Brannvernopplæring for hjemmetjenesten

1. Brannvernopplæringfor hjemmetjenesten Et undervisningsopplegg om brannvern hos eldre og personer med nedsatt funksjonsevne

2. Til hovedmeny Hjelp / Informasjon Forrige lysark Neste lysark Hjelp / Informasjon For å bevege deg mellom de ulike lysarkene og for å komme til hovedmenyen, kan du bruke knappene nederst på skjermen. Du kan også bruke piltastene på tastaturet for å bla deg fram og tilbake. For å avslutte presentasjonen, klikk krysset øverst til høyre eller tast [Esc].Dette undervisningsopplegget er utviklet av Sosial og helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Norsk brannvernforening. Finansnæringens Hovedorganisasjon har vært med på å finansiere prosjektet. Deler av undervisningsopplegget er hentet fra minihåndboka ”Brannvern”, som er utgitt av Norsk brannvernforening og Vesta Forsikring. For mer informasjon, se www.brannvernforeningen.no.

3. Hovedmeny Velg et tema: 1. Hva kan hjemmetjenesten gjøre? 2. Forebygge brann: Sjekkliste 3. Branner i Norge 6. Varsling av brann 4. Grunnleggende brannteori 7. Slokking av brann 5. Brannårsaker 8. Rømning/evakuering

4. 1.0 Hva kan hjemmetjenesten gjøre? Målsettinger for undervisningsopplegget I dette undervisningsopplegget utfordres dere til å tenke gjennom hvordan hjemmetjenesten kan bidra til økt brannsikkerhet hos beboerne. Opplegget inneholder også en fordypningsdel om bl.a. brannstatistikk, brannårsaker, varsling, brannslokking og evakuering. Målsettinger: • Økt brannsikkerhet hos hjemmeboende eldre og personer med nedsatt funksjonsevne • Tryggere og triveligere arbeidsplass for ansatte i hjemmetjenesten • Etablering av et oppfølgingssystem som ivaretar brannsikkerheten på en systematisk måte

5. ? ? 1.1 Hva kan hjemmetjenesten gjøre? Tragiske branner I Bergen omkom en 84 år gammel mann etter at det oppstod røykutvikling i leiligheten hans på Landås nå i ettermiddag. Det var tørrkoking på kjøkkenet og en del røyk i leiligheten, opplyser politiet. (NRK Hordaland, 19. april 2004) En 81 år gammel mann døde i en brann på Storhaug natt til i går. - Vi tror at brannen kan skyldes sigarettrøyking av en mann som satt i rullestol, sier etterforskningslederen ved Stavanger politistasjon.(Rogalands Avis, 19. august 2004) En kvinnelig rullestolbruker i 50-årene omkom da det oppsto brann i et hus på Brekstad i Ørland kommune lørdag kveld. Kvinnen bodde alene i huset, og det er fortsatt uklart hva som forårsaket brannen. (NRK Trøndelag, 13. februar 2005) Kjenner dere til hendelser i vår kommune? Hvilke erfaringer har vi gjort oss?

6. 1.2 Hva kan hjemmetjenesten gjøre? Det finnes også lykkelige eksempler… En 76 år gammel kvinne ville sannsynligvis ha omkommet av røykforgiftning om ikke hjemmehjelpen kom til leiligheten hennes i Aleksander Kiellands gate. Kvinnen hadde lagt seg på sengen og tok en røyk som hun sovnet fra ved 21-tiden. Sengetøyet ble antent uten at røykvarsleren slo ut. Heldigvis for den eldre damen kom hjemmehjelpen før det skjedde en tragedie .(StavangerAvisen, 17. februar 2005) Heimesjukepleiaren kjende røykelukt då ho kom heim til den eldre kvinna i Knarvik Nord og oppdaga at det brann i eit varmeteppe. Heldigvis var ikkje flammane fått utvikla seg og brannen vart sløkt før brannvesenet kom til staden natt til lørdag. - Dette kunne sett mykje verre ut om ikkje heimesjukepleien hadde oppdaga brannen i tide, seier politiførstebetjent Harald Romarheim ved Lindås og Meland lensmannskontor. (Avisa NordHordland, 6. juni 2005)

7. 1.3 Hva kan hjemmetjenesten gjøre? Beboerens utfordringer ved brann • Problemer med å oppdage at det brenner • Problemer med å lokalisere brannen • Problemer med å forflytte seg raskt nok • Problemer med å håndtere slokkeutstyr • Problemer med å bruke rømningsveier • Problemer med å varsle/få tak i hjelp Mange beboere har behov for hjelp til å rømme. Hjelpen må være på plass innen 2-3 minutter etter at brannen har startet. Brannvesenet kommer i gjennomsnitt 10-15 minutter etter at de er blitt varslet. Hvem skal da berge beboeren?

