Barnehagesektoren pr. 20. september 2006: Kor langt er det eigentleg igjen?

1. Barnehagesektoren pr. 20. september 2006:Kor langt er det eigentleg igjen? Gardermoen 23. oktober 2006 - Yngve K. Frøyen

2. Tilbodet Behovet Etterspurnaden

3. Familietilhøve • Arbeidssituasjonen • Butilhøve; bustad og nærmiljø, leikekameratar • Barnet sin alder • Trygd, løn, permisjonsordningar etc (foreldrepermisjonar, tidskonto, kontantstøtte mm kjem inn her) • Haldningar til tilsyns/omsorgsfunksjonen • Etc etc…

4. Prisen • Tilgjenge lokalt, avstander • Omfang av tilbodet (heiltid/deltid, kveld, natt, helg…) • Type tilbod; innhald, kvalitet • Alternativt tilbod; innhald, kvalitet, tilgjenge, pris • Etc etc…

5. 228.145 barn går i barnehage 20. september 2006

6. Korleis har barnehagedekninga utvikla seg?

7. Ventelister, september 2004-2006

8. Ventelister fordelt på alder

9. Kvifor blir ventelistene ikkje kortare når vi byggjer ut? • Demografi (fødselstal, flytting) • ”Tilbodet skaper sin eigen etterspurnad” • Prisendring

10. Eit tenkt eksempel…førsituasjonen: • Kommune A • Full behovsdekning • Full kapasitetsutnytting 50 barn flyttar • Kommune B • Full behovsdekning • Full kapasitetsutnytting

11. Ettersituasjonen • Nettoresultat: • Uendra tal på barn • Uendra kapasitet • Fleire på venteliste • Kommune A • 50 barn på venteliste • Kommune B • Full behovsdekning • Overkapasitet

12. Talet på barn i barnehage veks langt mindre enn kapasiteten i opphaldstimar

13. Dersom den store kapasitetsveksten hadde vore fordelt berre til nye barn i barnehage: • Likt på alle årskull (mht oppholdstid): 13.850 nye barn skulle fått plass hittil i 2006 • Likt på årskull hhv under og over 3 år: 12.400 nye barn skulle fått plass hittil i 2006 • Men eigentleg får vi ”berre” ca 4750 barn ekstra. • Kva er grunnen til det?

14. Det skjer ei vriding mot lenger opphaldstid

15. Dei som alt er i barnehage går over til heildagstilbod

16. Korleis definerer kommunane kva som inngår i ”full behovsdekning”? • I forhold til geografi • I forhold til type barnehage • I forhold til timeomfang (heildags/deltids) • Dessutan: kor lang tid etter ein søknad skal det gjevast eit tilbod?

17. Kva inngår i kommunane sin definisjon av full dekning?

18. Mange kommunar ”held igjen” igjen i forhold til å tilby ”full fleksibilitet” eller ”full breidde”:

19. Kilde: Tromsø kommune

20. Dei 10 største ventelistekommunane

21. På den andre sida av skalaen: • 198 kommunar har 1 eller ingen barn på venteliste • I mange av desse kommunane er folketalet på veg ned. I fleire er det truleg overkapasitet i barnehage • Men: det er likevel planlagt utbygd 276 plassar ut året i desse kommunane (Føre var? Kvalitetsheving?)

22. Faktorar som peikar i retning av at dagens ventelister kan vere for lange • Vi veit at ein del set seg på venteliste ”for å vere på den sikre sida” – for ein etterspørsel lenger inn i framtida, f.eks i samband med framtidig flytting. I alt 7.300 barn fekk eit tilbod ved hovudopptaket som dei seinare takka nei til. • Dobbeltelling førekjem – bl.a. fordi folk søkjer i fleire kommunar samtidig. Har kommunane full oversikt? Summen av ventelister og barn som alt har barnehageplass er av og til større enn talet på barn i kommunen. Summen av slike tilfelle er i dag minst 1200 barn. • Andre søkjer sjølv om dei alt har eit tilbod – for å få endra plass. Pr 20. september var dette 11.500 barn. Vi har mistanke om at nokre av desse også er registrerte på ordinære ventelister. • Totaleffekten av dette: enno ukjend

23. Faktorar som peikar i retning av at ventelistene kan bli lengre i framtida • Det er mange ”0-åringar” på ventelister. Dersom foreldrepermisjonar blir brukt meir fleksibelt (tidskonto), kan det tale for at fleire vil ønskje eit barnehagetilbod alt før eittårsdagen. • Dersom fleire kommunar går over til å knytte full behovsdekning til lågare geografisk nivå (t.d. skolekrets), eller til større breidde i tilbodet, vil det kunne medføre lengre ventelister. • Det er aukande etterspørsel etter heildagsplassar. På den andre sida: ”grensa” er snart nådd for kor mykje timetalet kan auke. • Dersom prisen blir ytterlegare redusert vil fleire ønskje seg barnehageplass, og fleire vil ønskje lengre opphaldstider.

