RINF 1100

RINF 1100 Ytringsfrihet og medieregulering

http://www.aftenposten.no/kultur/Jeg-sto-ikke-for-de-rette-holdningene-og-var-forhatt-7468053.html#.UwE7erRj_cwhttp://www.aftenposten.no/kultur/Jeg-sto-ikke-for-de-rette-holdningene-og-var-forhatt-7468053.html#.UwE7erRj_cw

Interesseavveining Diskriminering Ytringsfrihet

Noen påminnelser • Vi må skille mellom retten til å mene og ytringer/handlinger • Det er ikke forbudt å være rasist • Vi må skille mellom vår mening om det som sies og retten til å si det • Det er de upopulære meninger som trenger ytringsfrihetens vern

Straffeloven 135a • Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse, herunder ved bruk av symboler, som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Tilsvarende gjelder slike krenkelser overfor en person eller en gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering. • På samme måte straffes den som tilskynder eller på annen måte medvirker til en handling som nevnt i første ledd.

Art 14.Forbud mot diskriminering Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.

FN-konvensjonen 7. mars 1966 omavskaffelseavalle former for rasediskriminering – art 4a « ... erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat, all tilskyndelse til rasediskriminering, alle voldshandlinger eller tilskyndelse til slike handlinger mot en rase eller gruppe av personer av annen hudfarge eller etnisk opprinnelse, og også enhver form for støtte, herunder økonomisk støtte, til raseaktivister. »

Kjuus-saken, Rt 1997 s. 1821 • a)"Vi tilbyr adoptivbarna fortsatt å bo i Norge under forutsetning av at de lar seg sterilisere". • b)"Dette gjelder også for mennesker som har inngått blandede parforhold; Dersom de ikke skiller lag eller flytter ut av landet, skal den fremmede parten i forholdet steriliseres, inklusive eventuelle felles barn". • c)"Så lenge individet bor i Norge, må han/hun imidlertid sørge for å være 100 % steril, og skulle en befruktning på tross av dette finne sted, skal abort foretas ...". .

Rt 1997 s. 1821 • Høyesterett tolket utsagnene slik at de tok sikte på den mørkhudete delen av befolkningen. • Retten fant at utsagnene var uttrykk for et syn om at det burde foretas helt ekstreme integritetskrenkelser overfor mørkhudete - med tvangssterilisering av dem som ikke hadde reell mulighet til å forlate landet, og tvangsabort dersom befrukting likevel skjedde. Høyesterett betegnet dette som etnisk rensing, og mente at det var vanskelig å tenke seg utsagn som i sterkere grad gir uttrykk for ringeakt. • Flertallet la vekt på at vern mot rasediskriminering er akseptert i det internasjonale samfunn som en grunnleggende rettighet. Å tillate slike utsagn for heller å imøtegå dem med motargumenter, var en usikker mulighet til å stoppe slik trakassering. • At utsagnene fremkom i et politisk partiprogram, kunne etter flertallets oppfatning ikke gjøre dem lovlige.

Rt 2002 s. 1618 Terje Sjølie • « Lørdag 19. august 2000, ca kl. 13.50, på Askim torg og i overvær av et større antall personer, hvorav flere opptrådte i følge i ensartet mørk påkledning og flere var maskerte, holdt han en kort tale der han bl.a. sa: « Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker ». Han ga i samme tale uttrykk for at følget var samlet for å hedre Rudolf Hess « for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa bl.a. fra jødedommen under andre verdenskrig, ga uttrykk for at Adolf Hitler var følgets « kjære fører » og at de skulle følge i deres fotspor og « kjempe for » det følget tror på, « et Norge bygget på nasjonalsosialismen ». Talen ble avsluttet med gjentatte « sieg Heil ». »

Høyesterett var samlet enig med de foregående instanser i at utsagnet om innvandrere ikke ble rammet av § 135 a.

Høyesterett var samlet enig med de foregående instanser i at utsagnet om innvandrere ikke ble rammet av § 135 a. • Dissensen gjaldt utsagnet om jødene. • Flertallet og mindretallet var i all hovedsak enige om den generelle tolkningen av § 135 a i lys av Grunnloven § 100 og de relevante internasjonale forpliktelsene på området, jf. sammenfatningen. • Forskjellen mellom flertallets og mindretallets syn ligger først og fremst i hvordan utsagnet om jødene skulle tolkes.

hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker ». Han ga i samme tale uttrykk for at følget var samlet for å hedre Rudolf Hess « for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa bl.a. fra jødedommen under andre verdenskrig, ga uttrykk for at Adolf Hitler var følgets « kjære fører » og at de skulle følge i deres fotspor og « kjempe for » det følget tror på, « et Norge bygget på nasjonalsosialismen ». Talen ble avsluttet med gjentatte « sieg Heil ».

