Ot. prp. nr. 58 (2005-2006) om lov om etikk og redelighet i forskning

1. Ot. prp. nr. 58 (2005-2006) om lov om etikk og redelighet i forskning Statssekretær Åge R. Rosnes

2. Ambisjoner for norsk medisinsk forskning • Heve forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP innen 2010 • Helse og bioteknologi som prioriterte områder • Norge som attraktivt vertsland for utenlandske forskere • Bidra til forskning som retter seg mot sykdommer i u-land

3. Bakgrunn og forhistorie • Nasjonalt utvalg for vurdering av uredelighet i medisinsk forskning 1994 – 2001 • St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille – utvalg for alle fagområder • Forslag fra Norges forskningsråd om nasjonalt utvalg 2001 • Departementets høringsnotat 2004 – lovfesting av etikkomiteer og nasjonalt utvalg for uredelighet i forskningen • NOU 2005:1 – forslag om helseforskningslov • Sudbø-saken – januar 2006 • Ot. prp. nr. 58 – april 2006

4. Hovedpunkter • Lovfesting av de nasjonale forskningsetiske komiteene • Lovfesting av de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk • Oppretting og lovfesting av nytt utvalg: Nasjonalt utvalg for gransking av uredelig forskning (Granskingsutvalget)

5. Generelt • Lovens virkeområde er all forskning i Norge – enten den er offentlig eller privat finansiert • Loven skal på visse kriterier gjelde norske forskere som oppholder seg i utlandet • Komiteer og utvalg skal være faglig uavhengige statlige organer • Departementet kan gi utfyllende forskrifter om oppnevning av og saksbehandling i komiteer og utvalg

6. Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) • Det skal være regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk • Lovfestet plikt til å legge fram alle forskningsprosjekter som innebærer forsøk på mennesker • Klageadgang

7. Nasjonale forskningsetiske komiteer • Det skal være nasjonale forskningsetiske komiteer som dekker alle fagområder • Rådgivende og forebyggende virksomhet • Evaluering i regi av Norges forskningsråd

8. Nasjonalt utvalg for gransking av uredelig forskning (Granskingsutvalget) • Hovedansvaret for forebygging og behandling av uredelig forskning ligger på den enkelte institusjon (universitet, høyskole eller bedrift) • Institusjonene har ansvar for undersøkelse og behandling av konkrete uredelighetssaker • Institusjonene har ansvar for oppfølging av sakene, inkludert eventuelle sanksjoner • Utvalget skal være en kunnskapsressurs og et støtteapparat for institusjonene • Utvalget skal sikre en mer enhetlig behandling av de alvorlige sakene

9. Nasjonalt utvalg for gransking av uredelig forskning (Granskingsutvalget) • Skal granske konkrete påstander om vitenskapelig uredelighet og avgi en uttalelse • Både institusjoner og enkeltpersoner kan melde inn saker • Utvalget kan selv ta opp saker

10. Nasjonalt utvalg for gransking av uredelig forskning (Granskingsutvalget) • De mest alvorlige sakene • Definisjon av uredelighet: Forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning • Mindre alvorlige saker behandles av institusjonene • Eventuell ”renvasking”

11. Nasjonalt utvalg for gransking av uredelig forskning (Granskingsutvalget) • Utsatt offentlighet fram til saken er behandlet og konklusjon foreligger • En uttalelse fra utvalget om at navngitte personer har vært uredelig, vil ikke være undergitt taushetsplikt • Utvalget skal lage årsrapporter der sakene anonymiseres

12. Nasjonalt utvalg for gransking av uredelig forskning (Granskingsutvalget) • Klageadgang • Klage over saksbehandling og habilitet skal behandles av departementet • Klage over uttalelsens innhold skal behandles av et særskilt ad hoc-utvalg

13. Nasjonalt utvalg for gransking av uredelig forskning (Granskingsutvalget) • Utvalget skal oppnevnes av departementet • Leder skal ha dommererfaring • Utvalget skal ha forskningskompetanse og forskningsetisk kompetanse

14. Nasjonalt utvalg for gransking av uredelig forskning (Granskingsutvalget) • Skal virke uavhengig av institusjonene • Skal være et kompetent ressursorgan som gir råd og veiledning • Skal sikre en mer enhetlig behandling av alvorlige saker