Orientering om Innherred samkommune til kommunal- og forvaltningskomiteen, Holmen gård 15.10.2010

1. Orientering om Innherred samkommunetil kommunal- og forvaltningskomiteen,Holmen gård 15.10.2010 Ordfører Bjørn Iversen og Administrasjonssjef Ola Stene

2. Her ligger Innherred samkommune med Trondheimsfjorden i vest og svenskegrensa i øst Her bor ca.33.000 levangsbygg og verdalinger Fra levangergrensa i sør er det 6 mil til Trondheim, og fra verdalsgrensa i øst er det 6 mil til Åre Til sammen er det 2160 km2 i de to kommunene Næringsstrukturen er komplimentær Littgeografi

3. Starten på prosessen Levanger og Verdal slet med svært dårlig kommuneøkonomi og hadde nedbemannet voldsomt, særlig i administrative stillinger. Frosta var opptatt av å komme i samhandling med vekstaksen langs E6. Forstudie om utvikling av et tettere interkommunalt samarbeid mellom Frosta, Levanger og Verdal ble vedtatt av alle kommunestyrene høsten 2001

4. En så for seg flere alternativer for samarbeidet • Tradisjonelt interkommunalt samarbeid mange Interkommunale selskap • Utstrakt kjøp og salg av tjenester • Praktisk arbeidsdeling SAMKOMMUNE dukka opp som alternativ løsning høsten 2002 i felles formannskapsmøte på Frosta Grunnen til at samkommune ble valgt var mangler ved de alternative samarbeidsformene – en ønsket å beholde enhetlig politisk ansvar, beholde de ansatte i kommuneorganisasjon og unngå å bygge opp nytt byråkrati.

5. Definisjon av samkommune på norsk: • Har et geografisk nedslagsfelt som dekker minst to kommuner • Har et politisk styringsorgan valgt av og blant kommunestyrene • Har ansvar for flere oppgaver • Har beslutningsmyndighet over egne oppgaver • Har selvstendig økonomi og er indirekte finansiert • Er en egen juridisk enhet med ubegrenset deltakeransvar • Har egen administrasjon og fagavdelinger. • Samkommune er ikke hjemla i dagens kommunelov, vi hadde et forsøk etter forsøksloven fra 1.1.2004 -31.12.2009. • Ettersom departementet arbeider med spørsmål om lovhjemling har vi fått godkjenning til å fortsette forsøket til kommuneloven blir endra. Econ 2005

6. Vår kommunikasjonsstrategi HVA? • Innherred Samkommune er et omfattende og forpliktende samarbeid mellom nabokommunene Levanger og Verdal HVORFOR? • For å gi innbyggerne og næringslivet i Levanger og Verdal bedre tjenester Vi har derfor ikke profilert samkommunen – noe som kanskje har vanskeliggjort lovarbeidet, men vi har hatt fokus på innbyggernes interesser.

7. Forsøk på å illustrere modellen Tradisjonelt samarbeid Verdal kommunestyre Levanger kommunestyre IKS el lign Samkommune Verdal kommunestyre Levanger kommunestyre Innherred samkommunestyre

8. Visjon og hovedmål ISK 1( Visjon • Livskvalitet og Vekst (LV) Hovedmål: • Bedre tjenester innefor eksisterende økonomiske rammer • Opparbeide/øke beredskap til å møte nye utfordringer • ISK skal være drivkraften i utvikling av samarbeid i Innherredsregionen • ISK skal være tyngdepunkt for regional utvikling • Det skal skapes et positivt bilde /image av regionen • Reduserte driftsutgifter på sikt

9. Den politiske ledelsen 18 medlemmer. 9 fra hver kommune. Forholdstallsvalgt fra hver kommune, også kjønnsbalanseregler for hver morkommune

10. Organisasjonen i dag (2010) Ca 120 årsverk Ca 70 mill i budsjett Levanger: IKT Kemner Organisasjonsenhet (lønn og personal) Dokumentsenter Verdal: Økonomi Landbruk/naturforvaltning Plan/byggsak/oppmåling og miljø Begge:Servicekontor Brann og redning Bemanninga er redusert med 10% i løpet av forsøket.

