14 Strategier for god lesing

1. 14Strategier for god lesing

2. 14.1 Lesestrategiens hovedprinsipper • Noe av det viktigste i lesingen er å være bevisst på hvorfor og hvordan du leser. • Gode lesestrategier må tilpasses den som leser og det som leses. • Lesestrategiene bygger på de samme hovedprinsippene. Følg disse når du skreddersyr dine egne strategier. Strategi er systematisk plan og handling • Vi definerer lesestrategi som en planlagt og systematisk lesing tilpasset teksten, hensikten og målet med lesingen. • I praksis betyr lesestrategi at du velger hvilke lesemåter du vil bruke og i hvilken rekkefølge. • En god lesestrategi vil øke utbyttet av lesingen uansett hva du leser og hvorfor. • De prinsippene og lesestrategiene som presenteres i dette kapitlet, vil dekke de fleste behov. Etter hvert som du får mer trening, kan du lage dine egne lesestrategier.

3. 1 Forberedelse til lesingen Hvorfor leser du dette? Få oversikt over det du skal lese. Hvor står du før lesingen? Sette deg mål for lesingen. Velge hvilke deler av teksten du skal lese. Velge lesemåter Lage en plan for lesingen. I praksis vil ofte de tre hovedtrinnene kunne blandes 2 Lese teksten en eller flere ganger Oversikt Detaljer Oversikt 3 Etterarbeid Skrive notater Løse oppgaver Øve på ferdigheter Lage figurer Lesestrategiens tre hovedtrinn

4. 1 Oversikt Få oversikt tekstens struktur og innhold: fotolesing skumlesing skanning superlesing hurtiglesing 2 Detaljer Besvare de spørsmålene vi har stilt, og tilegne oss opplysninger, kunnskaper og ferdigheter teksten kan gi oss. Alle lesemåtene Ta notater og/eller sette merker i teksten. Løse oppgaver Praktisere stoffet på andre måter. Gjenkalle det vi har lest i tankene. 3 Oversikt Få en bedre oversikt og helhetsforståelse med: fotolesing skumlesing skanning superlesing hurtiglesing Lesestrategiens hovedprinsipp

5. Lesestrategiens hovedtrinn og hovedprinsipper Hovedtrinn: Hovedprinsipp: 1 Forberedelse Oversikt 2 Lesing Detaljer Oversikt 3 Etterarbeid Figur 14.1 Lesestrategiens hovedtrinn og hovedprinsipp

6. En 5-punkts hovedstrategi • Forberedelse • Oversikt • Detaljer • Oversikt • Etterarbeid

7. En helhetlig strategi for lesing • Lesingens plass i livet • Overordnede mål med lesingen. • Hensikten med å lese teksten. • Målet med å lese teksten. • Hva slags litteratur teksten er. • Finne gode lesemåter tilpasset teksten, hensikten og målet. Du må også ta hensyn til tekstens struktur og oppbygning og den tid du har til rådighet. • Sette opp en plan for lesingen. • Lese og arbeide videre med teksten. • Etterarbeid.

8. Lesestrategier for forskjellige teksttyper • Fagbøker i kapittel 14.13. • Fagartikler i kapittel 14.14. • Rapporter, utredninger og tilsvarende tekster i kapittel 14.15. • Bruksanvisninger i kapittel 14.16. • Blader og tidsskrifter i kapittel 14.17. • Aviser i kapittel 14.18. • Skjønnlitteratur i kapittel 14.19. • Brev i kapittel 14.20. • Internett i kapittel 14.21.

9. 14.2 Lese for utdannelse, arbeid og fritid • Lese for utdannelse • Lese for arbeid • Lese på fritiden • Lese for glede

10. OPPGAVE 14.2 Litteratur du leser Spør deg selv: • Hvilken type litteratur leser du? • Ut fra det du vet om lesing, litteraturtypen og deg selv; hvordan bør du lese for å få mest mulig nytte og glede av lesingen?

