsfølelse midt iblant venner og medgang, jeg tror kanskje du har noe av det samme, du snakker i brevet ditt om at du ikke får realisert deg selv, slik kjenner jeg det også, en gang iblant har jeg lyst til å ta av meg masken og si: Jeg orker ikke mer, jeg er så inn i døden sliten og trøtt av å spille den dere og ikke minst jeg selv har gjort meg til. La meg få snu ryggen til dere, henge maska her på grindstolpen og gå inn i svarte skauen og natta og sove.». Han skrev kanskje mye av tekstene siden slik fordi mange av de han kjente kanskje hadde det slik. Og muligens hadde noen av problemene selv. Men han holdt ut helt til 23 nov 1970, da han døde av kreft.

    13. bye Det var det.. Spørsmål Nei vel.. Takk for meg.. Btw.. Lei prøysen :P Hadebra.. Hadebra..

More Related