1 / 30

Velkommen til FORELDREKURS

Velkommen til FORELDREKURS. OM VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Kva er foreldrekurs?. Ei innføring i struktur og rettar i vidaregåande opplæring Trening i å finne fram i informasjonsmateriell om utdanning og yrke Bevisstgjering om valprosessen. Kvifor foreldrekurs?.

brendan-hopper
Download Presentation

Velkommen til FORELDREKURS

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Velkommen til FORELDREKURS OM VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

  2. Kva er foreldrekurs? • Ei innføring i struktur og rettar i vidaregåande opplæring • Trening i å finne fram i informasjonsmateriell om utdanning og yrke • Bevisstgjering om valprosessen

  3. Kvifor foreldrekurs? • Opplæringsloven legg vekt på foreldremedverknad (jf. forskrift juni 06 kap. 20) • Forsking viser at foreldre, særleg mor, er den viktigaste påverknadsagenten når det gjeld val av utdanning og framtidig yrke • Fråfall/bortval frå vidaregåande skule • Mange angrar på valet av vidaregåande opplæring

  4. Kva viser forsking? • berre 2 av 3 (65,8 %) elevar oppnår studie- eller yrkeskompetanse (får bestått vitnemål eller fagbrev) • godt over 30 % av eit årskull i vidaregåande skule droppar ut Senter for økonomisk forskning NTNU 2009 • foreldreengasjement er veldig viktig for gjennomføring av vidaregåande opplæring NIFU STEP 2007

  5. Råd frå forskarane til foreldre • Ver vakne for interessene og ønska til ungdommen, legg eit grunnlag for dialog og kommunikasjon med din ungdom • Følg med på korleis det går på skulen, om arbeid blir gjort, om ungdommen får tilpassa undervisning, sosiale forhold • Følg med på fråvere, venner og fritidsinteresser. Går venner framfor skule eller plikter?

  6. Framhald: Råd frå forskarane … • Ver positiv til samarbeid med skulen • Finn det positive hos ungdommen • Hjelp til slik at ungdommen har realistiske og gjennomførbare ambisjonar • Hjelp til slik at ungdommen lærer å arbeide jamt og trutt, men òg kan satse og ta eit skippertak når det er nødvendig • Bruk god tid på å drøfte val av utdanningsprogram, moglegheiter og avgrensingar

  7. Kva er vidaregåande opplæring? • Inngangsporten til vidare studiar og til yrkeslivet: • Studieførebuande opplæring legg vekt på teoretisk kunnskap (studiekompetanse) • Yrkesfagleg opplæring fører fram til yrkeskompetanse med eller utan fagbrev eller sveinebrev

  8. Ulike typar sluttkompetanse • Generell studiekompetanse • Spesiell studiekompetanse • Yrkeskompetanse • Grunnkompetanse

  9. Det er 12 utdanningsprogram • 3 studieførebuande utdanningsprogram • 9 yrkesfaglege utdanningsprogram

  10. Studieførebuande utdanningsprogram Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama

  11. Yrkesfaglege utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og handverksfag Elektrofag Helse- og oppvekstfag Media og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon

  12. Oppbygging av vidaregåande opplæring • VG1 – vidaregåande trinn 1 • VG2 – vidaregåande trinn 2 • VG3 – vidaregåande trinn 3

  13. Oppbygging av vidaregåande opplæring

  14. Retten til vidaregåande opplæring Dei som går ut av ungdomstrinnet, har rett til: • Tre års vidaregåande opplæring i det fylket dei bur • Å komme inn på VG1 i eitt av tre utdanningsprogram som dei søkjer i prioritert rekkjefølgje: 1- 2 - 3. Retten er ikkje knytt til ein bestemt skule • Å komme inn på eit VG2-program som byggjer på det utdanningsprogrammet dei har starta på • Å gjere eitt omval på same nivået

  15. Retten til vidaregåande opplæring • Å ta ut retten i løpet av ein periode på fem år viss opplæringa skjer i skule, eller seks år viss delar av opplæringa skjer i bedrift • Å ta to pauseår i løpet av opplæringstida • Å få eitt års utvida rett dersom dei har gjort eit omval Men: • Opplæringa må fullførast innan utgangen av det året dei fyller 24 år

