februar 2010 Ketil Kvam Fosen Næringshage AS

1. februar 2010 Ketil Kvam Fosen Næringshage AS

2. Sitat NRK des-08: - ”Råvaren skal være kumøkk!” -”En lokal gründer, et lokalpolitisk vedtak, et lokalt kraftselskap og et utviklingsorientert landbruk har fått det hele til å rulle i gang.”

3. Biogass Fosen SA skal, evt. sammen med andre, utvikle og bygge: fullskala biogassanlegg basert på landbruksgjødsel, samt andre ledige og reine biomasseressurser nasjonalt pilotanlegg for sentraliserte biogassanlegg i husdyrtette områder kompetansesenter for utvikling og drift av biogassanlegg Utnyttelse av biorest til ny næringsutvikling 3

6. Ørland er meget godt egnet til et slikt prosjekt

7. 2005: • Gründer/ingeniør/bonde Svein Lilleengen introduserer biogass som meget interessant område, etter besøk i Tyskland • Mål: Prosjekt Biogass Ørland • Produksjon av fornybar energi • Reduksjon av klimautslipp • Muligheter for ny næringsutvikling • Muligheter for kompetanseformidling/undervisning • Etablere et pilotanlegg som kan gi kunnskap om biogassproduksjon til resten av landet gjennom forskning tilknyttet anlegget

8. 2006: • Etablert kontakt med tyske konsulenter innen biogass • Innsalg til lokale/regionale samarbeidspartnere; Bioforsk, SINTEF, • STFK, Fosenkraft, Bondelag lok./reg. • Arbeidsskisser lagt fram for landbruksdepartementet og for Enova • FNH får prosjektledelsen for Energi- og miljøplan for Ørland kommune.

9. 2007: • Studietur Mecklenburg, Tyskland • Arbeid med å organisere bøndene • Energi- og miljøplan ferdigstilt • Ørland tildelt fylkesmannens miljøpris

10. 2008: Bioskiva AS (Svein Lilleengen) innvilges NOK 20 mill i forskningsmidler fra EU’s 7. rammeprogram Forstudie biogassanlegg gjennomføres med konklusjon om å jobbe videre med fabrikkmuligheten. 4 mill i forskningsmidler innvilget Biogass Trøndelag m. FNH som adm. ansvarlig. Samarbeid m. Frosta utvikling.

11. 2009: • Biogass Fosen SA etabl. (58 bønder) • Agro Energi AS etabl. av Fosenkraft • og Fosen Biogass • BIOGASS09 Nasjonal konf. om • biogass avviklet arr. FNH • Midler til logistikkprosjekt, • Biogass Midt-Norge • innvilget fra SLF • Samarb. prosjekt • med Orkdal/Meldal og Sømna • Søknad sendt Enova om fin. av • pilotanlegg. Start 11.09, ferdig 05.11?

12. 4.2 Geografisk lokalisering og trasse - Kart over Ørland Bioreaktor Node ØHF TINE Ørland Varmesentral Ørland Fjernvarme

14. Helhetlig satsing med solid forankring- Koordinert av Fosen Næringshage Fosenkraft – Svein Lilleengen – bønder i Ørland/Bjugn ENERGI- OG MILJØPLAN Ørland STYRINGSKORT Ørland Stmeld 39 – KLIMAUTFORDRINGENE - LANDBRUKET 1.PILOTPROSJEKT Biogassfabrikk Fosen Næringshage 2.Forskning 2.1 BIOGASS TRØNDELAG 2.2 BIOSKIVA: EU’s 7.rammep 3. Utvikling BIOGASS I MIDT-NORGE 4.Kompetanse - BIOGASS09 - Fagskole - utvikl.arena

15. Gøran Persson og Svein Lilleengen 15

16. Nettverk/samarb.partnere Statens Landbrforvaltn Fylkesmannen i Sør-Tr Biokom LR Fosen forsøksring Statens forurensingstilsyn Frosta Meldal Orkdal Forsvars bygg Sømna Tine Bioforsk UMB Fosen Renovasjon EC-Group AGA/ Malmberg Biogass- fabrikk Ørland Høgskolen i ST VRI FosenKraft AS NTNU Bioskiva AS FOSEN NÆRINGSHAGE AgroEnergi AS BgF + FosenKraftAS Biogass Fosen SA 58 gårdbrukere MISA Sintef NILF Norges Vel Enova Innovasjon Norge Bellona Naturv.fb. Energiegewinn Rostock

