Montere og stille ut på Trondheim 2015? Trondheim 20.9.2014 Hallvard Slettebø

1. Montere og stille ut på Trondheim 2015?Trondheim 20.9.2014Hallvard Slettebø

2. Å stille ut eller ikke stille ut, det er spørsmålet • Filateli er på mange måter en privat og isolert beskjeftigelse • Mange samlere foretrekker å lukke døren og stenge verden ute når de steller med frimerkesamlingen • Det er bare en liten andel av filatelister som blir utstillere, og ved å vise samlingen på en utstilling åpner de døren slik at hele filateliverdenen kan se hva de har fått til. Plutselig har hobbyen deres beveget seg ut i det offentlige rom. • De fleste mennesker er konkurranseorienterte, og de fleste frimerkesamlere – også de som aldri stiller ut – søker anerkjennelse fra sine likesinnede. Noen av oss søker dette ved å stille ut og få samlingen bedømt. • Filateli kan også være en selskapelig og sosial beskjeftigelse. Å stille ut er en måte å oppnå dette på.

3. Hvorfor stille ut? • Å stille ut er kreativt • Å stille ut er lærerikt • Å stille ut hjelper deg framover med samlingen • Å stille ut gjør deg til en flinkere/bedre samler • Å stille ut er en tilbakebetaling til hobbyen • Å stille ut er sosialt • Så: Sett i gang med monteringen!

4. Det er minst to måter å stille ut på • Mange nye utstillere gir seg etter å ha stilt ut et par ganger, ofte fordi han eller hun hadde dannet seg et feil inntrykk av hvordan konkurranseutstilling burde gripes an. • Det hjelper å være kunnskapsrik, men samtidig ydmyk og tykkhudet! • 1 – ”Jeg stiller ut for min egen glede” • Dette blir ofte interessante og publikumsvennlige eksponat, og de er god reklame for hobbyen. Problemet oppstår dersom utstilleren gir opp fordi dommerne ikke er like begeistret som publikum, og medaljen blir lavere enn utstilleren hadde forventet. • Slike eksponat gjør seg godt utenfor konkurranse. • 2 – ”Jeg stiller ut for å få en god bedømming” • Følg reglementene

5. Jeg lurer på å stille ut – hva gjør jeg? Utstillingsnivåer Utstillingsklasser Passer det å stille ut det jeg samler på? Hvor mye materiale trenger jeg? Hvordan sortere materialet før montering Hvordan montere Bedømming Andre praktikaliteter

6. Passer det å stille ut det jeg samler på? Ja det gjør det temmelig sikkert. Antakelig samler du på mange forskjellige ting som ikke nødvendigvis passer sammen i ett eksponat. Sorter materialet og vurder hvilken utstillingsklasse det passer i. Sett realistiske mål.

7. Utstillinger på mange nivåer • Klubbutstillinger ingen kvalifikasjonskrav • Regionale utstillinger ingen kvalifikasjonskrav • Nasjonale utstillinger regional sølv (60 p) • Nordiske utstillinger nasjonal stor sølv (70 p) • Kontinentale utstillinger nasjonal vermeil (75 p)FEPA • Internasjonale utstillinger nasjonal vermeil (75 p) (verdensutstillinger) FIP

8. Utstillingsklasser • Tradisjonell filateli • Posthistorie • Helpost • Luftpost • Romfart • Motiv • Maksima • Stempelmerker • Litteratur • Ungdom • Åpen • Postkort

9. Andre praktikaliteter • Kostnadene • Rammeavgift • Transport innenlands til utstillingen bekostes av utstiller, og retur bekostes som regel av utstillingen • Transport utenlands bekostes av NF • Forsikring • Hjem-/innboforsikringen vil sannsynligvis ikke gjelde for frimerkesamlingen som du sender til en utstilling • NF tilbyr en spesiell forsikring for utstillere (Blåboka) • Transport / forsendelse • Skal du ha med deg samlingen selv, eller sende den? • Bruk solid innpakning! • NFs forsikring aksepterer at eksponatet sendes som Norgespakke

10. Hvor mye materiale trenger jeg? • En-rammes 16 A4-ark • Vanlige klasser 2-8 rammer eller 32-128 ark • Pr ark • Ikke for mye (stygt) og ikke for lite (tynt) • 2 brev eller postkort • Noen frimerker pluss et brev eller kort • Bare et brev eller kort pr ark er antakelig å sløse med plassen, og gjør at eksponatet kan virke tynt • Unngå ark med bare enkeltmerker, og det er bedre å blande materialet på arkene • Prøvemontering / sjekk av mengde • Innstikksbok eller brevalbum • Legg materialet på ark og se om det er passe mye

