Brukertest toppnivå uio.no

1. Brukertest toppnivåuio.no Foreløpig gjennomgang av viktigste funn.

2. Om brukertesten • 12 personer fikk realistiske oppgaver som de skulle løse på utviklingsserveren til de nye nettsidene på toppnivå og HF. • Underveis ble det stilt oppfølgingsspørsmål • Det ble benyttet øyesporing (Eye-tracking) underveis for at observatører kunne se hvor brukerne så på skjermen

3. Oppsett av testen Testrommet Observasjonsrommet Moderator sitter sammen med testpersonen i et eget rom og gir oppgaver på nettstedet. Observatører fra kunden og Netlife Research følger med på testen fra et annet rom ved hjelp av skjermbildet fra PC'en til testpersonen og lyd/bilde av testperson og moderator.

4. 12 testpersoner • Student • Student • Assisterende Rektor på videregående skole • adm. NHO • Skoleelev • Skoleelev • kreftforsker, tilknyttet UiO • Journalist • Student • adm. blindeforbundet (blind) • Jurist (blind) • Student (svaksynt)

5. Kategorisering av problemene  Katastrofe. Problem som fører til at brukeren stopper opp, velger feil eller oppnår et resultat som avviker vesentlig fra det som er ønskelig. Problem som forstyrrer brukeren mye, men som ikke er katastrofalt. Mindre problem som gjør at brukeren stusser eller blir forvirret Positivt resultat. Interessant observasjon, tips eller kommentar     

6.  Nivåer • Brukerne tror fanen “forsiden” er uio sin forside selv om de er på et institutt eller et fakultet. • Brukerne forveksler HF sin forside med UiO sin fordi de ser for like ut. • Brukerne forstod ikke, eller brukte lang tid på å forstå at logoen kan brukes til å navigere. “når jeg klikket forsiden i stad kom jeg bare til forsiden av mediefakultetet, man burde kommet til forsiden for hele uio”

7. Nivåer II  Det var ikke tydelig for brukerne hvordan man navigerer opp til fakultet fra instituttsider.  Etter å ha gått inn på en studieretning lurte en testperson på om fanen “studier” viste personer knyttet til studieretningen. “Jeg var jo på humanistisk fakultet i stad, hvordan er det jeg finner det da?”

8. “lenken tilbake til... bør ligge både Iitoppen og i bunnen“ Nivåer III  “Brødsmulestien” med lenker tilbake fungerte godt. Brukerne forstod at de var på en underside og at de kunne gå tilbake til de programsidene de kom fra dersom de ville finne mer informasjon.ForslagLegg lenken både der den ligger nå og under innholdet, nederst på siden. Journalisten savnet et pressekontaktpunkt for hele UiO. Man vet ikke alltid hvilket institutt man skal velge.ForslagFor eksterne målgrupper bør man ha innganger på toppnivå som gir riktig informasjon direkte eller loser brukerne til riktig sted. 

9. Nivåer – løsning I • Vi trenger å gjøre brukerne oppmerksomme på at de har kommet et annet sted. Det er spesielt nivåskifte som må synliggjøres da dette er det som vil oppstå oftest • Vi må gi brukerne tydeligere navigasjonsmuligheter til forsiden til UiO og et steg opp i hierarkiet gitt at de ikke forstår at logosystemet kan brukes til dette og misforstår hva ”forsiden” betyr • Aller helst skulle vi også vist tydeligere at ”forsiden”- lenken på en enhet tar deg til forsiden på enheten

10. Nivåer – løsning II 1. Endret kontekst = endret farge • At man har kommet til et nytt nivå bør vises ved at fargen i headeren endres. Dette vil forhåpentligvis gi brukerne cluet de trenger for å titte opp og forstå at dette nå er endret • Forslag: Sort på toppnivå, Beige/grå på fakultet og hvit på institutt. Alternativet er å bruke et tydelig mønster eller lignende, men dette vil nok ta lengre tid å fikse.

11. Nivåer – løsning III 2. Navigasjonsmuligheter oppLegg til navigasjonsveier opp som samtidig synliggjør strukturen i nivåforskjellene. For å tydeliggjøre enda bedre hvor brukerne er kan man spesifisere i overskrifter f.eks. ”Studier ved instituttet” og ”Forskning og fakta ved instituttet”.

