”Møte dæm eit problem sjer dæm straks sju løysingsmuligheita”

1. ”Møte dæm eit problem sjer dæm straks sju løysingsmuligheita” Kasusstudie av tilrettelegging og praksis rundt eit barn med progredierande sjukdom Herlaug Hjelmbrekke, Seniorrådgiver, Trøndelag Kompetansesenter

2. Jakten på den gode praksisen • Interesse for kva som fungerer i kvardagen • Nettverk for fagfolk rundt barn med MLD • Fortellingar frå kvardagslivet vekte interesse og nysgjerrigheit • Korleis gå laus på oppgåvene • Haldningar og organisering

3. Spørsmålet er • Eit barn mister ferdigheiter - hjelparane si rolle og praksis i barnehage og skole?

4. Om studien • Utgangspunkt i lærings- og undervisningsprosessar som finn stad i barnehage og skole • Beskrive kvardagshendingane og forsøke å løfte fram dei usynlege hendingane som utgjer rammene for aktiviteten • Nytte relevante teoriar for å kaste lys på deltakarane sine perspektiv • Narrativ presentasjonsform • Målet er å inspirere og initiere til drøfting slik at praksisfeltet kan utvikle seg

5. Teori • Sosiokulturell teori • læring som utvikling gjennom teamarbeid og samarbeidsaktivitetar. • korleis sosiale og kulturelle faktorar påverkar barns læring. • Relasjonell tilnærming • Livet er ein kontinuerleg dialog, kan berre få bevisstheit om oss sjølv gjennom kommunikasjon med andre (Bakhtin). • Emosjonelle opplevingar • Korleis disse skaper våkenheit, merksemd og interesse. • Tilrettelegging for samanheng mellom ytre faktorar og indre behov.

6. Data • Åpne intervju av nærpersonar • Observasjon i barnehage og skole • Systematiske video-opptak • Samtalar • Møter og konferansar

7. Metode • Analysering av data og utvikling av kategoriar • Analyse som ein prosess med kontinuerleg interaksjon mellom data og teori • Finne analytiske kategoriar; typiske trekk som var representative for læringsprosessane i klassen

8. Da livet tok ei vending • Frå Joakim var to år begynte situasjonen og endre seg • Motoriske vanskar som auka på • Sorg, bekymringar og fortvilelse • Å forsøke å meistre situasjonen • Støtte frå kommunalt og eksternt hjelpeapparat • Å gå opp nye stiar

9. Litt om historia • Barnehagestyrar som bygde grunnmur og koordinerte • Dialog med foreldre • Dialog med kommunen • Eksterne kontaktar - finne støtte og informasjon • Etablere eit tilbud • Her og no - og framtid

10. Foreldra om teamet:Ja som persona så e dæm sånne gode typa, dæm e forskjellig, og det e med å gjær det så bra. Dæm utfyille kvarainner, dæm har litt sånn variasjona på det med opplegget på n Joakim, og det e så bra!

11. Analyse av data og utvikling av kategoriar • Ny kunnskap er utvikla i miljøet rundt Joakim • For å forstå handlingane og situasjonane som oppstod var det nødvendig å analysere dataene ved hjelp av teori • Identifisere typiske trekk og finne analytiske kategoriar • Ein måte å systematisere omfattande datamateriale på

12. Gode relasjonar og kjenslemessig utvikling Å vere i ein samanheng Samarbeid om å legge til rette

13. Gode relasjonar og kjenslemessig utvikling • Indre og ytre faktorar • Hjelp til regulering, legge til rette og tilpasse • Sikre at Joakim skal fortsette å utvikle nære relasjonar • Investering og støtte til foreldre og personalet

14. Aktivitet og deltaking saman med andre barn • Deltaking som vekker han og gir gode opplevingar • Tolke meining i uttrykk og oversette

16. Samarbeid om å legge til rette • Teambygging, fordele roller og ansvar, fleksibilitet • Kommunalt samarbeid med barnehage og skole: ”Vi får meir igjæn for pængan ved å tilføre kompetanse te heile teamet” • Godt samarbeid med foreldre • Samarbeid med hjelpeapparat for øvrig

17. Klare mål for Joakim, undervisninga inn i det ordinære opplegget, rektor tydeleg og synleg • Kontinuerleg evaluering og justering av planar • Varierte oppgåver for teamet, stort ansvar • Læring og utvikling gjennom samarbeid, vekselvirkning mellom individ og omgivnader

18. Å vere i ein samanheng Teamet tar ansvar • Fortelle historia til Joakim, sette livet hans i ein samanheng, synleggjere identiteten hans • Dokumentere med bilder, fortellingar, dagbok, video • Utvikle sjølverdet og identiteten hans, å bli sett og anerkjent som den han er • Ansvar for å koordinere og sjå tiltak i samanheng • Nettverksbygging, knytte kontaktar for inspirasjon og påfyll

19. Avsluttande kommentarar • Heilheitlege rammer, spesialpedagogikk i eit vidt perspektiv der både menneskelege, politiske og etiske faktorar sikrar eit godt liv • Likeverd (NOU 2001) • Læring og personleg utvikling, tilpassa opplæring (L 97) • Dialog og refleksjon • Kvalitet i skolen • Berikingsperspektivet

20. Eit lys brenn ikkje dårlegare om du tenner eit anna lys med det. Ivar Aasen