1 / 71

Gjør risikoanalyser oss lykkeligere?

Gjør risikoanalyser oss lykkeligere?. Steffen Torp HENÆR-senteret Høgskolen i Vestfold. Målsetting. Gi en kort innføring i hva helsefremmende arbeid og helsefremmende arbeidsplasser er – teoretisk og praktisk Presentere tanker bak et kartleggingsinstrument for helsefremmende arbeidsplasser.

elvin
Download Presentation

Gjør risikoanalyser oss lykkeligere?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Gjør risikoanalyser oss lykkeligere? Steffen Torp HENÆR-senteret Høgskolen i Vestfold

  2. Målsetting • Gi en kort innføring i hva helsefremmende arbeid og helsefremmende arbeidsplasser er – teoretisk og praktisk • Presentere tanker bak et kartleggingsinstrument for helsefremmende arbeidsplasser

  3. Hva er helse?

  4. Helse • Frisk – syk (Boorse 1977) • Helse sees på som et kontinuum (Antonovsky 1986) • Overskudd i forhold til hverdagens krav (Hjort 1994) • Som noe annet enn fravær av sykdom

  5. Lykke/velvære-forskning • Hedonisk vs. eudaimonisk forståelse av lykke/velvære • En gammel filosofisk diskusjon (Ryan & Deci 2001)

  6. Hedonisk forståelse • Lykke og nytelse • Tilfredsstilling av fysiologiske behov, avspenning, fri for problem • Subjektiv velvære (well-being): • Tilfredshet med livet • Positivt humør (”mood”) • Fravær av negativt humør

  7. Eudaimonisk forståelse I • Aristoteles så på den hedoniske forståelsen som vulgær – ekte lykke oppnås ved å gjøre det som er ”verdt å gjøre” • Lykke kan ikke sees som det samme som ”well-being”

  8. Eudaimonisk forståelse II • Forbundet med å leve i tråd med ens idealer • Fokuserer på personlig utvikling, utfordringer, selvrealisering og mening • Forutsetninger for velvære er: • Autonomi • Kompetanse • Forhold til andre mennesker

  9. Helsefremmende arbeid + Helse Helsefremming Positive ressurser for helse 0 Frihet fra, sykdom, skade, funksjonshemming og risikofaktorer Sykdoms- forebygging Sykdom (Modifisert etter Peter F. Hjort 2001) -

  10. Helsefremmende arbeid noe nytt?? Kanskje ikke, men et langt sterkere fokus på: • (Frisk)faktorer som ”løfter” (vs. risikofaktorer som bryter ned) • Helse som noe annet enn (fravær av) sykdom og smerte • Som ressurs • Som velbefinnende (lykke/pos. emosjoner)

  11. Psykologiens målsettting • Lege mentale lidelser • Gjøre menneskers liv produktive og ”fulfilling” • Identifisere og utvikle talent (Seligman & Csikszentmihalyi, 2000).

  12. Fokus har skiftet • Psykologi: 1 av 14 viteskapelige publikasjoner er positivt fokusert (Myers 2000) • Eks. 70.000 om depresjon vs. 3000 om lykke • Arbeidshelsepsykologi: 1 av 16 er positivt fokusert (Schaufeli & Salanova2007)

  13. Liknende perspektiv • Salutogenese (Antonovsky 1987) • Positiv psykologi (Seligman 2000) • LØFT (løsningsfokusert tilnærming) • Friskfaktorer/langtidsfrisk (Johnson 2003, Aronsson og Lindh 2004)

  14. Salutogenese (Antonovsky 1987) • = helsens opphav (vs. patogenese) • Opplevelse av sammenheng • Begripelighet • Håndterbarhet • Meningsfullhet • Generelle motstandsressurser

  15. 1900 Bakteriologi . . Epidemiologi Hygiene Helseopplysning Pedagogikk Psykologi Sykdomsforebyggende arbeid/medisin Atferdspåvirkning Samfunnsfag Miljørettet helsevern Helsefremmende arbeid Det nye folkehelsearbeidet 2000 (Modifisert etter Mæland 2005)

  16. Helsefremmende arbeid • ”The process of enabling individuals and communities to increase control over the determinants of health and thereby improve their health” (WHO/Nutbeam 1986) • Helsepedagogikk x helsefremmende politikk

  17. Ergonomics • Ergonomics is the scientific discipline concerned with the understanding of interactions among humans and other elements of a system…. (International Ergonomics Association 2000; http://www.iea.cc/)

  18. Ergonomics • ….and the profession that applies theory, priciples, data and methods to design in order to optimize well-beingand overall system perfomance (International Ergonomics Association 2000; http://www.iea.cc/)

  19. Sentrale perspektiv • Empowerment (vs.ekspertstyring) • Styrke sosiale miljøer (vs. individperspektiv) • Salutogenese (vs. patogenese) • Settingsorientering (vs. saks- el. gruppeorientering) • Metodemangfold (med sterke innslag av kvalitativ og deltakeraktiv metodikk) • Bidra til likhet i helse

  20. Helsefremmende arbeid/ arbeidsplasser • WHO: Ottawacharteret 1986 • EU: Luxembourgdeklarasjonen 1997 • Lillestrømerklæringen 2002 • Arbeidsmiljøloven 2006

  21. Er det andre faktorer som fører til helse enn de som fører til sykdom?

  22. Herzbergs to-faktorteori (1959) _ 0 + Lykkes i arbeid Anerkjennelse Motviasjons- faktorer Arb.-oppgaver Ansvar/kontroll Forfremmelse Adminstrasjon Ledelse Hygienefaktorer Lønn Sosiale forhold Fysisk arb.miljø

