Professor Mads Andenæs: JUS1111

1. Professor Mads Andenæs: JUS1111 Internasjonale menneskeretter

2. Hva er menneskerettene? Menneskerettene er grunnleggende krav til individets stilling uansett rettssystem. De spiller en grunnleggende rolle for hva som er gjeldende rett i et hvert rettssystem, nasjonalt eller internasjonalt. Johs. Andenæs betegnet derfor menneskerettene som «et stikkord for de grunnleggende moralske krav som bør stilles til rettssystemet».

3. Menneskerettene: hos oss, hos andre, hos alle – internasjonalt • Tradisjonell juridisk metode: rettsregler i nasjonal rett, uten å ta hensyn til internasjonale forpliktelser. • Slik er det ikke lenger; en kan også stille spørsmål ved om det noen gang har vært slik.

4. Læringskrav: • Al-Skeini og Al-Jedda • Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 1 • Konsekvensene

5. Pensum

6. Undervisning

7. Hjelpemidler

8. 1. Innledning: Menneskeretter i rettsstaten

9. Vi skal avgjøre rettsspørsmål: kommer menneskerettene inn? • Gå til lovgivning og rettspraksis, hjelp i tradisjonelle rettskildefaktorer som lovforarbeider, forvaltningspraksis og kontraktspraksis. • Ofte vist til grunnloven og internasjonale traktater og konvensjoner, som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) eller FNs menneskerettspakter.

10. Vi må gå videre • Ofte vist til internasjonal rettspraksis, fra for eksempel Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og FNs menneskerettsorganer, slik som Menneskerettskomiteen (MRK). • Vi må gå videre: på egen hånd undersøke grunnloven og rettskilder som ikke bare har sin opprinnelse i det norske systemet.

11. b. Begrensningsmekanismene

12. Menneskerettene mindre juridiske? • og mer skjønnsmessige og «politiske», enn andre deler av jusen? • Vi vil undersøke om man ikke heller må hevde det motsatte: at menneskerettene ikke er åpne og skjønnsmessige, for eksempel sammenlignet for eksempel med norsk forvaltningsrett eller forbrukerkjøpsrett.

13. Menneskerettene mindre juridiske? • Slik vi ser det, er det mer treffende å si at forbudene mot tortur og diskriminering har ført til mer omfangsrik rettslig regulering i grunnlov og lovverket ellers med tilhørende rettspraksis, fordelt på flere rettsområder i den nasjonale sfære, og dessuten på forskjellige internasjonale nivåer. Prinsippene i EMK, som har vært kritisert for å være uklare, er for eksempel forklart og utdypet i EMDs mer enn 10.000 avgjørelser. Disse er gjerne mer utfyllende og presise enn norske høyesterettsavgjørelser. Om disse menneskerettsreglene skulle ha en side til politikken, så er de likevel ikke mindre rettslige. Se for en god fremstilling av dette perspektivet Hans Petter Graver, Hva er rett?, Oslo 2011. • Jurister er mest fortrolig med den formen dommer har i deres egen nasjonale tradisjon. For jurister utdannet i en norsk tradisjon, kan det være at norske dommer kommer best ut av sammenligningen. Jurister i andre nordiske tradisjoner, eller fransk, engelsk eller tysk tradisjon, vil også typisk sette sin tradisjon foran andre. Sammenligningen mellom dommer på det nasjonale og europeiske nivået kan ofte gjenspeile at en foretrekker sin egen nasjonale tradisjon. • Vi må imidlertid gå videre

14. Vi går til tortur og diskriminering: • forbudene mot tortur og diskriminering har ført til mer omfangsrik rettslig regulering i grunnlov og lovverket ellers med tilhørende rettspraksis, fordelt på flere rettsområder i den nasjonale sfære, og dessuten på forskjellige internasjonale nivåer.

15. EMK i EMD • Prinsippene i EMK, som har vært kritisert for å være uklare, er for eksempel forklart og utdypet i EMDs mer enn 10.000 avgjørelser. • Disse er gjerne mer utfyllende og presise enn norske høyesterettsavgjørelser. Om disse menneskerettsreglene skulle ha en side til politikken, så er de likevel ikke mindre rettslige.

16. Egne dommer, andres dommer • Jurister er mest fortrolig med den formen dommer har i deres egen nasjonale tradisjon. For jurister utdannet i en norsk tradisjon, kan det være at norske dommer kommer best ut av sammenligningen. Jurister i andre nordiske tradisjoner, eller fransk, engelsk eller tysk tradisjon, vil også typisk sette sin tradisjon foran andre. Sammenligningen mellom dommer på det nasjonale og europeiske nivået kan ofte gjenspeile at en foretrekker sin egen nasjonale tradisjon. • Vi må imidlertid gå videre

17. 2. Hva er menneskerettene? a. Liv

18. 2. Hva er menneskerettene? b. Legeme

19. 2. Hva er menneskerettene? c. Frihet

20. 2. Hva er menneskerettene? d. Likhet

21. 2. Hva er menneskerettene? e. Rettssikkerhet

22. 2. Hva er menneskerettene? f. Den frie tanke: politisk og religiøs frihet

23. 2. Hva er menneskerettene? g. Privat- og familieliv

24. 2. Hva er menneskerettene? h. Eiendom

25. 2. Hva er menneskerettene? i. Demokrati og medbestemmelse

26. 2. Hva er menneskerettene? j. Arbeid

27. 2. Hva er menneskerettene? k. Levestandard

28. 2. Hva er menneskerettene? l. Helse

29. 2. Hva er menneskerettene? m. Utdanning

30. 3. Forholdet mellom positive og negative retter

31. 4. Menneskerettslig metode

32. 5. Utvikling og håndhevelse av menneskerettene

33. 6. FN-paktene av 1966: SP og ØSK

34. 7. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)

