ADBB (Alarm Distress Baby Scale) studien i Trondheim

1. ADBB (Alarm Distress Baby Scale) studien i Trondheim Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped -og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og sør

2. Bakgrunn • ADBB er utviklet av Antoine Guedeney, en fremtredende fransk barnepsykiater. • Guedeney så en sammenheng mellom tidlige tilbaketrekkingsreaksjoner og emosjonelle vansker (”failure to thrive”) hos spedbarn. • Depressive tilstander er vanskelige å oppdage i spedbarnsalderen og kan ha alvorlige utviklingsmessige konsekvenser.

3. Bakgrunn • Vedvarende tilbaketrekkingsatferd i spedbarnsalderen kan være en viktig indikasjon på at noe er galt med barnet • Tilbaketrekkingsatferd er en observerbar reaksjon og kan være tegn på en organisk forstyrrelse, og/eller utrykk for en relasjonsvanske • ADBB (Alarm Distress Baby Scale) er klinisk instrument utviklet for å måle sosial atferd og tegn på tilbaketrekking. • Beregnet for barn i alderen 2–24 måneder

4. Bakgrunn: • Det finnes i dag få instrumenter som kan anvendes for å oppdage alvorlige psykiske reaksjoner hos små barn. • Det gjelder spesielt klinisk validerte instrumenter som legger vekt på betydelige unnvikelsesreaksjoner (”social withdrawal”) hos spedbarn.

5. Vi vet at • Et nyfødt barn er et sosialt vesen som responderer på sosial interaksjon, • selv om graden av sosial aktivitet varierer mellom forskjellige barn.

6. Spedbarnet er født som et sosialt vesen - som kan … …ta initiativ til- og holde på blikkontakten …lage lyder …bruke ansiktsuttrykk …imitere …bruke både kropps- og hodebevegelser for å ta initiativ til og holde på en interaksjon eller provosere fram en reaksjon dersom det ikke hender noe interessant (e.g.: DeCaspar & Fifer, 1980; Field et al., 1982; Heimann, 1989; Meltzoff & Moore, 1977, 1983; Trevarthen & Aitken, 2003)

7. Noen er lettere å få med i sosiale leker mens andre er mer motvillige • Temperamentet er en av faktorene som har betydning for slike individuelle forskjeller • Mødrenes sensitivitet • Foreldrenes måte å samhandle med barnet på er to andre mulige årsaker

8. Tilbaketrekning og vedvarende tilbaketrekning Perioder av tilbaketrekning er en del av barnets naturlige atferd for å regulere inntak av stimuli og kontakt Det kan forekomme på grunn av en reaksjon på en mindre forbigående tilpassningsvanske i tidlig foreldre-barn samspill Selv veldig korte episoder av ikke-responsivitet kan forårsake tilbaketrekningsreaksjoner Disse reaksjonenen vedvarer vanligvis ikke. Barnet er i stand til å komme tilbake til et hensiktsmessig samspill igjen så snart det får tilbake foreldrenes fulle oppmerksomhet (e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951),

9. Vedvarende tilbaketrekning ADBB identifiserer vedvarende tilbaketrekking Uheldig for barnet da det reduserer spedbarnets muligheter til samspill og kontakt med andre Perioder med tilbaketrekningsatferd kan vedvare dersom: Foreldrene og barnet ikke kan re-etablere gjensidig tilfredshet i relasjonen Dersom situasjonen blir repetert eller forlenget (e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951),

10. Vedvarende tilbaketrekning • kan være et tidlig signal på vansker som kan føre til mindre optimale utviklingsbaner • Forhold ved barnet • Biomedisinske faktorer hos barnet • F.eks sansedefekter • Store smerter • Forhold ved omsorgsutøvelsen • Depresjon hos mor eller andre psykiske plager hos foreldre (e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951),

11. Klinisk anvendbar metode • Det tar cirka 10–15 minutter å gjennomføre en undersøkelse som danner grunnlaget for skåring av ADBB. • Selve undersøkelsen av barnet kan bestå i en vanlig helsestasjonsobservasjon. • Merarbeidet ligger i å skåre skalaen. • Kan brukes av helsesøstre, barneleger, psykologer og andre spesialister innenfor området barns mentale helse

12. De åtte områdene til ADBB Ansiktsuttrykk Blikkontakt Generelt aktivitetsnivå Selvstimulerende bevegelser Vokalisering/lydproduksjon Responshurtighet til stimulering Relasjon Attraktivitet (e.g. Guedeney and Fermanian, 2001)