11. Felles kommuneplan med felles visjon

12. Evaluering - sammendrag Trøndelag Forskning og Utvikling AS evaluerte forsøket Innherred samkommune i 2003 - 2007 og konkluderte: • Samkommune gir god politisk kontroll • Samkommunen er egnet til styring av et omfattende kommunalt samarbeid. TFU-rapport 2007:1

13. Forskerne konkluderte med at forsøket har vært en suksess! • Forholdet mellom de to relativt jevnstore nabokommunene Levanger og Verdal var tidligere preget av rivalisering og lite samarbeid. • På kort tid har samkommunen bidratt til å etablere et omfattende samarbeid. • Oppnådd betydelige effektiviseringsgevinster i form av bedre tjenester eller besparelser innen en rekke områder. • Samarbeidet er også styrket på områder som ikke formelt omfattes av forsøket • Lokaldemokratiet har blitt styrket hvis man vektlegger at de folkevalgte har fått økt makt og innflytelse.

14. Vi ønsket derfor å fortsette etter det 4-årige forsøket • Søknad om videreføring av ISK 1 i ISK 2 i påvente av eventuell lovendring • Vi var skuffet da søknaden av formelle grunner ikke ble innvilget.

15. Vi måtte tenke alternativt i 2008 • Alle muligheter for hva som skulle skje etter 31.12.2009 ble vurdert.

16. Arbeidet med ISK 3 (fra 2010) Følgende modeller ble vurdert: • Vertskommunemodellen • Interkommunalt selskap • Sammenslutning av kommunene • Avvikling av samarbeidet • Fortsatt samkommune

17. Vertskommune • Vertskommuneløsningen er i dag er den eneste lovlige løsning gitt at kommunene skal samarbeide om lovpålagte oppgaver • Vertskommunemodellen gir en oppsplitting av oppgavene og dårligere forutsetninger for å videreføre et politisk og administrativt balansert samarbeid sammenliknet med dagens samkommune. • Erstatning av dagens samkommunestyre med én eller flere politiske nemnder vurderes som et tilbakeskritt. • Innføring av vertskommuner kan innebære et redusert omfang på samarbeidet fordi oppgaver som krever balansert styring overføres fra en av kommunene til den andre. • Vertskommuner innebærer også økt usikkerhet i forhold til tilslutning fra de ansatte ettersom modellen vil innebære permanente endringer i arbeidsgiveransvaret – det er et langt større skritt å overføre arbeidsforholde til en annen kommune enn å arbeide i et felleseie. • Vi oppfatter vertskommune som mer tilpasset en stor og en (eller flere) mindre kommuner enn to jevnbyrdige.

18. Selskaper (IKS-er) • Ut fra lovgivningen er ikke selskap en mulig løsning for alle samkommunens oppgaver. Overgang til selskaper kan være en aktuell løsning for enkelte av dagens oppgaver, men samtidig vil det være behov for vertskommuneløsninger for lovpålagte oppgaver som i dag løses av samkommunen. Vi ville fått en oppsplitting. • Selve begrunnelsen for å etablere selskap er å fristille og profesjonalisere ett oppgaveområde. Konsekvensen vil være mindre mulighet for detaljstyring og mer behov for strategisk overordnet eierstyring. • Forsøk med myndighetsoppgaver i selskap vil neppe godkjennes • Modellen er mest egnet til forretningsmessige oppgaver

19. Sammenslutning • Eventuell kommunesammenslutning trenger bred folkelig oppslutning. Slik er det ikke i Levanger og Verdal p.t – og dette ble derfor vurdert som uaktuelt å gå videre på. • En tok derfor utgangspunkt i at et sterkt og forpliktende samarbeid mellom to selvstendige kommuner er en ønsket og god langsiktig løsning. • En sammenslutningsdiskusjon ville sannsynligvis mobilisert så mange motkrefter at vi ikke ville oppnådd noen av de resultatene vi har nådd.

20. Avvikling • Avvikling betyr at kommunene gir avkall på en rekke gevinster som både er av politisk, faglig og økonomisk karakter. • Avvikling betyr lavere ambisjoner i administrasjon og tjenesteyting med svakere muligheter for kompetanseoppbygging, ivaretakelse av kvalitet og god ressursbruk. Kommunenes utviklingsoppgaver og regionalpolitiske påvirkningskraft vil bli svekket. • Avvikling betyr omfattende omstillinger i innarbeidet forvaltning med tilbakeføring av personell, fare for tap av verdifull kompetanse og økte kostnader ved reetablering av egne tilbud i morkommunene. • I en situasjon hvor kommunene står overfor behov for økonomiske innstramninger og et generelt meget stramt arbeidsmarked, framstår avvikling som en dramatisk løsning.