12. Nivåer – løsning IV 3. Gjøre noe med Forside-lenken på enhet • Forslag: I stedet for ”Forsiden” står det ”Forsiden HF” / ”Forsiden SV” / ”Forsiden IKRS” • Alternativt må fanen fjernes og legges i den nye ”stien” øverst på siden. (sammen med ”til uio” )

13. Programsider Programsidene fungerte generelt sett bra. Testpersonene klarte å løse ulike oppgaver.For å finne etterutdanning gikk brukerne stort sett via bunnmenyen eller via venstremenyen som dukket opp ett nivå under. AnbefalingProgramsidene var uferdige under deler av testen, så det er vanskelig å konkudere sikkert. Men basert på det vi observerte bør “jobb og videre studier” legges to steder på siden for å være synlig nok. 

14. Hva kan du jobbe med En bruker mente informasjonen om hva man kan bruke studiet til var for generell. LøsningInformasjon bør være mest mulig konkret. Hva kan man bli, hva vil typiske arbeidsoppgaver være.  “Det er greit. Det står man kan jobbe i bank, men ikke hva arbeidsoppgavene kan være. Det er ikke så detaljert informasjon her.”

15. Søke på opptak Brukerne klarte relativt raskt å finne ut hvordan de skulle søke på et studium. Men det varierte om de la merke til knappen eller ikke.Noen av brukerne så knappen med en gang, mens andre gikk inn på undersider og valgte ”Hvordan søke…” fra venstremenyen.Den svaksynte testpersonen la ikke merke til knappen fordi hun generelt holdt seg til de lenkelistene hun fant. LøsningVurder å legge knappen sammen med lenkelisten til høyre, og ikke inne i selve boksen “faktainformasjon”.  Heatmap basert på én testperson

16. Bunnmenyen Brukerne forstod bedre at man kunne klikke på alle linkene i bunnmenyen enn slik designet var under jus-testen. En testperson trodde lenkene i bunnmenyen var underordnet den siden han var på. LøsningTydeliggjør strukturen, skill bunnmeny fra innholdsfelt visuelt f.eks. ved å legge inn en svart stripe eller hente andre elementer fra toppnavigasjonen.  

17. Samarbeid “Ja, det er aktuelt, jeg synes det er rart at det ikke er flere som kontakter oss egentlig  Brukerne velger ulike angrepsvinkler: • Forskning -> land -> kina • Institutt -> kontaktperson • Finner fag -> kontakt en person som underviser • Verktøy og tjenester Men “ingen” så samarbeid-boksen på forsiden. Ikke forvent at eksterne vet hva som ligger i “Samarbeid”. Forsøk å treffe de ulike begrepene som målgruppen selv bruker.

18. “jeg liker det” Programvelger “så teit at de henger igjen”  • Programvelgeren fungerte stort sett bra. • En bruker ville ha inn kategori for hva som krever generell studiekompetanse, full fordypning osv. • Det var vanskelig for brukerne å finne hvilket studieprogram latinamerikastudier tilhører. Inntrykket er at programvelgeren hjelper brukerne å finne fram, men det vil ikke alltid oppfattes som enkelt. • Testpersonene benyttet ikke muligheten til å velge flere fagområder samtidig. En person mente det var negativt at valgene ikke fungerte som radioknapper. “Jeg aner ikke blant disse hvor latinamerika ligger, da må jeg begynne å lete.”

19.  • Brukerne klikket, scrollet og skumleste. Det var ofte lange lister med studieprogram de måtte skumlese seg igjennom. En del brukere valgte feil type studie i listen. (F.eks. bachelor i stedet for master) • Løsning • Gjør det mulig å søke etter studieprogram med en søkeboks.Ideelt sett burde listen være lettere å skumlese: • mindre linjeavstand • mindre grafiske elementer mellom linjene • skille ut samme type informasjon i egne kolonner. (kolonne for type studium, kolonne for varighet etc.) “Jeg ser for meg at “finn et studium som passer for deg” er en test a la typen “finn hvilken jobb som passer for deg” hos nav.

20. Språk  • Språket er komplisert. Det var mange ord brukerne ikke forstod helt:bachelor, master, emne, program, HF, fakultet, studieveileder, studierådgivning, knutepunktet. • Søkeboksen “finn emner” ble brukt til å finne mange typer informasjon. Brukerne skiller f.eks. ikke selv mellom emner og studieprogram. Det er også mulig at noen brukere tolker “finn emner” som generisk informasjon rundt ulike tema.

