1 / 18

AvfallNorge – Askeprosjektet Aske som resurs

AvfallNorge – Askeprosjektet Aske som resurs. Patrich Holmstrøm , Gudny Okkenhaug, Mona Hansen Deponiseminar 28. oktober 2010. Askeprosjektet – Mål og middel . Overordnet målsetting: Oversikt over aktuelle bruksområder for de ulike asketypene.

eze
Download Presentation

AvfallNorge – Askeprosjektet Aske som resurs

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. AvfallNorge – AskeprosjektetAske som resurs Patrich Holmstrøm, Gudny Okkenhaug, Mona Hansen Deponiseminar 28. oktober 2010

  2. Askeprosjektet – Mål og middel • Overordnetmålsetting: • Oversikt over aktuelle bruksområder for de ulike asketypene. • Komme fram til en konklusjon mht. om de aktuelle asketypene kan sees på som en ressurs. • Identifisere behov/områder for videre undersøkelser/ arbeider og forskning. • Middel tilgjengelige: • Prosjektethar ca 180 timer tilgjengelig for en desktop-studie. • AvfallNorgesFoU-midlerharstår for ca 40 % avkostnaden. • ØvrigesponsorererVeidekkeGjenvinning, DalaneMiljøverk, GLT-Avfall, FransefossPukk & Gjenvinning, TønsbergKommune, AvfallNorgeForbrenningsgruppen

  3. Askeprosjektet – Innhold i rapporten • Introduksjon • Miljøvurdering • Regelverk og nasjonale strategier • Eksempel på bruksområder for aske • Svar fra spørreskjema til norske forbrenningsanlegg • Dokumentasjon og vurdering av norsk aske • Mulige bruksområder for norsk aske • Behov for FoU-arbeid vedrørende gjenbruk av norsk aske

  4. Askeprosjektet – Norsk forbrenningsstatistikk Mengder avfall og forbrenningsrester (tall fra 2008, Statistisk Sentralbyrå) Fylkesvis Hele landet * Industribedrifter som tar imot avfall til forbrenning er ikke med i statistikken

  5. Askeprosjektet – Forbrenning per anlegg

  6. Askeprosjektet – Kjemisk innhold i bunnaske

  7. Askeprosjektet – Resultat 2006 - Ristetest L/S 10

  8. Askeprosjektet – Norsk regelverk – Gjenbruk av aske • Forurensningsloven §32: Håndtering av næringsavfall • Aske ansett som næringsavfall • Hovedregel: bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. • Forurensningsmyndigheten kan samtykke i annen disponering av avfallet på nærmere fastsatte vilkår • Hvis nytt produkt: Produktkontrolloven • §3 (om aktsomhet): Den som produserer, innfører, omsetter eller på annen måte behandler produkt som kan medføre virkning på helse og miljø skal viser aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning. • Status Norge: • Gjenbruk av avfall som ikke er definert som inert avfall krever tillatelse • Ingen norsk veileder for gjenbruk av avfall til konstruksjonsformål. • Håndteres fra ”case to case”

  9. Askeprosjektet - Nytt rammedirektiv for avfall • Implementeres i Norge i løpet av 2010 • Avfallshirarki: Skal gjelde som prioriteringsordning for avfallslovgiving og avfallspolitikk, for å gi skarpere fokus og økt bruk av virkemidler for å sikre utsortering og gjenvinning av ulike råstoff. • Forebygge at avfall oppstår • Gjenvinning • Materialgjenvinning • Bortskaffelse

  10. Askeprosjektet - Nytt rammedirektiv for avfall • ”End of waste”: Omfatter retningslinjer/kriterier for når avfall slutter å være avfall (ved gjenvinning). • Materialet kan brukes generelt til spesifikke formål • Materialet må kunne omsettes i et marked (må ha en verdi for noen) • Materialet oppfyller tekniske krav og tilfredsstiller gjeldende produktlovgivning • Anvendelse av materialet skal ikke ha negativ effekt på helse/miljø • Kommisjonen arbeider videre med spesifikke kriterier • Samme type krav som KLIF har satt tidligere. • jf Fakta-ark TA 1853/2002 ”Disponering av rene naturlig masser og gjenvunnet materiale”. NB! trukket tilbake

  11. Askeprosjektet - Bunnaske - Praksis innenfor EU • Omfanget av gjenvinning av bunnaske fra avfallsforbrenning varierer sterkt innenfor EU. • De landene som har økt gjenbruk av bunnasken er de som har etablert standarder for gjenbruk, prøvetaking og kvalitetstesting. • Bruk krever er som regel søknadspliktig. • Eksempel på land hvor bunnaske tillates i konstruksjoner: • Danmark • Sverige • Finland (?) • Nederland • Frankrike

  12. Askeprosjektet - Gjenbruk av bunnaske fra avfallsforbrenning i Norden Fra Hjelmar et al. 2009

  13. Askeprosjektet – Miljøvurdering – sentrale tema

  14. Askeprosjektet - Eksempel Sverige (Håndbok 2010:1) Indikatorer for vurderingsnivå Kriterier for totalinnhold og utlekking

  15. Askeprosjektet – Mulige bruksområder • Vei- og jernbanevoller • Deponikonstruksjoner • Deponering • Fyllmasser i ledningsgrøfter • Tildekking av gruveavfall • Sement og betong • Andre alternativer

  16. Askeprosjektet – Behandling av bunnaske • (Optimalisering av forbrenningen – for lavest mulig karbon) • Fysiske metoder • Separasjon av jern og andre metaller (magnet & virvelstrøm, men også sikting & risting) • Knusing (øker overflaten tilgjengelig for kjemisk reaksjon) • Sikting (gir flere fraksjoner og øker muligheten for separasjon av ulike materialer og bruksområder) • Risting (separerer materialer basert på densitet) • Kjemiske metoder • Modning (for å senke pH og minke metallekkasjen) • Vasking (for å redusere lettløslige stoffer i bunnasken)

  17. Askeprosjektet – Aske i veikonstruksjoner • Behandlet bunnaske fra avfallsforbrenning • Testes i flere FoU-prosjekt i Sverige (langtidsforsøk) • Gode geotekniske egenskaper • Varierende lekkasje av tungmetaller • Veiledere for bruk i konstruksjoner • Forsøk av SGI og VTI i Sverige viser: • Utlekkingsegenskaper lite forandret etter 10 år i veikonstruksjon, dvs. langtidsegenskaper bør studeres gjennom utlekkingstester (kolonne).

  18. Askeprosjektet – Aske i deponikonstruksjoner Eksempel fra Älvkarleby • Materialer over, i og under tetningslaget • mellomdekking • avrettingsmasser • tetningslag • dreneringslag • filterlag • topplag • vegetasjonslag • veier • dreneringsgrøfter dreneringslag av slaggrus tetningslag av FSA avrettingslag av flyveaske Eksempel fra Piteå lysimeter 0,2 m vegetasjonslag 0,8 m topplag av grønnlutslam 0,5 m drenering av bunnaske 0,2 m tetningslag av grønnlutslam 0,5 m tetningslag av flyveaske avfall drenering av pukk 2-8 mm

More Related