Den f ørste moderne levekårsundersøkelse i en by

1. Pressekonferanse 12.02.2007Levekår på vandringVelstand og marginalisering i Oslo- Spørreundersøkelse 2646 intervjuer- Nordmenn, pakistanere, tamiler og somalierer- Hele befolkningen i Oslo 2001-2005Forskningsstiftelsen Fafo

2. Den første moderne levekårsundersøkelse i en by

3. Tre resultater av forskningen • Dypere og mer detaljerte bilder av levekårene • Endret grunnlag for politisk handling (”Evidence based decision-making”) • Synet på hva levekår er har endret seg

4. Oslo: fra delt by til levekår på vandring • Oslo: en by i vekst • 10 000 nye innbyggere per år • Fruktbarheten er høy, trengsel i skolene • En befolkning på vandring og på visning • Fire av ti har byttet bosted siste fem år • 6 av 10 barn vokser opp øst i byen • Oslo: en velstilt befolkning • Landets høyeste utdanningsnivå, 40% høy utdanning • Høyt, og stigende sysselsettingsnivå • Gjennomsnittinntekt etter skatt, 260 000 kroner • 140 000 i gjennomsnittlig kapitalinntekt i ytre vest

5. Oslo: fra delt by til levekår på vandring • Oslo: en annen befolkning • Ikke-norsk befolkning doblet siden forrige undersøkelse • Flere innvandrere, men ikke økende skepsis • Hver 5. innbygger av ikke-vestlig opprinnelse • Hvert 3. av Oslos barn har innvandrerbakgrunn • Folk med ikke-vestlig bakgrunn er oftere født i Oslo • 4 av 10 med pakistansk bakgrunn er født i Oslo • Oslo: en tilfreds majoritet • Har lett for å finne jobber og venner • Er godt fornøyd med livet • Opplever at i Oslo kan de leve som de vil • Høye nivåer på sosial kontakt i nærmiljøene • Religiøst liv et innvandrerfenomen

6. Hva er hovedresultatet • Byen blir bedre! • Folk jobber mer, inntektene stiger, utdanningen øker og • de fleste mener at de har svært godt eller ganske godt • Mange forskjeller oppleves som større frihet og flere muligheter • Norge er verdens beste land å bo i (UNDP) og • …Oslo er den rikeste, mest varierte og spennende by i Norge • Men … (følg med…!)

7. Tre perspektiver:1. Levekår som målbare ressurser • Levekår = f (ressurser)= f (r1 , r2 , r3 , …) • Jo flere ressurser, desto bedre levekår • Oppgave: Kartlegg fordelingen • Hva kjennetegner alle? • Hva er forskjellene? • Hva er årsakene • Hvor plasseres den enkelte enhet? (Individ, gruppe, bydel) • Grunnleggende demografi sentral • Vekst, fall, migrasjon, sysselsetting, utdanning • Politikkens hovedrolle: Rett opp skjevheter!

8. Noen funn (1) • I løpet av en generasjon er en stor del av befolkningen skiftet ut • Oslo er på visning og på vandring • Dobbelteffekt: Innflyttere preges av den bydel de preger • Oslo får en fransk snarere enn en amerikansk utvikling: • ”Forsteder” vs. ”Inner City Ghettoes” • Det er lettere å være og å forbli ”etnisk” • Forskjellene innad i innvandrergruppene har økt • Manglende beherskelse av norsk er sosial barriere nummer én • Fritiden er mer segregert enn arbeidstiden.

9. 2. Levekår som evne til å virkeliggjøre muligheter • Levekår = f (evner x ressurser) • = f (e1x r1 , … e2x r2 , e3x r3 , …) • Politikkens oppgave: Lag flere alternativer, styrk handlekraft • Noen funn • Arbeidsmarked • Adgangen viktigste forskjell mellom etniske grupper – og velferdsstatsavhengigheten stor blant innvandrere • Andelen sysselsatte kvinner fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka er lav • Oslo gir arbeid til langt flere enn sine innbyggere (279.000 vs. 383.000) • Folk trives på jobben – og ser liten fare for å bli ledige • De fleste etnisk norske mener deres utdanning har gitt god uttelling i jobb – langt færre blant innvandrere

10. 2. Levekår som evne til å virkeliggjøre muligheter • Kulturelle muligheter: Ingen over, ingen ved siden! • 8 av 10 innvandrere mener de snakker middels eller over middels norsk • Det er store forskjeller i hvor hyppig ulike etniske grupper deltar i religiøse sammenkomster • De fleste – 8,9 av 10 eller mer – har gode venner i Oslo som de har hyppig omgang med • 8 av 10 mener det er trygge lekeplasser for barn mellom 3 og 7 • De fleste – 70-80 % sover godt • De fleste mener det er områder i Oslo der det er blitt mer utrygt å ferdes