11. 14.3 Lesingens plass i livet • For å få størst mulig nytte og glede av lesingen, bør du bli bevisst hvilken betydning lesingen har for deg. Det vil også kunne virke motiverende. To eksempler illustrerer hva som menes med lesingens plass livet. • Anders er enkemann, 69 år og pensjonist. Han leser for underholdningens skyld, for å holde seg orientert om emner som interesserer ham, for å vite hva som skjer i verden, og for å utvikle og dyrke sine interesser. • Berit er 16 år og skoleelev. Hun leser aviser, ukeblader og lærebøker i forbindelse med studiene på skolen. For Berit har derfor lesingen av skolebøkene en sentral plass i hennes nåværende liv. Lesingen vil også stå sentralt på veien mot hennes framtidige liv.

12. OPPGAVE 14.3 Lesingens plass i livet • Tenk gjennom de forskjellige typene litteratur du leser. Hvilken betydning har lesingen for deg?

13. OPPGAVE 14.4 Hva kan lesingen gi deg? • Tenk gjennom hvordan du vil ha ditt liv nå og i framtida. • Hvordan kan lesing bidra til at du får det slik du ønsker? • Hva kan du lese for å få til dette?

14. 14.4 Lesingens overordnede mål • Lesingen kan være et middel til å nå dine overordnede eller langsiktige mål i livet. • De overordnede målene kan du finne ved å spørre hvorfor du vil nå et konkret mål. • Til dette svaret kan du også spørre om hvorfor. • Til slutt vil du sitte med svaret på hva lesingen skal bidra med for deg. • Dette er dine overordnede mål. • For å finne dine overordnede mål med lesing eller med å lese en bestemt bok, artikkel, ukeblad eller avis, kan du spørre deg selv hva lesingen av dette kan bidra til.

15. OPPGAVE 14.5 Dine overordnede mål med lesing • Hva leser du? • Hvorfor leser du det? • Hva skal lesingen bidra til?

16. 14.5 Lesingens hensikt - hvorfor leser du en tekst? • Du har alltid en hensikt med å lese en tekst. • Du må vite denne hensikten for å kunne velge eller lage en god lesestrategi. • Å vite hvorfor du leser er like viktig som å vite hva du leser.

17. OPPGAVE 14.6 Hensikten med din lesing • Hva skal du lese i dag eller kommende uker? • Hvorfor skal du lese det?

18. 14.6 Lesingens mål - hva vil du oppnå med å lese en tekst? • Med lesingens mål mener vi hva du konkret vil oppnå ved å lese en bestemt tekst. • Hva er det du skal huske, forstå eller kunne etter å ha lest teksten? • Det er en direkte sammenheng mellom:- lesingens plass i livet - lesingens overordnede mål - lesingens hensikt - lesingens mål.

19. OPPGAVE 14.7 Mål med din lesing Ta for deg noen av de tekstene du skal lese. Hvilke mål har du med å lese dem? • Hva skal du huske? • Hva skal du forstå? • Hvilke ferdigheter skal du tilegne deg? • Hva annet skal du oppnå?

20. 14.7 Hva slags litteratur er dette? • Før du velger lesemåter og lager en plan for lesingen, må du finne ut hva slags litteratur det er du skal lese. Det som er en god måte å lese en fagbok på, er ikke nødvendigvis en god måte å lese en roman på. • Eksempler på litteraturtyper er lyrikk, noveller, romaner, fagbøker, fagartikler, tidsskrifter, blader, aviser, rapporter, bruksanvisninger og brev. • I mange tilfeller vet du hvordan teksten er, fordi du har lest tilsvarende tekster tidligere. Du vet også hvordan du best bør lese den. • For en ukjent tekst må du først bli bedre kjent med den, for eksempel ved å fotolese eller skumlese den. Deretter kan du velge gode lesemåter tilpasset teksten.

21. 14.8 Finn riktige lesemåter Hva som er riktig måte å lese på, avhenger av litteraturtypen, hensikten og målet med lesingen. Eksempler er: • Fotolesing for å få en grov oversikt. • Skumlesing for å få en mer detaljert oversikt • Skanning for å finne fram til det du vil lese. • Hurtiglesing for å få oversikt og forståelse. • Reflekterende lesing for å forstå og beherske. • En kombinasjon av disse lesemåtene.

