1 / 57

Religioner

Religioner. Eldre, lokale, stedbundne religioner: Stedets betydning Myter som forklaring Forløp i tid forvandles til plassering i rom Stedet og det sykliske Gudenes lokale forankring. Religioner. Kontraktsforholdet mellom guder og mennesker

deanna
Download Presentation

Religioner

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Religioner • Eldre, lokale, stedbundne religioner: • Stedets betydning • Myter som forklaring • Forløp i tid forvandles til plassering i rom • Stedet og det sykliske • Gudenes lokale forankring

  2. Religioner • Kontraktsforholdet mellom guder og mennesker • Offerreligioner med klare forventninger om gjenytelse • Muligheten av kontraktsoppsigelse fra begge parter

  3. Spredningen av kristendommen, ca. 300 - 800

  4. Islam: Periodisering • Formingstiden, ca. 610 – 950 v.t. • Intellektuell etablering av religionens form • Hurtig utvidelse av det religiøst-politiske territorium, sentrum i Syria/Irak • Kalifen som politisk leder

  5. Islam: Periodisering • Middelalderen, ca. 950 – 1500 • Det store rikets sammenbrudd. Oppkomst av mindre, selvstendige politiske enheter • Konsolidering av religionen, etablering av ortodoksi og sideretninger

  6. Islam: Periodisering • Moderne tid, ca. 1500 – • Det osmanske riket som stabilt imperium • Det meste av den islamske verden samles under en Sultan

  7. Islam: Middelalderen • Religiøs konsolidering: • Kildene til Guds åpenbarte sannhet: Koranen og Tradisjonene • Hvordan utlede loven? • Koran-forklaring • Utledning av det allmenne • Utledning av enighet • Analogi

  8. Etablering av ortodoksi • Imamens sentrale posisjon • Avvisning av kalifen som religiøs leder • Utforming av shiisme versus sunnisme • Sufisme

  9. Islam: Middelalderen • Islam i øst: • Tyrkisk innvandring fra Sentral-Asia: Saljukkene • Islam i vest: • Sterkere konflikter med kristne i Spania • Hjelp fra almoravider og almohader

  10. Spredningen av Islam • Årsaker: • Religion • Økonomi: stimulans av handel, etablerte handelsnettverk • Politisk: møter svakere regimer, tilbyr prestisje, riksideologi og konfliktløsning • Militær overlegenhet

  11. Islams spredning, 632 – ca. 750

  12. Almoravidenes rike

  13. Islam i India

  14. Middelalderen: hinduiske kongedømmer, 600 – 1200 v.t. • Ikke dominans av store riker • Kortvarige, regionale riksdannelser • Klare ”føydale trekk” • Mindre avstand mellom nivåene i makthierarkiet • Urbanisering • Etablering av hinduismen som trosretning gjennom impulser fra brahmanisme og bhakti-bevegelsen • Utstrakt påvirkning på omverdenen, særlig mot øst

  15. Sør-India • Aldri fullt ut kontrollert av rikene i nord • Kongedømmer: Chola, Pandya, Chera, Pallava • Blir politisk tyngdepunkt i chola-perioden, ca. 900 – 1200 • Chola-riket: segmentert, desentralisert, ideologisk og religiøs konsolidering • Delene støtter den politiske og religiøse helheten – kommer makten nedenfra?

  16. Islams ekspansjon, ca. 1000 – 1500 • Islam: hurtig ekspansjon i tiden etter Muhammeds død 632 • Gammel arabisk handelskontakt, fra 2. årtusen f.v.t., særlig med Sindh-området i nåv- sørøst-Pakistan • Kontakt India frem til 1200 hovedsakelig gjennom plyndringstokter og kortlivede forsøk på statsdannelser • Fra 1200: sultanater

  17. Delhi-sultanatet, 1200-t.

  18. Sultanatet • Sultanen som overhode • Formelt underordnet kalifen i Baghdad, i realiteten helt selvstendig i løpet av 1000-tallet • Motstår mongolsk invasjonsforsøk under Djenghis Khan, første halvdel av 1200-tallet • Stor innvandring fra muslimske områder under mongolske felttog • Oppløsningen av Delhi-sultanatet: • Fragmentering • Stagnasjon • Invasjon

  19. Fremvekst av indo-muslimsk kultur • Islam og hinduismen som parallelle, varige og gjensidige impulser • Tett integrering av maktstrukturer, også lokalt • En viss sosial polarisering: Islam med tyngdepunkt i byene, svekkelse av tidligere hinduisk lederskap • Sekularisering av Delhi-sultanatet

  20. Indo-muslimsk kultur • Darbar (bildet):hoffstruktur som spres fra sultanatet til hinduisk politisk kultur • Arkitektur

  21. Indo-muslimsk kultur: Jamal-moskéen i Delhi

  22. Akbar • Ved makten 1556/1560 – 1605 • Legemliggjørelsen av en epoke? • Agendaer: • Konsolidering av riket • Innhenting av aristokrati utenfra • Konfliktperiode – eller bemerkelsesverdig heterogenitet? • Hinduisk alliert i Rajastan • Etablering av en distinkt hoffkultur • Persisk innflytelse: • Språk: dannelseskriterium, administrasjonsspråk, poesi • Kunst: bokproduksjon, miniatyrer, tepper, arkitektur