11. Hvordan sortere materialet før montering • Bestem deg for utstillingsklasse • Lag (foreløpig) tittel og foreløpig plan / innledningsark med kapitler. • Sorter materialet etter kapitlene • Vurder størrelse / menge for hvert kapittel • For mye, del i flere kapitler eller underkapitler • For lite, slå sammen kapitler eller skaff mer materiale • Revider plan og innledningsark

12. Hvordan montere • Montering med PC er dominerende nå • Word, PowerPoint • Spesialprogram for montering • Det går fint an å bruke andre metoder • Håndteksting • Skrivemaskin

13. Tittel, plan, innledningsark Dette arket er superviktig for bedømmelsen, og det ligger mange gratispoeng her. Tittelen skal best mulig vise eksponatets innhold. En innledende plan skal vise ideen og oppbyggingen av eksponatet. Eksponatets tittel, samt innledningen i hoved- og underpunkter skal vise eksponatets struktur og logiske oppbygging (den ”røde tråd”). Bearbeidingen av eksponatet skal være i samsvar med tittel og plan.

14. Planside • Det skal være planside på alle utstillingssamlinger • Plansiden inneholder • eksponatets tittel • innledning / forklaring • innholdsliste • hovedkapitler og underkapitler • tre nivåer er nok for motivsamlinger • for hjemstedssmlinger kan dette være en liste over poststedene • antall sider for hvert (hoved)kapittel

15. Utstillinger • Klubbutstillinger – medlem i klubben • Regionale utstillinger – hovedmedlem i forbundsklubb, ellers ingen kvalifikasjonskrav • Nasjonale utstillinger – minst regional sølvmedalje (65p) • Nordiske utstillinger – minst nasjonal stor sølvmedalje (70p) • Kontinentale utstillinger (FEPA) og internasjonale utstillinger (FIP) – minst nasjonal vermeil (75p)

16. Presentasjon / utforming • Monteringsark • Feste objekter til arket • Marger og rammer • “Lure triks” • Planside • Objekttyper • motivsamlinger • hjemstedssamlinger

17. Monteringsark • Papir • pass på å få ark med arkivkvalitet (syrefrie) • ikke bruk resirkulert papir • spesialark fra albumforlag burde være sikre • Farge • bruk lyse ark: svakt gule eller svakt grå blir pent • Størrelse • vanlige utstillingsrammer har plass til 4x4 ark i størrelse A4 + marg • A4 kommer mer og mer • Arkbeskyttelseslommer • må være arkivsikre hvis arkene skal oppbevares i lommene i lang tid • spesiallommer fra albumforlag burde være sikre

18. Feste objekter til arket • Frimerkehengsler • bare for brukte frimerker og klipp • Klemlommer • obligatorisk for ubrukte merker • fint også for brukte frimerker og klipp • bruk lommer med blank bakgrunn, unngå svart sørgerand • lim lommene i overkant • Fotohjørner • for brev og kort • mange typer • bruk store nok hjørner, vær forsiktig for ikke å ødelegge hjørner på objektene • Ikke bruk gule lapper eller kitt (blu-tack)

19. “Lure triks” • Marger oppe / nede / på siden • ikke velg for stor marg oppe • f.eks. 1,5 cm til kapitteloverskriften • f.eks. 2,5 cm til overkant av objektene • margen nede må være stor nok til at nederste tekst / objekt ikke dekkes ved montering i utstillingsrammer • f.eks. 1,5 cm • sidemargene kan være ganske små, • gjerne så lite som printeren aksepterer (0,7cm på min printer) • Ramme rundt arket • ikke nødvendig, men mange foretrekker det • uten ramme blir det mer igjen av arket til å montere på

20. “Lure triks” • Jevn kant oppe og nede på alle arkene • ser pent ut, men er ikke nødvendig • det kan være vanskelig å få like marger på alle ark • Skrifttyper og -størrelser • jeg foretrekker antikva • stolpeskrift blir for tett og vanskelig å lese lange linjer • ikke bruk for stor skrift • ikke bruk “fancy” skrift, eller bare store bokstaver