22. 14.9 Ta hensyn til tekstens struktur, oppbygning og innhold De fleste tekster har en struktur. De er bygget opp på bestemte måter ut fra hva som er vanlig for den type tekster, hva teksten handler om og hvordan forfatteren ønsker å formidle stoffet. Eksempler på organisering av stoff er: • Fra mest til minst viktig. • Fra minst til mest viktig. • Kronologisk eller skritt for skritt. • Årsak - virkning. • Fakta - argument - konklusjon. • Sammenligninger i sted, tid, kvalitet eller størrelse. Når du gjenkjenner strukturen, kan du lettere finne det du er ute etter. Det blir også lettere å forstå og huske innholdet. Når du vet hva du er ute etter med lesingen og hvordan teksten er bygget opp, kan du mer effektivt velge hva i teksten du skal lese og hvordan.

23. 14.10 Bruk tekstens signalord • Signalordene i teksten kan være tegn på at du kan øke farten eller senke den for å lese med større oppmerksomhet. • Hvis du har oppfattet poengene i teksten, kan et signalord om videre utdypning eller forklaring, bety at du kan sette opp farten. • Hvis du ikke har oppfattet poenget, kan det samme signalordet være et tegn til at du bør lese grundigere. • Et signalord om at det kommer nye eller motsatte opplysninger, er vanligvis et tegn på at du må være oppmerksom.

24. 14.11 Lag og bruk leseplaner • En plan er nødvendig for å se i hvilken grad du greier å nå målet. • En god plan gjør også at du leser bedre og mer effektivt. • Planen er et skjema som viser hvor mye du må ha lest, forstått og behersket til ethvert tidspunkt for at du skal kunne greie å nå målet innen den fastsatte tid. • Uten en plan vil du ikke ha en oversikt over hvordan du ligger an. Det vil ofte føre til at du får for dårlig tid på slutten. Dermed risikerer du å ikke få lest alt, og kanskje gå glipp av det viktigste.

25. Leseplaner • Bruk ukeplan • Sett klare mål for lesingen • Bruk milepæler • Bryt det du skal lese ned i enheter • Sett opp en skriftlig leseplan • Sett av tid til forskjellige typer lesing og til øvingsoppgaver • Sett av tid til pauser og avkobling • Gjennomfør planen - men avvik fra den når det er fornuftig • Vurder leseplanen med jevne mellomrom og juster den hvis det er nødvendig

26. 14.12 Del lesingen inn i økter • For å lese godt og effektivt, bør du ikke lese for lenge uten pause. • Mellom hver leseøkt tar du en pause. • Du bør legge den tyngste eller vanskeligste lesingen til tider på dagen hvor du er mest opplagt. • I perioder av dagen hvor du ikke er topp opplagt, kan du legge inn økter med lettere lesing og arbeid. For eksempel å repetere og lage notater.

27. Bestemme om du skal lese en fagbok Les forsiden, baksiden og innsiden av omslaget Les innholdsfortegnelsen Fotoles boka Skumles i boka. Er du fremdeles i tvil om du skal lese boka, kan du skumlese mer grundig. Lese en fagbok for å få oversikt over hva den inneholder Les forsiden, baksiden og innsiden av omslaget. Les innholdsfortegnelsen. Fotoles boka. Skumles boka. Hvis du vil ha en enda bedre oversikt over innholdet, kan du hurtiglese de mest aktuelle delene av boka. 14.13 Lese fagbøker

28. Lese en fagbok for å være faglig orientert om innholdet • Skaff deg oversikt slik som forklart over. • Skumles boka. Merk deg det du vil lese mer grundig (sett strek i margen). Du kan også skanne boka etter skumlesingen for å finne det du vil lese grundigere. • Gjenkall hva du husker fra skumlesingen. Still spørsmål du ønsker besvart ved å lese teksten. Bestem hva du vil lese og hvordan (lesemåter). • Les boka eller de delene du har bestemt. • Les eventuelt deler av boka mer grundig med reflekterende lesing. • Gjenkall hva du husker. Har du funnet svar på spørsmålene? Er det noe du vil repetere eller se grundigere på? • Repeter ved å fotolese og skumlese boka. • Lag eventuelt notater og hjernekart for å huske eller bruke det senere.

