210 likes | 418 Views
Forskningsprosessen I. To (tre) hovedtilnærminger. Positivisme: Hypotetisk-deduktiv metode Hermeneutikk: Meninger Et tredje standpunkt?. a) Hypotetisk-deduktiv metode. All forskning har samme struktur Naturvitenskapen er alle vitenskapers forbilde
E N D
To (tre) hovedtilnærminger • Positivisme: Hypotetisk-deduktiv metode • Hermeneutikk: Meninger • Et tredje standpunkt?
a) Hypotetisk-deduktiv metode • All forskning har samme struktur • Naturvitenskapen er alle vitenskapers forbilde • Vitenskapelige forklaringer innordner enkelttilfeller under allmenne lover
Metoden: • Vi antar at eksisterer en lovmessig sammenheng mellom to fenomener • Vi tester om sammenhengen er til stede • Vi kontrollerer sammenhengen ved å teste den på nye fenomener • Vi kontrollerer fenomenet i forhold til andre hypoteser • Dersom den opprinnelig antatte lovmessigheten består testen, sier vi at det eksisterer en lovmessighet.
Et eksempel: • Vi antar at årsaken til religiøs livsførsel er oppvekst i et religiøst familiemiljø. • Vi tester om dette er tilfelle for religiøst kroatisk ungdom. • Vi tester fenomenet på annen religiøs ungdom eller på andre tider (f.eks. kroatisk ungdom for 100 år siden) • Vi kontrollerer om religiøsiteten ikke kan skyldes andre forhold, f.eks. besøk av religiøs skole • Hvis familie er viktigere enn skolegang og testen består mange prøver, finnes en lovmessighet.
Forklare og forutsi • ”Loven”, premiss 1: Hvis religiøs familie, så religiøse barn • Premiss 2: Religiøse foreldre i Kroatia • Konklusjon: Religiøse barn Man kan ved hjelp av loven forutsi: Hvis religiøse barn, så religiøse foreldre.
Kritikk • Mennesket er noe helt annet enn den døde natur • Mennesket kan skape nye sammenhenger, er ikke et produkt at lovmessigheter. Dette bevises av samfunnets geografiske og historiske mangfold • Forskeren påvirker ofte sine forskningsobjekter, og er selv med på å medvirke til at ”loven” endres
b) Hermeneutisk metode • Alle mennesker er unike, de har en særegen vilje og mening med de gjør. Derfor er ingen sammenhenger like, regelmessige • Forskningens oppgave er å forstå mening • Hermeneutisk sirkel: Forforståelse (horisont, fordom) - forståelse, delforståelse - helhetsforståelse
Eksempel • Hvorfor stemmer polsk ungdom på det borgerlige partiet Borgerplattform? Forforståelse: De tror på partiets økonomiske politikk. Gjennom lesning/intervjuer finner man andre forklaringer: Partiet har mange unge ledere som appellerer til de unge, partiet er ”europeisk” og appellerer til de som har studert i utlandet etc.--> økt forståelse
Kritikk • Hermeneutikken legger for stor vekt på aktørenes vilje • Hermeneutikken overser strukturer som virker ”bak vår rygg” • Metoden overser at mennesker kan ta feil; selv om man har en bestemt mening/hensikt, kan man ta feil ved valg av strategi • Metoden tar ikke opp hva som formet viljen • Vanskelig å avgjøre når forskeren har nådd ”helhetsforståelsen”
Alternativer, mellomposisjoner • Sosiale fenomener framstilles som strukturer/regelmessigheter, men med ”brudd” der aktører/mening/tilfeldigheter spiller en avgjørende rolle • Samfunn har regelmessigheter, men det er ikke lover, men tendenser. Det kan oppstå mottendenser. Og ikke alle responderer i tråd med tendensene. • Vi kan vektlegge hovedtrekk og innrømme at vi utelater særtilfeller - eller omvendt
Teorier • Teoribegrepet har ulikt innhold, avhengig av om man opererer i en hypotetisk-deduktiv eller hermeneutisk tradisjon. • Teori = begrepsmessig helhetsoppfatning av det vi studerer. Lov, eller forforståelse.
Hvorfor teori? • Virkeligheten er alltid kompleks, datamengden er uendelig, vi må velge ut noe i henhold til teorier • Virkeligheten er for omfattende til å fattes, må samles i allmennbegreper • Virkeligheten ”springer ikke fra kilden/informanten” til forskerens hjerne, vi trenger derimot redskaper som hjelper oss til å fange opp virkeligheten • Dataene sier ingenting om sammenhenger mellom delene, de må vi anta/teste selv.
Teorier som bur eller nøkler • Vi må velge med omhu og unngå • å låse oss fast i én teori (”som du roper i skogen, får du svar) • å ta med så mange teorier at helheten blir usynlig (man ser ikke skogen for bare trær) Må velge en mellomting, slik at teori blir nøkkel til overgripende forståelse
Viktige trekk ved forskning • Man må (kunne) begrunne sine valg av teorier • Hvis et fenomen passer inn i flere teorier, må man prøve å finne nye data som gjør at en teori blir mer bekreftet enn den andre • Vi må regne med at våre teorier kan bli forkastet ved en senere anledning --> teori er både utgangspunkt og sluttprodukt med forskningen
Teori, hypotese, modell • Teori: Begrepsmessig helhetsoppfatning av det som vi studerer • Modell: En forenklet versjon av virkeligheten. Mulige, tenkelige sammenhenger. • Hypotese: En aktiv antakelse om en sammenheng som testes. En hypotese er mer forpliktende enn modellen - den testes. Modellen kan bli til hypotese, og hvis hypotesen slår til, blir den til teori.
Forklaringstyper A: Årsaksforklaringer, to typer: • En årsak innebærer at noe følger etter noe annet, supplert med en mer generell mekanisme som utdyper hvorfor det ene følger av det andre. Tilstrekkelig årsak. • Hvis årsaken ikke hadde funnet sted, hadde heller ikke virkningen funnet sted. Kan testes gjennom kontrafaktisk hypotese (dvs. man tenker bort årsaken, og ser om fenomenet da hadde funnet sted). Nødvendig årsak.
Endogene, eksogene årsaker • Årsakskjeder • Bakenforliggende, utløsende årsaker • Medvirkende årsaker • Genealogiske årsaksforklaringer
B: Motivforklaringer • Sier noe om hva som var beveggrunnen til en handling. • NB: Vi kan ikke si at alle handlinger kan reduseres til intensjoner. Jfr. massehandlinger, vanehandlinger, handlinger som er bundet av sterke føringer, handlinger der man ikke har oversikt over valgmuligheter mm. --> Motivforklaringer er mest relevante når aktør er velinformert, med store handlingsfelt og stor handlekraft.
Grad av kompleksitet Forklaringer kan ha ulik grad av kompleksitet: • Enstrenget tilnærming • Sammensatt med ubestemt forklaring • En helhetlig og bestemt forklaring