21. “Lure triks” • Ha passelig mye på arket • for mye - det ser overlesset ut • for lite - det ser spinkelt ut, utnytt plassen • Pass på tyngdepunktet • unngå at arket er topptungt (det “vipper”) eller er sidrumpet (virker “nedseget”) • Unngå rene frimerkeark • bland ulike objekttyper på arket: frimerker, klipp og forsendelser • Unngå vertikale gater • Symmetrisk eller asymmetrisk montering? • symmetrisk er enkelt å få til • asymmetrisk er vanskeligere, men kan bli veldig pent

22. For mye?

23. For lite?

24. Innfelling • Innfelling – mye brukt motiv, men lite i trad/posthist. • skjul uvesentlige deler av store objekter • hvite felt på konvolutter • glorete påtrykk på konvolutter • brukes for å få passe mye på sidene • ikke fell inn helsaker (unntatt hvis det er stempelet du viser)

25. “Flere lure triks” • Ulike typer ramme / bakgrunn for objektene: • objekter direkte på arket uten ramme • ramme rundt hvert objekt • objekter på farget bakgrunn (f.eks. svakt grå) • Bestem deg for om objekter med ulik høyde skal "stå på linje" eller "henge på snor" • Merker med sterke farger plasseres midt på arket • Bevegelse inn mot midten av arket • Du kan fremheve spesielle objekter: • ekstra innramming • spesiell bakgrunn

26. Henge på snor

27. Stå på linje

28. Fremheve objekter • Ekstra innramming • Spesiell bakgrunn • Uthevet skrift • Farget skrift • Faktaopplysninger om sjeldenhet, ikke skriv «sjeldent» eller «dyrt»

29. Bevegelse og farger Merker med sterke farger plasseres midt på arket Bevegelse inn mot midten av arket

30. Montering / teksting – hvis du ikke velger data • Håndteksting kan bli flott • bruk tegnetusjer / rørpenner • krever tydelig og noenlunde jevn håndskrift • går relativt sent • Sjablon blir pent • men er tungvint • Skrivemaskin var mye brukt før og kan fortsatt godt brukes • bruk små typer • kan skrive direkte på arket eller på lapper som festes på arket • sjekk at papiret kan bøyes gjennom valsen før du kjøper mye papir • Overføringsskrift, letraset • tungvint og dyrt

31. Monteringsmetoder - PC /Mac • Arkene må være tilpasset skriveren • størrelse, tykkelse, overflate / porøsitet etc. • Tekstbehandlingsprogrammer, f.eks. Word eller PowerPoint • Virker fint og er mye brukt • Desktop publishing, f.eks. PageMaker • godt, men dyrt • DAK-programmer, f.eks. AutoCAD • “tunge” programmer, dyrt • Spesialprogrammer • det finnes flere forskjellige, noen er riktig gode • koster fra noen hundre kroner og oppover • demoversjoner kan hentes fra internett

32. Utstillingsklasser

33. En-rammes eksponater • 16 A4-ark eller 8 A3-ark • Ikke lenger egen klasse, men en-rammes eksponater og deres innhold kan komme fra hvilken som helst av de ordinære konkurranseklassene. • To formål • Rekrutteringsklasse (regionale utstillinger) • Smale spesialområder (nasjonale/internasjonale utstillinger)

34. Tradisjonell filateli • Vanligvis frimerker utgitt av ett bestemt land eller postadministrasjon • Oftest begrenset til en periode eller en enkelt frimerkeserie • Eller flere land i en gitt periode • Eller en bestemt type design • Eller bare overtrykksfrimerker • Eller gjennomhullinger • Hovedvekt på frimerkene og produksjonen av dem • Taggingstyper, fargetoner, varianter, trykninger, papirtyper • Par, striper, blokker • Utkast, prøvetrykk • Forsendelser med frimerker, men tekstingen skal være med fokus på frimerkene og ikke på posthistorien

35. Posthistorie • Bruken av frimerkene • Ruter, rater, bestemmelser, stempler • Typer samlinger • Posttjenester før innføring av frimerker (prefrim) • Utvikling av posttjenester lokalt/regionalt (hjemstedssamling) • Portosatser • Postbefordringsruter • Typer av poststempler • Militærpost, skipspost, jernbanepost, sensurpost • Behøver ikke være gammelt • Tekstmaskinstempler, frankeringsavtrykk, sorteringsmerker for automatisert postbehandling