Høyesteretts flertall la vekt på at rettssikkerhetshensyn, særlig hensynet til forutberegnelighet, tilsier forsiktighet med utvidende tolkning av utsagnene ut fra sammenhengen de er ytret i. • En må bare kunne straffes for det en har uttalt, og ikke det en kunne tenkes å ha uttalt. • Av hensyn til ytringsfriheten bør heller ingen risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt og heller ikke med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen.

Mindretallet fremhevet at det ikke er holdbart å foreta en ren ordfortolkning, som ut fra situasjonen gir et helt annet meningsinnhold enn det tilhørerne vil legge i utsagnene sett under ett. • Kravet til forsett gir den som fremsetter ytringen, det nødvendige vern mot å bli straffet på grunnlag av et annet meningsinnhold enn hva han har ansett som en naturlig forståelse for tilhørerne.

Flertallet oppfattet ikke utsagnet som noen godkjennelse av å utsette jødene for masseutryddelse eller grove integritetskrenkelser. • Selv om utsagnene var sterkt nedsettende, krenkende og usanne, anså flertallet dem likevel ikke så kvalifisert krenkende at § 135 a kom til anvendelse. • Uttalelsen karakteriserte jødene som gruppe, men det ble ikke fremsatt trusler og ble heller ikke på annen måte gitt anvisning på konkrete tiltak (i motsetning til for eksempel Kjuus-saken). • Flertallet tilføyde at det å straffbelegge utsagn som uttrykker verbal eller annen tilslutning til nazismen i praksis langt på vei ville bli det samme som å innføre et generelt forbud mot rasistiske organisasjoner. Et slikt forslag ble avvist av Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 109 (2001-2002).

Mindretallet slo fast at den del av ytringen som tillegger jødene dårlige egenskaper, isolert sett neppe rammes av § 135 a. • “hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker “.

Det ble imidlertid fremholdt at uttalelsen ikke kan bedømmes isolert, men må ses i sammenheng både med det som for øvrig ble uttalt, og som henspilte på nazistenes overgrep mot jødene, og med det opptrinn som appellen var en del av. • Mindretallet mente dette i det minste måtte oppfattes som aksept av de massive krenkelser som jødene ble utsatt for, både før og under annen verdenskrig. • Det ble ikke tatt stilling til om utsagnet kunne oppfattes som en oppfordring til å utsette jødene for nye krenkelser, idet utsagnet ved å gi tilslutning til tidligere krenkelser, inneholdt et grovt diskriminerende budskap. • Etter mindretallets mening lå tiltaltes ytring både i innhold og form klart på siden av det som naturlig kan sies å høre hjemme i den alminnelige samfunnsdebatten.

Rt 1994 s. 768 • Domfelte hadde sammen med noen kamerater en kveld i juli måned 1992 sett videofilmer og drukket en del øl. En av filmene gjaldt Ku Klux Klans forfølgning av den fargede befolkning i USA. Etter å ha sett filmen bestemte domfelte og en av de andre seg for å brenne et kors. De tok med seg tennvæske og gikk ned på en byggeplass i nærheten hvor de fant materialer og spiker. Klokken var da ca 0100. De snekret sammen et 1 1/2 meter høyt kors. Fra en innsamlingsboks tilhørende Fretex som sto i nærheten borttok de klær som ble bundet til korset.

Deterikketvilsomt at bestemmelsenogså rammer realakterellerhandlinger, sliksomidennesaken. • Under forberedelsenavlovenbledetbl a visttilhakekorsmalingoglignenderettet mot personeravjødiskavstamming. • At handlingeneisegselver primitive, kanikketilleggesvekt. Deterhellerofteslik at deter de primitive handlingerogutrykksformerdetergrunntil å reagere mot, og de kanværesærligegnettil å representere en trussel; detalternativetsomerlagttilgrunn. • Jegfinnerdetvidereklart at når et skadeverkkombineres med skrivingavordoguttrykksom KKK ogPakkis, såstår vi overfor en "uttalelseellerannen form for meddelelse". • En kombinasjonav en realaktogskrevneord, uttrykkellersymboler, mårammesavdenneformuleringen. • Detskadeverketsom vi ståroverforidennesaken, sett isammenheng med de uttrykkenesombleskrevetpåveggen, viserklart en rasistiskmotiverttrussel. • Vi står her overfor et tilfellesomliggerikjerneområdet for §135a, somherredsrettentreffendeharbemerket.