35. 8. Norske domstoler og utviklingen av menneskerettene • Hva er Høyesteretts rolle? • Klarhet, skjønnsmargin, dynamisk tolking: Hva er EMDs utgangspunkter • Klarhet, skjønnsmargin og nasjonale verdier i Høyesterett og i et sammenlignende perspektiv

36. 9. Menneskerettenes tredjepartsvirkning • Menneskerettstraktater og tredjepartsvirkning • Internasjonal rettspraksis • «Codes of Conduct» for multinasjonale selskap • Nasjonale tilnærminger • Vurdering

37. 10. Menneskerettslig metode og tolkning av menneskerettstraktater

38. 11. EMK og seksuelle retter • Jus er ikke det eneste verktøyet en har • Utviklingen i EMDs saker om LGBT-spørsmål • Dudgeon mot Storbritannia • Fra forbud til kompleks normalisering • Transpersoners retter: opptakten til Goodwin mot Storbritannia • Goodwin mot Storbritannia • Domstolens konklusjon med hensyn til medisinsk-vitenskapelige synspunkt • Domstolens konklusjon med hensyn til retten til ekteskap • Dudgeons og Goodwins logiske fortsettelse: Schalk og Kopf mot Østerrike

39. 12. Menneskeretter og militære operasjoner utenlands • Menneskeretter og jurisdiksjonelle begrensninger • Fakta og behandlingen i britiske domstoler • Jurisdiksjon og konvensjonsplikter • Jurisdiksjon og dødsfallene i Al-Skeini • Internering og tilskriving i Al-Jedda • Undersøkelsesplikten i Al-Skeini • Var Al-Jeddas internering lovlig? • Fra «exceptional circumstances» tilbake til det generelle prinsippet

40. Menneskeretter og jurisdiksjonelle begrensninger – mer om menneskerettsforpliktelsene ICJ: • Russland mot Georgia(midlertidige forføyninger) • IAMD • MRK og andre FN-organer, López og Celiberti

41. Artikkel 5(1) i FNs Konvensjon for sivile og politiske retter (SP/ICCPR) Nothing in the present Covenant may be interpreted as implying for any State, group or person any right to engage in any activity or perform any act aimed at the destruction of any of the rights and freedoms recognized herein or at their limitation to a greater extent than is provided for in the present Covenant.

42. EMK artikkel 17 Nothing in this Convention may be interpreted as implying for any State, group or person any right to engage in any activity or perform any act aimed at the destruction on any of the rights and freedoms set forth herein or at their limitation to a greater extent than is provided for in the Convention.

43. To avgjørelser som begrenser jurisdiksjonen • Bankovic og andre mot Norge og andre,App. No. 52207/99, ECHR 2001–XII. • Behrami mot Frankrike og Saramati mot Frankrike, Tyskland og Norge

44. Al-Skeini • De seks sakene, ingen bortsett fra den som angikk Baha Mousa førte frem i britiske domstoler

45. Al-Jedda • i live og i forvaring etter at han tapte i House of Lords. House of Lords understreket at britiske myndigheter «must ensure that the detainee’s rights under article 5 are not infringed to any greater extent than is inherent in such detention». • Men: formålet med den britiske Human Rights Acts hadde vært å gjennomføre EMK i nasjonalretten

46. Professor James Crawford omAl-Jedda • har anført at den utøvende makt beordret Al-Jeddas løslatelse rett etter at House of Lords avga sin dom; «imperative reasons of ‘national security’ seem to have evaporated – asserted one week, ignored the next»

47. Jurisdiksjon og konvensjonsplikteri Al-Skeini og Al-Jedda. • Faktiske forskjeller i sakene • Rettslig avgjørende i Al-Jedda for britiske domstoler: konflikt mellom Sikkerhetsrådsresolusjon 1546 og EMK artikkel 5. • Al-Skeini: Kontroll • Internering og tilskriving i Al-Jedda

48. Legal Consequences of the Continued Presence of South Africa in Namibia The language of a resolution of the Security Council should be carefully analysed before a conclusion can be made as to its binding effect. In view of the nature of the powers under Article 25, the question whether they have been in fact exercised is to be determined in each case, having regard to the terms of the resolution to be interpreted, the discussions leading to it, the Charter provisions invoked and, in general, all circumstances that might assist in determining the legal consequences of the resolution of the Security Council.

49. Al-Jedda [76] a Security Council resolution should be interpreted in the light not only of the language used but also the context in which it was adopted.

50. Al-Jedda [82] It is difficult to conceive that the applicant’s detention was attributable to the United Nations and not to the United Kingdom when United Nations organs, operating under the mandate of Resolution 1546, did not appear to approve of the practice of indefinite internment without trial and, in the case of [the United Nations Assistance Mission for Iraq], entered into correspondence with the United States Embassy in an attempt to persuade the Multi-National Force under American command to modify the internment procedure.