1 / 20

Distriktskommisjonens innstilling

Distriktskommisjonens innstilling. Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/Johan Petter Barlindhaug Leder av Distriktskommisjonen. Mandat (7. februar 2003). Vurdere ”bred” og ”smal” statlig politikk

Download Presentation

Distriktskommisjonens innstilling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regionerRammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/Johan Petter BarlindhaugLeder av Distriktskommisjonen

  2. Mandat (7. februar 2003) • Vurdere ”bred” og ”smal” statlig politikk • Drøfte mål, verdigrunnlag og problemforståelse • Foreslå innretning av den fremtidige regional- og distriktspolitikken • Legge grunnlag for bred politisk forankring • Bygge på Effektutvalgets innstilling (NOU 2004:2) Disktriktskommisjonens innstilling

  3. Innstillingen • Utgangspunktet (kap. 2) • Sprik mellom mål og virkelighet • Verdiskapingspotensial som ikke utløses • Mangel på helhetsperspektiv • Drøfting av utgangspunktet (kap. 3-5) • Veivalg (kap. 6) • Konklusjoner og anbefalinger (kap. 7) Disktriktskommisjonens innstilling

  4. Problemforståelse I • Endringene i bosettingsmønsteret skyldes • tunge strukturendringer i økonomi og samfunn • en politikk som forsterker disse strukturendringene • Utfordring • politikk innrettet mot økt verdiskaping – endring, innovasjon, konkurransekraft • politikk som tar utgangspunkt i at ressursene, også de menneskelige, har en gitt lokalisering • Skape sterke regionale nærings- og kompetansemiljøer – bygd på regionenes egne forutsetninger • En politikk for utvikling må være helhetlig • Den brede politikken betyr mest, men • blir stadig mindre utnyttet politisk – bl.a. som følge av ensektororganisering Disktriktskommisjonens innstilling

  5. Problemforståelse II • Det finnes betydelig handlingsrom for å endre kurs • i den brede politikken står vi stort sett fritt • i den smale og næringsrettede politikken har vi stort ubenyttet handlingsrom • Spørsmålet er om det finnes politisk vilje til å • føre en målrettet distrikts- og regionalpolitikk • utforme en næringspolitikk som er regionalt forankret • ta grep selv om det finnes dilemmaer Disktriktskommisjonens innstilling

  6. Visjon Videreutvikle attraktive og livskraftige lokalsamfunn gjennom et aktivt og konkurransedyktig næringsliv og likeverdige tjenestetilbud i hele landet, med sikte på å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret Disktriktskommisjonens innstilling

  7. Overordnede strategier • Politikk for å møte endring • Vekt på den brede politikken • Desentralisering av makt til folkevalgte organer • Utnytte handlingsrommet i den smale distriktspolitikken Disktriktskommisjonens innstilling

  8. To politikkområder • Regionalpolitikken med fokus på • å gjøre landets verdiskapning størst mulig • å styrke samspillet mellom sentrum og distrikt • territoriell samordning av bl.a. statlig sektorpolitikk • Distriktspolitikken som skal • kompensere for geografiske veksthindringer • stimulere lokal tiltakslyst Disktriktskommisjonens innstilling

  9. Krav til styringssystemet • Forvaltningen på lokalt og regionalt nivå må ha tilstrekkelig makt og legitimitet • til å gjøre regionale prioriteringer ut fra helhetlige strategier • inngå i forpliktende partnerskap • Territoriell samordning av den ”regionale stat” er nødvendig for regional vekst og verdiskapning • Staten må ha det overordnede ansvaret, ved å • fastlegge distrikts- og regionalpolitiske målsettinger for sektorpolitikken • ivareta hensynet til helheten • sikre forutsigbare rammebetingelser • Valget står i realiteten mellom • statlige regioner basert på enhetlige grenser og sterkere samordning • et styrket folkevalgt regionalt nivå Disktriktskommisjonens innstilling

