v/ gruppeleder Oddvar Sæther

1. Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Oddvar Sæther

2. Arbeidsmetode • Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter • SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet, og analysene gjennomført uavhengig av dagens lokalisasjoner. • Diagnosegrupper, ICD10 koder, Kapittel V Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (F00-F99). • Tatt utgangspunkt i dagens aktivitet (2011) og fremskriver denne demografisk til planhorisonten 2030. • Endringsdrivere er diskutert i arbeidsgruppen. • Det er innhentet referanser fra strategiske planer nasjonalt, regionalt og lokalt og vurdert beste praksis på områdene.  Gir fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov

3. Organisering:

4. Organisasjon 2013 KPH - Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling = 289 døgnplasser • ARA = 66 døgnplasser • DPS = 97 døgnplasser • PSA = 120 døgnplasser • ABUP = 6 døgnplasser

5. Befolkningsutvikling

6. Demografisk utviklingfra SINTEF • 26 % økning fra 2012 til 2030 og ytterligere 10 % til 2040. (gitt SSBs demografiske fremskriving med middels vekst (alternativ MMMM)) • 340 000 innbyggere i 2030 • Høyest økning totalt (mer enn 35 %) har Birkenes, Iveland, Søgne, Bykle og Vennesla • Høyest økning for de over 70 år har Bygland, Valle, Åseral, Gjerstad og Risør Oppholdsdøgn øker med tilsvarende med befolkningsveksten: Økning på 22 551 døgnopphold. Tilsvarende 73 senger (forutsatt utnyttelsesgrad 85 %) Poliklinikk: øker med tilsvarende med befolkningsveksten: Økning på 28 161. 26 poliklinikk rom. Ambulantvirksomhet øker med 4377.

7. Effekter av endringer for KPH - demografisk fremskrivning Økning fra 2011: 26,2 % Oppholdsdøgn Aktivitet 2011: 86 243 (278 plasser) Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): 108 794 (351 plasser) Poliklinikk Aktivitet 2011 202 152 Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): 238 339 Økning fra 2011: 17,9 %

8. Endringsdrivere: • Levekår og helse • Betydningen av belastning og støtte • Epidemiologi • Forventninger hos befolkningen – endret forbruksmønster • Politikk, finansiering og økonomi • Endring i lov og rettsgrunnlag • Endret oppgavedeling mellom døgnopphold og dag/poliklinisk behandling • Effekter av ny teknologi • Kvalitetsutvikling og forskning • Kompetanse, rekruttering, organisering og kultur • Behandlingsfilosofi og faglig ambisjoner

9. Anbefaling: Generelt • Forankre all virksomhet i verdigrunnlaget for SSHF • Systematisk bruk av DDKM som verktøy i utvikling av kvalitet i KPH • Bringe inn erfaringskompetanse fra pasienter og brukere systematisk både i de enkelte pasientforløp og i utvikling av tjenestetilbudet. • Befolkningen i opptaksområdet blir i økende grad flerkulturell. Dette må avspeiles i et differensiert tjenestetilbud både for de unge, voksne og eldre • Sikre utviklingen av kunnskapsbasert praksis ved å styrke forskningsaktiviteten innen psykisk helse og TSB. • Bruk av IT-teknologi i pasientkontakt og samhandling utvides.

10. Anbefaling : Barn og unge • Tjenesten må både spesialiseres i forhold til utredning og behandling av det enkelte barn, og samtidig ivareta et nettverksperspektiv. • Styrking bør skje hovedsakelig ved økning av polikliniske og ambulant innsats i tillegg til utbygging av gruppebaserte dagbehandlingstilbud. • Sikre prioritering av innsatsen overfor barn og unge med særskilte behov og som har de alvorligste tilstandsbildene. • Bedre lokaliteter til døgn- og poliklinisk behandling.

11. Anbefaling: Rus- og avhengighetsbehandling • Styrking av poliklinisk og ambulant aktivitet. • Sikre at utredning og det døgnbaserte behandlingstilbudet spesialiseres ytterligere ved alvorlige ruslidelser og sammensatt problematikk. • Samarbeide med kommunene slik at disse i større grad kan ivareta langtids døgnbaserte rehabiliteringsoppgaver. • Antallet døgnplasser til langtidsbehandling i spesialisthelsetjenesten reduseres og spesialiseres.

12. Anbefaling : Psykisk helsevern voksne • Ansvaret for døgnbehandling overføres fra DPS til psykiatrisk sykehusavdeling. • Forsterkning av de polikliniske, ambulante og dagbaserte tilbud i DPS. • Sikre at nytt bygg for funksjoner i PSA Kristiansand blir realisert. • Utvikle samhandlingsmodeller med kommunene for å dempe behov for akuttinnleggelser og bruk av tvang. • Følge de faglige anbefalingene fra handlingsplanen for det alderspsykiatriske tilbudet i Agder ift styrking av ressursene og dreining av tjenestetilbudet i poliklinisk retning.

13. Konsekvenser for kapasitet - døgn Aktivitet KPH 2011: • 86 243 oppholdsdøgn teknisk omregnet til døgnplassbehov tilsvarende 278 plasser forutsatt en utnyttelsesgrad på 85% (altså ikke faktiske senger). Demografisk økning 26,2% Aktivitet KPH 2030: • PSA = 110 senger * 85 % utnyttelse =  34 100 liggedøgn • DPS = 0 (trukket ut samtlige liggedøgn tilhørende DPS 2030) • ARA og ABUP opprettholder kapasitet tilsvarende aktivitet 2011 • ARA 18 612 liggedøgn (60 senger) og • ABUP 1410 (5 senger). • SUM = 54 122 oppholdsdøgn dvs. (som vi alle vet) en dramatisk reduksjon i døgntilbudet (ca. nær 60 % reduksjon)

14. Konsekvenser for kapasitet - poliklinikk Aktivitet KPH 2011: Demografisk økning 26,2% Aktivitet KPH 2030: • For poliklinikk la arb.gruppen inn en 50 % realvekst (dvs. i tillegg til befolkningsutviklingen).

15. Effekter av endringer for KPH Endring fra 2011: + 26,2 % - 58,8 % Oppholdsdøgn Aktivitet 2011: 86 243 (278 plasser) Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): 108 794 (351 plasser) Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet og omstilt) 54 122 (175 plasser) Poliklinikk Aktivitet 2011 202 152 Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): 238 339 Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet og omstilt) 339 415 Dagopphold 44 007 Endring fra 2011: + 17,9 % + 67,9 %

16. Effekter av endringer for KPH

17. Oppgaveforflytning døgn - poliklinikk

18. Effekt av endring i oppgavefordeling mellom sykehus og primærhelsetjeneste – Oppholdsdøgn: Ca. 36 542 ( omregnet i døgnplasser = 118) Hvilke ressurser vil det være behov for i kommunene? Kompetanse, kapasitet, bygningsmessig, personell? Samhandlingsmodeller mellom sykehus og kommuner. En rekke uavklarte spørsmål knyttet til oppgavefordeling