HR-2007-02150-A - Vigrid • De uttalelser som er inntatt i grunnlaget for tiltalebeslutningen, er hentet fra to steder i reportasjen. I den første delen står følgende avsnitt: « - Vi ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene og sende innvandrerne ut av landet. Jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut, hevder A overfor VG. • A er selv straffedømt flere ganger; for legemsfornærmelse, ulovlig våpenbesittelse, vold mot politiet og for å ha spredd ulovlig rasismepropaganda. • - Hva har jøder gjort deg som gjør at du uttrykker et så sterkt hat? • - De har drept millioner av mitt folk, og overtatt makten i vårt land. • 60-åringen er tidligere karateinstruktør, og forteller at han gir Vigrid-medlemmene både våpen- og kamptrening. Han sier at Vigrid er i krig med jødene, som er den absolutte fienden. » • (26) • Noe lengre ut i reportasjen svarer A slik på spørsmål om hvordan han vil reagere dersom noen av hans medlemmer skader norske jøder eller noen med innvandrerbakgrunn: « Jeg beklager ikke hvis noe skjer med folk jeg ikke ønsker her i landet, sier A - som hevder han ikke kan ha kontroll over hva medlemmene gjør på eget initiativ. »

HR-2007-02150-A - Vigrid • « - Vi ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene og sende innvandrerne ut av landet. Jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut, hevder A overfor VG. • A er selv straffedømt flere ganger; for legemsfornærmelse, ulovlig våpenbesittelse, vold mot politiet og for å ha spredd ulovlig rasismepropaganda. • - Hva har jøder gjort deg som gjør at du uttrykker et så sterkt hat? • - De har drept millioner av mitt folk, og overtatt makten i vårt land. • 60-åringen er tidligere karateinstruktør, og forteller at han gir Vigrid-medlemmene både våpen- og kamptrening. Han sier at Vigrid er i krig med jødene, som er den absolutte fienden. »

HR-2007-02150-A - Vigrid • Noe lengre ut i reportasjen svarer A slik på spørsmål om hvordan han vil reagere dersom noen av hans medlemmer skader norske jøder eller noen med innvandrerbakgrunn: « Jeg beklager ikke hvis noe skjer med folk jeg ikke ønsker her i landet, sier A - som hevder han ikke kan ha kontroll over hva medlemmene gjør på eget initiativ. »

(31) • Ved at uttalelsene har vært formidlet gjennom intervju i en landsdekkende dagsavis, er både bestemmelsens vilkår om offentlig framsettelse og vilkåret om spredning blant allmennheten oppfylt. Likeså er den persongruppen som uttalelsene retter seg mot, og som tiltalen gjelder - jødene - en gruppe som er beskyttet av bestemmelsen. Spørsmålet er om vilkåret om at uttalelsen må true, forhåne, utsette for hat, forfølgelse eller ringeakt er til stede. Dette beror på det nærmere innholdet av uttalelsene og hvordan straffeloven §135a på dette punkt skal forstås.

(32) • Jeg finner det uten videre klart at A gjennom sine uttalelser gir uttrykk for at jøder som gruppe står i en annen stilling enn nordmenn flest, og at det her gis uttrykk for en klart diskriminerende og krenkende holdning til gruppen som sådan. Det er imidlertid på det rene at dette etter foreliggende rettspraksis alene ikke er nok til at vilkåret for å straffe er til stede. Bestemmelsen må leses i sammenheng med prinsippet om ytringsfrihet, som er nedfelt i Grunnloven §100 og konvensjoner Norge er bundet av, og som er inkorporert i norsk rett, jf. den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og FN's konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19 nr. 2, jf. menneskerettsloven §2 og §3. Samtidig har Norge gjennom ratifisering av FN's rasediskrimineringskonvensjon (RDK) påtatt seg en klar forpliktelse til ved blant annet gjennom straffelovgivningen å beskytte enkeltindivider og grupper av personer mot diskriminering på grunn av rase med mer, som også er den historiske bakgrunn for vedtakelsen av straffeloven §135a. Også etter SP artikkel 20 nr. 2 er Norge forpliktet til å forby fremme av rasehat som innebærer tilskyndelse til diskriminering, fiendskap eller vold. Rekkevidden av §135a vil derfor måtte bestemmes ut fra en avveining av hensynet til beskyttelse mot diskriminering på grunn av rase med mer mot hensynet til ytringsfriheten.

(32) • Jeg finner det uten videre klart at A gjennom sine uttalelser gir uttrykk for at jøder som gruppe står i en annen stilling enn nordmenn flest, og at det her gis uttrykk for en klart diskriminerende og krenkende holdning til gruppen som sådan.

(32) • Det er imidlertid på det rene at dette etter foreliggende rettspraksis alene ikke er nok til at vilkåret for å straffe er til stede. Bestemmelsen må leses i sammenheng med prinsippet om ytringsfrihet, som er nedfelt i Grunnloven §100 og konvensjoner Norge er bundet av, og som er inkorporert i norsk rett, jf. den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og FN's konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19 nr. 2, jf. menneskerettsloven §2 og §3.

