Pasientrettighetsloven § 4A

1. Pasientrettighetsloven § 4A • Loven tar sikte på å begrense og klargjøre hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å utøve helsehjelp til pasienter: • over 16 år • uten samtykke kompetanse • uavhengig av diagnose • vedkommende kan ikke gi et informert samtykke • helsehjelpen er nødvendig Eli Myklebust

2. Samtykkekompetanse • Samtykkekompetanse bortfaller når pasienten åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Her spiller funksjonsnivå inn, ikke diagnosen. Samtykkekompetansen skal vurderes konkret for hver for den gitte situasjon og for hver enkelt tiltak • Pasienten kan ha delvis samtykkekompetanse • Samtykkekompetansen kan være tilstede på mange områder Eli Myklebust

3. Hvordan finner vi ut om pasienten er i stand til å gi et informert samtykke? Oppgaven krever faglig kompetanse og kunnskaper om den enkelte pasient. Vurdering utfra akutt oppståtte utfordringer eller over tid. • MMS score\andre verktøy for å vurdere pasientens kognitive kapasitet • dagsform \tid på dagen • hørsel\syn\afasi\apraksi\smerter\angst • vår evne til å formidle det som skal skje • informasjon fra pårørende • utelukke relasjonelle grunner for å motsette seg helsehjelp • religion og livssyn -andre Eli Myklebust

4. Når er det aktuelt å utøve helsehjelp når pasienten motsetter seg dette? • Vurderes utfra hensiktsmessig gevinst • det skal antas at pasienten hadde takket ja hvis vedkommende hadde hatt samtykkekompetanse • påtrengende behov for helsehjelp • kan være av undersøkende, behandlende eller forebyggende karakter • i enkelt tiltak, aldri generell tilnærming • siste utvei • det skal alltid tilrettelegges for tillitskapende tiltak og selvbestemmelse også etter at tiltaket er bestemt • fortløpende vurdering av tiltak og behov for dette Eli Myklebust

5. Hva er tillit? • Evnen til ha tro på ærlighet og troverdighet hos den en møter. • Basert på tidligere erfaringer i møte med andre. • Min evne til tillit til andre vil være avgjørende for hvordan jeg oppfatter en situasjon • Vi må arbeide for å gjøre oss fortjent til tillit hos andre • Tillit til ledelse • Ledelsens tillit til oss • Tillit til egen kompetanse Eli Myklebust

6. Tillitskapende tiltak • Skal alltid iverksettes og dokumenteres først sett, utfra ulike situasjoner • kartlegge når skjer motstand • hvilken karakter har motstand • hva kan være utløsende årsak • hvordan møter vi motstand • teamarbeid, ide dugnad om å finne løsninger • iverksette tilltskapende tiltak: • hva en skal gjøre • hvordan skal det gjøres • evaluere tiltak • korrigere tiltak • prove ut, evaluere igjen Eli Myklebust

7. Vi som hjelpere • Trenger kunnskaper og kompetanse om • demens\andre tilstander • lovverket • etikk • ulike tilnærminger • veiledning og refleksjon over tilnærming til pas • arbeidsmiljø med fokus på teamarbeid • innsikt i svake og sterke sider i egen tilnærming • evne til å være kreativ å kanskje gå ut av de generelle normer for å oppnå ønsket opplevelse for pasienten Eli Myklebust

8. Holdninger på arbeidsstedet • Omsorgsorientert • Tilpasningsorientert • Løsningsfokusert • Samhandlingsorientert • Bevist eget ansvar Eli Myklebust

9. Utgangspunkt for å skape tillit hos pasienten • Starter den dagen pasienten kommer i avd • Å bygge en relasjon, et forhold til pasienten basert på respekt må være utgangspunkt for all samhandling • Å bruke tid på dette når en får nye pasienter vil være avgjørende for pasienten opplevelse av trygghet og tillit Eli Myklebust

10. Fallgruver • Pasientens personlighet, tidligere erfaringer og opplevelser vil ha betydning for atferd og reaksjoner. Dette i tillegg til hjerneorganisk sykdom el.andre. Faren er at der atferd oppleves som vanskelig så kan det oppstå demonisering av pasienten. Dette kan vise seg gjennom vår måte å omtale pasienten på. Pasienten ansvarliggjøres sine handlinger, og vi glemmer at dette er symptomer på pasientens tilstand. Dette kan føre til at forventningene i møte med pasienten er negative og vi har vansker med å vise empati. Eli Myklebust