  10. Fremtidig forvaltningssystem 3-nivå modell (12 medl.) • Dagens fylkeskommuner erstattes med sterke folkevalgte regioner • Dagens fylkesmannsembeter rendyrkes som tilsyns- og kontrollorgan • Modellen har størst legitimitet og er mest prioriterings- og kostnadseffektiv 2-nivå modell (3 medl.) • Dagens fylkeskommuner avvikles • Dagens fylkesmannsembeter erstattes med en ny regional struktur som f.eks. kan ledes av en politisk oppnevnt ”guvernør” Disktriktskommisjonens innstilling

  11. Oppgaver for regionalt folkevalgt nivå • Infrastruktur og samferdsel • Utdanning og forskning • Næringsutvikling • Kultur og idrett • Kommuneoverskridende areal- og ressursforvaltning • Mindre deler av helse, miljø, fiskeri, landbruk, a-etat Disktriktskommisjonens innstilling

  12. Oppgaver på kommunalt nivå • Fortsatt generalistkommuner Utvidede oppgaver innenfor bl.a. • Næringsutvikling • Stedsutvikling • Arealbruk Disktriktskommisjonens innstilling

  13. Samspill mellom nivåene • Helhetlige og fokuserte regionale plandokumenter som viktige premisser i den statlige planleggingen • Statlige rammer – gjennom lovgivning, økonomi og styringssignaler – som sikrer at nasjonale hensyn ivaretas • Dialog, forhandlinger og forpliktende avtaler mellom statlig og regionalt nivå • Nye samarbeidsformer mellom region og kommune • Partnerskap mellom region, kommune, statlige og private aktører • Trepartsforhandlinger mellom stat, region og Sameting Disktriktskommisjonens innstilling

  14. Fra landbrukspolitikk til bygdeutvikling • Internasjonale avtaler gir nye rammebetingelser • Kan deler av landbruksoverføringene benyttes på en annen måte - f.eks. til • Grønn sektor? • Landbruksbasert bygdeutvikling? • Næringsnøytral bygdeutvikling? • Bygdeutviklingsmidler – forvaltes regionalt? Disktriktskommisjonens innstilling

  15. Fra fiskeripolitikk til kystutvikling • Større vekt på verdiskapning ved • Økt markedsorientering i alle ledd • Økt vekt på landbasert virksomhet • Nye forvaltnings- og avtaleformer? • Regionale kvoter? • Ressursrente? • Nye avtaler mellom fartøy og landanlegg? Disktriktskommisjonens innstilling

  16. En planlov for økt trivsel og økt verdiskapning • Vern gjennom fornuftig bruk som forvaltningsprinsipp • En planlov som åpner for regional differensiering, slik at • Oslofjordens krav ikke styrer resten av landet • forvaltningsmyndighet legges til underliggende nivåer Disktriktskommisjonens innstilling

  17. Verdiskapning basert på fortrinn Forslag innenfor: • Andre viktige distriktsnæringer • Reiseliv • Industri • Energi • Petroleum • Innovasjon og nyskapning • Entreprenørskapskultur • Utdanning og forskning • Kapitaltilgang Disktriktskommisjonens innstilling

  18. Geografiske satsinger Forslag innenfor: • Lokalisering av statlige arbeidsplasser • Samferdsel og infrastruktur • Geografisk differensierte virkemidler • større satsing på den smale distriktspolitikken • gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift? • bruk av ”tiltakssone-virkemidler” der det er behov? • Samiske områder Disktriktskommisjonens innstilling

  19. Attraktive og livskraftige lokalsamfunn • Samsvar mellom kommunale oppgaver og kommunenes økonomiske ressurser • Rammefinansiering som bærende prinsipp • Et inntektssystem som tar hensyn til geografiske forskjeller • Kommunal tilrettelegging for • enkeltindividers utfoldelse og skapertrang • menns og kvinners ulike behov/ønsker Disktriktskommisjonens innstilling

  20. Veien videre • DK’s innstilling • En ny etappe i en mangeårig prosess • Et vekslingsfelt til det som bør bli avslutnings-etappen på debatten om styringsstrukturen • Gir ikke de detaljerte svarene, men er tydelig på hovedretningen • Det er behov for raske avklaringer for å komme ut av den negative spiralen • Det politiske reformtrykket bør mobiliseres nedenfra Disktriktskommisjonens innstilling

More Related