18. Situasjonen i Norge nå: Stm 39 har ambisiøse målsettinger 1. Her kreves det tverrpolitisk vilje og handlekraft: - Landbruk, miljø og olje- og energi må jobbe sammen. 2. Energimarkedet og –prisene i Norge utløser ikke lønnsom biogassproduksjon i landbruket. - Andre land har feedin-tariffer, Norge er dårligst i Europa. 3. Biogassprod i landbruket er et billig klimatiltak - Betaling for klimajobben kan være veggen å gå for å gjøre biogass i landbruket lønnsomt!

19. Politisk strategi, forslag:

20. 3.8 Biogass Ørland- Klimagevinster Samlet klimagevinst Ca 8 000 CO2 ekv (0,15 tonn CO2 / tonn gjødsel) Husdyrproduksjon: Ca 3 200 CO2 ekv Erstatte naturgass: Ca 1 800 CO2 ekv Erstatte kunstgjødsel: Ca 3 000 CO2 ekv Husdyrgjødsel - 55 000 tonn/år Biogassproduksjon - 9 GWh/år Biogjødsel - 10 000 tonn/år Matavfall og andre bioressurser - 2 500 tonn/år • Klimaverdier: • Det er usikkerhet knyttet til tallverdiene • Basert på beregninger fra Hå Biopark / Morken/Briseid, UMT

21. 6.1 Økonomi- Kontantstrømmer Salg av biorest Utleie av lager Beh.gebyrmatavf Beh.gebyr annet Klimakvoter ?? Feed-inn? Biogass Fosen SA Agro Energi AS Energikjøper ”Utleie” av gjødsel Salg av biogass Lønnskostnader Drivstoff etc Adm. og drift Lønnskostnader Vedlikehold Adm. og drift Kapital Kapital

22. 6.2 Økonomi- Inngangsparameter

23. 6.3 Økonomi- Resultater 23

24. 6.4 Økonomi- Følsomhet

25. 7.1 Konklusjon- Nasjonal pilot for sentraliserte biogassanlegg • Biogass Ørland bør bli en nasjonal pilot for sentraliserte biogassanlegg • Miljøet på Fosen har arbeidet lenge og er klare til å starte • Det er knyttet vesentlig risiko til framtidig politikk og mulige virkemidler Biogass Ørland har: • sterke og relevante ressurser • Stor husdyrtetthet og kort avstand til store energibrukere • Tydelige og aktive prosjekteiere • Et godt konsept • Om samfunnet vil ta tak i klimagassutslippene fra landbruket, er Ørland klar for å starte opp. 25

26. Oppsummering, forts- Fordeler - Biogass Ørland • Biogass Ørland bør bli en nasjonal pilot for sentraliserte biogassanlegg • Miljøet på Fosen har arbeidet lenge og er klare til å starte • Det er knyttet vesentlig risiko til framtidig politikk og mulige virkemidler Biogass Ørland har: • sterke og relevante ressurser • stor husdyrtetthet og kort avstand til store energibrukere • tydelige og aktive prosjekteiere • et godt konsept • Om samfunnet vil ta tak i klimagassutslippene fra landbruket, er Ørland klar for å starte opp.

27. 7.3 Konklusjon- Oppsummering Biogass Fosen ønsker å bli norsk pilot for sentralisert biogassanlegg basert på husdyrgjødsel. Det som kreves for å ta en positiv investeringsbeslutning er: • Forutsigbare rammebetingelser for bonden og biogassprodusenten • Status som nasjonalt pilotanlegg og bidrag for å redusere kommersiell risiko • Biogass Ørland trenger produksjonsstøtte i en eller annen form • Støttebehovet er beregnet til 600-800 kr/ tonn Co2 klimagevinst eller 60-80 øre/kwh produsert biogass (som tillegg til markedspris 30-40 øre/kWh) • Støttebehovet er beregnet til: • En kompensasjon for klimagevinsten på 600-800 kr/ tonn Co2 eller • En produksjonsstøtte på 60-80 øre/kwh produsert biogass (som tillegg til markedspris 40 øre/kWh) 27