SGO 1900 - Metode Forskningsprosessen

1. SGO 1900 - MetodeForskningsprosessen Våren 2005 Per Gunnar Røe

2. Flowerdew og Martins disposisjon • Forberedelser • Valg av tema • Leting etter tidligere forskning • Bruk av sekundærdata • Datainnsamling • Spørreskjemaundersøkelse • Intervjuundersøkelse • Observasjon • Dataanalyse • Kvantitativ analyse • Analyse av kvalitativt materiale • Tekstanalyse • GIS • Rapportskriving • Ulike tilnærminger • Kart og illustrasjoner

3. Ottar Brox’ forenklede modell for forskningsprosessen • Problemstilling • Hypoteseutvikling og operasjonalisering • Datainnsamling, feltarbeid, evt. etablering av maskinlesbart materiale • Bearbeiding (statistisk, logisk) • Forklaring (valg av forklaringskategorier) • Praktiske konklusjoner • Tilbakeføring

4. Å finne et tema - inspirasjonskilder • Et kurs eller forelesningsrekke som har interessert deg • Bøker og artikler (på eller utenfor pensum) • Aviser, magasiner, tv-programmer og radioprogrammer • Organisasjoner eller institusjoner som arbeider med temaet • Dine egne personlige interesser • Foreleseren, veilederen eller studenter

5. Kilder til relevant litteratur • Veilederen og ansatte på instituttet • Bibliotekskataloger • Bibliografier (særlig de annoterte) • ”Abstracts” fra artikler (finnes i samlinger) • Referanselister og siteringsindekser • Databaser og bibliografiske søkesystemer • Internett • Lån mellom biblioteker

6. Hvordan forstå litteraturen (Rose 1982)? • Teori: hvilken teori er testet eller utviklet? • Hypoteser: Hvordan er teorien oversatt til hypoteser som skal undersøkes? • Operasjonalisering: Hva er gjort, rent praktisk, for å belyse overhypotesene? • Feltarbeid: Hvilke praktiske problemer møtte forfatteren under forskningen? • Resultater: Hva har forfatteren funnet ut om hypotesene, og hvilke implikasjoner gir dette for teorien?

7. Sekundærdata • Fordeler: • Den foreligger (billigere og raskere å skaffe) • Den gir forskeren et kontekstuelt materiale • Den har som regel god kvalitet og reliabilitet • Den kan belyse mange sider ved temaet • Ulemper: • Den er lite fleksibel (kan oftest ikke spesialbestilles) • Dens kvalitet kan ikke kontrolleres (fordi den ikke kan gjentas) • Den kan koste penger • Den er en kulturell gjenstand, produsert av noen med særskilte prioriteringer og syn på verden

8. Survey-data • Bakgrunnsdata: Klassifiserer mennesker, deres omstendigheter og deres miljø • Atferdsdata: Omhandler menneskers atferd • Holdningsdata: Omhandler holdninger, meninger og oppfatninger

9. Variabler (i en analytisk survey) • Uavhengige variabler: Inkluderer de variablene som kan være årsak til de effektene man studerer (også eksperimentelle variabler) • Avhengige variabler: De variablene som årsaksforklaringene gjelder • Kontrollvariabler: Variabler som holdes konstant • Ukontrollerte variabler: Alle andre variabler

10. Utvalg • Hva er de passende analyseenheten (individ, organisasjon, by, nasjon, etc.)? • Hva er populasjonen? • Geografisk avgrensning • Tidsmessig avgrensning • Avgrensning på grunnlag av befolkningskarakteristikk

11. Kvalitative intervjuer • Er ustrukturerte eller semi-strukturerte • Er dialog eller samtalebaserte • Er sensitive og menneskeorienterte • Er fleksible • Gir mulighet for dypere diskusjoner • Gir respondenten mulighet til å ta opp ting • Gir ikke et representativt bilde • Gir mulighet til å forstå hvordan individer erfarer og danner mening i sine liv • Gir mulighet for å studere prosesser i særskilte sosiale kontekster • Kan inngå i metodetriangulering

12. Rekruttering av intervjuobjekter • Via spørreskjemaundersøkelse (raskt og enkelt, men kan gi skjevhet) • ”Cold calling” (problematisk pga. registerfeil, mye ”nekt” og respondenters frykt) • Via ”portvakter” (kan få innflytelse på utvalget) • Snøballmetoden (unngår tillitsproblemet)

