Han og hun i mediebildet

1. Han og hun i mediebildet • Er det vesentlige forskjeller på hvordan kvinner og menn framstilles i media? • Har det noen betydning hvordan kvinner og menn framstilles i media? • Hvordan – hvorfor?

2. Referanser • Jorid Hovden: • Idrett, kvinnelighet og kulturell ambivalens • Kathrine Skretting: • Kvinnelige programledere på fjernsyn • Michael Forsman: • Boys keep swinging Maskulinitet i musikkvideo • Eksempler fra film og fjernsyn: Fra Greta Garbo via John Travolta til Christina Aguilera

3. Medievitenskapelige perspektiv • Mine perspektiv • Filmvitenskap: • Vekt på visuelle medier • Bilde og filmanalyse • Kropp • ”Blikk”

4. Medievitenskaplige perspektiv • Humanistisk og samfunnsvitenskaplig tradisjon • Kvinner er underrepresentert som kilder i media og sjelden i maktposisjoner, ofte i passive roller (Lisbeth van Zoonen) • ”Hvem snakker i NRK?” • Kvinner underrepresentert som medieledere etc. • Aktuell debatt: Hvorfor får vi flere mannlige norske filmregissører og færre kvinner? Har det betydning?

5. Kvinnelighet i toppidretten • Hvorfor er idrettens mediebilde viktig? • Hovden: • Viktig symbol på moderne menneske • Symbollada ritualer med tydeleg og kraftfull kjønnssymbolikk • Mulighet for overskridelse og opprettholdelse av dominerende perspektiv på kjønn, kropp og natur. • Parallell til ambivalens i kvinnelighet ellers i samfunnet. + Idrettens dominans i mediebildet

6. Avisenes prioriteringer: Mannlige idrettsutøvere får mye mer spalteplass Kvinner må bevise internasjonalt, menn kan prestere nasjonalt og komme i avisa/ på TV. Håndballtrener Marit Breivik i Tabloid 04.11.02 Avisenes framstilling: Kvinnelige utøvere behandles annerledes, mer fokus på kvinners utseende, kropp og sex enn prestasjoner. Forfatter Alice Riis Bach Kvinder på Banen Dagbladet 06.11.2002 Aktuell debatt

7. ”Liv Grete Skjelbreid er antagelig gull verdt for skiskytingen og dens sponsorer. Hun er flink, blid, nett og ujålet. Og så snakker hun engelsk med en herlig fransk aksent. Når hun sier ”possible” på engelsk, så er det som om hun heter Yvette og jobber i baren til Renè i Allo, allo. Og alle vet hvordan Yvette sier”possible” på engelsk. Hun er ikke så tungt sminket som Yvette. Hun har ikke sminke i det hele tatt, ser det ut til, og da er hun godt sminket. Liten diskret ørepynt i sort og gull blinker om kapp med øynene. Øynene blinker mest”

8. ? • Gunnar Evensen i Adresseavisen dagen etter at Liv Grete Skjelbreid hadde blitt verdensmester i skiskyting for andre gang. • Kan vi tenke oss en slik beskrivelse av Bjørn Dæhlie eller Ole Einar Bjørndalen?

9. Medier og idrett veves sammen • Hovden: • ”Media har betydning for utviklingen av utøvarane sine kroppsuttrykk” • Tvetydighet – mangetydighet • 100 meterløperen Florence Griffith Joyner (Flo-Jo) som eksempel • ”For idrettsutøvarar kan dette oppsummeres med at man skal fylle to antagonistiske kulturelle standarder. Ein standard for prestasjon som betyr utviklingen av hegemonisk maskulinitet og ein standard for framvisning av tradisjonelle kvinnelige attributtar”

12. Kvinnelighet i toppidretten • Hovden: • Seksualisering – uttrykksformer og kostnader • ”Utviklinga synes å gå mot at utøvarane eksponerer stadig mer av (hetero) seksuelle utfordrande kroppsuttrykk og flytter grensene stadig nærmere der pornografiske”

13. Stemmer dette i dag? • Hovden(1995) og Riis Baches (2002) påstander er like. • Kan vi finne eksempler? • VGs Frode Nakkim om standvolleyball OL 2000 • Dagbladet om kvinneidrett november 2002

16. ”Bildet sier ikke: Kom og ta meg!” • ”Det sier: Du kan faen ikke ta meg!” • ”Kari Traa er min favorittfeminist !” • Siren Sundland: Mediemenerne 24.10.2002 • Men: hva skal andre kvinnelige utøvere gjøre for å skape seg rom, oppmerksomhet og sponsorer etter dette?