21. Konklusjonen var at for oss er samkommune det beste • Modellen gir muligheter for et balansert, oversiktlig og forpliktende samarbeid underlagt politisk styring og kontroll. • Kompetansen i fagmiljøene har økt og det er oppnådd resultater som kommunene vanskelig ville kunne oppnådd hver for seg. • Det gir rasjonelle løsninger vi sparer mye penger på • Samkommune etter dagens mønster kan være en langsiktig bærekraftig modell for utvikling av et sterkere samarbeid mellom selvstendige kommuner. • For de som ønsker sammenslåinger, kan det sjølsagt også være en forberedelse…

22. Samkommune og demokrati • Alle samarbeidsformer medfører en grad av indirekte demokrati og avgivelse av suverenitet • Dette er kjent fra internasjonale og nasjonale organ samt regionale samarbeid • I forhold til alternativene er samkommune det som er nærmest ordinære kommunale beslutningslinjer • Kommunestyret vil fortsatt framstå som det øverste organ og kan ta tilbake oppgaver fra samkommunen dersom en er misfornøyd med oppgaveløsningen • Det er fullt innsyn for innbyggere og omverden og de ansattes interesser sikres

23. Innherred samkommune framover • Vi søkte om videre forsøk med samkommune fra 1.1.2010 • Søknaden ble innvilget med ny forskrift 17.12.09 • Har håpet på ny lov i løpet av 2010 • Fast samkommune fra 1.1.2012? • Da skal vi vurdere evt andre oppgaver inn. • Vi håper på en rask og god avklaring på om vi fortsatt får bruke dette verktøyet til beste for våre innbyggere!

24. Høringsinstansene var delt

25. …men kanskje mest interessant å høre hva de som har erfaring mente ? • Sak i Innherred samkommunestyre 9.9.10

26. Høringsuttalelsen fra samkommunestyret (I) • Samkommune har vist seg som en velegnet måte å organisere et tett og forpliktende interkommunalt samarbeid på. Innherred samkommune (heretter ISK) synes det er svært gledelig at departementet nå har tatt initiativ til å lovfeste modellen. • Levanger kommune og Verdal kommune har gode erfaringer med interkommunalt samarbeid etter samkommunemodellen siden 2004. Forsøket med ISK har gitt betydelige effektiviseringsgevinst samtidig som en har styrket fagmiljøene i kommunene og dermed gir bedre kvalitet i tjenestene som ytes.

27. Høringsuttalelsen fra samkommunestyret (II) • Flere lover og forskrifter åpner for og oppfordrer til interkommunal samhandling uten at det finnes en modell som muliggjør et omfattende kommunalt samarbeid om kommunens kjerneoppgaver under folkevalgt styring og kontroll. I forhold til annet interkommunalt samarbeid har samkommunemodellen den store fordelen at den ledes av et felles folkevalgt styre og med en administrasjonssjef som er ansvarlig opp mot dette styret. For innsyn og åpenhet er det en stor fordel for innbyggerne at organiseringen således er som i kommunene forøvrig.

28. Høringsuttalelsen fra samkommunestyret (III) • Samkommunen har merket seg at enkelte i høringsprosessen har argumentert mot å lovfeste adgangen til å etablere samkommune fordi en heller kan slå kommuner som ønsker et bredt samarbeide sammen. Dette vil selvsagt alltid være et alternativ, men der det ikke er lokalpolitisk ønske om sammenslåinger bør det også være mulig å ta ut stordriftsfordeler til fordel for innbyggerne. Vi tror mange kommuner kan være villige til å innlede omfattende samarbeid gjennom en samkommune, der deltakerkommunene fortsatt består som selvstendige kommuner.

29. Høringsuttalelsen fra samkommunestyret (IV) • Vi har også merket oss at enkelte høringsinstanser er skeptiske til modellen ut fra en oppfatning av at den vil bli et nytt forvaltningsnivå og dermed skape et uoversiktelig bilde for innbyggerne/brukerne. Slik er det ikke ettersom samkommunen er på samme nivå som de deltakende kommunene og får all sin myndighet og sine budsjetter fra kommunestyrene som dermed har et helhetlig ansvar overfor velgerne. • Til sist er det med noen punkter som besvarer noen konkrete spørsmål i høringsdokumentet

30. Noen utfordringer og en løsning • Norge vil aldri få en økonomisk optimal kommunestruktur • Det vil bli mangel på arbeidskraft og kompetanse • Ressursknapphet - behov for å effektivisere • Kommunesektoren får nye oppgaver i helsereformen • Interkommunalt samarbeid vil kunne bidra til løsning • Kommuner som ønsker å ha det en samarbeider om under folkevalgt styring og kontroll trenger verktøy utover dagens vertskommunemodell • Er det noen grunn til ikke å gi dem som ønsker det et slikt verktøy? • Ingen ønsker pålegg om samkommuner som i Finland, men kommunene bør få valgfrihet