29. Lese en fagbok under utdannelse 1 Forberedelsen Klargjør de overordnede mål og hensikten med å lese boka. Klargjør hvilke mål du har med å lese boka. 2 Oversikt Les bokas forside, bakside og innsiden av omslaget. Les innholdsfortegnelsen. Les stikkordlista bak i boka (hvis den finnes). Fotoles boka. Gjenkall det du husker. Skumles bokas forord, innledning eller introduksjon. Eventuelt hurtigles den hvis den inneholder viktig informasjon. Skumles hele boka, også det som ikke er pensum. Gjenkall det du husker. Superles alt som er pensum i boka.Gjenkall det du husker. 3 Detaljer Studer teksten grundig. 4 Oversikt Repeter 5 Etterarbeid Repeter og gjenkall. Bearbeid notatene eller hjernekartene. Gjør oppgaver.

30. 14.14 Lese fagartikler Hvordan du leser fagartikler avhenger av hva som er hensikten med lesingen og hvor mye tid du har til rådighet. • Klargjør hensikt og mål med å lese artikkelen. • Fotoles artikkelen. • Les sammendraget (abstraktet), og eventuelt diskusjonen. • Les overskrifter. • Les definisjoner, uthevet tekst, figurer og tabeller. • Vurder så hvordan du videre skal lese artikkelen. • Gjenkall i hukommelsen det du har lest. • Repeter det du vil repetere. For eksempel skumles artikkelen en gang til. • Fotoles artikkelen en siste gang. • Lag eventuelt notater eller hjernekart av det du vil huske eller bruke senere.

31. Få oversikt over rapportens innhold Fotoles rapporten. Les sammendraget. Les innholdsfortegnelsen. Noen ganger er dette nok, hvis ikke gå videre. Skumles rapporten. Gjenkall hva du husker. Les eventuelt spesielle deler av rapporten mer nøye, for eksempel sammendraget og konklusjonen. Fotoles rapporten til slutt. Lese for å få en god forståelse av rapportens innhold Lese en fagbok for å være faglig orientert om innholdet eller Lese en fagbok under utdannelse Få med deg rapportens viktigste informasjoner Fotoles rapporten. Les sammendraget. Les innholdsfortegnelsen. Les overskriftene. Skumles rapporten. Gjenkall hva du husker. Les de viktigste forutsetningene rapporten bygger på og dens konklusjoner. Gjenkall hva du husker. Repeter eventuelt noe av det du leste og/eller les det grundigere. Fotoles rapporten på ny. Lag eventuelt notater eller hjernekart med de viktigste informasjonene. 14.15 Lese rapporter, utredninger og tilsvarende tekster

32. 14.16 Lese bruksanvisninger • Klargjør hensikt og mål med å lese bruksanvisningen. • Fotoles bruksanvisningen. • Les innholdsfortegnelsen. • Skann bruksanvisningen og finn de delene du trenger å lese. • Les bruksanvisningen grundig punkt for punkt. • Utfør i praksis det som står i bruksanvisningen. For et TV-apparat kan det for eksempel være å stille inn kanaler, justere fargene på bildet eller få videoen til å fungere. • Repeter hvis det er noe du skal huske.

33. 14.17 Lese blader og tidsskrifter En vanlig framgangsmåte er: • Fotoles for å få oversikt. • Skann for å få finne det du vil lese nøye. Eventuelt les innholdsfortegnelsen. • Les det du ønsker på en måte som passer til ditt formål. Lese tidsskrifter som fagbøker og fagartikler Noen tidsskrifter er bygd opp på samme måte som fagbøker, med innholdsfortegnelse og klart atskilte kapitler i form av artikler. Lese tidsskrifter som aviser Enkelte blader og tidsskrifter kan ha samme oppbygning som aviser.

34. Underholdning eller Opplysninger Fotoles avisa. Merk deg hva du har lyst til å lese nærmere. Bla gjennom avisa på nytt og les overskrifter og ingresser som du er interessert i. Les de artiklene du ønsker å lese. Arbeid eventuelt videre med noe av det du har lest. Lese aviser som fagstoff Lese en avis som fagbok. Lese avisartikler som fagartikler. Lese aviser som rapporter. En blanding av disse. 14.18 Lese aviser

35. 14.19 Lese skjønnlitteratur • Behersker du forskjellige måter å lese på, kan du også variere måten du leser skjønnlitteratur på. • Hvordan du leser skjønnlitteratur er avhengig av teksten, hensikten og målet med lesingen. • Skjønnlitteratur er først og fremst tegneserier, romaner, noveller og dikt.