13. Bedømmingsskalaen • 0:Ingen tegn på atypisk atferd • 1. Tvilsomt om atferden er atypisk • 2. Lett atypisk atferd • 3. Klart atypisk atferd • 4. Betydelig atypisk atferd • Max skåre = 32 • Cut off i de fleste studier er foreløbig = rundt 5

14. ADBB – noen foreløpige psykometriske mål Brukt og validert ( til en viss grad) i flere land (f.eks.: Finland, Frankrike, Australia og Brazil) Sensitivtet og spesifisitet rundt .80 Test-retest stabilitet (.84 -.90) Tilfredsstillende indre konsistens (Cronbachs alpha = ,83). (e.g.: Guedeney & Feranian, 2001)

15. “Trondheimsstudien”“Vil dere bli med”, ADBB 2008-2011 Hensikten var : Undersøke om sosial tilbaketrekning, målt med ADBB egner seg til bruk i en vanlig helsestasjonskonsultasjon Undersøke hvordan tilbaketrekning utvikler seg over det første leveåret Stabilitet og forandringer Utviklingslinjer Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning predikererer og/eller samvarierer med barnets generelle utvikling Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning predikerer og/eller samvarierer med familiefaktorer

16. Design: • Et longitudinelt design • Barnet observeres ved 3, 6, 9, og 12 måneder • Mulig å undersøke både stabilitet over tid og innvirkningen av sosial tilbaketrekningsreaksjoner på på forskjellige utviklingsmessige områder” • observert sosial tilbaketrekning kan relateres til viktige familiekarakteristikker • To kohorter med barn: Fullbårne (n= 238), premature (n = 61)

17. Overordnet design og instrumenter anvendt i begge kohorter: Setting and personell: WBC = Well Baby Clinic HN = Health Nurse RN = Research Nurse CP = Clinical psychologist MD = Pediatrician Instruments and observations: 1. EPDS = Depression scale 2. JE = Joint Engagement in mother-infant play 2. DIP-Q = Personality Questionnaire 3. ASQ & ITSEA = Socio-Emotional Assessment 4. MR = Medical Records 5. DeGangi = Infant-toddler symptom checklist

18. Prosjektstatus Sterk satsing fra Trondheim kommune: Helsestasjoner fra alle 4 bydeler deltatt 10 helsesøstre , 1 helsestasjonslege Opplæring startet høsten 2007 Prosjektet startet mars 2008 (slutt : Des. 2010) Reliabilitetstrening og kontinuerlige vedlikeholdsøvelser integrert i prosjektet

19. Så langt Kohort 1:Fullbårne 238 familier har takket ja, alle undersøkt ferdig Data-analyser pågår

20. Inkluderingskriterier: • barn født i uke 38- 42 • Foreldre som fortrinnsvis kunne delta ved alle fire undersøkelsestidspunktene • Foreldre snakker og forstår godt norsk

21. Kohort 2:Premature • 64 familier har takket ja, • 61 fullført • barn født uke 30 tom 36

22. Inkluderingskriterier: • Foreldre som fortrinnsvis kunne delta ved alle fire undersøkelsestidspunktene • Foreldre snakker og forstår godt norsk

23. OPPLÆRING: • En gruppe forskere og erfarne klinikere på NKS & S sikrer reliabilitet i forhold til Guedeney et al.s skåringer av franske barn • I Trondheim: • To introduksjonsdager med Guedeney • 5 dager opplæring før prosjektstart (ca 40 timer) • Selvstudier med filmer • ” Vedlikehold” • Erfaringssamlinger med filmer

24. Oppsummering: • Studien er veldig godt mottatt av både foreldre og fagpersoner • Responsen har vært veldig positiv. • Veldig høye forventninger knyttet til prosjektet og resultatene.

25. Medarbeidere: • Professor/barnepsykiater Antoine Guedeney • Fagpersoner ved NKS & S: • Prosjektleder: Professor Mikael Heimann • Professor Lars Smith • Dr. psychol Vibeke Moe • Dr. psychol Kari Slinning • Dr. psychol Hanne Cecilie Braarud • Helsesøster Unni Tranaas Vannebo

26. Forskningsgrunnlag • Guedeney & Fermanian (Infant Mental Health Journal, 2001). En validerings- og reliabilitetsstudie. • Dolberg, Feldman, Keren & Guedeney (Infant Mental Heath Journal, 2006). En sammenligning av tilbaketrekkingsatferd hos henviste og ikke-henviste barn. • Lopes, Ricas & Mancini (2008). En sammenligning av pediateres ADBB-vurderinger i forhold til kliniske vurderinger gjort av fire uavhengige psykiatere (”gullstandard”?).

27. Takk for oppmerksomheten