470 likes | 675 Views
Kursrekke i foreldreferdigheter R ø vika Ungdomssenter. Hvordan takle ulike utfordringer knyttet til det å være forelder, fokus på positiv samhandling og kommunikasjon med barnet/ ungdommen. ”..Man trenger ikke å være en dårlig forelder, om man ønsker å bli en bedre..”.
E N D
Kursrekke i foreldreferdigheter Røvika Ungdomssenter Hvordan takle ulike utfordringer knyttet til det å være forelder, fokus på positiv samhandling og kommunikasjon med barnet/ ungdommen. ”..Man trenger ikke å være en dårlig forelder, om man ønsker å bli en bedre..” Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
”..Man trenger ikke å være en dårlig forelder, om man ønsker å bli en bedre..” • 9 november 18.00 – 21.00 Maria & Trond • 16 november 18.00 – 21.00 Jørn Thomas & Ulf 4 temaer; • Regler – konsekvenser og belønning: Tilpasse bruk av belønning og konsekvenser. • Tilsyn/ nettvett: Tips og råd for hvordan en kan ha oversikt over hva barnet/ ungdommen foretar seg, både i nærmiljø og på skolen. Bruk av nettverk og digital kommunikasjon, nettvett. • Neste gang: • Ros og anerkjennelse: Fokus på positiv samhandling for å øke sjansen for positiv atferd hos barnet. • Gode beskjeder: Fokus på hvor problemer i samhandling kan starte og hvor tidlig kan vi voksne endre vår kommunikasjonsmåte. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Oppførsel som vi voksne ikke ønsker Oppførsel som vi voksne ønsker 20 % oppmerksomhet fra de voksne. Ønsket: 80 % 80 % oppmerksomhet fra de voksne. Ønsket: 20 % Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
For at regler skal fungere… • 100 % handheving av regler • Håndhev regler upåvirket av følelser • Forvent uttesting av reglene • De voksne må være enige om reglene og praktisere reglene likt • Reglene må være tydelige for alle og ikke til å misforstå Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Nei! Grensesetting • Planlegg på forhånd – gjør det lettere å beholde selvkontrollen • Stå sammen som foreldre – viktig når man skal sette grenser • Lag enkle og tydelige regler – om hva som ikke kan aksepteres og hva som vil skje hvis regelen brytes • Tenk smått, rimelig og rettferdig – små milde og kortvarig konsekvenser er både effektivt og barnvennlig. • Reager raskt og bestemt- får barnet til å forstå at konsekvensen henger sammen med det barnet har gjort, og forebygger at oppførselen trappes opp. • Størst effekt når barnet får forholdsvis mer ros og oppmuntring i forhold til ønsket oppførsel, enn grensesetting til uønsket oppførsel, 5:1 Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Hvordan ”lukte trøbbel”… Ta kontroll Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Opptrappingskurven: Økende intensitet i følelser, Nedtrapping ordbruk og handlinger Argumentering, irritert og opprørt Innhenting Utløser Rolig Bearbeiding Tid Toppen er nådd når det gjelder Følelser, ordbruk og handlinger Lær å stoppe her Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Viktig balansegang • En stor utfordring er å vurdere når vi skal gå inn i konflikt, hvordan vi skal gjøre det, og på samme tid ivareta barnet og gi dem omsorg. • Det er våres ansvar å gi barna kjærlighet og omsorg, på samme tid som vi står ansvarlig for grensesetting og korrigering av barnets atferd. • Dette er en utfordrende men viktig balansegang. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Grensesetting: 1.Ignorering; systematisk overse/unnlate å gi barnet oppmerksomhet (avlede, mase, argumentere, kjefte, og lignende) i forhold til negativ atferd. Husk; ros når ting går bra!! Best i forhold til utidig oppførsel (sutre, mase, krangle, svare stygt, kalle, raserianfall, søskenkrangling, og lignende) Effektivt hvis det gjøres systematisk og konsekvent, men samtidig kanskje den mest utfordrende metoden. