HAR NORDMENN LÅNT FOR MYE PENGER ? Hvem har ansvaret?

1. HAR NORDMENN LÅNT FOR MYE PENGER ? Hvem har ansvaret? Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Konferansen ”Penger til besvær” Stavanger, 20. oktober 2008

2. HOVEDPUNKTER • Utgangspunkt: Langvarig kredittvekst • Husholdningenes gjeld • Boliggjeld • Forbruksgjeld • Hva skjer når rentene øker? • Bankenes plikter og tilsynet med disse • Kort om den internasjonale finanskrisen • Noen grunner til at vi kan unngå krise • Oppsummerende vurderinger, - hvem har ansvar og hva må vi gjøre?

3. Vekst i BNP og kreditt Kilde: Statistisk sentralbyrå

4. Kredittvekst – foretak og husholdninger Kilde: Reuters EcoWin

5. Kredittmarkedet i fugleperspektiv * De første OMF-foretakene startet sin virksomhet i 2005. Kilder: Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå

6. Husholdningenes gjeld • Boliggjelden er mer enn 30 ganger større enn den rene forbruksgjelden. • Fra 2002 har husholdningenes gjeld steget med 82 prosent, og har økt fra 148 prosent av inntekten til 205 prosent. • Renter på gjelden svarte i 2002 i gjennomsnitt til 7 prosent av inntekten, mens den i 2005, en periode med svært lavt rentenivå, utgjorde 4,4 prosent av inntekten. For utgangen av 2008 anslås andelen til 8,2 prosent (NBs anslag i Finansiell Stabilitet 01/08). • Stor spredning i renteutgifter, jf. undersøkelser.

7. Misligholdte lån i banker • Misligholdsnivået har vært historisk lavt i lengre tid, særlig for lån til personkunder. Noe økning både for nærings- og personlån i første halvår i 2008, men som andel av lånene var det per 30.06.2008 0,6 prosent samlet og 0,7 prosent for personkunder (lønnstakere) isolert. Ikke signaler om vesentlige endringer foreløpig.

8. Boliglånsundersøkelsen 2007 (kjøp av bolig) Belåningsgrad Belåningsgrad etter låntakers alder Kilde: Kredittilsynet

9. Vekst i lån med pant i boligBanker og kredittforetak • En stadig større del av boliglån gis i form av rammekreditter. De siste 12 månedene økte kredittinstitusjonenes rammekreditter med pant i bolig med 125 mrd. kroner, mens tradisjonelle nedbetalingslån økte med 32 mrd. kroner. Nedbetalingslån utgjorde fremdeles 81 prosent av totale boliglån.

10. Boligpriser 12-måneders vekst Realpriser og nominelle priser Kilder: NEF, EFF, ECON Pöyry og Finn.no

11. Nærmere om boliggjelden • Gjennomsnittlig gjeld for boligeiere etter alder

12. Nærmere om boliggjelden (lån med pant i bolig) • Kredittilsynet har gjennom flere år advart banker og husholdninger mot å låne mer enn 100 prosent av boligverdien. • Vi har påpekt risikoen for at boligprisvekst kan bli avløst av nedgang. • De som må selge på grunn av jobbskifte eller samlivsbrudd, slik at gjelden ikke lenger betjenes av to inntekter, har risiko for restgjeld etter boligsalg. • Det kan gi store vanskeligheter med å komme inn i boligmarkedet igjen på en god måte.

13. Usikrede forbrukslån

14. Usikrede forbrukslån • Så langt er det en lite dramatisk utvikling når det gjelder forbrukslån. • Mislighold og tap var ved halvårsskiftet i 2008 lavere enn for tre år siden og klart lavere enn tidlig på 2000-tallet. • Dette skyldes gode inntekter, og bedre rutiner og strengere vurdering hos de som yter forbrukslån. Svært mange av de som søker, får ikke lån fordi inntekt og eventuelle betalingsproblemer sjekkes grundig. Opplysningsplikten ble nylig skjerpet. • For den enkelte er betalingsproblemene selvsagt alvorlige nok. De trenger råd og støtte.

15. Andel husholdninger med rentebelastning over 20 og 30 prosent Kilder: Statistisk sentralbyrå og Kredittilsynet

16. Konsekvenser av økte renter • Test på grunnlag 6,5 prosent boligrente (feb.08) • Med 1 prosentpoeng høyere rente vil en halv million husholdninger få renteutgifter over 20 prosent av nettoinntektene. Halvparten av disse får renteutgifter som overstiger 30 prosent av inntektene. • Med 2 prosentpoeng høyere rente får 650 000 husholdninger mer enn 20 prosent av nettoinntektene, og over halvparten av disse mer enn 30 prosent av inntektene. • Vi må regne med at en del vil få problemer med å klare dette og at mange vil stramme inn på andre ting for å sikre boligen. • Utslagene vil avhenge av den videre utviking i pengemarkedsrente og Norges Banks rente.

