Anders Hellebust Koordinator IDS N SINTEF

1. Hva skjer i olje- og gassbransjen mht utvikling av klassebiblioteker (objektbiblioteker) ?BA - nettverket16.10 2008 Anders Hellebust Koordinator IDS N SINTEF

2. Grunnlag og tilbakeblikk • Egen bakgrunn mht temaet • SINTEF • Forskningsprosjektet ORD (ORganisatoriske utfordringer ved Digitalisering av informasjon i olje og gassbransjen) • Ledet initiativ for gjennomføring av forskningsprosjektet SIG (Samspill i grensesnitt) • Videreføring av forskningsprosjektet ORD gjennom IDS N • Diskusjoner om samarbeid mellom BA nettverket og nettverk i OG

3. SIG: Sømløshet i grensesnitt • Prosjektets overordnede ide: en samordning av informasjonsbehandlingen i OG og BAE vil redusere kostnadene og styrke konkurransekraften til norske aktører. FoU-resultatene skal bidra til utvikling av • Nøytrale og generiske beskrivelser av informasjonsobjekter av relevans for begge bransjer og industrien generelt • Et overordnet system for et sømløst felles informasjonsgrensesnitt og • Verktøy som skal effektivisere og kvalitetssikre disse prosessene på utvalgte områder.

4. Hva er IDS N? • IDS N er en norsk undergruppe av det internasjonale forskningsprosjektet IDS (Intelligent Data Sets) • Prosjektet er en videreutvikling og konkretisering av forskningsprosjektet ORD. Etablert i oktober 2007 etter et forprosjekt finansiert av Hydro • Skal implementere produktmodeller (klasser/ objektbibliotek) utviklet av IDS på norsk sokkel og globalt

5. IDS (Intelligent Data Sets) Project • 3 year project ending December 31 2008 with a total budget of 2.7 mill USD • Funded by Research Council of Norway (NRC) and participants • Participants • Operator • Solution Providers • Consultants • Associations • Collaborating associations and projects • Accelerating Deployment of ISO 15926 (ADI) and FIATECH (US initiatives)

6. Deltakelse i IDS N • IDS N er et konsortium som er åpent for alle bedrifter innen den norske olje- og gassbransjen som • oljeselskaper, • kontraktorer, • produsenter/leverandører • relevante teknologiselskaper • Det legges særlig vekt på å få deltakelse fra konkurrerende leverandører/produsenter av de komponenter som blir behandlet i konsortiet • Organisasjon

7. Deltakerorganisasjoner ved oppstart 15.10 2007 • Aker Solutions ASA • ABB AS • Emerson Process Management AS • Tektonisk AS (ShareCat) • DNV (Det norske Veritas) • PCA (Posc Caesar Association) • Standard Norge • OLF • BP gjennom pilot Skarv

8. Mål • Utvikle og implementere en demonstrator og verktøy som gjør det mulig for oljeselskaper, entreprenører og leverandører å foreta informasjonsutveksling i xml-format for forretningsprosesser med utgangspunkt i egne systemer og basert på bruk av en felles ordbok (RDL) bestående av et tilstrekkelig antall produktmodeller (klasser/objekter) • Arbeide for å oppnå enighet i bransjen om krav til innhold for utvalgte produktmodeller, dvs lage en ordbok • Implementere produktmodellene gjennom IDS Ns deltakerbedrifter og i bransjen og således støtte IDS i implementering av nøytrale produktmodeller på global basis.

9. Hva menes med ordbok og hva skal den brukes til? • ”Ordboka” (Reference data Library (RDL)) skal bestå av • nøytrale og omforente (minimums-) beskrivelser av egenskaper til utvalgte komponenter • samt hvordan informasjonen skal utveksles (XML-skjemaer) • Brukes i sentrale prosesser som design, anskaffelse, drift, vedlikehold og modifikasjon av installasjoner. • Ordboka begrenses til utvalgte komponenter innen utvalgte disipliner og som utvides over tid • Ordboka vil inngå som del av ISO15926 standarden (først som WIP: Work In Progress)

10. Hvorfor ordbok? • Hovedhensikten med ordboka er at den kan koble eller overføre informasjon mellom de enkelte aktørers proprietære systemer; • Når alle aktører har klart å koble seg opp mot RDLen så vil de også kunne koble seg opp mot hverandres datasystemer • I første omgang vil det gjelde i anskaffelses- og konstruksjonsprosesser, • Etter hvert også i andre forretningsprosesser som drift og vedlikehold, herunder utskifting av komponenter • Den skal altså brukes til å overføre informasjon mellom samhandlende aktørers forretningsprosesser i et livssyklusperspektiv

