LK06 – fra ord til handling

1. Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs Erfaringer med bruk av kompetansemiljø 2008-2010 LK06 – fra ord til handling

2. Påstand: • For å skape varig endring i undervisningspraksis har det vært svært nyttig, trolig helt nødvendig, å ha støtte fra kompetansemiljøer.

3. Vårt utgangspunkt: • Engelsk YF – med relativt dårlige resultater, lite motiverte elever, oppgitte lærere, omfattende læreplan og en eksamensform som utgjorde en trussel • Mål om å få bedre læringsresultater • Mål om å endre lærernes undervisning i tråd med nye læreplaner og nyere forskning innen fremmedspråkslæring og fremmedspråksmetodikk.

4. Aksjonsforskning • Aksjonsforskning ble valgt som strategi– der lærernes kompetanse og aktive deltakelse er grunnleggende. Læring gjennom aksjonsforskning betinger at lærerne er positive og har et ønske om å delta, og er aktive i utforming av problemstilling og prosessen videre. Var vi i tilstrekkelig grad her? • Kompetansemiljøene har på ulike måter bidratt til utvikling og endring av praksis gjennom forelesninger, modellering, diskusjoner og veiledning • Det har vært utfordringer i møtene mellom lærere og KM underveis. • Utfordringer også i møter mellom skoleledere og KM

5. Hvem har vært med? • I vårt 2-årige OTH-prosjekt har vi hatt med oss: • NTNU, PLU: • Inger Dagrun Langseth • Rita Riksaasen • PPT, Fosen: • Martin Meland

6. Våre gode samarbeidspartnere

7. Rita Riksaasen, pedagog • Har vært skoleledernes samarbeids- og drøftingspartner. • Gått gjennom og drøftet ståsteds- og org.analysene ved oppstart og avslutning, med rektorene • Forelesninger om aksjonsforskning og teorier om læring - for alle lærerne • Intervju lærere • Intervju foresatte • Klasseromsobservasjon • Dokumentasjon

8. Inger Langseth: • Fagdidaktiker/PLU og språklærer Brundalen vgs • Kurs i nye vurderingsmåter – for alle lærerne ved skolene • Kurs – modell-læring • Kurs i læreplantolkning • Kurs i vurdering – skriftlig og muntlig

9. Metodiske kurs • pedagogisk bruk av digitale verktøy i engelskundervisningen • bruk av ”writing frames” i engelskundervisningen • Samarbeid om planlegging • Observasjon i klassene – • og veiledning

10. Martin Meland, PPT-Fosen Har bidratt med: • Kurs i motivasjon – for alle lærerne • Spørreundersøkelse blant elevene i forkant og ved slutten av prosjektet • Klasseromsobservasjon og veiledning • Intervju, samtaler og veiledning av lærere • Intervju av elever • Rådgivning til skoleledelsen

11. NTNU/PLU har også bidratt med følgende: • Kurs i mappevurdering for lærerne i den lokale prosjektgruppa (6 engelsklærere/4YF-lærere) - Randi Moxnes Karlsen • Bearbeiding og tolkning av data fra elevundersøkelse om motivasjon før oppstart av prosjektet våren 2008 og ved avslutningen våren 2010 - Gunnar Engvik

12. Hvordan få til varig endring? • Forskjellen på en synlig og en usynlig pedagogikk • Synlig pedagogikk, - god praksis modelleres, forklares og problematiseres under pedagogisk ledelse i undervisningen • Usynlig pedagogikk - god praksis utvikles på lærernes premisser i samtaler om undervisningen

13. Synlig og usynlig pedagogikk • Inger Langseth: • En synlig pedagogikk i fremmedspråk forutsetter en faglig og didaktisk kompetanse som gjør det mulig å gå inn i undervisningen med konkrete forslag til organisering, innhold og metoder på målspråket

14. Scaffolding

15. Kognitiv mesterlære • Tar utgangspunkt i et mester-læreforhold og beskriver læring som en ferdighet som utvikles i en prosess med 6 metoder: * modellering * stillasbygging * veiledning Disse danner grunnlag for læring gjennom observasjon og veiledet praksis

16. Flere metoder: * Refleksjon * Artikulasjon * Utforskning Grunnlag for å se på læring som problemløsning og utvikling av metakognitive ferdigheter Utvikle deltakernes autonomi Kognitiv mesterlære 2

17. Kognitiv mesterlære kan bidra til å videreutvikle gode handlingsmønstre både på individ – og klassenivå, og endre handlingsmønstre som ikke gir ønskede resultater – og kan derfor anvendes videre av lærerne. Ikke minst i forhold til grunnleggende ferdigheter. • Det dreier seg om kvalifisering og dannelse – i vid forstand.

18. I. Langseth: Fagdidaktisk utviklingsarbeid Kompetansepersonene observerte at lærerne utviklet en undervisning som var mindre lærebokstyrt og mer orientert mot elevene. De utviklet en handlingskompetanse knyttet til tolking av kompetansemål i læreplanen og metoder for å nå målene. De synliggjorde mål og kjennetegn på måloppnåelse og gjorde arbeidet oversiktlig og meningsfullt for elevene gjennom bruk av for eksempel skriverammer, prosessorientert skriving med digitale mapper og systematiske fremover- og tilbakemeldinger.