8. 1.4 Hva kan hjemmetjenesten gjøre? Du kan redde liv. Derfor er kunnskap om brannvern viktig! • Hjemmetjenesten er en unik og verdifull ressurs i arbeidet for bedre brannsikkerhet hos beboerne. • Hjemmetjenesten kan bidra til forebygging av brann • Hjemmetjenesten kan formidle kunnskap til beboeren om hvordan han/hun skal opptre ved brann • Hjemmetjenesten kan i visse situasjoner gjøre livreddende innsats ved brann hos beboeren

9. ? ? 1.5 Hva kan hjemmetjenesten gjøre? Hva kan hjemmetjenesten bidra med? • Etablere rutiner for sjekk av brannsikkerheten hos beboerne • Gjøre enkle risikovurderinger hos nye beboere • Gi råd om opptreden ved brann tilpasset hver enkelt beboer • Vedlikeholde kunnskap om brannvern • Samarbeide med brannvesenet og pårørende Hvordan kan vi gjøre dette i vår kommune?

10. 1.6 Hva kan hjemmetjenesten gjøre? Forslag til rutiner for sjekk av brannsikkerhet • Én gang i året:Gjennomgang av sjekkliste og branninstruks • Én gang pr. kvartal:Sjekk slokkeutstyret • Én gang pr. måned:Test røykvarslere • Daglig:- Vær oppmerksom på mulige brannfarer- Korriger enkle feil- Skriv avviksmelding hvis det finnes større avvik

11. 1.7 Hva kan hjemmetjenesten gjøre? Enkel risikovurdering • Gjør en enkel risikovurdering hos beboerne én gang pr. år og ved større endringer i beboernes helsetilstand – bruk sjekklister • Vurder hvilke muligheter beboeren har til å klare seg selv hvis det begynner å brenne: • Klarer beboeren å varsle om brann? • Klarer beboeren å forflytte seg til et tryggere sted? • Hvor raskt kan beboeren få hjelp fra brannvesen, naboer, pårørende eller andre? • Dersom dere finner tilfeller der beboeren helt opplagt ikke kan komme seg i sikkerhet hvis det begynner å brenne, bør ulike tiltak vurderes. Få fullmakt fra beboeren til å informere brannvesenet og pårørende.

12. 1.8 Hva kan hjemmetjenesten gjøre? Beboerens opptreden ved brann • Lag enkle tilpassede regler for hvordan beboeren skal opptre ved brann. Reglene avhenger av situasjonen, beboerens helsetilstand og boligens utforming. Skriv ”reglene” på en plakat og heng den opp ved telefonen/trygghetsalarmen. Her er noen eksempler: Ved brann i leiligheten: - Forsøk å slokke - Gå ut - Lukk døra Ved brann i leiligheten: - Utløs trygghetsalarmen - Gå ut - Lukk døra Ved brann i leiligheten: - Utløs trygghetsalarmen - Legg deg flatt ned på gulvet, beskytt hodet - Vent på hjelp

13. 2.0 Forebygge brann: Sjekkliste Enkel risikovurdering • Et forslag til sjekkliste følger med i dette undervisningsopplegget • Tilpass gjerne sjekklista etter lokale forhold og behov • Sørg for at beboeren får kopi av sjekklista etter risikovurderingen

14. ? ? 2.1 Forebygge brann: Sjekkliste Ansvarsforhold • Det er eier/beboer som er ansvarlig for at brannsikkerheten i boligen ivaretas • En ansatt i hjemmetjenesten kan derfor ikke stilles til ansvar dersom hun/han overser en feil og det oppstår brann hos en beboer Har kommunen et ansvar for brannsikkerheten hos beboere?