  23. Akbars religiøse utvikling • Fra ortodoks muslim med tette bånd til arabisk kultur – til religiøs eklektisisme • Hjelp til arving fra Sjeik Salim Chisti, sufisk helgen • Flytting av hovedstaden fra Agra til Fatehpur Sikri 1570 – 86 • Sakralisering av keiseren selv • Distansering til religiøse institusjoner og bevegelser – anstrengt forhold til islamsk presteskap og hinduiske bevegelser • Monolittisk verdslig maktkonsentrasjon

  24. Guru Nanak snakker med andre reisende. Miniatyr fra biografi fra 1733 • Fra forkynnelse av enhet og sannhet til militarisert bevegelse

  25. Mogul-riket 1526 – 1720 • Mansabdar som politisk system • Klassisk moderne sentralstatsbygging – men splittet av klan-strukturer, kaster og multikulturell sosial struktur • Stormogulene tar tittelen keiser

  26. Aga Mirak, bokillustrasjon ca. 1530. Fantasidyr fra en bok eid av Akbar

  27. Taj Mahal, ferdig 1653

  28. Festningen i Agra, påbegynt 1565

  29. Akbars mausoleum (1613)

  30. Den store moskeen i Fatehpur Sikri (1570 – 1586)

  31. Akbar: styringssystem • Webers modell av den ”patrimoniell-byråkratiske stat” • Basis: personlig, husholdsbasert • Stat med geografisk nettverk av maktbaser • Personlig relasjon mellom keiser og embetsmenn, men gradvis løsrivelse av embetsverket og utvikling av føydale trekk • Etter Akbar: Maktovertakelsens tilbakevendende problemer • Riket når sin største utstrekning under Aurangzeb, kronet 1659 • Islam som riksreligion, ”motreformasjon” • Rajputene, marathaene og sikhene blir motstandere • Sikhene: delvis autonomi i Panjab

  32. Brødrene Dara Shukoh, Aurangzeb og Murad Miniatyr 1657

  33. Mogul-rikets sammenbrudd • Sosial og religiøs uro • Opprør og splittelser i forbindelse med tronskifter • Stadig ekspansjon gjør kontroll og administrasjon stadig vanskeligere • Sharia-lovens strenge regler for beskatning begrenser statsinntektene • Møtet med europeerne – en faktor på sikt

  34. Etterfølgerstatene • Aurangzeb dør 1707. Uro og skiftende maktforhold • Etablering av egen, selvstendig og sterk Maratha-stat 1718. Ingen varige institusjoner • Oppsmuldring og svekkelse av Mogul-riket, men ingen ny, dominerende politisk riksdannelse • Konsolidering av Sikh-riket i Panjab mot slutten av 1700-tallet. Blir britenes sterkeste motstander • Militærvesen: Stadige kriger, utvikling av stående hærer. • Det sivile samfunn: • Intensivering av jordbruket • Organisering av håndverk i store, proto-industrielle enheter • Utvikling av pengebasert økonomi

  35. Etterfølgerstatene • ”Etterfølgerstatene” – betegnelse på politisk mellomfase • Begrenset europeisk nærvær på kysten • Britiske skildringer av indisk kaos som senere legitimering av egen ekspansjon • Læren om despotiet som særlig asiatisk styreform – utviklet som historisk teori av Marx og Weber • Som politisk doktrine: frigjørende, humanitær europeisk krigføring • Tett sammenheng med ”orientalisme”-tradisjonen.

  36. Islam i India • Grunnleggende element i store, varige riker • Reell, praktisk utøvelse av myndighet • Administrativ kontinuitet • Tett integrering i samfunnet – kulturelt, religiøst, politisk – men forblir i noen grad en by- og elitereligion i det meste av India

  37. Handel i Øst-Afrika • Gamle handelsruter i det indiske hav • Nettverk fra Øst-Afrika til Kina og Indonesia • Afrikansk eksport av gull, slaver og elfenben • Arabiske mellommenn • Islamisering både av kysten i Øst-Afrika og av handelsregionen letter handel og kommunikasjon • Urbanisering • Begrenset kulturell utveksling med befolkningen i innlandet

  38. Handelsruter mellom Afrika og Asia, ca. 1500 Kilwa

  39. Vest-Afrika før møtet med europeerne • Forutsetninger for større politiske enheter: • Gode kommunikasjoner • Utviklede handelsnett • Islam som impuls, ideologi, nettverk

  40. Almoravidenes rike, sent 1000-t. v.t.

  41. Islamiseringen av Sudan-beltet • Overtar etter lokale, stedlige religioner (McNeill: ”portable religions”) • Økt mobilitet skaper behov for overgripende religioner • Ideologi og lovregulering av handel • Repertoar av herskersymboler • Skriftkultur • Etablering som riksreligion

  42. ”Reconquista”: spansk og portugisisk ekspansjon på den iberiske halvøy

  43. Portugisisk ekspansjon: Gullkysten Festningen Elmina eller El Mina, bygget 1482

  44. Portugisisk ekspansjon: Vasco da Gama

  45. Islam i Afrika • Nord: • Handelsnettverk • Riksideologi og –religion • Skrivekyndighet • Statsrett • Religion og religionsblanding

  46. Islam i Afrika • Øst: • Økt handel og islamisering fra 800/900-tallet • Islams ekspansjon i Øst-Asia fra 1200-tallet • Omfattende innvandring fra 1400-tallet • Selvstyrte byer på den afrikanske østkysten • Ingen belagt innflytelse på afrikanske innlandssamfunn

More Related