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Grensesetting: 2.Verbal negativ konsekvens; en kort, presis, saklig og bestemt tilbakemelding om hva barnet gjør, og at det ikke er akseptabelt. Bør alltid gis når barnet gjør noe som foreldrene absolutt ikke kan akseptere. Lærer barnet normer og verdier – dvs. en bedre og mer akseptabel måte å tenke på når det gjelder egen oppførsel. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Grensesetting: 3.Tenkepause; ”sende” barnet til et trygt, nøytralt og kjedelig sted for å være alene i 5-10 minutter (etter alder). Best i forhold til negativ oppførsel som skjer her og nå (ulydig, slår søsken, osv). Hjelper foreldrene og barnet til å beholde kontrollen. Best for mindre barn. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Grensesetting: 4.Ekstraoppgave; gi en kortvarig ekstrajobb/ arbeidsoppgave i huset som varer fra 10 – 60 minutter. Best i forhold til negativ oppførsel, som også oppstår når foreldrene ikke er til stede (lyve, stjele, ødelegge andres eiendom, slå andre). Må tilpasses til hvor alvorlig den negative atferden er og barnets alder. Egnet for barn i alle aldere. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Grensesetting: 5.Tap av et gode; fjerne et gode/privilegium i en kort periode. Best i forhold til ulike former for regel og avtalebrudd. Kan brukes alene eller som tileggskonsekvens når barnet nekter å akseptere regelen om å ta tenkepause eller utføre ekstraoppgaven. Når tap av et gode brukes alene er det best egnet når godet som tapes er en naturlig/logisk konsekvens av det barnet har gjort. Egnet for barn i alle aldere. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Hovedpoeng- grensesetting • Gi konsekvensen som en reaksjon på barnets oppførsel - ikke en reaksjon ut fra eget humør, konflikter i parforholdet, og lignende • Husk på at problematferden kan øke i starten - de fleste barn tar opp kampen, og tror de vil få det som de vil bare de blir umulige nok. • Behold roen og selvkontrollen – å telle til 10 er lurt! • Vær ferdig med situasjonen når konsekvensen er gitt. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Noen feller vedr. grensesetting: • Holde skjennepreken; Holde en ”preken” / legge ut om... / eller bruke ”forslitte fraser”. Får ofte oss til å føle oss bedre fordi vi får sagt fra om mye og lenge… Ulempen er at barnet sjelden orker å høre etter. • Forklare/argumentere/diskutere; Snakke i ”kapitler” – i stedet for å gi korte svar / beskjeder... Får ofte oss til å føle oss bedre fordi vi får utdypet og begrunnet hvorfor. Ulempen er at fokuset til barnet blir avledet og flyttet vekk fra det som er viktig. • Truer med ting som ikke blir fulgt opp; Får ofte foreldre til å føle seg bedre fordi de håper/tror de får formidlet at de har kontroll og maktmidler som de kan ta i bruk. Ulempen er at barnet lærer at foreldrene ikke kommer til å bruke truslene, og at de derfor har liten betydning… Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Noen feller vedr. grensesetting: • Nøye seg med en unnskyldning; Får ofte foreldre til å føle seg bedre fordi de håper/tror at det betyr at barnet endelig har forstått og vil slutte med det gale det gjør. • Stå for tett inn på; Får ofte foreldre til å føle seg bedre fordi de håper/tror de får formidlet at de mener det på alvor. Ulempen er at fysisk nærhet i en situasjon hvor det skal settes grenser lett kan gjøre både foreldrene og barnet følelsesmessig opprørt. • Gi seg for tidlig; Får ofte foreldre til å føle seg bedre fordi de håper/tror de får formidlet at de ikke har allverdens tålmodighet. Ulempen er at barnet kan lære at det er bedre enn foreldrene til å holde på sitt og holde ut. • Sette merkelapper på; ”Alltid gjør du sånn og sånn.....” Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Noen feller vedr. grensesetting: • Fremtidsutsikter– å snakke om barnas framtid på en negativ måte, ”Du kommer nok aldri inn på videregående..” • Øyeblikkelig problem/ løsning - i stedet for bare å lytte til barn, og agere spontant med grensesetting. • Å samle på kritikk å bruke tidligere oppførsel i nåværende situasjoner å fokusere på ubehagelige /usympatiske fakta om barnas oppførsel igjen og igjen ved å påpeke feil Fornærmelser og kritikk stikker dypere når det kommer fra foreldre Kommunikasjonen lukkes og atferden forsterkes - inntil den kan bli en permanent del av barnas personlighet Fysiske sår gror fortere enn psykiske Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Barns knappetrykking ”10 på topp” Hva er det barnet sier eller gjør som gjør at vi, foreldre, blir sint, lei oss, føler oss skyldig, frustrert, defensiv, gir seg? 1. ”Du lar meg aldri få lov til noen ting” • Inviterer foreldre til å minne om ganger barnet har fått lov – vi blir ”lurt” bort fra det saken gjelder og barnet har styringen.. 2. ”Du e ikke glad i mæ” • Framkaller skyldfølelse hos foreldre. Det å be barnet om noe han/hun ikke liker har ingenting med kjærlighet å gjøre. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Barns knappetrykking ”10 på topp” 3. ”Æ hate dæ / du e en drittsekk / du e ei dårlig mor” • Får oss til å miste besinnelsen gjennom personangrep som begrenser våres evne til å handheve konsekvenser effektivt. 4. ”Du e ikke faren min / mora mi – æ treng ikke hør på dæ” • Uttalelsen lammer virkelig steforeldre, men har sjelden noe å gjøre med at det ikke er biologisk foreldre. Uttalelsen får foreldre oppskaket og sinte og det saken egentlig gjelder kommer lett ut av fokus. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Barns knappetrykking ”10 på topp” 5. Et nedlatende blikk, utilbørlige håndbevegelser eller hylende stemme. • Kroppsspråk, stemmebruk og gester er meget virkningsfulle ”redskaper” for å leke med våres følelser. Hvis vi reagerer med å miste kontrollen over våres følelser så lærer barnet hvordan få oss ut av fatning raskt. 6. Finne foreldrenes mest sårbare område og angripe det. • Barn er flinke til å finne de områder som irriterer oss mest og legger press på disse områdene, kan være en måte å få oss ut av balanse for å få gjennom det barnet vil. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Barns knappetrykking ”10 på topp” 7. ”Jeg kommer til å drepe / skade deg /meg selv / andre” • Uttalelsene skremmer foreldre og fører til at de gir seg og fjerner ”presset” på barnet – ikke krever ting av barnet. 8. Barn lyver • Foreldre liker ikke lyging og kan lett miste kontroll over sine følelser når barnet lyger. Barn vet at lyging får foreldrene forbanna og vet at det kan få foreldrene ut av fatning. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Barns knappetrykking ”10 på topp” 9. ”Jeg hater skolen” • De fleste av oss synes skole er viktig så denne uttalelsen kan invitere til en forelesning om hvordan tenåringen kaster bort framtida si. Barn klarer ikke bestandig å se over morradagen, så de ser ikke det å mislykkes på skolen som et problem i den nære framtiden, MEN; De vet at utdanning er viktig for foreldre.... 10. Æ går.... / Æ røm.... • Uttalelser som kan få foreldre til å rygge tilbake fra å utøve sin autoritet fordi de er redde for hva som kan skje hvis barn stikker av. Barn vet dette og kan bruke det for å unngå at foreldrene tar affære eller håndhever regler og konsekvenser. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Husk å.. • ..ha det artig med hverandre • ..være sammen Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Samarbeid med nettverk • Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn. (Afrikansk ordspråk) • Ofte barrierer for bruk av nettverk - Hvordan ”selge” bruk av nettverk • Oversikt over hvilke personer som er tilgjenglig for familien; Eks. Utvidet familie, naboer, venner, foreldre til andre ungdommer, kollegaer, fotballtrener, o.s.v… • Registrer hvem du kan bruke til hva. • Bytt tjenester / gjensidighet i relasjon • Hvem kontakter hvem Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Muligheter for støtte i en familie Uformell støtte Formell støtte Organisasjoner