15. 2.2 Forebygge brann: Sjekkliste Sjekkliste (1/5)

16. 2.3 Forebygge brann: Sjekkliste Sjekkliste (2/5)

17. 2.4 Forebygge brann: Sjekkliste Sjekkliste (3/5)

18. 2.5 Forebygge brann: Sjekkliste Sjekkliste (4/5)

19. 2.6 Forebygge brann: Sjekkliste Sjekkliste (5/5)

20. ? ? Oppsummering av diskusjonspunkter Kjenner dere til hendelser i vår kommune? Hvilke erfaringer har vi gjort oss når det gjelder brannsikkerheten hos brukerne? Har kommunen et ansvar for brannsikkerheten hos beboere? Hvordan kan hjemmetjenesten bidra i vår kommune? På de neste sidene går vi litt mer i dybden på disse emnene: Brannstatistikk, enkel brannteori, vanlige brannårsaker, varsling av brann, slokking og rømning/evakuering

21. 3.0 Branner i Norge Boligbranner • Gjennomsnittlig 1700 boligbranner pr. år de sisteti årene • Det betyr at det brenner i flere enn 4 boliger pr. døgn i Norge • Tendensen er positiv: Antall boligbranner går ned Diagram: Brannvesenets utrykninger til boligbranner, 1995-2004

22. 3.1 Branner i Norge Hvem omkommer i brann? • Gjennomsnittlig 60 omkomne i brann pr. år de siste ti årene 32 prosent av alle som dør i brann er over 70 år. Personer over 70 år utgjør 11 prosent av befolkningen. Aldersfordeling:

23. ? ? 3.2 Branner i Norge Eldre og pleietrengende mer utsatt for brann Brannstatistikk viser at personer over 70 år har nesten 4 ganger større risiko for å omkomme i en brann enn de under 70 år. • Fordi: • brann oppstår oftere hos eldre enn hos andre • eldre har større problemer med å takle en brann Også pleietrengende under70 år er overrepresentert ibrannstatistikken. Vet vi hvem som er mest utsatte i vår kommune?

24. 4.0 Grunnleggende brannteori Hva er brann? • Brann er en prosess som krever at et brennbart materiale får tilstrekkelig varme og tilgang på oksygen • Disse tre forutsetningene danner branntrekanten: • Brennbart materiale • Varme • Oksygen (luft) oksygen (luft) varme brennbart materiale

25. 4.1 Grunnleggende brannteori Slokke brann • For å slokke en brann må man fjerne én eller flere sider i branntrekanten • Slokkeprinsipper: • Hindre oksygentilgang • Kjøle ned • Fjerne brennbart materiale

26. 4.2 Grunnleggende brannteori Brannspredning • Røyk og ild sprer seg svært raskt oppover, litt saktere til sidene og relativt langsomt nedover • For å begrense spredningen er det viktig å lukke dører og vinduer • Hastigheten på brannutviklingen varierer etter hva som brenner og hvor det brenner

27. 4.3 Grunnleggende brannteori Se hvordan en brann utvikler seg Videosnutten finnes kun på cd-romversjonen av undervisningsopplegget.

28. 5.0 Brannårsaker De fleste branner skyldes menneskelig svikt • Selv om mange branner kan spores tilbake til ulike tennkilder, er det et faktum at menneskelig svikt er indirekte brannårsak i de aller fleste tilfeller:- glemsel- uforsiktighet- uoppmerksomhet- mangel på kunnskap- rusmidler/medisiner • Vi må derfor begynne med oss selv, våre holdninger og vår atferd for å forebygge brann. Mange beboere trenger imidlertid hjelp til å forebygge brann. De brannforebyggende tiltakene må fungere uavhengig av hva beboeren selv gjør eller ikke gjør.

29. 5.1 Brannårsaker Årsaker til brann i bolig 20 prosent skyldes feil bruk av elektrisk utstyr (tørrkoking, tildekking av ovn m.m.) 25 prosent skyldes bar ild (levende lys, røyking, vedfyring, askehåndtering m.m.) 20 prosent skyldes teknisk svikti elektrisk anlegg/utstyr 6 prosent: Diverse andre brannårsaker 19 prosent har ukjent årsak 10 prosent av brannene er påsatt

30. 5.2 Brannårsaker Bar ild: Levende lys • Typiske feil:- Bruk av brennbare lysmansjetter- Bruk av lysestake i brennbart materiale- Lys sitter ustødig i lysestake- Lys plassert for nær brennbart materiale, f.eks. flagrende gardiner,i dekorasjoner eller bokhyller- Telys plassert i lysholdere/”lyshus” som gir for dårlig lufttilførsel • Hovedregel: Levende lys skal alltid holdes under oppsikt. Forlat aldri et rom der det er tente lys.

