Samtalen

1. Samtalen - den grunnleggende språkbruksformen

2. Hva er en samtale? • En samtale er en muntlig tekst skapt her og nå av to eller flere deltakere som veksler på å gi språklige og ikke-språklige bidrag • En samtaletur er en avgrenset periode i samtalen da én deltaker har eksklusiv rett og plikt til å gi et bidrag til samtalen

3. Redskaper til beskrivelse av samtalestrukturer • turveksling • samtale-sekvenser • reparasjon • grad av formalitet • deltakernes roller • kjønn • kultur

4. Dialogevnen • medfødt og universell • protodialoger: førspråklig kommunikasjon • seinere: utvikling av evnen til å delta i språklige samtaler • samtaler kan etablere makt, likhet, nærhet, distanse, skape/ endre/ opprettholde virkelighetsbilder, identitet • hverdagssamtalen er grunnleggende for tilegnelse av morsmål • finnes i alle samfunn og kulturer

5. Samtalen • muntlig • tekst • her og nå • to eller flere deltakere • språklige og ikke-språklige bidrag • samtaleturer • sekvenser • situasjons-kontekst

6. Turveksling • bidragene til deltakerne overlapper ikke hverandre i særlig grad • ubevisst kunnskap om strukturer og regler vi bruker for å delta i samtale, veksle mellom den ene og den andre deltakeren • en turdannende enhet = en ytring som kan fungere som et selvstendig bidrag til samtalen • når du har fått en tur, har du i utgangspunktet rett til å bidra med én turdannende enhet • ved slutten av en enhet oppstår et potensielt turskiftepunkt • et potensielt turskiftepunkt = er et sted i samtalen der deltakerne kan bytte på å ha turen • deltakerne må lytte etter signaler som indikerer at det nærmer seg et turskiftepunkt

7. Signaler som kan indikere et potensielt turskiftepunkt • enheten er grammatisk fullstendig (et helt ord eller en hel setning) • enheten er semantisk fullstendig (en helhetlig betydning) • enheten er pragmatisk fullstendig (en fullført språkhandling) • enheten er avsluttet med tillegg som: ikke sant, da, altså osv. • enheten er prosodisk fullstendig (tonefallet, tempo, lydstyrke og tonehøyde er avsluttende/ fallende) • ikke-språklige signaler endres (gester avsluttes, blikkontakt øker osv.)

8. Fordeling av samtaleturer • flere enn to deltakere • den som har ordet kan gi ordet til en bestemt person (stille spørsmål eller henvende seg til en bestemt person) • ellers: førstemann til mølla • den som har hatt ordet, kan også ”ta” turen – derfor kalles turskiftepunktene ”potensielle” • overlapping = at to eller flere deltakere snakker/ bidrar til samtalen samtidig • ofte gir den ene seg, mens andre ganger kan det bli kamp om turen: man snakker høyere og evt. saktere for å vinne turen • avbrytelse = når samtaledeltakerne snakker i munnen på hverandre utenom turskiftepunktene

9. Sekvensiell struktur • det må være en sammenheng – implisitt eller eksplisitt – mellom bidragene fra de ulike deltakerne • Se Grice og samarbeidsprinsippet • det er heller ikke tilfeldig hvilken rekkefølge bidragene står i • en samtalesekvens = består av to eller flere turer som henger sammen/ forutsetter hverandre både uttrykksmessig og betydningsmessig • sekvensene kan være korte, lange, på ulike nivåer • det er ikke likegyldig når de ulike bidragene i samtalen presenteres • alle samtaler er unike fordi de varierer bruken av disse mønstrene

10. Språkhandlingspar • en kort sekvens i en samtale som består av to samtalebidrag, der det første bidraget legger opp til en bestemt type respons – en bestemt type språkhandling – som samtaledeltakerne dermed kan forvente å finne i det andre bidraget Eksempler: - Hei. – Hei. - Hvor mye er klokka? – Kvart over fire. - Vil du ha et glass vin? – Ja takk/ Nei takk. • hvis den forventede språkhandlingen uteblir i et slikt språkhandlingspar, får vi en strategisk taushet

11. Sidesekvenser • hvis man ikke umiddelbart er i stand til eller synes det er hensiktsmessig å gi en respons, kan språkhandlingsparet brytes opp av en sidesekvens • en sidesekvens er en tilleggssekvens som er en liten avstikker fra den opprinnelige sekvensen • brukes ofte for å klargjøre forutsetningene for å fortsette samtalen • reparasjoner (se seinere i presentasjonen) plasseres ofte som en sidesekvens

12. Presekvenser • innledende og forberedende sekvenser som skal klargjøre for taleren om det er noe poeng å gå videre med det hun skal ta opp i samtalen + forberede mottakeren på det som muligens kommer • vanlig når man skal be om noe, fordi det kan være truende for relasjonen mellom deltakerne • en presekvens kan også fungere som en ”kapring” av turen, sikre at du har rett til tur for en lengre periode - Har du hørt hva som skjedde i helga, eller?

