Teori I: Introduksjon + klassiske storteorier (Grand Theories)

1. Teori I: Introduksjon + klassiske storteorier (Grand Theories) Planen for forelesningene: Noen avvik i forhold til boken når det gjelder kapittel 6 og 7 Dette er en pragmatisk løsning i forhold til hvor jeg mener de sentrale linkene i teorien ligger

2. Å teoretisere • Ikke noe bare sosiologer driver med • Å spekulere over empiriske spørsmål om hverdagsliv eller verden, og å gi forsøksvise svar på disse spørsmålene, er å lage teorier. • Noe forenklet består teori i å finne visse premisser som kan bidra til å svare på empiriske spørsmål. • I sosiologisk teori er disse premissene formulert mest mulig systematisk og sammenhengende • Det finnes ulike teoritradisjoner fordi man eksplisitt eller implisitt legger ulike premisser til grunn, og ulike antakelser om sammenhengen mellom premissene • Til forskjell fra ”teoretisering” i hverdagslivet vil sosiologisk teori si noe om det generelle eller universelle, ikke om det partikulære: Hvorfor får folk jevnt over færre barn enn før i Vest-Europa?

3. Klassiske storteorier • Skal innom Marx, Weber, Durkheim – Ritzer nevner også Veblen (artig figur!) og et avsnitt om Simmel, som imidlertid er mer relevant i ”mikro”-teori. • Den klassiske sosiologiens bekymring: Følgene av urbanisering, industrialisering og sekularisering

4. Durkheim • Mekanisk og organisk solidaritet • Som historieteori: Overgangen skjer i form av økt tetthet – både numerisk (antall individer) og når det gjelder interaksjonshyppighet (f.eks. handel mellom ulike samfunn) • Overgangen er en forutsetning for harmoni i komplekse samfunn, og er også ”samfunsøkonomisk effektiv”.

5. Samfunnets kollektive bevissthet • Ideer som deles av et samfunns medlemmer – kollektiv fordi alle ideer ikke kan kjennes av hvert enkelt medlem, men av samfunnet som helhet • Religiøse ritualer i primitive samfunn er et eksempel på et uttrykk for samfunnets kollektive bevissthet i samfunn preget av mekanisk solidaritet • Den kollektive bevisstheten spiller en mindre rolle i organiske, komplekse samfunn • Repressivt og restitutivt lovverk – fra mekanisk til organisk solidaritet – skyldes svekket kollektiv bevissthet – den er derfor mindre truet av f.eks. blasfemi

6. Sosiale fakta • Henger sammen med Durkheims ønske om å etablere sosiologien som disiplin, avgrenset fra psykologi • Sosiale fakta skal behandles som ting: Empriske studier til forskjell fra filosofi. • De var også sosiale fakta, dvs. de kan ikke reduseres til tilstander i aktørens psyke (f.eks. selvmordsrate) • To typer sosiale fakta: Materielle og immaterielle • I dag vil vi kanskje kalle dem henholdsvis sosiale strukturer og sosiale institusjoner

7. Anomi • Viktig begrep fordi det inneholder viktige deler av det som utgjorde Durkheims ”bekymring” • A Nomos – Uten lov, sosiologisk: Normløshet, normforvirring eller uklarhet. I en tilstand av anomi er aktøren utilfreds fordi han ikke vet hva som forventes av ham normativt. • Durkheim hevder at mennesket ikke har noen naturlige instinkter som begrenser deres behov (”Mye vil ha mer”, ”gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet”). • Hvis samfunnets institusjoner ikke begrenser våre behov, vil vi føle oss rastløse og utilfredse

8. Marx • Visjon: Undersøke forutsetningene for et samfunn hvor alle kan leve i samsvar med sitt potensiale • Kapitalismen er for Marx et fremskritt, med sin voldsomme produksjonsvekst og dermed evne til å tilfredsstille behov • I tidligere samfunn (jeger og sankesamfunn, føydalisme etc.) var det nødvendig å legge ned mye mer arbeidstid for å skaffe livsnødvendigheter • Kapitalismen skaper ikke frihet, men avhengighet, for de fleste, og arbeidet i en fabrikk kan ikke tilfredsstille eller svare til det som er menneskets potensiale (man kan være skomaker om morgenen, jeger om dagen, fisker om ettermiddagen og filosof om kvelden).

9. Fremmedgjøring • Arbeid er for Marx noe kreativt; det ligger i menneskets natur å ville skape noe • Under kapitalismen er dette ikke mulig – produksjonen foregår på en måte som hindrer folk i å utnytte sine kapiasiteter – de fremmedgjøres for og fra sitt potensiale • Menneskets sanne vesen er arbeid – og fra naturens side er man organisk forbundet med sin produktive virksomhet, med produktene man lager, med de man står og eventuelt jobber sammen med, og med sitt potensiale. • Fremmedgjøring vil si at disse forbindelsene brytes ned eller ikke lar seg virkeliggjøre • Under kapitalismen er det andre som velger arbeidsoppgaver for deg og hvordan det skal gjøres. De eier også de produkter som produseres. Og man separeres fra sine medmennesker – andre arbeidere.