19. Riksaasen i en fagartikkel: • ”Resultatene viser at dette er et av de få OTH-prosjektene hvor man har klart å skape endringer i undervisningen. Nedenfor vil jeg argumentere for hvor viktig det er med samarbeid mellom kompetansemiljø og skole og mellom fagdidaktiker og pedagog i et utviklingsarbeid. Slik jeg ser det, er fagdidaktisk kompetanse nødvendig hvis målet er å endre lærernes praksis i klasserommet. Samtidig er det viktig at pedagogen deltar både med kartlegging av situasjonen og som prosessveileder. ” ”Samarbeid mellom fagdidaktiker og pedagog ved skoleutvikling”, Rita Riksaasen, Program for lærerutdanning NTNU

20. PPT • Det viktigste med samarbeidet med PPT var at vi fikk løftet oppmerksomheten omkring motivasjon, og hvor tett dette henger sammen med relasjonen elev/lærer. • PPT bidro også til fokus på god klasseledelse og til personlig veiledning etter observasjoner. • Verdifullt systemrettet arbeid fra PPT i skolene

21. To delmål vi hadde: • Bedre gjennomføring – dvs flere elever gjennomfører med bedre resultat. • Bedre motivasjon i engelsk fellesfag på yrkesfag gjennom tydeliggjøring av sammenhengen mellom kompetansemålene i engelsk og yrkesutdanningen, framtidig yrkesutøvelse • Hvordan har det gått?

22. Engelsk på YF – 2009/2010 • Standpunkt Vg2 • Åfjord vgs: 3,1 • Rissa vgs: • STFK: 3,3 • Nasjonalt: 3,4 • Skriftlig eksamen • Åfjord vgs: 2,1 (9 elever - 2 stryk) • STFK: 3,5 • Nasjonalt: 2,8 • Muntlig eksamen • Åfjord vgs: 3,0 (6 elever - 0 stryk)

23. Noen refleksjoner etter OTH-prosjektet • Gjennom bruk av digitale mapper og bl.a. skriverammer har elevene • skrevet mer • bearbeidet og forbedret egne tekster • laget mange ulike typer tekst • fått god underveisvurdering

24. Med nye arbeidsmåter ser vi: • Bedre trivsel • Flere fornøyde elever • Lærerne har utvidet verktøykassa og føler de underviser bedre • Mye arbeid med og samarbeid om underveisvurdering sikrer kvalitet • Aktualisering ble viktigere enn yrkesretting

25. Vi tror også at: • Den skriftlige eksamensformen passer dårligere for mange elever på YF, enn for ST-elever • Flere elever ville prestert bedre – og fått mer motivasjon med en eksamensform med digitale mapper i kombinasjon med muntlig.

26. Noen elevutsagn • ”I dag har vi hatt en ganske utradisjonell tentamen, men jeg synes det funket veldig bra! • Å få kommentarer på en innlevering er en ting. Men å få kommentarer på en innlevering, for så å kunne forbedre akkurat den teksten, er veldig nyttig. Jeg synes denne tentamenen skal fortsettes med.”

27. ”Jeg synes at det er bra at vi fikk muligheten til å bruke en skoledag på å forbedre skole oppgavene vi har hatt tidligere. Fordi det gir oss muligheten til å forbedre karakterene våre og vise hva vi er gode for.” • ”I dag føler jeg at jeg har fått gjort mye. Jeg synes dette er en fin måte å jobbe på, og det er lett å jobbe når det er så stille i rommet. Alle tar dette seriøst og gjør sitt beste, så det blir det ro i klassen av det.”

28. Rita Riksaasens oppsummering til Udir sept-10 • Lærerne trenger også tid til å delta i prosjektarbeid , dvs. tid til refleksjoner og dokumentasjon. Dette bør de få i seinere prosjekt. • Tett samarbeid mellom fagdidaktiker og pedagog er viktig for å få til endring både i klasserommet og på organisasjonsnivå. Støtte fra rektorene som prosjektledere har vært veldig viktig. Som forsker kommer du tett på lærerne følelsesmessig når endringer skal gjennomføres.

29. - og videre: • Inger Langseth og jeg planlegger videre samarbeid om forskning. • Samarbeidet med skolene i Åfjord, Rissa og PLU vil fortsette. Det vil bli samlinger en gang hvert semester for å følge opp prosjektet. For kompetansemiljøet er dette både nyttig og interessant.

30. Innspill fra praksisfeltet

31. Kreativt kaos • Et spennende møte • Mye påfyll av teori • Frustrasjon • Terskel å komme opp • Opp et trinn • Så noe å bygge videre på • Evner da å ta imot mer hjelp av kompetansemiljøet • Eierforhold til teorien, sette praksis til teorien • Ta regien selv • Ideene kommer

32. Ting tar tid • Nye metoder og planer • Viktig med støtte – noen må ha tro på det vi gjør – uttale dette • Trygghet ifht læreplantolkning og frigjøring fra læreboka • Observasjoner i klasserommet • Yrkesretting - aktualisering • Søknad om ny eksamensform i engelsk • Avslag • Nedtur og mindre motivasjon for prosjektet – en stund – så ny giv! • Utviklingsarbeid = tid + eierforhold