(32) • Samtidig har Norge gjennom ratifisering av FN's rasediskrimineringskonvensjon (RDK) påtatt seg en klar forpliktelse til ved blant annet gjennom straffelovgivningen å beskytte enkeltindivider og grupper av personer mot diskriminering på grunn av rase med mer, som også er den historiske bakgrunn for vedtakelsen av straffeloven §135a. Også etter SP artikkel 20 nr. 2 er Norge forpliktet til å forby fremme av rasehat som innebærer tilskyndelse til diskriminering, fiendskap eller vold. Rekkevidden av §135a vil derfor måtte bestemmes ut fra en avveining av hensynet til beskyttelse mot diskriminering på grunn av rase med mer mot hensynet til ytringsfriheten.

(33) • Straffeloven §135a har vært behandlet av Høyesterett i seks saker hvorav de to siste, Rt-1997-1821 og Rt-2002-1618, ble behandlet i plenum. Når bestemmelsens nærmere innhold skal beskrives, er det derfor naturlig å ta utgangspunkt i de to plenumsavgjørelsene. I Rt-1997-1821 er på side 1826 rettspraksis oppsummert slik at det bare er de grove forhold som rammes. Det er vist til Ot.prp.nr.29 (1980-1981), som i forbindelse med tilføyelsen av annet punktum i §135a, presiserer at det bare er « ytringer av kvalifisert krenkende karakter som vil bli rammet ». I Rt-2002-1618 er dette på side 1624 utdypet dit hen at utsagn som « oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser », vil kunne være av en slik karakter. Det samme gjelder om utsagnene « innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd ».

(34) • Forsvareren har sterkt framholdt verdien av at også meninger blant folk av rasistisk innhold kommer fram i offentlighet, slik at de kan bli møtt med saklig argumentasjon i en offentlig debatt. Han har blant annet vist til Ytringsfrihetskommisjonen, som omtaler den offentlige debatts funksjon som en « renselsesprosess ». Faren med en for streng praktisering av §135a, hevdes det, vil være at personer med denne type holdninger vil gå « under jorden », og at oppfatningene spres i det skjulte, noe som i det lange løp kan ha større skadevirkninger enn om slike uttalelser framsettes offentlig.

(35) • Synspunktet var sterkt framme i den første av de nevnte plenumssakene, jf. Rt-1997-1821. Førstvoterende uttalte i den forbindelse (side 1832 -1833): « Men muligheten for gjennom argumentasjon alene å få satt en stopper for de groveste rasistiske ytringer - og derved den trakassering dette medfører for dem som rammes - er også i høyeste grad usikker. Jeg kan ikke se at det hensiktsmessighetsskjønn lovgiver utøvet da straffeloven §135a ble gitt, fremstår som ufundert eller saklig sett svakt på annen måte. Om det er hensiktsmessig å ha en bestemmelse som straffeloven §135a, må da - så langt det utelukkende er spørsmål om hensiktsmessighet - bero på lovgivers valg. Jeg bemerker imidlertid at bestemmelsen ikke alene kan anses motivert i hensynet til å motvirke utbredelsen av rasistiske ytringer. Den markerer samfunnets vern av minoriteter som blir utsatt for grovt krenkende ytringer. »

(36) • Under behandlingen av forslaget til endring i Grunnloven §100 uttalte flertallet i Stortingets kontroll og konstitusjonskomité følgende om denne problemstillingen, jf. Innst.S.nr.270 (2003-2004) punkt 4.5.1: « Flertallet er av den oppfatning at det i utgangspunktet fortsatt bør være slik at diskriminerende holdninger så langt det er mulig bør bekjempes ved at de uønskede holdningene kommer til uttrykk offentlig og imøtegås.

En offentlig debatt er etter flertallets mening heller ikke egnet til å reparere en skade som er påført et enkeltmenneske eller en gruppe av mennesker. Flertallet har merket seg at grensene for hva folk tillater seg å si har endret seg i den senere tid. Kampen for likeverd overskygges eksempelvis langt på vei av fokus på økt innvandring og integreringsutfordringer. Flertallet viser videre til at mange religiøst troende utsettes for krenkende uttalelser om deres tro og verdivalg, samt at det fortsatt er slik at enkelte grupperinger i samfunnet hetser homofiles livsførsel. I dette klimaet er det etter flertallets oppfatning viktig at straffeloven §135a setter nødvendige grenser for kvalifisert krenkende uttalelser som hetser minoritetene. Flertallet understreker i denne sammenheng at terskelen for hva som kan regnes som kvalifisert krenkende uttalelser i rettspraksis kan synes noe høy. »

RINF 1100

RINF 1100

Presentation Transcript

Philosophy 1100

RINF 1100

RINF 1100

RINF 1100

1100

Philosophy 1100

RINF 1100

Philosophy 1100

1100

1100 Series

Physics 1100

1100 SERIES

Communications 1100

FCCS 1100

Communication 1100

Philosophy 1100

Philosophy 1100