11. Angrepsmåte og metode • Vi implementerer produktmodeller for de mest brukte klasser/ objekter med grunnlag i konkrete behov (dvs i piloter) • Deltakerbedriftene bruker produktmodellene i sitt arbeid fordi det vil gi dem konkurransefordeler • For entreprenør (EPC) • For byggherre (EPC) • For operatør (MMO) drift, vedlikehold og modifikasjon) • For produsent • For leverandør • Vi bidrar til kritisk masse for bruk av standarden

12. Deltakerorganisasjoner i dag 16.10 2008 • ConocoPhillips • BP • StatoilHydro • Aibel • Bentley • Aker Solutions ASA • ABB AS • Emerson Process Management AS • Tektonisk AS • DNV • PCA (Posc Caesar Association) • Standard Norge • OLF

13. Status • Etablert pilotprosjekt Skarv og utviklet prototyp for produktmodell (objekt/ klasse for trykktransmitter) samt tilhørende attributter (egenskaper) • Etablert pilotprosjekt ”Modifikasjon Ekofisk” etter oppdrag fra ConocoPhillips (mai 2008) • Dette har bidratt til at sentrale oljeselskaper er blitt deltakere for harmonisering av deres klassebibliotek opp mot referansedatabiblioteket i ISO 15926 • Oppfatter dette prosjektet som globalt ledende innen ISO 15926 - samarbeidet • Kritisk masse?

14. Konkrete mål høsten 2008 (pilot Ekofisk) • To undergrupper etablert med følgende delmål: • Undergruppe ConocoPhillips (CoP): Samarbeid mellom CoP, BP, StatoilHydro, Bentley og Aker Solutions om beskrivelse av utvalgte objekter innen instrumenter og i beskrivelse av de 100 mest sentrale attributter innen bransjen og mapping av disse mot ISO 15926 • Undergruppe StatoilHydro: samarbeid om andre klasser og disipliner enn instrumentering som har særlig relevans for det klassebibliotek som SH nå utvikler. Mapping mot ISO 15926. • Omforente beskrivelser av klasser og attributter leveres for behandling og godkjennelse i ISO (Work in Progress) innen desember 2008. • Ytterligere konkretisering av mål på IDS N møte 28.10

15. Erfaringer så langt • Enighet innen olje- og gassbransjen om å bruke ISO 15926. Krav blir nå stilt til bruk av standarden for deltakere i utbyggingsprosjekter • Sentrale aktører oppfatter at det gir konkurransefordeler å delta i arbeidet med implementering • Trend å gå bort fra mapping til direkte bruk av informasjon i referansedatabiblioteket i ISO 15926

16. Bør det etableres former for samarbeid mellom BA og OG?

17. OEDs rapport om elektronisk handel og forretningsdrifti olje- oggassindustrien (Hausken, 2001)* • Vil medføre rask og dyptgripende endring i måten industrien samhandler på og vil påvirke hele oljebransjens verdikjede • Standardisering av dataformater og produktkoder er de største barrierer for elektronisk samhandling og e-forretning • Dersom ikke norske bedrifter vil delta, vil de gradvis møte sterkere internasjonal konkurranse – også på hjemmemarkedet *http://odin.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/rapporter/026031-220009/dok-bn.html

18. Verdikjeden med hovedfokus på prosesser Oljeselskap som byggherre Oljeselskap som operatør Utbyggingsfasen Engineering, anskaffelse, konstruksjon (EPC) Drifts, vedlikeholds- og modifikasjonsfasen (MMO) Engineeringsprosesser ((Preengineering, detaljdesign, Drifts- og vedlikeholdsprosesser Fabrikasjon av komponenter, sammensetting Forbedringsprosesser Anskaffelsesprosesser , kontraktsprosesser, Modifikasjonsprosesser innkjøpsprosesser mv Endringsprosesser Det er behandlingen av leverandørdokumentasjon som er det sentrale (Hvem eier, oppdaterer og har ansvar for kvalitet?) Oppbygging, forvaltning og oppdatering av leverandørinformasjon Som grunnlag for drift-, vedlikehold og modifikasjoner

19. Ad fase 1 i prosjekt CoPNo (IDS N referat 4.6) • CoPNo ønsker ressurser fra IDS N for å utvikle et klassebibliotek og til å mappe dette opp mot ISO 15926 slik at de kan kommunisere med andre aktører • Klassebiblioteket skal brukes i forbindelse med ConocoPhillips installasjoner og prosjekter. • Sentralt er å finne de riktige attributtene til de forskjellige klassene og å mappe dette inn mot ISO 15926. Leveransen skal omfatte: • få ferdig et klassebibliotek basert på nevnte kilder • Mappe klassene, inkludert attributter mot ISO 15926, herunder validere hvilke attributter som vil være nødvendig for å beskrive hver klasse.