11. 3. Levekår som lykke • Levekår som lykke er • sosialt relativ • forholdsbestemt vis-a-vis andre (”relativ deprivasjon”) • ( Jeg mot de andre: ”Enn jeg da?”) • har andre det bra? • (Jeg medde andre: ”Har du hjerte, tusener lider!”) • Og tidsrelativ • forholdsbestemt vis-a-vis en tidligere tilstand • (”Går framover!”) Lykkeformelen: Lykke = f [(ri(t+1) – rj(t+1) ) /σj(t+1) – (rit – rjt ) /σjt] • Politikkens oppgave: • Bedre og bedre dag for dag! • Vi har det jo så bra - alle sammen! • Alle over gjennomsnittet!

12. 3. Levekår som lykke: Noen funn • Oslo gir sine innbyggere en klar følelse av frihet – en by der de kan leve som de vil • Og en by der det er lett å finne venner • Fire femtedeler sier de har venner utenom egen familie • De eldre, de som er uten arbeid og innvandrere har de spinkleste nettverk • Innvandrere har tettere familiebånd, men er mer isolert enn folk flest, særlig kvinner • Mindre enn 5% sier de er engstelige for ikke å få de kommunale tjenester de trenger • De fleste mener at forskjellen mellom rike og fattige er blitt større det siste tiåret

13. 3. Levekår som lykke • - Alt tatt i betraktning, syns 46% at de har det svært godt, 42% ganske godt, til sammen 9 av 10! • Ni av ti med bakgrunn i Norge • Åtte av ti med bakgrunn i Pakistan • Syv av ti med bakgrunn i Sri Lanka • To tredjedeler av dem med bakgrunn i Somalia at de har det svært godt eller ganske godt. • Omtrent halvparten sier når det gjelder folk i deres situasjon at de har oppnådd det samme som andre grupper. Omtrent en fjerdedel sier at de har kommet bedre ut. Folk fra Sri Lanka er mest fornøyd.

14. Oslo: fra delt by til levekår på vandring • Men også: Et lavinntektsproblem • 40 tusen med kjøpekraft under 90 tusen • 12 tusen barn i hushold med svært lav inntekt • Lavinntekten er konsentrert hos ikke-vestlige • Fortsatt trangboddhet • Men også: Stor trygdeavhengighet • Helserelatert arbeidsekslusjon – 72 tusen personer • 20 000 helt utenfor arbeidslivet fire siste år • 40 tusen barn med helsesvekket forelder

15. Oslo: fra delt by til levekår på vandring • Men også: marginalisering på vandring • Fra amerikansk til fransk by? • Levekårenes geografi vandrer med innvandrerbefolkningens flyttemønstre • Fra indre øst til nord og sør • Men også: Fortsatte levekårsproblemer • 6 av 10 mener byen er blitt mer utrygg • 6 av 10 mener det er for mye fattigdom i byen • 8 av 10 mener det er for mye støy og trafikk • En femdel plages fortsatt av støy i nærmiljøet • Fortsatt stor skepsis til politikerne • Økende levealder, men fortsatt store helseproblemer

16. Lappeteppe – ikke fargerikt fellesskap? • Språk et problem for alle – også de minste • Segregering? • “West Side Story” ? • Verre å være i mindretallet (relativ deprivasjon)? • Annengenerasjonsproblemet • Dobbelt marginalisert • Økende fremmedgjøring på sikt?

17. Det nye Oslo?

18. Det nye Oslo: 4/5 byen ? Flertallet Mindretallet

19. Det som skjer med Oslo, avgjøres av begge hjulene. ”Veltepetter ?” • Ikke verre for dem – verre for alle! Flertallet Mindretallet

20. Fra levekårsvariasjon til bydelsansvar:Lar tjenestebehov seg måle? Alder Familie Helse Bolig Utdanning Inntekt Arbeid Fritid Behov= ressursmangel Penger ressurstilførsel= tjenester Prioriteringer

21. En rettferdig fordeling:En fordeling hvor avviket fra en formell likebehandling kan gis en allment akseptert begrunnelse.

22. Inntektsfordeling etter dagens og alternativt kriteriesett (eksl. Barnehager og FO4).

23. Fafo’s analyse • Sterkere vektlegging av kombinasjonen helse- problemer, marginal arbeidsmarkedssituasjon og lav inntekt. • En enklere behandling av hopning • Levekårenes etniske dimensjon fanges ved data om barnebefolkningen (og husholdsressursene rundt) • Mer vekt på utdanningens avkastning, ikke bruk av utdanningens lengde. • Og: Vi finner i all hovedsak den samme bydelsvariasjon i behov som dagens kriteriesett.