11. Ulike metoder og tilnærming i miljøet • Marte Meo • Validering • Musikkterapi • Reminisens i gruppe • Reminisens gjennom livshistorie • Organisering og fysisk miljø Eli Myklebust

12. Grunnleggende elementer i kommunikasjon med pasienter som har vanskelig tolkbare signaler • Pasienten i fokus • Kartlegging av pasientens evne til å kommunisere • Mimikk – kroppsutrykk – lyder – språk • Utvikle pleieres evne til å lese pasientens uttrykk –sette ord på taus kunnskap – empati - refleksjon • Vekt på de gode øyeblikkene • Gjøre mer av det som er bra, det som gir pasienten opplevelse av mestring Eli Myklebust

13. Kommunikasjonsprinsippene - 9 grunnelementer Grunnelementene i funksjonsstøttende kommunikasjon har som mål: ”Å fremme pasienter med demens sin mestring ved å styrke omsorgpersonenes oppmerksomhet på personenes kompetanse og behov” Dersom pasienten ikke klarer å planlegge eller gjennomføre dagliglivets gjøremål må pleier/hjelper ta ansvar for: • Å kommunisere – skape en relasjon • Å lede pasienten gjennom et handlingsforløp • Gi hjelp og støtte i sosiale samspill Eli Myklebust

14. Personen blir møtt på en trygghets- skapende og tillitsvekkende måte Relasjonell oppvarming ”det gode ansikt” Møtes med et smil  • Engasjert kroppsspråk • Blikkontakt • Unngå å stille spørsmål • Varm, trygg og rolig stemme • Berøring hvis pasienten tåler det • Bruk tid på å komme i kontakt Mål er å skape trygghet og forventninger om å lykkes med det som skal skje Eli Myklebust

15. Følge pasientens oppmerksomhetsfokus • Sette ord på det pasienten der og da er opptatt av • Benevne det med ord, lyder og mimikk Ved å vise pasienten at du ser hva han er opptatt av opplever pasienten å bli bekreftet og det kan føre til at han reagerer tilbake Eli Myklebust

16. Hjelp til å være i rytme • Pasienten må få tid til å reagere på pleiers initiativ • Turtaking – pleier handler – pasienten får tid til å reagere - handle – pleier gir respons på reaksjon/ handling. Det kan oppleves som støttende hvis pleier etterligner eller gjentar pasientens ord, lyder eller bevegelser Eli Myklebust

17. Pasienten får vite hva som skjer og skal skje • Sett ord på handling før den skal skje • Sett ord på opplevelser som forstyrrer pasientens fokus før en henter tilbake oppmerksomheten til aktuell situasjon • Vis objekter som skal brukes i en handling og forklar enkelt bruken av dem • Unngå å stille spørsmål. På grunn av demenstilstanden vil dette kunne skape vansker for pasienten da evnen til å ta valg som oftest er svekket Eli Myklebust

18. Anerkjennelse steg for steg i et handlingsforløp • I form av ord som passer for pasienten • Sånn, fint, bra, takk eller lignende • I form av nikk, smil eller andre nonverbale signaler • Dette kan gi energi til å fortsette Pasienten opplever å bli bekreftet og det styrker pasienten opplevelse av å være på rett vei Eli Myklebust

19. Pasienten får hjelp til start og avslutning av en handling • Demente pasienter kan ha vansker med å orientere seg i et handlingsforløp • Markere en start • Gjennomføre handling – utveksling • Markere slutt på handling For å unngå forvirring og uro må en situasjon avsluttes før en ny startes Eli Myklebust

20. Fysisk berøring • Vurderes og avpasses individuelt • Håndleding for å klare å gjennomføre handling Fysisk nærhet til en støtteperson kan når usikkerhet og angst oppstår virke trygghetsskapende Eli Myklebust

21. Hjelp til å tåle eller mestre ubehag • Pasienten trenger hjelp til å få satt ord på sine negative utrykk • Trenger hjelp til holde ut vanskelige situasjoner • Pleier bruker følelsesstemme og inntoning bevisst for å hjelpe pasienten til å holde ut vanskelige og ubehaglige, men nødvendige handlinger • Validering - møte pasientens opplevelse av det som er vanskelig med respekt og forståelse Eli Myklebust