  16. MEIR OM STUDIEFØREBUANDE • Studiespesialisering • Formgivingsfag (2 943 timar totalt) • Realfag (2 523 timar totalt) • Språk, samfunnsfag og økonomi (2 523 timar totalt) • Idrettsfag (2 943 timar totalt) • Musikk, dans og drama (2 943 timar totalt) • Musikk • Dans • Drama

  17. Fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram • Norsk og kroppsøving – VG1, VG2, VG3 • Matematikk (praktisk eller teoretisk) – VG1 og VG2 • Historie – VG2 og VG3 • Naturfag og engelsk – VG1 • Religion og etikk – VG3 • Samfunnsfag og geografi – varierer mellom VG1 og VG 2 • Framandspråk – VG1 og VG2 ev. òg VG3

  18. Realfag, språk og samfunnsfag med økonomi

  19. Formgivingsfag, Idrettsfag og Musikk, dans og drama

  20. YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfag: • Norsk,engelsk og kroppsøving – VG1 og VG2 • Matematikk og naturfag – VG1 • Samfunnsfag – VG2 Prosjekt til fordjuping – VG1 og VG 2

  21. Yrkesfaglege utdanningsprogram

  22. Eksempel på oppbygging av eit utdanningsprogram:Helse- og sosialfag

  23. Andre vegar til studiekompetanse • Naturbruk • vg3 naturbruk • Media og kommunikasjon • Vg3 media og kommunikasjon • Påbygging til generell studiekompetanse etter vg2 yrkesfag, vg3 yrkesfag eller fagbrev

  24. Vg3 påbygg til generell studiekompetanse Pr veke: 10 t norsk 5 t matematikk, praktisk eller teoretisk 3 t naturfag 5 t historie 2 t kroppsøving 5 t valfritt programfag frå utdanningsprogram for studiespesialisering

  25. VIDAREUTDANNING ETTER FAG-/SVEINEPRØVE • FAGSKULE • Du kan ta fagskuleutdanning i mange fag, m.a. tekniske fag og helsefag. • Kursa kan vare frå eit halvt til to år. • Etter to års studiar og bestått eksamen får du yrkestittelen fagteknikar. • Somme tekniske fagskular er opptaksgrunnlag til 2-årige ingeniørutdanningar.

  26. VIDAREUTDANNING ETTER FAG-/SVEINEPRØVE, framh. 2.Y-VEGEN • Y-vegen = yrkesfagleg veg til ingeniør • Du kan no søkje opptak til fleire ingeniørstudium med eksamen frå yrkesfagleg retning og fagbrev, m.a. maskin, elektro, bygg, nautikk og havbruksdrift og leiing. (Sjå velgriktig.no, høyere utdanning, Y-veien; tilbud ved 7 høgsk,1 univ.) 3.MEISTERBREV • Det er mogleg å utdanne seg til meister i meir enn 70 handverksfag. • Som meister er det lettare å starte eiga bedrift eller ha ei leiande stilling i ei bedrift.

  27. Videreutdanning etter fag-/sveineprøve, framh. 2 • Forkurs på 1 år som er eit alternativt løp for dei som ikkje har nødvendig spesialisering i matte og fysikk frå vgs (matte, fysikk, norsk, engelsk, teknologi & samfunn) Bestått forkurs gir grunnlag for opptak til ingenørutdanningar og maritime høgskuleutdanningar i N (eigen kvote)

  28. Studium ved høgskule eller universitet • Norsk høgare utdanning har denne gradsstrukturen: • Høgskulekandidat (2 års studium) • Bachelor (3 års studium) • Mastergrad (2 års studium som byggjer på bachelorgraden) • Ph.d.: Doktorgradsstudium. Forskarutdanning (med rettleiing) som byggjer på ein mastergrad. • Dr.philos.: Tittelen blir gitt etter godkjende forskingsarbeid (utan rettleiing).

  29. For å komme inn på eit studium må du ha studiekompetanse • Noreg har 8 universitet. • Universiteta har varierte studietilbod, frå kortare kurs til doktorgradsstudium. Nokre studium er retta mot eit bestemt yrke som lege eller jurist. Desse blir kalla profesjonsstudium. • Noreg har ca. 24 statlege høgskular og omtrent like mange private.

  30. Fleire lenkjer Om vidaregåande opplæring: • www.mittyrke.no www.udir.no Om vidare utdanning etter vgs: • www.samordnaopptak.no • www.mesterbrev.no • www.fag-skole.no og www.hordaland.no • www.fagskoleopptak.no • www.utdanning.no (om begge nivå)

More Related