Celler

1. Celler - er grunnlaget for alt liv

2. Robert Hooke 1635-1703 • Studerte i 1665 tynne skiver av kork fra barken til et tre • Selvlaget mikroskop • Korkbarken satt sammen av små boksliknende deler  Hooke kalte dette for celler • Lysmikroskopet  • 1839 – alle levende organismer er bygd opp av celler

3. Robert Hooke sitt mikroskop

4. Lysmikroskopet

5. Celle • De fleste dyre- og plantecellene er mellom 0, 01 og 0, 1 millimeter store • De beste lysmikroskopene kan forstørre ca. 1000 ganger • Elektromikroskopet forstørrer 1 million ganger

6. Celle

7. Cellen er byggesteinen • Cellemembran • Cellevæske  cytoplasma • Arvestoffet  DNA  det eneste stoffet i naturen som kan kopiere seg selv • Alle celler kan dele seg • Noen typer celler har flere cellelegemer med spesielle oppgaver

8. Sju livsprosesser som organismer har: 1 De skaffer seg mat. 2 De bryter ned maten slik at de kan bruke energien i maten. 3 De kvitter seg avfallsstoffer. 4 De har bevegelse. 5 De kan sanse og reagere på forandringer i omgivelsene. 6 De kan formere seg. 7 De kan vokse.

9. Fra celle til flercellet organisme • Tang og tare er enkle, flercellde organismer • Planter og dyr er kompliserte, flercellde organismer • I menneskekroppen er det ca 100 000 000 000 000 celler = 100 billioner = 1014

10. Celle – vev – organ - organsystem • Celle – nerveceller, blodceller, hudceller • Vev – muskelvev, nervevev • Organ – magesekken (nervevev, muskelvev, vev som danner overflaten) • Organsystem – fordøyelsessystemet • Kroppen består av 11 organsystemer

11. Kroppens 11 organsystemer • Fordøyelsessystemet - spalter molekyler og tar opp næring • Kjønnsorganene - produserer kjønnsceller som kan bli til avkom • Lymfesystemet - er kroppens renseanlegg • Muskelsystemet - regulerer bevegelsene • Nervesystemet - formidler signaler ut i kroppen • Nyresystemet - er kroppens vannlatnigssystem • Sirkulasjonssystemet - er transportererblod • Skjelettet - er kroppens «stativ» • Respirasjonssystemet - skaffer oksygen • Huden • Hormonsystemet

12. Organsystemene utgjør kroppen din

17. Hormon-systemet

19. Skjelettet består av 206 knokler

20. Bakterier

21. Etter dusjing … .. tilfører du bassenget 15 millioner bakterier - 20 000 tarmbakterier!!

22. En liten huskeregel for å forstå hvor små bakteriene er kan dere tenke på at det er plass til 5 millioner bakterier på et knappenålshode. - altså flere enn det bor mennesker i Norge!

23. Første organismene på jorda – levde først i havet • Små encellete mikroorganismer • Flere tusen ganger større enn virus • Mangler cellekjerne  DNA-et ligger ubeskyttet i cytoplasmaet • Har ribosomer  kan leve selvstendig • Formerer seg ved deling • Noen er nedbrytere i naturen

24. En bakteriecelle

25. Deles inn i tre grupper etter cellens form: • Kokker - for eks. gonore-bakterien • Staver - for eks. tarmbakterier (E-coli) og melkesyrebakterier • Spiriller - for eks. syfilis-bakterien

26. Bakterier og kroppen • Uten bakterier blir vi syke (tarmbakterier) • Noen bakterier gjør deg syk (tuberkulose) • Noen bakterier er sunn mat (melkeprodukter) • Bakterier lager smaken (ost) • Kan behandles med penicillin / antibiotika (1929 og under 2. verdenskrig) • Insulin (sukkersyke, bukspyttkjertelen, e-coli 1973)

