Forskning – 3 grupper (OECD 1981)

1. Forskning – 3 grupper (OECD 1981) • Grunnforskning • Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse • Karakteriseres ved at den ikke primært retter seg mot praktiske mål og anvendelser • Anvendt forskning • Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse • Karakteriseres ved at den primært retter seg mot praktiske mål og anvendelser • Utviklingsarbeid • Systematisk arbeid som er basert på anvendelse av kunnskap • Målsetningen er å frembringe elelr forbedre produkter, materialer, prosesser, systemer eller tjenesteytelser

2. Forsøksopplegg - hensikter • Eksplorerende • Beskrivende • Forklarende

3. Vitenskapelig kunnskap • Fremkommer gjennom systematisk og kritisk forskning • Grunnleggende betingelser • kritisk refleksjon • gyldighet • pålitelighet • originalitet • Dreier seg ikke bare om kunnskap basert på målbare størrelser Malterud, 1996

4. Fase I • Utvikle problemstillingen • God og avgrenset • Teoretisk interessant, spennende for deg • Mulig å belyse/besvare • Etisk forsvarlig • Litteraturgjennomgang • Utvikle teoretisk rammeverk/fundament • Tidligere empiri • Teorier, modeller, begrepsforståelse (-avklaringer) • Formulering av en hypotese(?)

5. Fase II • Velge et forskningsopplegg • Velge populasjon som du skal studere • Hvem skal du uttale deg om? • Hvis intervensjon: Presisere denne • Forskjell og likhet ifht annen intervensjon • Velge metoder/fremgangsmåte for innsamling av forskningsdata • Detaljert utforming av datainnsamlingsplan • Godkjenning av nødvendige instanser • Pilotundersøkelser?

6. Forskningsopplegg/forskningsdesign • Den samlede plan for å få svar på de spørsmål man stiller • Beskriver de grunnleggende strategier som forskeren benytter seg av for å få frem informasjon som tilfredsstiller krav til vitenskapelig kunnskapsutvikling • Inkoporerer de viktigste metodiske valg

7. Forskningsopplegg - felles • Hvilke informanter ifht min problemstilling? • Hvor mange informanter? • Hvordan får jeg tilgang til disse? • Hvilke strategier/metoder skal benyttes for å få frem den informasjon jeg søker?

8. Forsøksopplegg - typer • Eksperimentell • Ikke-eksperimentell • Tverrsnittsstudie • Longitudinell • Prospektiv • Retrospektiv

9. Observasjon Deltagende Ikke deltagende Intervju Strukturert Ustrukturert Spørreskjema Prøvetaking Direkte måling ved hjelp av et instrument Vurderes i forhold til Evne til å rapportere f. eks. studier av små barn Vilje til å rapportere Tidsaspekt f. eks. fenomener i fortid kan ikke observeres Tilgang f. eks. adferd i svært private situasjoner Iaktagbarhet f.eks. personligstrekk, holdninger Svarrespons Målbarhet Metoder for datainnsamling

10. Typer av data • Innsamlet spesielt • Eksisterende materiale • Dokumenter (brev, dagbøker mm) • Materiale fra massemedia • Bøker • Registerdata • Statistiske oversikter • Dataarkiver (forskningsdata fra andre) • Momenter for valg av datatyper: • Gyldighet/validitet • Reliabilitet • Kostnader

11. Fase III • Innsamling av data • Forberede data for analyse • Analyse av data • Fortolkning av data og resultater

12. Fase IV • Presentasjon av resultatene til omverdenen • Skriftlig • Muntlig • Fagfellevurdering • Implementering av resultatene?

13. God design karakteriseres ved • Er tilpasset forskningsspørsmålet • Fravær av ”bias” / skjevheter • Gruppenes sammenlignbarhet • Forhåndsoppfatning hos forskeren • Presisjon • Styrke (evne til å detektere de relasjoner eller forskjeller en ser etter) • At systematikken som er valgt blir tydelig

14. Normer for vitenskapelig arbeid • Du bør forsikre deg om at det du forsker på, er teoretisk interessant • Fremgangsmåten bør være så systematisk og oversiktlig som mulig • Lytt til kritikk. Du bør være mer opptatt av at du kan ta feil, enn av at du har rett • Du bør prøve å artikulere så mange forutsetninger for din vitenskapelige praksis som mulig, og prøve å skille klart mellom fakta og verdier Fjelland & Gjengedal, 1995