13. Hvordan intervjue? • Etablere tillit gjennom selv-representasjon • Være godt forberedt på temaet • Utarbeide en liste med temaer intervjuet skal dekke, men ikke et rigid sett av spørsmål • Formulere noen nøkkelspørsmål som innledning til et tema • Varme opp med deskriptive faktaspørsmål (kan også bruke dagbok) • Unngå ledende spørsmål, la respondenten snakke og gi oppmuntrende signaler • Følge samtalens flyt, men unngå å holde på mer enn 1-2 timer

14. Ulike typer observasjon

15. Analyse av numeriske data • Oppsummere store mengder data gjennom deskriptiv statistikk (gjennomsnitt, median og standardavvik) • Utforske data gjennom visualisering (”scatterplot” og kart kan gi ideer til hypoteser) • Hypotesetesting (å trekke noen slutninger om en populasjon på grunnlag av et utvalg) • Modellbygging (utvikle en modell som representerer den delen av verden man er interessert i, for eksempel en regresjonsmodell)

16. Analyse av kvalitativt materiale • Mange bøker sier noe om fordeler og ulemper med kvalitative forskning • Få bøker sier hva man skal gjøre med det datamaterialet man har samlet inn • Datamaterialet fra et prosjekt kan være • intervjutranskripsjoner • åpne svar i spørreskjema • observasjoner og notater • Skisser og kart • dagbøker, brev og memoarer

17. Transkripsjon • Få datamaterialet (opptakene) over på en presentabel og lesbar form • Forskningens formål avgjør detaljeringsgraden • Formen på transkripsjonene bestemmes av hvordan de skal brukes (til å notere/merke tekst, eller i et dataprogram) • Sidene bør være nummererte, og bør ha med respondentens fiktive navn

18. Koding • Åpen koding: å lete etter og sette navn på foreløpige kategorier • Aksial koding: å analysere og modifisere disse kategoriene • Selektiv koding: Å identifisere noen kjernekategorier eller -begreper

19. Narrativ analyse • Får fram hvordan ting endrer seg over tid framfor relasjoner mellom begreper på ett tidspunkt (som i koding) • Ulike narrative analysegrep: • Om fortellingen på et overordnet nivå beskriver en framgang eller tilbakegang • Om enkelthendelser er viktige deler av en større fortelling • Hvilken betydning har fortellerens posisjon? • Studere rollene på et mikronivå, som i et drama eller skuespill

20. Analyse av tekst • Litterære tekster: Studiet av representasjoner i et kritisk/politisk perspektiv • Antropologiske tekster: Om eksotiske mennesker og steder • Kunst og fotografi: Estetiske og politiske tolkninger • Filmtekster:Hvordan produksjonen er knyttet til politiske kulturer • Musikk og TV: Et nytt felt • Kart som visuelle tekster: Dekonstruksjon for å avdekke mening og makt • Landskap som tekst: Bruk av tekst-metaforer for å forstå landskaper

21. Skrivearbeidet • ”Serialister”: Planlegger skrivingen godt før de begynner og korrigerer arbeidet metodisk etter hvert som de arbeider • ”Holister”: Tenker mens de skriver og produserer en rekke utkast

22. Praktiske råd • Institusjonelle retningslinjer (ISS) • Stil (les andres arbeid og vær oppmerksom på metodologiske særtrekk) • Språk (viktig for hovedinntrykket og forståelsen) • Ta hensyn til dine kilder (kildevern og referanseteknikk)

23. Oppgavens kapitler • Innledende informasjon: Tittel, forord, innholdsfortegnelse, etc. • Sammendrag:Viktig fordi mange bare leser det • Introduksjon: Retning, formål og problemstilling • Litteraturstudie: Å vise at man er orientert • Metodologi:Både vitenskapsfilosofisk og metodisk del • Analyseresultater:Bør ikke bli for stort • Diskusjon:Bygge bro mellom analyse og konklusjon • Konklusjon: Det logiske resultatet • Referanser:De referanser som er sitert i oppgaven • Appendix: Perifer informasjon, eller informasjon som vil forstyrre tekstflyten