670 likes | 818 Views
Overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner for eldre. 3. mars 2010 Anja Ramberg Sæther og Hege Line Løwer Avdeling for infeksjonsovervåking. Innhold. Bakgrunn Kort om relevant lovverk Infeksjoner i sykehjem (tilgjengelige data) Nasjonale overvåkingssystemer
E N D
Overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner for eldre 3. mars 2010 Anja Ramberg Sæther og Hege Line Løwer Avdeling for infeksjonsovervåking
Innhold • Bakgrunn • Kort om relevant lovverk • Infeksjoner i sykehjem (tilgjengelige data) • Nasjonale overvåkingssystemer • Prevalensundersøkelser (tverrsnitt) • Insidensundersøkelser (prospektiv)
Health institutions in Norway Hospitals (n=53) • One medical doctor per two beds • About two nurses per bed • All have infection control positions Long Term Care Facilities (LTCF) (n= 1000) • Personnel • One medical doctor per 160 beds • About 30% untrained (Oslo) • Large turn-over • No infection control positions • Residents • 75% above 80 years old • About 80% with dementia • Complicated medical conditions Kilder: SSB, Oslo kommune (SYE), TDNLF
Utfordringer hos eldre pasienter • Heterogen gruppe • Redusert immunrespons • Feil-/underernæring • Grunnlidelser • Polyfarmasi • Kognitiv svikt (demens) • Funksjonell svikt
Utfordringer i sykehjem • Hjemmet til beboere - langtidsavdelinger • Lav-teknologi setting • Stor pasientflyt mellom spesialisthelsetjenesten og institusjoner for eldre • Lav bemanning • Lav kompetanse om infeksjonsforebygging • Begrensede diagnostiske hjelpemidler • Helsetjenesteervervede infeksjoner er hyppige • Samhandlingsutfordringer
Relevant lovverk • Lov om vern mot smittsomme sykdommer • Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner • Kommunehelsetjenesteloven • Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008-2012)
Forskrift om smittevern i helsetjenesten (revidert 2005) • Omfatter sykehjem og opptreningsinstitusjoner • Disse plikter å ha: • Infeksjonskontrollprogram (1996) • Infeksjonsforebygging • infeksjonsovervåking • Ledelsen ved institusjonen er ansvarlig for programmet. Sykehjemslege kun ansvarlig for medisinsk behandling
Hva har vi av data om infeksjoner i sykehjem og tiltak som har effekt?
SENIC-studien (1985) ”In a representative sample of US general hospitals, the authors found that the establishment of intensive infection surveillance and control programs was strongly associated with reductions in rates of nosocomial infections”
SENIC i sykehjem? • Det foreligger ingen SENIC studie for sykehjem tilsvarende sykehus • Få kontrollerte studier som vurderer: • Effekt av forebyggende tiltak • Kost-nytte effekt av spesielle tiltak • Baserer oss på amerikanske data
SHEA*/APIC** Guideline: Infection Prevention and Control in the Long-term Care Facility (Juli 2008) • Oppdaterte amerikanske retningslinjer for infeksjonsforebyggende tiltak i sykehjem • Infeksjonskontrollprogram • Infeksjonsforebyggende rutiner (håndhygiene, standard precautions) • Utbruddshåndtering, varsling • Overvåking (infeksjoner, antibiotikabruk) • Undervisning • Regime for isolering • Arbeidstakerhelse • Miljøkontroll • Beredskapsplanlegging *SHEA= The Society for Healthcare Epidemiology of America **APIC= The Association for Professionals in Infection Control
Overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk i europeiske sykehjem • Improving Patient Safety in Europe (IPSE) • Subprosjekt sykehjem 2006: • Spørreskjema sendt til 33 europeiske land • http://helics.univ-lyon1.fr/Documents/WP7%20Survey%20Results.pdf
Overvåking i Europa forts. • HALT-prosjektet • Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner i sykehjem • Pilotstudie november 2009 • 2 norske sykehjem deltar
Insidensregistering av infeksjoner i svenske sykehjem (3 mnd) • 58 sykehjem, 3000 beboere (gj.sn. 84 år) • 71 % influensavaksinert • 889 infeksjoner (Insidensrate ca 3,3 inf/1000 beb.døgn) • 84% av inf. behandlet med antibiotika • Mikrobiolgisk prøve tatt ved 35% av forskrivningene • 38% av hendelsene: indirekte legekontakt (!) • UVI: 50% kvinner ikke beh. etter gjeldende retningslinjer Petterson E et al. Infections and antibiotic prescribing in Swedish nursing homes: a cross-sectional study. (Scand J Infect Dis. 2008;40(5):393-8 )
Insidensundersøkelse av infeksjoner i 6 norske sykehjem • 6 sykehjem, overvåking 6 måneder • 791 senger, >140 000 beboerdøgn • 78% >81 år • 5,2 infeksjoner per 1000 beboerdøgn (range 3,2 - 6,2) • Risikofaktorer for infeksjon: sengeliggende, urininkontinens, urinkateter, sår, kronisk hjertesykdom, opphold>28 døgn Eriksen HM, Koch, AM, Elstrøm P, Nilsen RM, Harthug S, Aavitsland P. Healthcare-associated infection among residents of long-term care facilities: a cohort and nested case-control study. Journal of Hospital Infection (2007) 65, 334-340
Eriksen HM, Koch, AM, Elstrøm P, Nilsen RM, Harthug S, Aavitsland P. Healthcare-associated infection among residents of long-term care facilities: a cohort and nested case-control study. Journal of Hospital Infection (2007) 65, 334-340
Konsekvenser av infeksjoner – sykehusinnleggelse innen 30 dager • For hver beboer med infeksjon, valgte to kontroller uten infeksjonFulgte case og controller i 30 dager fra infeksjon Koch AM et al. Severe consequences of healthcare associated infections among residents of nursing homes: a cohort study J Hosp Infect. 2009 Mar;71(3):269-74. Epub 2009 Jan 14
Konsekvenser av infeksjoner – dødsfall innen 30 dager Koch AM et al. Severe consequences of healthcare associated infections among residents of nursing homes: a cohort study J Hosp Infect. 2009 Mar;71(3):269-74. Epub 2009 Jan 14
Hva gjøres av nasjonal infeksjonsovervåking i norske sykehjem i dag?