PPT/BUP Politi osv. -slekt -venner -nabo- laget -kollega + objektivitet + kompetanse - ustabil - fleksibilitet Innebærer + kontinuitet + fleksibilitet + tilgjengelighet Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Bry deg om andres unger - Gir blaffen i andres barn? • Nesten alle har hyppig kontakt med andres barn, men få av oss bryr oss om dem, viser en ny undersøkelse. v/ Barnepsykolog, Atle Jensen Solbue. • Det er ikke mange som tør å si til venninnen: «Du, jeg liker ikke måten du snakker til ungene dine på». • Ifølge barnepsykologen har vi individuelle verdier vi vektlegger ulikt i barneoppdragelsen. Han mener respekten for disse er blitt for stor, og at vi må tørre å utfordre dem. • Tre av ti voksne opplever at de gir barn som ikke er deres egne en bedre hverdag. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Norske ungdommer savner voksenkontakt • Vil ha mer tid sammen med foreldrene. • Når det gjelder 13-15-åringenes forhold til foreldrene sine viser rapporten fra Folkehelseinstituttet flere interessante funn.Halvparten av ungdommene synes foreldrene er for mye borte hjemmefra, for lite tilgjengelig for de. Undersøkelsen blant foreldre viser at også de savner å bruke tid sammen med barna sine. Hele tre av fire fedre savner tid med barna, og seks av ti mødre. Gjør noe med det ! Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Tilsyn med og oppfølging av barna er en viktig foreldreferdighet. • Holde oversikt over hva barnet driver med • Holde oversikt over hvor det foregår • Holde oversikt over hvem barnet er sammen med • Holde oversikt over hvordan barnet har det. • Holde oversikt over hvordan barnet fungerer • Holde oversikt over hva du selv som forelder kan bidra med. • Barn som fra de er små er vant med at foreldrene fører tilsyn med dem og følger dem opp vil oppleve det naturlig, positivt og trygt at foreldrene gjør det. • Viser at vi BRYR oss! Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Huskeregler som kan hjelpe deg å følge med når barnet skal ut! • HVOR skal du? • HVEM skal du være sammen med? • HVA skal du gjøre? • HUSK å være hjemme til rett tid? • HVORDAN kommer du deg frem og tilbake? Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Tilsyn og oppfølging i forhold til skolen • Barn som har foreldre som har oversikt over barnet daglige liv på skolen/ situasjonen og følger opp barnets skolegang lykkes bedre på skolen. • Oversikt gjelder for eks; timeplan, regler, foreldremøter, samarbeide generelt, fravær, lekser. • Oppfølgingen gjelder for eks; å sørge for at barnet kommer seg på skolen til rett tid, holder orden på skolesakene, gjør lekser, samarbeider med skolen. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Digital kommunikasjon • På godt og vondt! Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Nettmobbing • Digital mobbing, som innebærer alt fra å spre frykt over nettet til å publisere bilder uten tillatelse. • Hva gjør barnet ditt på nettet? Hvem prater de med? Det er viktig for mange barn å være sosiale på nett, men dette gir noen nye utfordringer. • En undersøkelse gjennomført av Microsoft Norge viser at 2 av 10 ungdommer mobbes jevnlig på nett, mens 3 av 10 mobbes av og til. Hva kan VI bidra med, for at dette ikke skal skje? • En undersøkelse gjort av Senter for atferdsforskning (SAF) viser at generell mobbing på landsbasis økte med om lag 70 prosent fra 2004 til 2008. Mye av dette tilskrives økende mobbing gjennom internett eller mobiltelefon. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Digital mobbing • Barn og unge mellom 8 og 18 år bruker i gjennomsnitt to timer pr. dag på nettet. • Mer enn 50 000 barn og unge mobbes daglig, mye av mobbingen skjer ved bruk av mobiltelefon og pc. • Barn ned i 6-7 års alder bruker ulike former for meldinger til å mobbe andre. • Hver fjerde person mellom 8 og 18 år har opplevd at der lagt ut bilder eller video av dem uten at de selv har gitt tillatelse til • Kilde: Arve Thorshaug, høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Saltenposten 14.10.10 Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Utdrag fra nrk.no • Politiet har særlig de to siste årene merket økning av digital mobbing, i form av flere anmeldelser, sier Charlotte Ryen Berg, som er tilknyttet ungdomsteamet ved Salten politidistrikt, til NRK.no. 1000 treff på nakenbildeHun forteller NRK om et ekstremt tilfelle, der en 14 år gammel jente hadde sendt nakenbilder til en kamerat. Andre fikk tak i disse bildene på kameratens mobil, og spredte bildene blant annet ved å legge dem ut på nettet.- Det ble opprettet en egen side bare med bilder av henne, og i løpet av et døgn var det nærmere 1000 treff på siden med bildene, sier Ryen Berg, som legger til at dette er et av de ekstreme tilfellene som skjer.Politiet forteller at de har mulighet til å slette bilder og legge ned sider, men at man aldri kan vite hvor mange som har lastet ned bildene før den tid.+… at flere jobbsøkere har hatt problemer med å få jobb på grunn av avslørende bilder på nettet……dette tenker ikke ungdom på i dag om sin egen fremtid… Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Selvfølge å dele bilder via mobil • Ungdom i dag deler ukritisk bilder via mobil og legger dem ut på nettet. - Du må spørre om tillatelse, forteller Barnevakten. Deling av bilder via mobiltelefon er helt vanlig for de fleste ungdommer. Mange opplever å bli mobbet når festbilder og personlig informasjon blir sendt til uvedkommende via mobil eller internett. • Barn under 15 år skal i følge åndsverksloven ha foreldrenes løyve for å legge ut bilde av seg på nettet Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Ungdommene er tankeløse Salten konfliktråd mener mange unge ikke tenker over konsekvensene før de mobber på nett eller via sms. – De som gjør sånt, leker tøff. De er tøff over tastaturet. De hadde aldri sagt det samme i virkeligheten. • Men det er også er klart foreldreansvar å sørge for at barn og unge tidlig lærer nettvett. I dag har stort sett alle tilgang til pc eller mobiltelefon, og det kan ofte være lett å være tøff når man ikke står ansikt til ansikt med den man utsetter for mobbing eller sjikane. Da tenkes det sjelden konsekvens. Først når det har gått galt blir de som står bak slike ting klar over hva de har gjort. Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Digital mobbing • Nordmenn er flittige brukere av nettsteder som for eksempel MSN, nettby og Facebook, og ligger faktisk på verdenstoppen når det gjelder digital mobbing. En slik form for mobbing er veldig skummel fordi man med de digitale verktøyene kan bli mobbet til alle døgnets tider. • Det er en stor risiko når man lager hjemmesider med bilde, navn og adresse. • Over 3000 overgrepssaker har startet via nettet fordi folk utgir seg for å være noen andre enn de egentlig er. • Å ha datamaskinen på i et åpent rom kan gjøre det lettere for foreldrene å følge med på hva barna og ungdommene driver med på nett. • I tillegg oppfordres foreldrene om å lære seg å lagre eller loggføre all internettaktivitet. • Å lære ”dataspråket” – forkortelser og engelsk. Hva betyr? ddmd, ins, lol, omg, dd, yp, snx, l8r, brb, <3, QLT, btw, 7K, chille, ditche, disse, rule, dølt, plz Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Nett og mobilvett • Det er mye bra med internett!!!!! • Hva er bakdeler/ulemper med internett? • Hva legger du ut om deg selv? (identitet!) Tenker du på konsekvensene av å legge ut bilder o.l av deg selv? • Webkamera? Youtube! • BarneombudetBarnevaktenDatatilsynetDubestemmer • ForbrukerombudetForeldrenettetForeldrepraten • ReddBarnaRøde KorsTryggbrukUng • Hvordan vet du egentlig hvem som sitter på andre siden?.. • …Kanskje du tror du snakker med Andreas 17 år ??? Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014
Takk for oss!! Foreldreferdighetskurs - Røvika ungdomssenter / 25.09.2014