31. 5.3 Brannårsaker Bar ild: Røyking Røyking er den største årsaken til dødsbranner. • Typiske feil:- Sigarettglør faller ned på brennbart materiale- Røykeren sovner og mister sigaretten ned på brennbart materiale- Bruk av ustø, små askebegre • Hovedregel: Man skal ikke røyke mens man ligger i senga eller i sofaen. Bevegelseshemmede bør bruke røykeforkle eller røyke under tilsyn.

32. 5.4 Brannårsaker Bar ild: Vedfyring • Typiske feil:- Bruk av fuktig ved og for lite trekk- Bruk av brannfarlig væske ved opptenning- Gnister antenner brennbartmateriale • Hovedregel: Fyr med tørr ved og god trekk. Husk gnistfanger. Bruk aldri brannfarlig væske ved opptenning.

33. 5.5 Brannårsaker Bar ild: Håndtering av aske • Typiske feil:- Varm aske fra vedovn eller askebeger kastes rett i søppelbøtta og antenner annet brennbart materiale- Varm aske lagres midlertidig inntil husfasaden- Støvsuging av ildsted før asken er kald • Hovedregel: Asken må avkjøles før den kastes. Kast asken i en ubrennbar beholder med lokk.

34. 5.6 Brannårsaker Bar ild: Annet • Barns lek med fyrstikker/lighter • Varme arbeider (sveising, bruk av varmepistol/vinkelsliper og lignende) • Fyrverkeri

35. 5.7 Brannårsaker Feil bruk av el-utstyr: Komfyren Tørrkoking, tørrsteking eller overoppheting på komfyren er den største boligbrann- årsaken. • Typiske feil:- Personer glemmer eller sovner fra gryta på komfyren- Bruk av for sterk varme ved steking med olje/fett • Hovedregel: Komfyren må alltid holdes under oppsikt ved matlaging. Bruk ikke for sterk varme. Ventilator må rengjøres jevnlig.

36. 5.8 Brannårsaker Feil bruk av el-utstyr: Tildekking • Typiske feil:- Gardiner og møbler plasseres for nær elektriske panelovner eller vifteovner- Tørking av klær på elektriske ovner- Lamper velter og tildekkes av brennbart materiale • Hovedregel: Sørg for trygg avstand mellom ovn og gardiner/møbler. Bruk aldri ovner som tørkestativ. Lamper skal ikke kunne velte.

37. 5.9 Brannårsaker Svikt i el-anlegg/el-utstyr: • Typiske feil:- Overbelastning av gamle el-anlegg- Overdreven bruk av skjøteledninger- Feilmontering av el-anlegg- Dårlig vedlikehold- Løstsittende skrusikringer i sikringsskapet • Hovedregel: Ha respekt for elektrisiteten. La autoriserte installatører kontrollere el-anlegget. Utfør ikke reparasjoner selv.

38. 5.10 Brannårsaker Svikt i el-anlegg/el-utstyr (2): • Typiske feil:- Elektrisk utstyr brukes uten tilsyn, f.eks. om natta eller når ingen er hjemme- TV og annet el-utstyr står i stand-by- Skader/slitasje fordi støpsler trekkes ut ved at man drar i selve ledningen- Skader/slitasje fordi ledninger kommer i klem • Hovedregel: Elektrisk utstyr bør kun brukes under tilsyn. Unngå å bruke gammelt, slitt eller skadet elektrisk utstyr.

39. 5.11 Brannårsaker Påsatt brann Ca. 10 prosent av alle boligbranner er påsatte. • Typiske motiver:- Hærverk- Hevn/sabotasje- Forsikringssvindel • Hovedregel: Unngå å friste ildspåsettere. Hold orden ved bygningsfasader, i portrom, bakgårder etc. Fjern skrot og søppel.