Prevalensundersøkelser av infeksjoner i sykehjem • Utført i norske sykehjem siden 2002 • Grov oversikt over infeksjonsforekomsten, sier ingenting om årsaker • Sette fokus på infeksjonsforebygging og overvåking • To nasjonale prevalensdager årlig • Omlag 40% av norske sykehjem deltar • Web-basert database siden 2004 • Sykehjem kan ta ut egne rapporter • Nasjonale og fylkesvise rapporter fra FHI
Prevalens (P) Andelen av en populasjon (beboere på en avdeling) som har infeksjonen på et gitt tidspunkt P = antall syke ved tidspunktet (feks.infeksjoner) antall individer i populasjonen (feks. pas. i avdelingen) oppgis stort sett i prosent
Prevalensundersøkelser av infeksjoner i sykehjem • Teller alle beboere med infeksjon kl 08.00 den dagen sykehjemslege er tilstede i institusjonen • Modifiserte CDC-definisjoner • Helsetjenesteervervete infeksjoner: • Nedre luftveisinfeksjoner • Urinveisinfeksjoner • Hudinfeksjoner • Postoperative sårinfeksjoner • Andre variabler: type avdeling, ant. beboere kl 8, ant. opererte (30dgr/1år), egen/andres infeksjon, ant. beboere som får antibiotika
Prevalensundersøkelsen i sykehjem høsten 2009 - resultater-
Use of antibiotics in 133 Norwegian nursing homesBlix HS, Røed J, Sti MO. Large variation in antibacterial use among Norwegian nursing homes. Scand J Infect Dis. 2007;39:536-41.
Konsekvenser av unødvendig antibiotikabruk i sykehjem • For den enkelte pasient • Bivirkninger • Seleksjon av resistente mikrober • For institusjonen • Seleksjon av resistente mikrober • Kostnader • For samfunnet • Resistensutvikling • Kostnader
Utgitt oktober 2008 Kapittel om antibiotika-behandling i sykehjem Revideres hvert 2. år Trykt utgave Nettversjon finnes bl.a. på www.helsebiblioteket.no Retningslinjer Infeksjon Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
Antibiotikaforskrivning i sykehjem • Følger sykehjemslegene anbefalte retningslinjer? • Endres (empirisk) behandlingsregime i tråd med mikrobiologisk prøvesvar?
Revidert og utvidet prevalensmal Høsten 2010 ?
Revidert prevalensmal Del 1 Infeksjonsregistrering Basert på nåværende mal • Hva er nytt? • Nytt definisjonssett (McGeer) • Flere infeksjonstyper kan overvåkes (for eksempel gastroenteritt, primær blodbaneinfeksjon etc.) • Forbedret web-database
Revidert prevalensmal Del 1 Infeksjonsregistrering Del 2 Antibiotikaregistrering (Basert på europeisk protokoll) Basert på nåværende mal Ny! • Hva er nytt? • Nytt definisjonssett (McGeer) • Flere infeksjonstyper kan overvåkes (for eksempel gastroenteritt, primær blodbaneinfeksjon etc.) • Forbedret web-database • For all systemisk antibiotika som gis undersøkelses-dagen registreres: • IndikasjonMedikamentDøgndoseAdm. måte
Hvilke midler registreres? Alle typer antibiotika i følgende ATC-grupper: • J01 Antibakterielle midler til systemisk bruk • J02 Antimykotika til systemisk bruk (soppmidler) Følgende enkeltmedikamenter oppført under andre ATC-grupper: • A07AA09 Vankomycin (Oralt) (Behandling av Cl.difficile, oppført under Tarmantiseptika) • P01AB01 Metronidazol (Oralt og rektalt) (Mot anaerobe infeksjoner, oppført under Antiparasitære midler) • J04AB02 Rifampicin (Oralt) (Stafylokokkmiddel, oppført under Antimykobakterielle midler)
European Surveillance of Antimicrobial Consumption. Nursing home subproject 2007-2010 Måle og beskrive antibiotikabruk- og forskrivning blant sykehjemsbeboere i europeiske sykehjem med standardisert metode Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er nasjonal koordinator Bakgrunn
Norske resultater (ESAC april 09) • 568 beboere • Median prevalens av antibiotikabruk: 7,5% • Totalt 14 beboere (2,5%) brukte infeksjonsprofylakse mot UVI (range 0% - 5,6%): • Metenamin 2000 mg (9) • Trimetoprim 100 mg (2), 160 mg (2) • Selexid 200 mg (1) • Legetimer per beboer/uke: 0,32 (range 0,28 - 0,36)
Indikasjon for antibiotikabehandling (5 sykehjem Oslo, n=568)
Insidensovervåking av infeksjoner og antibiotika i sykehjem (NOIAS)
Hvorfor gjøre kontinuerlig overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk? • Insidensundersøkelser mer detaljerte, mindre utsatt for tilfeldig variasjon • Kontinuerlig fokus på infeksjonsforebygging og forskrivning i tråd med retningslinjer