24. Kor langt kjem vi i år? • 219 kommunar har ”full behovsdekning” • 20 kommuner når målet i løpet av hausten 2006 • Desse 239 utgjer 55% av talet på kommunar, men… • …berre 24,5% av totalt barnetal

25. Kor langt kjem vi i år? (forts…) • 18.000 ventelisteplassar pr. september 2006 • 5.300 heltidsplassar blir bygde ut resten av året – kor mange barn utgjer dette? • Aktivitetsvekst tilsvarande ca 9100 heltidsplassar første 9 månader av 2006, resulterte i auke på ca 4.750 barn

26. Leik med tal: kva kan effekten vere av 5300 nye heltidsplassar, bygd i september-desember 2006? • Dersom nybygd kapasitet blir gjeve berre ”nye” barn, med samansetjing av opphaldstid som for alle barn i barnehage: kanskje 7.000 nye barn ut året • Dersom forholdet mellom kapasitet til ”nye” og auka opphaldstid til ”eksisterande barnegruppe” blir som i første 9 mnd: kanskje 2.800 nye barn • Dersom overgang til lengre opphaldstid vedvarer i same tempo som hittil i år: kanskje 1.100 nye barn • Erfaringane frå 2004-5 tyder på eit resultat i øvre del av dette intervallet. Det skuldast at mesteparten av endringane i opphaldstid blir gjort i samband med hovudopptaket. Deretter kjem kapasitetsveksten dei nye barna til gode

27. Når trur kommunane at dei når full behovsdekning?

28. Kven er det som ikke kjem i mål i løpet av 2007? • Dei 10 med høgst ventelistetall i år • Lista er dominert av ”sentrale austland”

29. Det er dei store kommunane som ”drøyer” • Dei 239 kommunane som er i mål i løpet av 2006 utgjer berre ca 25% av talet på barn • Berre 47 kommunar (11%) når ikkje målet i løpet av 2007,men desse utgjer 30% av talet på barn – og Oslo er blant dei • Dei 145 kommunane som fullfører i løpet av 2007 utgjer 45% av totalt barnetal

30. Det er dei store kommunane som drøyer… (forts).

32. Har kommunane planar for å kome i mål? • 273 kommunar har planar for korleis dei skal nå full dekning, 77 har ikkje, 81 svarer ikkje på spørsmålet • De som ikkje svarer har allereie full behovsdekning, eller vil nå det i løpet av 2006 • Evna til å nå i mål innan 2007 er ikkje eit resultat av manglande planar: av dei som ikkje har planar seier 90% at dei når målet innan 2007, mens andelen blant dei som har planar er 85%. Kanskje indikerer det at realismen er litt større? • Kanskje er kommunens økonomiplan viktigare: av kommunane som har forankra utbyggingsplanen i økonomiplanen, er det 11% som ikkje når i mål innan 2007, mens talet er 22% for dei som ikkje har slik forankring

33. Kommunane meiner at nivået for full behovsdekning er • Gjennomsnittlig • Ca 77% for 1-2-åringar (i dag: 58%) • Ca 92% for 3-5-åringar (eksakt likt dagens nivå) • Det er praktisk talt ingen forskjell mellom gjennomsnittet for kommunar med full dekning i dag, og kommunar som forventar å nå full dekning seinare

34. Midlertidige lokale • Kommunane som treng å byggje ut mest, klarar det ikkje utan å tilby plassar i midlertidige lokale: • 4800 plasser ligg i midlertidige lokale, i til saman 106 kommunar (25%) • Blant dei 10 kommunane med høgst utbyggingstakt nyttar 7 midlertidige lokale • Til saman har desse 10 kommunane nesten 2600 plassar i midlertidige lokale

35. Familiebarnehagane blir gradvis ”utfasa”?

36. Kommunane har altså sett opp tempoet • Men både hittil i 2006, og ut året (resten av 2006) aukar dei private plassane mest