13. Preferanse • når det er to eller flere mulige responser i et språkhandlingspar, er gjerne en av responsene den foretrukne: preferanse • når vi skal gi en ikke-foretrukket respons, bruker vi mer tid og energi på å formulere oss + nøler, tar en pause, bruker semantisk innholdsfattige ord (vel, altså…) + innleder med en beklagelse + oppgir en årsak (utenfor vår kontroll)

14. Høflighetsstrategier • kommunikasjon skaper/ opprettholder/ endrer vår identitet • selvbildet vårt er avhengig av språklig samhandling • selvbilde = ansikt • vårt ansikt utad: det vi forsøker å framstå som, det inntrykket vi vil gi av oss selv (våre kvaliteter) • når vi ikke møtes med respekt eller anerkjennelse for dette inntrykket, taper vi ansikt • territoriet vårt: kropp + de ressurser vi råder over (materielle og ikke-materielle) • noen kommunikasjonshandlinger er ansiktstruende: be om en tjeneste, pålegg, anmodninger, kritikk, fornærmelser, hån… • når vi er nødt til å komme med ansiktstruende ytringer i samtale med noen vi ønsker å bevare et godt forhold til. Da prøver vi å minske trusselen mest mulig

15. Hvordan kompensere for ansiktstruende handlinger? • pakke inn budskapet, uttrykke seg indirekte • vise respekt gjennom beklagelse, tidsbruk, underdrivelse • Unnskyld at jeg forstyrrer, men kunne jeg få to ord med deg? • markere nærhet overfor den andre • Du som er så flink til å lage PPT-presentasjoner, kan ikke du…? • Ytringer som er lite farlige for den sosiale relasjonen/ som er lite ansiktstruende, blir gitt på en umarkert måte • Ytringer som representerer en potensiell trussel for den sosiale relasjonen, blir gitt på en markert måte

16. Reparasjon • en reparasjon er en rettelse av ens eget eller noen andres tidligere samtalebidrag • vedlikehold av den felles forståelsen • støy kan ha hindret noen bidrag i å komme fram • uenighet om semantisk innhold • uenighet om pragmatisk innhold • ulike måter å strukturere reparasjoner på 1. initiere reparasjonen, gi et reparasjonssignal 2. utføre reparasjonen • man kan reparere egne og andres ytringer • de fleste foretrekker likevel å oppdage og reparere egne ytringer framfor å bli rettet på av andre

17. Institusjonelle samtaler • en samtale som foregår innenfor rammene av en samfunnsorganisasjon som vi er medlemmer av, for eksempel helsetjenesten, skolevesenet, arbeidslivet… • bestemte roller og relasjoner: lege-pasient, lærer-elev • rollene gir bestemte rettigheter og plikter • likevel kan rammene for samtalen endres

18. Kultur og kjønn • det finnes systematiske forskjeller i hvordan turvekslingssignaler formidles og oppfattes i ulike kulturer • kjønn og kjønnsroller avspeiles også i samtalestil

19. Forhandling om mening • det må et forhandlingsarbeid til for at en samtale skal bli til • det grunnleggende mønsteret i dette forhandlingsarbeidet er en treleddet syklus som gjentas kontinuerlig: A. budskap 1 B. budskap 2 + reaksjon på budskap 1 A. budskap 3 + reaksjon på budskap 2 + anerkjennelse/ avvisning av Bs reaksjon • mål for denne prosessen: skape en plattform av felles forståelse som er god nok til at deltakerne kan fortsette å kommunisere

20. Oppsummering: samtaleanalyse • hvilke virkemidler bruker samtaledeltakerne for å nå fram til en tilfredsstillende grad av felles forståelse? • hva skjer når samtalen bryter sammen? • hvordan løser deltakerne problemene som oppstår? • hvordan kommer forhandlingsprosessen til syne gjennom turveksling, sekvensielle mønstre og reparasjoner?