36. Lese skjønnlitteratur som skjønnlitteratur En langsom lesing av skjønnlitteratur gjør at du kan dvele ved og kose deg mer med detaljene. En strategi for å lese en roman kan være denne: • Les sakte og grundig de første sidene til du har fått et innblikk i hva boka handler om, hvor den foregår og hvilke personer som er med. • Ta deg god tid til å visualisere slik at du får dannet deg bilder av dette (komme inn i boka). • Nå kan du sette opp hastigheten. Du har nå forestillinger om personer og steder som gjør at du raskt visualiserer det som skjer. • Varier tempoet underveis etter teksten og hva du liker.

37. Lese skjønnlitteratur som faglitteratur Kanskje leser du skjønnlitteratur i fagsammenheng. Da kan du bruke tilsvarende lesemåter som forklart i kapittel 14.13 om å lese fagbøker. I tillegg kan det ofte være fornuftig å lese teksten eller boka flere ganger med ulike lesemåter for å: • Finne tekstens temaer. • Finne hvilke følelser som beskrives i teksten og hvilke som er ment framkalt i leseren. • Finne plott og struktur. • Analysere stilistikk og litterære virkemidler. • Analysere persongalleriet. • Analysere boka ut fra forskjellige litteraturteoretiske betraktninger.

38. 14.20 Lese brev 1 De viktigste brevene 2 Viktige brev 3 Mindre viktige brev Ut fra dette kan du bruke følgende framgangsmåte: • Fotoles brevet. • Bestem om det er av viktigshetsgruppe 1, 2 eller 3. Om nødvendig, skumles brevet til du kan bestemme dette. • Les eventuelt brevet. Velg passende lesemåter.

39. 14.21 Lesestrategi for internett Med de store informasjonsmengdene som er på internett, er det spesielt viktig med en god søke- og lesestrategi. Du bør også trene spesielt på å skumlese, skanne og fotolese på skjermen. Det er nødvendig for raskt å finne fram til det du er ute etter på skjermbildet og for å vurdere hva du skal gjøre. En strategi for å søke og lese på internett kan være: • Klargjør hensikten og målene med søket på internett. • Velg en framgangsmåte for søket: • Velg lesestrategi for søket. • Gjennomfør søket og lesingen slik du har planlagt. Hvis det skjer uforutsette ting, kan du endre søkeplanen.

40. SD4-metoden Survey - Undersøk for å få oversikt. Decide (4: Skip, Skimming, Read, Study) - Velg om du skal la være å lese, skumlese, lese vanlig eller studere grundig. PARU-metoden Preview - Se gjennom og få oversikt. Ask - Still spørsmål. Read - Les. Use - Anvend. PQRST-metoden Preview - Se gjennom og få oversikt. Question - Still spørsmål. Read - Les. Summarize - Oppsummer med egne ord det du har lest. Test - Test hva du har oppfattet av det du har lest. SQ3R-metoden Survey – Se gjennom for oversikt Question - Still spørsmål. Read - Les. Recite - Gjengi etter hukommelsen. Review - Repeter. 14.22 Velg dine lesestrategier

41. OPRPR-metoden Overview - Få en grov oversikt. Preview - Få en detaljert oversikt. Read - Les. Postview - Se gjennom og oppsummer det du har lest. Review - Repeter. . ROOPIR-metoden Recall - Finn ut hvilke forkunnskaper du har om emnet. Objectives - Hva er hensikten og målet med lesingen? Hvilke spørsmål skal besvares? Overview - Få en grov oversikt. Preview - Få en detaljert oversikt og finn ut hva som er viktig og uviktig av stoffet. Inview - Les grundig det du har valgt for slik lesing. Review - Kople informasjonen i det du har lest med dine tidligere kunnskaper og erfaringer Flere lesestrategier

42. OPPGAVE 14.22 Hvilke lesestrategier er nyttige for deg? • Gå gjennom lesestrategiene som er gjennomgått i kapittel 14.22. • Hvilke kan være nyttige for deg? • Til hvilke tekster bør du bruke de forskjellige strategiene?