17. Bankenes plikter og tilsynet med dem (1) • Viktig med god informasjon til kundene, herunder informasjon om konsekvenser av renteøkning, mislighold, effektiv rente mv. • Kredittilsynets undersøkelse av lånekunder i 2004 viste svakheter. • Bransjeorganisasjonene med felles rundskriv i 2005 for å bedre informasjonen til låntaker. • Senere undersøkelser av kundene viser bedring, men fortsatt behov for å understreke behovet for god informasjon og rådgivning.

18. Bankenes plikter og tilsynet med dem (2) • Tematilsyn om boligfinansiering høsten 2007 viste at mange banker ikke hadde gode nok rutiner for å frarå lån: • - 3 av 8 banker manglet objektive kriterier for frarådning • - 4 av 8 banker ga kun standardisert info om renteøkning, ikke individuelt tilpasset kunden/lånet • Kredittilsynet har gitt berørte banker anbefalinger om bedre praksis

19. FRA ”TURMOIL” TIL ”CRISIS” – OG NY FORVERRING I SEPTEMBER 2008 • Fallende boligpriser i USA ga mislighold for subprime- boliglån og store tap for investeringsbankene. Banker fikk likviditetsvansker og økte fundingkostnader. • Da de føderale myndigheter i USA reddet den femte største investeringsbanken, Bear Stearns, ga det tillit til at også de fire største om nødvendig ville bli det, og innledet en viss avdemping av krisen. • Statlig overtakelse av Fannie Mae og Freddie Mac bekreftet at krisen var dyp og ikke ville løse seg selv. • At den fjerde største investeringsbanken, Lehman Brothers IKKE ble reddet, men gikk overende, skapte nye SJOKKbølger i markedet.

20. Boligprisvekst i USA 1988 tom 2. kvartal 2008. Årsvekst. Årsvekst i juli 2008 for 10 byområder: -17,5 prosent Kilde: Reuters EcoWin

21. Differansen mellom 3-mnd-pengemarkedsrente og styringsrenten Oppdatert per 15.10.2008 Kilde: Norges Bank

22. Aksjekursene 2006-2008 Oppdatert per 15.10.2008 Kilde: Reuters EcoWin

23. Redningsaksjoner • USA har vedtatt en krisepakke på over 700 mrd. dollar for å kjøpe opp dårlige lån. 250 mrd. brukes som aksjeinnskudd. • Europa har formulert felles prinsipper. Det gjennomføres nasjonale redningsaksjoner med tilførsel av betydelige beløp til bankene. • I Norge har vi til nå ikke tap og egenkapital-problemer. Staten utsteder 350 mrd. i statsobligasjoner mot sikkerhet i boliglån. Dette gir bankene likvide byttemidler, nasjonalt og internasjonalt. • Dette ser ut til å gi en gradvis normalisering av pengemarkedene internasjonalt og nasjonalt.

24. Noen grunner til at vi kan unngå krise (1) • All låneformidling er i Norge underlagt regelverk og tilsyn. Aggressive låneformidlere, som solgte subprime-lån i USA, sto utenfor finansielt tilsyn og regulering. • I Norge er bankene dominerende ved utlån til bolig. De kjenner låntakerne relativt godt, støttet av gode inntektsdata og eiendomsregistre. • Verdipapirisering er i Norge regulert. Bare den delen av boliglånene som er lavere enn 75 prosent av verdien, kan overføres til kredittforetak med rett til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), - og også disse foretakene er under tilsyn. • Norske banker har ikke hatt direkte eksponeringer mot subprime-boliglån eller strukturerte kredittprodukter (som CDOer eller liknende som inneholder subprime-boliglån). • Ingen av Terra-sparebankene kjøpte de produktene Terra Securities solgte til kommuner

25. Noen grunner til at vi kan unngå krise (2) • Norske banker har solid egenkapital. Vi må akseptere utlånsrenter som avspeiler kostnadene ved innlån for å sikre inntjening og soliditet. Bare da kan utlånsvirksomheten opprettholdes. • Bankinnskudd opp til 2 mill. kroner per innskyter per bank er sikret gjennom Bankenes Sikringsfond. • Sterk politisk vilje og gode praktiske tradisjoner for å sikre at ingen taper på norskeide banker. • Norge har solid økonomi og handlefrihet både i pengepolitikken og i finanspolitikken. Det er mulig å unngå et omfattende økonomisk tilbakeslag med store banktap, ved å tilpasse rentene og budsjettene til nye utfordringer.

26. Oppsummerende vurderinger • Vi står ikke overfor noen generell gjeldskrise for norske husholdninger. Mer enn 99 prosent betjener sine boliglån og 95 prosent sine forbrukslån. • Forbrukslån utgjør bare 3 prosent av samlede lån. • Vi bør unngå overdramatisering. • For de relativt få som har et gjeldsproblem, kan det være alvorlig nok. De det gjelder har et ansvar for å ta fatt i problemet, drøfte det med banken og andre og ikke ”la det skure”. • Långiverne har et ansvar for å medvirke til minnelige og realistiske løsninger.