  23. Maslow vs. Herzberg Selv- realisering Motivasjonsfaktorer Anerkjennelse Sosiale behov Hygienefaktorer Behov for trygghet Fysiologiske behov

  24. Den helsefremmende bevegelsen og den positive psykologien tenker i tråd med Herzberg

  25. Krav-kontroll-støtte modell KRAV LÆRING/ MESTRING lav høy høy slapp aktiv KONTROLL stress passiv lav STRESS/ LIDELSER (modifisert etter Karasek og Theorell 1990)

  26. Arbeidsmiljø, mestringsforventning og helse(plager) (Ole Jakob Bredrup 2008)

  27. Helsefremmende arbeid og settingstilnærming • (Vs. populasjons- eller saks-tilnærming) • Krever grundig kjennskap til ”settingen” • Erkjennelse: hver setting er unik og må behandles deretter • Målsetting er å endre settingens påvirkning på individene

  28. Krav-ressursmodell Burnout/”stress” Helseplager Krav/belastning Ressurser Engasjement/ mestring av arbeid God livskvalitet (Revidert etter Schaufeli 2004)

  29. Hvilke faktorer på jobb påvirker ingeniørers jobbengasjement og helse? (Hagen 2008) I hvilken grad har jobbkrav betydning for ingeniørers jobbengasjement og helse? Hvilke positive faktorer i arbeidsmiljøet påvirker jobbengasjementet og helse? Er det sammenheng mellom jobbengasjement og helse?

  30. Materiale og metode Survey med bruk av kartleggingsinstrumentet SHEFA Alle ingeniører i tre avdelinger i en større ingeniørbedrift (n= 162)

  31. Krav/belastning Overtid Rollekonflikt Generelle krav

  32. Ressurser Autonomi Sosial støtte kollegaer Sosial støtte leder Utviklingsmuligheter Rettferdighet Mening

  33. Avhengige variabler Engasjement Søvn og mental helse

  34. (Hagen 2008)

  35. (Hagen 2008)

  36. (Hagen 2008)

  37. Viktige forhold for jobbengasjement blant ingeniører Utviklingsmuligheter Rettferdighet Mening

  38. Konklusjon • Krav og ressurser gir noe ulike funn mht. ulike ”helsemål” • Svak sammenheng mellom ”positive” helsemål og stress/uhelse • Hva som er viktig for ingeniører er sannsynligvis annerledes enn for andre yrkersgrupper

  39. StatoilHydros kartleggingsverktøy for helsefremmende arbeidsplasser (SHEFA) Steffen Torp & Asbjørn Grimsmo

  40. Bakgrunn Tidligere Hydro Olje & Energi ønsket å øke sin kunnskap og kompetanse vedr. hvilke faktorer i arbeidet som fremmer positiv helse – og å fokusere mer på slike faktorer i sitt praktiske HMS-arbeid

  41. Målsetting • Å utvikle et kartleggings-verktøy/spørreskjema for: • helsefremmende faktorer på arbeid • ansattes arbeidsrelaterte helse • praktisk HMS/HR-arbeid • Skape en ny dialog i bedriften om arbeid og helse

  42. Målgruppe • Ansatte i landbasert virksomhet som i hovedsak har høy utdannelse • Bedriftshelsetjenesten (BHT) er tenkt å administrere kartleggingen • Avdelingene, med støtte fra BHT/HR, skal bruke resultatene av kartleggingen i sitt miljø-/personalutviklingsarbeid (survey – feedback metode)

  43. Valg arbeidsgruppen gjorde • ”Friskfaktorer” med nøytralt eller positivt stilte spørsmål (ikke risiko) • Helse som overskudd (ikke sykdom) • Arbeidsliv (ikke privatliv) • Faktorer i arbeidet/miljøet det kan gjøres noe med (ikke livsstil og ”personlighet”) • Organisatoriske og mellommenneskelige faktorer (ikke fysisk-kjemisk) • Utnytte eksisterende kartleggingsverktøy m/ tilpasninger • Minimum kartlegge de helsefremmende faktorer som Arbeidsmiljøloven fokuserer på.

  44. Oversikt over noen gjennomgåtte eksisterende verktøy • Copenhagen psychosocial questionnaire (Copsoq) • QPS-Nordic • Sandberg Lindell Organizations Test (SLOT) • Demands-Control-Support Questionnaire (DCSQ) • Effort - Reward Imbalance (ERI) • Mestringsforventing • Psykologisk arbeidskontrakt • Job Demands - Resources Model/ Job engagement

  45. SHEFA • Utgangspunkt i Copsoq • 25 variabler, 128 spørsmål • Arbeidsoppgaver • Sosialt samspill • Arbeid-fritid • Helse og trivsel • Tar ca 15 minutter å fylle ut

  46. Teoretiske modeller som verktøyet dekker • Demands – control – support model (Karasek & Theorell) • Job demands – resources model (Schaufeli & Bakker) • Effort – reward imbalance model (Siegrist) • Job characteristics model (Hackman & Oldham)

  47. Oversikt over faktorer i SHEFA I • Arbeidsoppgaver: • Krav • Mening og sammenheng • Ansvar • Variasjon • Autonomi • Rolleklarhet/konflikt • Forutsigbarhet • Utviklingsmuligheter • ”Jobbkarakteristika” • Integritet

  48. Oversikt over faktorer i SHEFA II • Sosialt samspill: • Ledelseskvalitet • Sosial støtte (leder og kolleger) • Rettferdighet • Tillit og troverdighet • Kollektiv mestring

More Related