1 / 14

Frontotemporal demens (FTD)

Frontotemporal demens (FTD). Hva er det?. en samlebetegnelse for en gruppe degenerative tilstander som omfatter frontallappene (pannelappene) og temporallappene (tinninglappene). sjelden, og rammer fortrinnsvis i alderen 45-65 år. progressiv, varighet 5-10 år, noen ganger lengre

cahil
Download Presentation

Frontotemporal demens (FTD)

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Frontotemporal demens (FTD)

  2. Hva er det? • en samlebetegnelse for en gruppe degenerative tilstander som omfatter frontallappene (pannelappene) og temporallappene (tinninglappene). • sjelden, og rammer fortrinnsvis i alderen 45-65 år. • progressiv, varighet 5-10 år, noen ganger lengre • Nevropatologiske endringer: atrofi enten ved mikrovakuolare endringer eller Pick –endringer. Atrofi i kortikale nerveceller i frontallappen og i fremre/nedre del av temporallappen. • Skader i pannelappen for eksempel i forbindelse med blødninger, hjerneinfarkt, svulster eller vitamin B1 mangel kan gi samme type symptomer som degenerativ pannelappsdemens.

  3. Historikk: • Pics sykdom, sjelden, beskrevet for over 100 år siden, nevropatologiske endringer kalt Pick-celler i begge pannelappene og i temporallappene. Sykdomsbildet er preget av atferdsendringer. • 1980-tallet, systematiske obduksjonsundersøkelser bl.a. i Lund og Manchester (The Lund and Manchester Groups1994; revidert i Neary et al., 1998) viste at de fleste personer med frontotemporal degenerasjon ikke hadde Pick-celle forandringer, og heller ikke forandringer som kan sees ved Alzheimers sykdom. • På bakgrunn av undersøkelsene utarbeidet forskningsmiljøene kliniske og nevropatologiske kriterier for FTD.

  4. Kjernesymptomer FTD (Neary et al., 1998) • Forsiktig start og gradvis progresjon • Tidlig sosialt uhemmet atferd. • Tidlig tap av innsikt

  5. II. TilleggssymptomerA Atferd: • Redusert evne til å utføre personlig hygiene og stell • Mental rigiditet • Distraherbarhet og redusert utholdenhet • Hyperoralitet og endring i kostvaner • Persevererende atferd • Nevropsykologiske tester viser svikt i eksekutive funksjoner i fravær av alvorlig hukommelsessvikt

  6. II. Tileggssymptomer B Tale og språk: Endret taleproduksjon: • redusert spontanitet og sparsommelig tale, mutisme (b) talepress • Ekkolalia • Perseverasjon

  7. II. Tileggssymptomer C Fysiske kjennetegn: • Inkontinens • Akinesi, rigiditet og tremor • Lavt og stabilt blodtrykk

  8. DIAGNOSTIKK • Kartlegging av atferd • Bildediagnostikk og EEG • Differensialdiagnostikk

  9. Kartlegging av atferd Atferdsmessige symptomer skiller best mellom personer med og uten FTD • Klinisk intervju med pårørende • Samtale med pasienten og observasjon • Nevropsykologisk testing: Markert svekkelse i tester på frontal eksekutiv funksjon (problemløsningsevne, dømmekraft, planleggingsevne). Ordflyt tester, Trail Making Test del A og B og Wisconsin Card Sorting Test. • Mindre svekkelse på hukommelsestester, språktester og visuospatiale tester. • Screeningtesten Mini Mental Status (MMS) vil være normal.

  10. Bildediagnostikk: • Strukturelle endringer målt med MR og funksjonelle endringer målt med SPECT og rCBF er viktig i diagnostisering av FTD

  11. Hvorfor er det viktig å skille FTD fra DAT (Demens ved Alzheimers)? • FTD eller Alzheimers kan forveksles på et tidlig stadium, viktig å skille fordi de krever ulik oppfølgning miljømessig både i forhold til pasienten og pårørende. • FTD pasienter kan ikke ha nytte av kolinesterase-hemmere.

  12. BEHANDLINGMedisiner • Impulsivitet, overspising, tvangspreget atferd og andre atferdsymptomer kan reduseres med serotonin- fremmende legemidler (SSRI). • Vrangforestillinger og hallusinasjoner kan reduseres ved annenrangs antipsykotika. Benzodiazepiner bør unngås –kan virke mot sin hensikt på denne gruppen.

  13. BEHANDLINGIkke –medikamentelle / psykologiske tiltak • vil i første rekke være indirekte, og i forhold til pasienten gjennom oppfølging av familie og rådgivning til helsepersonell.

  14. BEHANDLINGDirekte behandlingHandling/aktivitet • Struktur/minimaliseringsprinsippet mht. stimuli • Planlegging foretaes av helsepersonell • Korte sekvenser i aktivitetene • Grensesetting • Unngå aktiviteter hvor pasienten utsettes for valg • Aktivisering individuelt (ingen gruppeaktivitet) • Skjerming fra sansestimuli og sosiale omgivelser

More Related