10. Marx om kapitalismen • Juridisk: Rettslig fristilling av eiendomsløse. • Kapialisme for Marx er rettslig fristilling og privat eiendomsrett til produksjonsmidlene • Den teknologiske utviklingen skaper en utskillelse av to hovedklasser; kapitalister og proletariatet. • Kapitalismen skaper en merverdi av arbeidet – differansen mellom lønn og en vares pris • Arbeid er kilden til verdiskaping (arbeidsverditeorien) • Utbytting består i at arbeideren arbeider lenger enn det som er nødvendig for å reprodusere arbeidskarften, og kapitalisten tar gjennom profitt hele eller deler av dette overskuddet.

11. Historisk materialisme • Basis og overbygning • Teknologisk endring som drivkraften i samfunnsendring - materialisme

12. Ideologiteorien • Bevissthetens materielle forutsetninger • Ideologi er en form for ”falsk bevissthet” Virkeligheten trer ikke fram for bevisstheten slik den ”egentlig” er • The American Dream kan være et eksempel på ideologi i denne forstand • Man må nå et nivå av klassebevissthet – å erkjenne sin egentlige situasjon

13. Kapitalismens selvødeleggelse og kommunismen • Marx sa lite om det kommunistiske idealsamfunn, men tenkte seg at det var det første hvor man kunne realisere det menneskelige potensiale. Som i jeger- og sankersamfunnet var man friere, men man hadde samtidig teknologi for høy produktivitet. • Kapitalismen har innebygde motsetninger som vil lede til dens undergang, i tillegg til fremveksten av klassebevissthet.

14. Weber • Samfunnets rasjonalisering • Ulike typer rasjonalitet: • - Praktisk rasjonalitet – måten vi slår oss fram på i dagliglivet. Mange rutiniserte handlinger, men vi har strategier for å løse uventede problemer. Om bussen ikke går, kan vi i nødsfall ta en drosje eller gå. ”Hverdagsrasjonalitet” – å finne den enkleste måten å gjøre ting på. • Teoretisk rasjonalitet – Forsøk på å forstå virkeligheten ved hjelp av begreper med høyt abstraksjonsnivå. Sosiologisk teori er i større eller mindre grad et uttrykk for teoretisk rasjonalitet. Å utarbeide en rasjonell oppfatning av verden – snarere enn å handle rasjonelt i verden. • Substansiell rasjonalitet – Å handle ut fra praktisk rasjonalitet, men på grunnlag av bestemte verdisystemer. Regndansen er substansielt rasjonell for et primitivt folk som tror den vil føre til regn • Formell rasjonalitet – kalles ofte for formålsrasjonalitet – Valget av handling for å nå et mål er basert på prosedyrer, regler, og lover som er gyldige for alle. Byråkratiet som stjerne-eksempel. Det er den formelle rasjonalitet som i følge Weber er det spesielle kjennetegnet på industrisamfunnet eller det moderne kapitalistiske samfunn slik det vokste fram i vesten.

15. Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd • Protestantismen, og mer spesielt calvinismen, som et sett av ideer som kunne tenkes å ha fremmet kapitalakkumulasjon og kapitalisme

16. Verdensreligionene: Konfusianisme og hinduisme • Hadde mange ytre forutsetninger for å kunne utvikle kapitalisme, men så skjedde ikke • Konfusianismen: Arbeidet var under ens verdighet, selv om rikdom var verdsatt – ligner adelen i Europas middelalder • Lite endringsorientering: • Hinduismen: Kastesystemet hindret troen på å bevege seg oppover i de sosiale lagene. Frelse skjer gjennom lydig regelfølging, mens det for kalvinistene var rom for kreativitet • Generelt: En forutsetning for rasjonell kapitalisme er å viske ut skillet mellom ”intern” og ”ekstern” etikk

17. Autoritet (Herredømme) og rasjonalisering • Legitim makt • Tradisjonell • Karismatisk • Legal-rasjonell

18. Byråkratiet • Webers analyse av byråkratiet hviler på et metodologisk grep: Idealtypen • Mellomposisjon i forhold til den tyske metodestriden – kombinerer analytisk forenkling med mer nitidige beskrivelser av kompleksitet • Abstrakte modeller av typiske trekk ved et fenomen, så som nettopp byråkratiet eller markedet. Rendyrker visse sider ved et fenomen for så å sammenholde empiriske tilfeller med idealtypen.

19. Byråkratiet virkemåte • Det rasjonelle byråkrati er en idealtype konstruert av Weber med følgende egenskaper: • Offisielle funksjoner blir et kontor hvor den ansatte er bundet av regler • Hvert kontor har et spesifisert kompetanseområde • Hvert kontor skal utøve bestemte oppgaver, har makt til dette og tvangsmidler til å få oppgavene gjennomført • Organisasjonen som helhet er hierarkisk strukturert • Til hvert kontor trengs spesifisert utdannelse for å fylle oppgavene

20. Byråkratiets funksjoner • Byråkratiet er upartisk • Sikrer forutsigbarhet – like saker behandles likt • Parsons ville kalt det universalistisk, affektnøytralt og basert på ytelse og spesifisitet