36. Objekttyper - hjemstedssamling posthistorie • Posthistorie er “ruter og rater” • Hjemstedssamlinger pleier å vektlegge bruken av poststempler (stempeltyper og brukstid) • Stempler på brev og kort, blanketter etc. (forsendelser) • Stempler på forsendelser er bedre enn på løse merker • Sirkulærer ( f.eks. opprettelse av poståpnerier) • Kart kan være nyttig, men ikke overdriv • Forsiktig med billedsiden av postkort • Enda mer forsiktig bruk av bilder, avisutklipp, kopier etc. • Ta med bilder, postkort o.s.v. i åpen klasse

37. Teksting - hjemstedssamlinger • Gi opplysninger om hvert poststed • datoer for opprettelse, navneendringer og nedleggelse • Kilde: Postens Sirkulærer • beliggenhet, postruter • Kilde: Postens Sirkulærer • Analysér / forklar objektene • stempelbruk • Kilde: stempelhåndbøker, egen forskning • ruter (forsendelsvei og tranportmåte) • egen forskning • rater (portosatser, og når de gjaldt) • Kilde: Norgeskatalogen, håndbøker • forklar alt som er uvanlig eller spesielt

38. Motiv • Frimerker og andre postale objekter som illustrerer et bestemt motiv eller tema • Planter, dyr, fugler, sport, skip, tog, biler, fly, sykler, vitenskap, byggverk, kunst, musikk, historie, religion, berømte personer, organisasjoner, speidere • De fleste velger et tema som er nær yrket eller en hobby, fordi da er mye av kunnskapen om temaet på plass allerede • Materiale som kan brukes • Frimerker, miniark, håndstempler, maskinstempler, særstempler, frankeringsavtrykk, frimerkehefter, helsaker, utkast og prøvetrykk • Unngå frimerker og blokker fra land som har en useriøs utgivelsespolitikk, bildesiden av postkort, uadresserte konvolutter og førstedagsbrev

39. Objekttyper - motivsamling • Motivsamling er mye mer enn bilder på frimerker • Bruk alle typer postale objekter med tilknytning til emnet • Betaling av porto • frimerker, prøvetrykk, hefter, helsaker, frankeringsavtrykk • Behandling av posten • annulleringsstempler • stedsstempler, maskinstempler, særstempler, håndannulleringer • spesiell behandling av post • sensur, tilleggsstempler,

40. Teksting - motivsamlinger • Du forteller en historie ved hjelp av objektene og den tilhørende tematiske teksten • Det skal være sammenheng i historien • fra ark til ark • fra kapittel til kapittel • Spesielle objekter kan kreve en filatelistisk tekst • bruk gjerne en annen (mindre) skrifttype til filatelistisk tekst

41. Åpen klasse • Opprinnelig en klasse for samlinger som falt utenfor de vanlige konkurranseklassene • Plass for fantasi, nye vinklinger og utradisjonelt materiale Publikumsappell er viktig • Det er innført regelverk for å kunne bedømme klassen • Filatelistisk materiale • Alt som passer i de vanlige konkurranseklassene • Sørg for variasjon (ikke bare frimerker eller bare brev) • Inntil 50% ikke-filatelistisk materiale • Bare fantasien setter grenser • Sørg for variasjon (ikke bare postkort) • Det må gå inn i rammen (maks ca 0,5 cm tykkelse) • Montering er viktig. A3-ark kan gi bra resultat.

42. Postkort Postkort har en nær tilknytning til filatelien, og er brukt til å formidle meldinger gjennom postbefordring, slik som helsaker og andre forsendelser. Et postkorteksponat kan settes opp med utgangspunkt i geografisk (topografisk), tematisk eller annet grunnlag, etter samlerens eget valg. En innledende plan skal vise ideen og oppbyggingen av eksponatet. Eksponatets tittel, samt innledningen i hoved- og underpunkter skal vise eksponatets struktur og logiske oppbygging (den ”røde tråd”). Tittelen skal best mulig vise eksponatets innhold. Bearbeidingen av eksponatet skal være i samsvar med tittel og plan. Hvert postkort skal ha en tilknytning til det valgte emne.

43. Nåleklassen borte ? • Nåleklassen er borte fra regionale utstillinger • Men nålene er fortsatt med i regionale utstillinger • UJU mener at det er veldig viktig at nålene finnes • Det er veldig mange som stiller ut for aller første gang • Da skal de alltid klare å oppnå en premie, nesten uansett hvordan forsøket ser ut – og det er det nålene skal være

44. Bedømming – medaljer og nåler

45. Det er kjekt å vise fram frimerkene sine • Det er kjekt å stille ut • Bestem deg – kom i gang!