27. Penicillin Historie • Under 2. verdenskrig reduserte penicillin drastisk de allierte tapstall som følge av infiserte sår • Var ikke i stand til å masseprodusere stoffet før sent i krigen • En forskningsgruppe ble satt sammen for å finne en måte for å masseprodusere stoffet på • I 1945 fikk Alexander Fleming (1881-1955, britisk lege og farmakolog - Farmakologi, (gresk: pharmacon - legemiddel, logos - vitenskap) er læren om effektene av kjemiske substanser i levende systemer. Fagfeltet omfatter legemidlers sammensetning, egenskaper, interaksjoner, toksikologi og ønskede effekter somkan forebygge, lege eller lindre sykdom, symptomer, skade eller smerte hos menneskerog dyr), Howard Walter Florey (1898-1968, australsk farmakolog og patolog - sykdomslære) og Ernst Boris Chain (1906-1979, tysk biokjemiker) nobelprisen i medisin for sitt arbeid med å utvikle medikamentet • Penicillin kom i bruk i vanlig medisinsk praksis på 1950-tallet Diverse • Penicillin kan opptre i forskjellige preparater, deriblant Apocillin. Apocillin er i hovedsak fenoksymetylpenicillinkalium og opptrer som hvite, kapselformede tabletter • De deles inn etter kjemisk form og etter hvilke bakterier de virker på. Noen antibiotika kalles bredsprektrede og virker på mange forskjellige typer bakterier. Såkalte smalspektrede antibiotika virker på bare noen få bakteriearter • Penicillin er effektivt overfor streptokokker og de fleste stafylokokker som er bakterier som forårsaker svært mange vanlige infeksjoner. Dersom penicillin brukes som enkeltdose, eller over kort tid, er det fare for at kun de mest følsomme bakteriene forsvinner, mens mer resistente (motstandsdyktige) bakterier overlever og får bedre vekstmuligheter • En penicillinkur varer derfor ofte 7 til 10 dager • Ved alvorligere infeksjoner kan penicillin gis som intramuskulær injeksjon eller som intravenøsinfusjon

28. Streptokokker

29. Penicillin og alkohol • Det sies å ikke være farlig å drikke alkohol under en pencillinkur • Samtidig oppfordres man gjerne til å unngå inntak • Pencillinkuren vil bli svekket ved alkoholinntak fordi penicillin skilles ut med urinen • Ved alkoholinntak hemmes det antidiuretiske hormon • Antidiuretisk hormon (ADH) er et menneskelighormon som blir dannet i hypothalamus og som lagres i hypofysen • Hormonet får nyrene til å spare vann • Reguleringen av urinutskillingen virker ved hjelp av ADH og det skilles ut mye urin, så det blir mindre penicillin igjen i blodet

32. Dyrking av bakterier

33. Plantecellen

35. Cellevegg • Stiver opp cellen • Består av cellulose • Har store porer  gasser og vann kan fraktes ut og inn • Cellemembranen ligger innenfor celleveggen

36. Saftrom / vakuole • Vann og sukkerstoffer samles her • Holder blomsten oppreist

37. Kjernen = hovedkontoret i cellen • Omgitt av kjernemembran • Arvestoffet (DNA-et) ligger her • DNA har den genetiske koden  hva som skal produseres og hvordan planten skal se ut

38. Grønnkorn / kloroplast = ”sukkermaskinen” • Omgitt av en membran som inneholder klorofyll / bladgrønt • Klorofyllet utnytter sollyset  lager druesukker (C6H12O6) og O2  fotosyntesen

39. Mitokondrium = ”kraftverk” • Druesukkeret forbrenner i mitokondriene  gir energi til livsprosessene • Trenger O2 til jobben

40. Ribosomer = ”proteinfabrikker” / ”arbeiderne” • Produserer protein som trengs for å vedlikeholde cellene og lage nye celler • Får beskjed fra cellekjernen

41. Cellevæske / cytoplasma • Flytende væske der celledelene ligger

42. Fotosyntesen

43. Fotosyntese betyr: • Foto = lys • Syntese = sette sammen •  betyr å sette sammen CO2 og H20 til C6H12O6 ved hjelp av • Foregår i grønnkornene • Druesukkeret blir omdannet til stivelse • Kan påvise stivelse ved å bruke jod  blir blåsvart

48. Klorofyll • Fotosyntesen foregår i klorofyllet i grønnkornene • Klorofyllet fanger opp sollyset  bruker det til fotosyntesen • Planteceller lager klorofyll i sollys • Klorofyllet virker bare en viss tid og så må det lages nytt

50. Klorofyll reflekterer grønt lys • Sollyset inneholder alle farger (regnbuen – ”ROGGBIF”) • Klorofyllet i planten bruker rødt og blått lys til fotosyntesen • Det grønne lyset blir sendt tilbake (blir reflektert)  gjør at bladene ser grønne ut