22. Hjelp til å være sosial med andre • Triangulering vil si å få hjelp til å kommunisere med andre når pasienten ikke klarer det selv • Pleier benevner pasientens og andres reaksjoner i en sosial setting • Presentere personene for hverandre og konkrete forhold i omgivelsene • Hjelp til å ha samtaler der pleier sender videre beskjeder i en samtale • Eksempel: • Pleier: Else sier at hun synes at kjolen din er fin Anna • Pleier: Anna takker for at du sa kjolen var fin Else Eli Myklebust

23. Marte Meo • Løsningsfokusert • film av situasjon, analyse av film med etterfølgende veiledning av personell som metode • 9 grunnelemeter i kommunikasjon • fokus på det som fungerer, gjøre mer av det Eli Myklebust

24. Validering • Kan brukes ved ulike former for atferd og reaksjoner • pleier reagerer på følelsen som vises ikke fakta • ikke motsi eller forklar,lytt • anerkjenne pasientens følelser • hjelpe til å sett ord på følelsene • forbinde reaksjoner og atferd til følelsen • ikke still spørsmål om ”hvorfor”. Det vil utfordre en allerede svekket kognitiv funksjon, dvs svikt i evne til å ta valg- før til usikkerhet og angst. • Speile, det vil si gripe fatt i det pasienten sier - gjenta og bekrefte opplevelsen • fører til at pasienten vil kunne dele mer • tillit - trygghet - avledning når det er naturlig for pasienten Eli Myklebust

25. Realitetsorientering • Brukes kuntil pasienter som viser tegn til problemer med orientering og hukommelse. • Og kun til orientering om: • tid • sted • hvem er hvem • gjenstander Eli Myklebust

26. Musikkterapi • Audun Myskja • trigger andre områder i hjernen • intonasjon på budskap • synge beskjeder og informasjon • rytmisk tale • aktiv: sang,bevegelse,instrumenter • reseptiv: preferansemusikk, ved livet slutt • fremmer mestring og trivsel, motvirker uro Eli Myklebust

27. Reminisens i gruppe • Systematisk bruk av minner og erindringer for å vekke til live eller, forsterke følelsen av identitet. Samtaler i små grupper der pleier leder samtalen utfra ulike tema. • Gjenstander • ritualer • årstider • musikk Eli Myklebust

28. Reminisens gjennom livshistorie • Samarbeid med pårørende • Pasientens liv skrives som en historie • Pleierne bruker historien aktivt for å styrke pasientens identitet og skape trygghet • holde fast ved egen fortid og liv • skaper større forståelse og empati overfor mennesket - personen • Aktivt tiltak, gjøre en til flere ganger i uken sammen med pasient Eli Myklebust

29. Organisering for å forebygge uro og skape trivsel • Grønn vakt- miljøvakt • sang • sanse stimulering gjennom smak,syn, lukt og hørsel • spill • turer Eli Myklebust

30. Fysiske omgivelser • Små enheter • dele oppholdsrom i ulike områder • god skilting • unngå støy • stabil personalgruppe • faste rutiner og lojalitet til tiltak • bevisst bruk av TV Eli Myklebust

31. Å ha tillit til • At vi er moralske reflekterte mennesker i møte med andre • at vi vil se personen ikke pasientrollen • at læring og økt kompetanse er en kontinuerlig prosess • at ingenting er statisk • at det vi gjør er ut av et ønske om å ville vel selv om det ikke alltid er resultatet • at det er lov å feile, men forbudt å fortsette med det • at alle trenger støtte og veiledning • at vi har mot til å handle ikke unnlate • at vi har mot til å si fra når vi ikke mestrer • at vi er et team med en felles målsetting om gi et best mulig liv til de vi ivaretar Eli Myklebust

32. Diverse kompetente personer med fokus på tilnærming til aldersdemente • Audun Myskja - lege,neurologisk musikkterapeut • Maria Aarts\Marianne Munch - Marte Meo • Linn Heidi Lunde -aldringspsykolog, Marte Meo terapeut ,kommunikasjon\samspill • Kirsten Halse: pleie og behandling ved demens • Allan Øvereng\Sirkka Liisa Ekman 4a • egne erfaringer Eli Myklebust