40. 5.12 Brannårsaker Andre brannårsaker • Selvantennelse i oljeprodukter, f.eks. linolje • Gasseksplosjoner som følge av lekkasje • Lynnedslag Dette er forholdsvis uvanlige brannårsaker som til sammen utgjør ca. 6 prosent av boligbrannene

41. 6.0 Varsling av brann Røykvarsleren • Røykvarsleren er et svært viktig livreddende brannsikringstiltak i en bolig – den varsler om brann få sekunder etter at en brann har oppstått • Siden 1990 har det vært påbudt å ha minimum én fungerende røykvarsler i hver boenhet • Røykvarsleren skal kunne høres tydelig fra alle soverom selv når dørene er lukket Ionisk eller optisk røykvarsler?

42. 6.1 Varsling av brann Plassering av røykvarsleren • Plassering og valg av type røykvarsler er svært viktig for hvor raskt den reagerer på røyk • Røykvarsleren skal monteresi taket, minimum 50 cm fra veggen • Fleretasjes hus bør ha flere sammenkoblede røykvarslere, som sikrer samtidig varslingi alle etasjer • Det bør være røykvarslerei alle soverom PIP! PIP! PIP!

43. 6.2 Varsling av brann Vedlikehold av røykvarsleren • Røykvarsleren bør testes én gang pr. måned • To testmetoder:- Bruk testknappen- Test med røyk • I batteridrevne røykvarslere må batteriet byttes minst én gang pr. år • Bytt ut røykvarsleren snarest dersom den ikke fungerer med nytt batteri

44. 6.3 Varsling av brann Spesialtilpassede røykvarslere • Røykvarslere med vibrasjon, lys og lavfrekvent lyd som er lettere å høre for eldre og hørselshemmede • Røykvarslere med direkte kobling til vaktselskap eller til brannvesenet via trygghetsalarm • Røykvarslere for sammenkobling som gir samtidig varsel i flere rom/etasjer Det finnes mange ulike løsninger på markedet, og det kommer stadig nye. Spør gjerne brannvesenet, hjelpemiddelsentralen, forsikringsselskapene eller lokale leverandører om hjelp.

45. 6.4 Varsling av brann Varsling av brannvesenet • Ring nødnummer 110 • Oppgi ditt navn • Oppgi adressen det gjelder så nøyaktig som mulig • Fortell kort om situasjonen:- hva brenner?- er det folk inne i bygningen? • Ta imot og orienter brannvesenet når de ankommer

46. 7.0 Slokke brann Slokke brann • Dersom man oppdager en brann tidlig nok og har egnet slokkeutstyr lett tilgjengelig, er det vanligvis ikke så vanskelig å slokke brannen • Det viktigste er likevel at man aldri utsetter seg selv for unødig fare • For beboere med nedsatt bevegelighet er første prioritet å komme seg i sikkerhet

47. 7.1 Slokke brann Slokkeutstyr • I Norge er det påbudt å ha en husbrannslange eller et minimum 6-kilos brannslokkeapparat i alle boenheter • Slokkeutstyret skal plasseres lett tilgjengelig og må fungere til en hver tid • Husbrannslangen må være lang noktil at den rekker til alle rom i boligen • Les bruksanvisningen!

48. 7.2 Slokke brann Lær å slokke Videosnutten finnes kun på cd-romversjonen av undervisningsopplegget.

49. 7.3 Slokke brann Brannteppe • Et brannteppe er et godt supplement til husbrannslange og brannslokkeapparat • Brannteppet er laget av brannsikkert stoff og kveler en liten brann effektivt når det legges over brannen • Brannteppet kan brukes mot små branner i papir, tre, tøy, plast, fett og olje • Bruk: Beskytt deg selv bak teppet. Legg teppet over brannen. Pass deg for stikkflammer. Etterslokk om nødvendig med vann (gjelder ikke brann i fett/olje).

50. 7.4 Slokke brann Boligsprinkling • Et boligsprinkleranlegg eller andre automatiske slokkeanlegg er en god løsning for beboere som har vanskelig for å komme seg i sikkerhet uten hjelp • Kontrollerer brannen i startfasen og kan være et godt tiltak hos personer som ikke er i stand til å rømme uten assistanse, forutsatt at hjelp blir automatisk tilkalt • Medfører installasjonskostnader på kr 100-150 pr. m2 for nye bygninger (for bestående bygninger kr 150-200 pr. m2), og installeres i dag i de fleste nye omsorgsboliger som bygges