21. Språk II  En bruker hadde problemer med å finne studieveileder fordi han trodde en studieveileder var vitenskaplig ansatt og ikke administrativt ansatt. Begrepene “studentrådgivningen” og “studentveileder” er for like. Brukerne forvekslet dem.På forsiden trodde en testperson at han var på “studier”-siden fordi overskriften på siden er “studier”.

22. Språk III Forslag • Alle forkortelser bør forklares. Skriv f.eks: “Sosiale medier – HF (Humanistisk fakultet)” • Dersom det er mange steder der man ikke klarer å legge til forklaringer p.g.a. plassmangel bør man lage en “mouseover”-effekt eller ?-lenke der forklaringer kan legges inn. • Språket bør tilpasses ulike målgrupper. På innhold som er interessant for potensielle studenter eller eksterne målgrupper, bør språket forenkles. • Ikke lag nye “merkevarenavn” på vanlige funksjoner. Det var ingen av testpersonene som kjente knutepunktet. Bruk heller begreper som “informasjonssenter for studenter” eller “kontakt universitetet” i lenker til knutepunktet.

23. Potensielle studenter  Brukere fra videregående skole har ikke nok referansepunkter til å forstå navigasjonen. Begrepene virker for interne og vanskelig å forstå (emner, studieprogram, fakultet, institutt). Nettsidene fungerer best for de som går eller har gått på universitetet.Forslag Man trenger inngangen for den som ikke vet hvor han skal begynne: “har du lyst til å studere ved uio?” En enkel oppskrift for hva man trenger å vite.

24. Personer  • Det var naturlig for brukerne å gå inn på “personer” for mange av oppgavene. • Finne studieveileder • Finne pressekontakt • Finne person med en spesiell kompetanse • Brukerne forventer at “personer” på forsiden uio.no viser alle personer på uio. Anbefalinger • Personlisten bør inneholde informasjon om roller som pressekontakt, studieveileder, spesiell kompetanse osv. • Søket bør fungere på stillingsbeskrivelse og arbeidsoppgaver

25.   Åpningstider ved universitetsbiblioteket • “Alle” finner universitetsbiblioteket selv om noen av testpersonene bruker litt tid på å lete. • Noen brukere måtte tenke seg om før de forstod hvilken kategori i hovednavigasjonen biblioteket lå under.

26.  Brukerne klikker lite på overskrifter • Den svarte fargen i overskriftene og på “gå til..” signaliserer ikke lenke. • Dette utgjorde ikke noe problem i seg selv, men ikke stol på at alle brukere får med seg de svarte lenkene.

27. Kontaktveileder  • Fungerte i noen tilfeller bra. • Legg inn beskrivende lenker, ikke “uio.no/studier/kontakt” • Inngangen “hvem kontakter jeg” trigger ikke de som vet de skal kontakte “X”, men ikke finner lenken dit.

28. Det er bare noen elementer ved sidene som handler om kontaktinformasjon Mange klikk til kontakt Det er mange klikk til riktig kontaktinfo.Mange av sidene på veien skal løse flere oppgaver og inneholder mer enn kontaktinformasjon. Brukeren må selv finne fram til den aktuelle delen for kontaktinformasjon på hver enkelt side. AnbefalingNår man bruker en generell side til å løse mange oppgaver må man passe på at de fungerer godt som et ledd i den klikkstrømmen brukeren må gjennom for å løse oppgaven.I kontaktveilederen har brukeren allerede valgt å ta kontakt med lokal IT. Det ville kanskje være bedre at brukeren ble veiledet fram til riktig avdeling på spesialiserte sider for å velge rett avdeling. 