17. Feministisk filmteori • Første fase: Sosiologisk/historisk orientert • Studier av Hollywoodfilm viste at kvinner på film var: • Hore • Madonna • Tjener • Mor • Kone • Vamp • Offer

18. Feministisk filmteori • Hvorfor er ikke kvinner som hele kvinner representert i film (media) ? • Har det alltid vært slik og må det være slik? • Hva kan det ha seg at kvinner på film ender opp som en mannlig diskurs, på menns premisser? • Hvorfor dras kvinner til kinoene for å se kvinner lide og dø ? • Hvilken betydning har disse representasjonene for kvinners virkelige liv?

19. Feministisk filmteori • Andre fase: Psykoanalytisk filmteori (psykosemiotisk teori i Skrettings artikkel) • Filmen kan sees på som et speil • Hvis film er et speil er det viktig hvem man speiler seg i eller identifiserer seg med. • Forskjellen på kvinnelige og mannelige rollemodeller i film har betydning.

20. Psyko-analytisk teori: • Kvinnen, den passive, objekt for mannens blikk • Når kvinnen introduseres stopper handlingen opp og bildet (blikket) hviler på henne • Mannen, den aktive, bæreren av blikket • Protagonisten som driver handlingen og verden framover (Laura Mulvey)

21. Eksempel: Anna Karenina, Greta Garbo (1935) • Eksempel: Saturday Night Fever, John Travolta (1977)

22. Hva når kvinnen er helten? • Hva når mannen gjøres til gjenstand for blikket?

23. Programlederrollen Skretting: (1996) Kjønnidentiteten er vaklevoren og vi må hele tiden skape oss selv og i denne prosessen samhandler vi med og speiler oss i andre kvinner og menn, for eksempel de vi treffer gjennom media. Programlederrollen i fjernsynet: En rolle med makt og en synlig rolle. Er kvinnen et bilde for det mannlige blikket ? Hvilke kvinner er programledere for hvilke program?

24. Nordisk undersøkelse 1995 • Kommersielle fjernsynskanalers betydning • En uke • Alle norske kanaler • Alle program i prime-time • Antall programledere, kjønn, alder, bakgrunn • Undersøkte fordelingen mellom kjønn og programformer

25. Funn • Av programlederne på norske kanaler var 66 menn og 31 kvinner • De kommersielle kanalene hadde flest kvinner • Kvinnelige programledere ynge enn menn • Menn presenterer sport • Kvinner presenterer vær og nyheter

26. Funn • Tunge underholdningsprogram ledes av menn • Underholdningsprogram har programlederen som tema • Skavlan • Dan Børge Akerø • Peter Nome • Wesenlund • OJ

27. Funn • Kvinners arena er intim-tv/såpetema som eks: • For åpen scene (Kristin Moe) • Tilgi Meg (Siv Stubsveen) • Kvinneroller: • Pin up – kvinnen er vakker og ung • Burlesk – rebelske alternativ som Synnøve Svabø og Anne Kath Hærland

28. Hvordan er det i dag? • Flere kvinner? • Flere roller? • Undersøkelse av Tv2 – 2002: • 45 % kvinner • Ingen kvinner over 40 år (gjennomsnittsalder 33, for menn 43) • Dorthe Skappel: ”Det er klart jeg er redd for å bli for gammel!” • (Mühleisen/Gundersen: ”Blir så jævli bredbeint” Iscenesettelse av kjønn i Tv2 ”)

29. Musikkvideo • Michael Forsman: Maskulinitetsbilder i video • Musikk og video viktig fordi: Undersøkelser viser at interessen for musikk er stor blant unge 18-24 hører musikk mange timer for dagen MTV viktig rolle (siden 1981) Rockens stereotypiske framstillinger av kjønn og kropp

30. Film versus musikkvideo • Filmen som usynlig form og adskilt verden – tilskueren kikker usett på lerretet – det hemmelige blikket • Musikkvideo mer eksplisitt form/teknikk – aktøren kikker direkte tilbake på oss – det direkte blikket

31. Kroppen i fokus • Musikkvideoen seksualiseres • Kvinneandelen økt dramatisk siden 1980tallet, nye kvinnelige soloartister og nye musikkformer (versus rocken – den potente gitaren) • Stereotypier opprettholdes: Mannen betrakter og kvinnen betraktes • Objektivisering av kvinnekroppen : Videopinups

34. Mannskroppen i fokus • Trekk ved moderne utrykk • Mannens kropp som objekt – ”spectacle” • Mannlige artisters kropp som attraksjoner • D Angelo, R Kelley • Yvonne Tasker: Actionfilm-helten • Bruce Willis, Arnold Schwarzenegger

35. Musikk og action pin ups

36. Hva er dette?

37. Dansk reklame for melk!

38. Konklusjoner • Menn og kvinner behandles ulikt i media • Færre kvinner og mindre rom for kvinner for eksempel i fjernsynsunderholdning • Tendenser til seksualisering av kroppen gjelder både kvinner og menn, men kan ha ulike uttrykk • Media som speiling av samfunnet eller som samfunnspåvirker er et komplisert spørsmål.