Utnyttelse av et gassrør til Grenland

1. Utnyttelse av et gassrør til Grenland F1-04-05

2. 4 mindre grupper • Ny og eksisterende industri • Interessenter og finansiering • Næringsliv og befolkning • Gasskraftverk med CO2 rensing

3. Næringsliv

4. Næringslivet • Eksisterende arbeidsplasser • Nye arbeidsplasser • Fagmiljø • Råvare tilgang • Kraft tilgang

5. CO 2 utslipp før og etter gasskraftverk

6. Konsekvenser for befolkningen • Forurensing • Risiko • Markedspress • Infrastruktur

7. Grenland Telemark Bosettingen Servicenæringen Infrastruktur Infrastruktur Kraft/råstoff Ringvirkninger

8. CO2-håndtering

9. Bakgrunn • Menneskeskapte klimaendringer grunnet utslipp av klimagasser gjør at vi må redusere våre utslipp av CO2. • Reduksjon er vedtatt i Kyoto-avtalen. • Skagerak har planlagt CO2-håndtering for sitt gasskraftverk i Grenland. • Skagerak forutsetter at andre tar kostnadene med dette anlegget, samt at en CO2-kjede etableres

10. Politiske synspunkter • Den nye samarbeidsregjeringen vil sørge for at nye konsesjoner for gasskraftverk, baseres på CO2-håndtering. • Staten skal opprette et selskap som skal investere i infrastruktur for transport av gass, og til å skape en CO2-kjede. • CO2-kjeden skal være på plass innen 2009. • Gjenstår å se om det investeres i Grenland.

11. Teknologi for CO2 fangst • Det finnes ulike teknologier for CO2-håndtering, Skagerak planlegger CO2-fjerning ved hjelp av aminer. • Aker Kværner og GassTEK har funnet ut at man kan halvere byggekostnadene for CO2 renseanlegget, og redusere driftskostnadene med over 30% i forhold til et referanseanlegg. • Kostnadene per tonn produsert CO2 i nevnte studie, havner på ca 184 NKR. Dette er 24 kr dyrere i forhold til hva Bellona har beregnet kvotepris per tonn CO2 til å være: 160NKR. • Dette betyr at prisen for å rense CO2 begynner å nærme seg prisen vi må betale for CO2-kvoter.

12. Aminrenseprosessen

13. Fordeler aminrensing • Teknologien har eksistert lenge, drevet med forskning ved flere forsøksanlegg. • Kan rense CO2 fra andre typer industriprosesser. • Grenland har 3 bedrifter inne blant de 5 største CO2 utslippskildene i Norge. Bør også håndtere CO2 fra disse, for å oppnå volumer som er nødvendig for EOR- (Enhanced oil recovery).

14. Ulemper med aminrensing • Tar stor plass arealmessig. • Kan ikke fjerne all CO2 fra avgassen uten å bruke for mye energi.

15. Kyoto-avtalen • Enighet oppnådd under et klimatoppmøte for FN i Japan i 1997. • Verdens totale utslipp av CO2 skal reduseres med 5,2% i forhold til 1990 nivå, innen 2012. • Norge kan øke sitt utslipp med 1% i forhold til 1990 nivå. • Norges utslipp av CO2 til luft har økt med ca 27%, fra 33,4 mill tonn i 1990, til 43,7 mill tonn i 2004. • Norges totale utslipp av klimagasser er på 55,5 mill tonn CO2-ekvivalenter, noe som er 10% mer en Kyoto målet på 50,6 mill tonn. • Uten klimatiltak i Norge, ser utslippene ut til å bli nesten 62 mill tonn CO2-ekvivalenter i 2010. (Prognoser fra SSB og Finansdep., lagt til utslipp fra planlagte gasskraftverk)

16. CO2 utslipp fra 1987-2010

17. Interessenter og finansiering

18. Finansiering • Statlig tilskudd • Gassrør • Gasskraftverk • CO2-rensing • Lokale investorer • Eksterne investorer

19. Interessenter • Staten • Lokale • Bedrifter • Kommuner • Befolkning • Svenske • Bedrifter • Statlig

20. 4 mindre grupper • Ny og eksisterende industri • Interessenter og finansiering • Næringsliv og befolkning • Gasskraftverk med CO2 rensing

21. Oppsummering • Ny og eksisterende industri • Interessenter og finansiering • Næringsliv og befolkning • Gasskraftverk med CO2 rensing

22. Gasskraft

23. Hvorfor gasskraft? Kraftunderskudd i Norge Ønske om økt bruk av naturgass i Norge Hvorfor i Grenland Størst underskudd på Østlandet Bidrar til behovet for et gassrør til Grenland

24. Kraftbalansen Strømproduksjon i Norge dekker ikke forbruket Gasskraft - en stabil kraftkilde Fører til import av kraft fra kull- og kjernekraftverk

25. Hvordan fungerer et gasskraftverk? • Forbrenning av naturgass i en gassturbin • Gassturbin driver en elektrisk generator • Varm eksos (550oC) produserer damp til dampturbin CCGT gasskraftverk, ”Èn blokk”

26. Gassturbin virkemåte • Luft blir komprimert • Forbrenning mellom tørrgass og oksygen • Eksos under høyt trykk blir dannet og driver en ekspander/turbin • Turbin overfører trykkenergi til bevegelsesenergi

27. CCGT flytskjema

28. Oppsummering • Billig energiråstoff • Mulig å oppnå høyere virkningsgrad i Norge • Bedre alternativ enn å importere kraft

29. Oppsummering • Ny og eksisterende industri • Interessenter og finansiering • Næringsliv og befolkning • Gasskraftverk med CO2 rensing