Workshop Kroppsøving

1. Workshop Kroppsøving Lillehammer 25. September 2012 Bjørn Arve Bønå

2. Oppsummering Endringer i læreplanen:• Revidert formål for faget kroppsøving• Endring i hovedområder på ungdomstrinnet og i videregående opplæring• Endringer i grunnleggende ferdigheter• Endringer i kompetansemålene• Dagens privatisteksamen i videregående opplæring endres til en muntlig- praktisk eksamen Endringer i forskrift til opplæringsloven og i forskrift til privatskoleloven: Grunnlaget for vurdering i faget i kroppsøving er endret: o Det er ikke lenger forskriftsfestet at elevens forutsetninger er en del av grunnlaget for vurdering. o Det er forskriftsfestet at elevens innsats skal være en del av grunnlaget for vurdering. Fritak fra vurdering med karakter utvides til også å gjelde elever i grunnskolen. Fritak fra vurdering med karakter gjelder hele faget, ikke bare den praktiske delen. Voksne i videregående opplæring, etter opplæringsloven kapittel 4A, fritas fra opplæring i kroppsøving.

3. Et tydeligere formål • Formålet legger premisser for hvordan elever og lærere skal jobbe med kompetansemålene. • Det blir understreket at bevegelse er grunnleggende for mennesket, og at fysisk aktivitet er viktig for alle og nødvendig for å fremme god helse. • Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt. • Fair play og felles regler er en viktig del av faget. Begrepet fair play omfatter samhandling og å vise respekt for hverandre i ulike aktiviteter. Det betyr også å gjøre hverandre gode. • Elevene skal i sterkere grad forstå hva som kreves for å nå egne mål, og elevene får mulighet til å reflektere over og vurdere egen innsats og kompetanse.

4. Endringer i kompetansemål • Kompetansemålene er tydeligere • Spiralprinsippet er klarere. Aktiviteter blir gjentatt i stadig mer avanserte former etter hvert som elevene blir eldre, og kompetansen deres øker • Kompetansemålene henger nå klarere sammen med formålet, særlig med tanke på livslang bevegelsesglede og samhandling

5. Kompetansemål etter Vg1 Idrettsaktivitet • Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • praktisere og gjere greie for sentrale reglar i utvalde idrettar og aktivitetar • praktisere fair play ved å inkludere andre, uavhengig av føresetnader, i utvalde idrettar og aktivitetar • gjere funksjonell bruk av ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar • eksperimentere med ulike danseformer og skape dansekomposisjonar

6. Friluftsliv • Mål for opplæringa er at eleven skal kunne praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø med lokal forankring

7. Trening og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • gjere greie for faktorar som påverkar motivasjonen til aktivitet og trening • praktisere treningsmetodar og øvingar innanfor uthald, styrke og rørsleevne for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse • planleggje og gjennomføre oppvarming og uttøying før og etter ulike treningsaktivitetar

9. §3-3 Grunnlaget for vurderingi fag «Grunnlaget for vurdering i fag er de samla kompetansemålene i læreplanen» «I vurderinga i fag skal ikke forutsetningene til den enkelte, fravær, eller forhold knyttet til ordenen og oppførselen til eleven trekkes inn. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven være en del av grunnlaget for vurdering»

10. Grunnlaget for vurdering, §3-3, andre ledd • Unntak når kompetansemål er knyttet til holdningene til eleven eller elevens forutsetninger • Kompetansemålene er i større grad individrettet, og elevens relative forbedring står sentralt

11. Hva er innsats i kroppsøvingsfaget? • Eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp • Eleven viser selvstendighet og utfordrer egen fysiske kapasitet • Eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget • Eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i prestasjon eller ferdighetsutvikling (Arbeidsprosessen blir et vesentlig trekk ved kompetansen i kroppsøving)

12. Innsats • Det er ingen regler for hvordan kompetanse og innsats skal vektlegges. • Læreren må vurdere elevens mestring og innsats i faget på tvers av de enkelte kompetansemålene og hovedområdene

13. Grunnlaget for vurdering, §3-3, andre ledd • Det er et krav at sluttvurderingen av elevens kompetanse skal avgjøres på grunnlag av en helhetsvurdering. Det er et breddekrav. • Det er ikke lov å fastsette standpunktkarakterer på grunn av et utvalg av kompetansemålene. • Ved halvårsvurdering skal karakteren fastsettes på grunnlag av kompetansemålene som er gjennomgått i opplæringen. • Det er ikke lov å sette en halvårsvurdering med karakter på grunnlag av bare noen av målene som er gjennomgått.

14. Forholdet mellom underveis- og sluttvurdering • Formålet med sluttvurderingen er å gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd ved slutten av opplæringen. • Formålet med underveisvurderingen er videre læring og faglig progresjon. • Læreren må være tydelig på hva som kjennetegner kompetansen og innsatsen som kreves for å få de ulike karakterene, og hva som blir vurdert ved avslutningen av opplæringen.

15. Bruk av tester • Er tester en egnet metode til å vurdere elevenes kompetanse i kroppsøvingsfaget? (Kompetansemålene er ikke formulert på en måte som angir at elevene skal vise styrke, løpe fort eller hoppe høyt…) • Hva er formålet med testen, og hvilke prinsipper ligger til grunn for de ulike testene?

16. Fritak fra vurdering med karakter § 3-23 Fritak fra vurdering med karakter i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring «Elever som ikkje kan følge opplæringa i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagt opplæring så langt dette er mulig for eleven. Elever kan få fritak frå vurdering med karakter i faget når den tilrettelagte opplæringa eleven får ikkje kan vurderes med karakter. Avgjørelsen er et enkeltvedtak.»

17. Fritak fra opplæring i kroppsøving § 1-12 Fritak fra opplæring i kroppsøving «Rektor kan etter søknad gi elever i videregående opplæring fritak fra opplæring i kroppsøving. Eleven må legge frem en uttalelse fra lege som dokumenterer at opplæringa er til skade for eleven, og at tilpassa opplæring ikke er mulig. Rektors avgjørelse er et enkeltvedtak.»

18. Eksempel: Munnleg-praktisk eksamen – Kroppsøving • Førebuingstid: Inntil 45 minutt • Oppgåve: Kandidaten trekker ei oppgåve for praktisk økt som er relevant i høve til kompetansemåla frå læreplanen i faget. • Kandidaten skal planlegge trening der han viser dei grunnleggjande prinsippa for trening for å ivareta eigen helse og livsstil. Arbeidet skal leverast når kandidaten møter til eksaminasjonen. • Kandidaten blir prøvd innan minimum to idrettar, ein dans eller innen nemnde treningsplanlegging. • Hjelpemiddel: Alle trykte og skrivne hjelpemiddel. Kommunikasjon under førebuingsdelen er ikkje tillate. • Eksamen: Inntil 45 min der minimum 10 min er avsett til munnleg høyring. Munnleg høyring omfatter minst 2 hovudområder.