29. Studentforeninger  “Da må jeg anta at dette er et kor da” Lett å finne fram til listen. Essensiell informasjon er ikke tydelig nok. Det tar f.eks. lang tid å finne ut hvilke av foreningene som er kor, og hvilke som aksepterer menn. Anbefaling Det burde være mulig å snevre inn listen til de som er aktuelle basert på type (kor, band, ..) krav (mann, kvinne, medisinstudent). Dette kan gjøres ved å presentere informasjonen som en tabell med kolonner eller ved å kunne snevre inn på flere kategorier (f.eks. via venstremenyen)  “også ville jeg tatt Ctr+F etter kor her” “Her er et kor, hvis man er jente..” (sagt av gutt)

30. Finn fram “jeg aner ikke hvilken av disse stedene Eilerts Sundts hus ligger, så nå vet jeg ikke hvor jeg skal gå” På “Finn fram på UiO” ser det ved første øyekast ut som man må vite hvilket område man skal til. Men testpersonene fant fram etter hvert 

31. Ser ikke bannere  • Brukerne la ikke merke til banneret for jubileet. (De “så på”, men de så ikke.) • Men de klarte å finne informasjonen på andre måter.

32. IT – tjenester  Boksene fungerte bra. Brukerne klarte forholdsvis raskt å navigere fram til riktig side i de IT-relaterte oppgavene.Det fungerte bra å legge de viktigste inngangene i store bokser øverst og resten som lenkelister lenger ned.

33. Tilpasning for blinde  Lenkene “hopp til hovedinnhold” osv. forvirrer. En blind bruker trodde “hopp til hovedinnhold” ville føre ham til forsiden. En annen blind bruker forstod funksjonen, men mente at slike lenker bare var i veien. Retningslinjene som finnes for tilgjengelig innhold sier man skal ha slike lenker, men også i andre brukertester med blinde har vi i NetLife Research sett at disse lenkene ikke fungerer i praksis. Vurder å lage en egen tekstversjon. (En blind og en syshemmet person ønsker seg det, den andre blinde synes det er greit, men mente samtidig at det lett kan bli for mange versjoner) 

34. Bruk meningsbærende overskrifter i søkeliste. Søket er viktig for blinde. Søkeresultatene har for lite meningsbærende navn. Det er vanskelig å forstå hva som er forskjellen på “JUR5960 – Trygderett” og “JUR1960 – Trygderett”. For den blinde testpersonen som fikk teksten opplest var det i tillegg vanskelig å forstå at “JUR5960” var en kode.Det er også for mange gjentagelser med like søkeresultater fra tidligere år der bare årstallet forandrer seg.AnbefalingPrioriter gamle årganger av et treff tydelig ned i forhold til siste utgave. Bruk beskrivelser som faktisk skiller emnene fra hverandre.  Alle lenkene heter “rar kode – trygderett” 

35. Legg inn header-tag En av de blinde synes det var litt vanskelig å vite hvor søketrefflisten startet og hvor den sluttet.AnbefalingLegg inn en header-tag for overskriften til søketrefflisten.Legg en ny header-tag på neste element etter søketrefflisten for å markere at det ikke er flere søkeresultater etter dette.De blinde blar seg ned i listen over lenker på siden og må ellers forstå ut fra ordlyden på lenkene i bunnmenyen at de ikke er søketreff.Pass på at alt innhold generelt sett på nettsidene er sortert logisk inn i headere på ulike nivåer. 

36. “Veldig bra, jeg er imponert” Tilpasning til svaksynte Den svaksynte testpersonen mente sidene var en klar forbedring i forhold til de gamle sidene. For svaksynte er det spesielt viktig med gode konstraster på tekst. Bruken av farger på uio.no med blått, svart og hvitt gir generelt gode kontraster på teksten. Vær forsiktig med å bruke blått på grått.Den svaksynte foretrakk at informasjonen var samlet i lodrette lister. Når skjermforstørreren viste lenkene til høyre, la hun ikke merke til knappen til venstre. Men generelt var strukturen på de nye sidene bedre tilpasset henne enn det de gamle var.   

37. Øyebevegelser • Akkumulert over alle oppgavene i testen ser vi at brukernes blikk var mest fokusert på toppmenyen • Vi ser det samme mønsteret her som i mange andre brukertester, brukerne fokuserer lite på grafiske elementer som generelle bilder og f.eks. seglet

38. Det samme ser vi på fakultet- og instituttnivå

39. Hva sa brukerne? Et lite utvalg sitater: “Jeg liker den finne-studier-greia” “Jeg likte ikke at når du klikker på forside, så kommer du ikke til hovedforsiden” ”Det er litt sånn med universitetet at du må gå der og forstå lingoen for å finne fram” ”Irriterende at menyen er noen ganger på venstresiden og noen ganger på høyresiden.”