Stedsanalyse Egge

1. 1

2. 2 Stedsanalyse Egge Innhold: Egge – området: Oversiktbilde 3 Landskap og grøntstruktur 4-6 Turområder - idrettsanlegg 7-8 Fellesfunksjoner - bebyggelse 9 Kommunikasjonsstruktur 10 Egge vgs: Oversiktsbilde skoleområdet 11 Eiendomsoversikt 12 Bebyggelse - struktur 13-15 Grøntstruktur 16 Parkering og vegnett 17 Ekstern bruk av skoleanlegget 18 Klima -kulturminner 19 Egge – bygninger: Beskrivelse bygg A – S 20-36 Stedsanalysen er utarbeidet for å belyse kvaliteter i planområdet; Egge videregående skole, og skolens tilknytning til tilstøtende områder og funksjoner. Analysen skal benyttes som en del av grunnlaget ved utarbeiding av utviklingsplan for Egge. Analysen er utarbeidd av Lars-Eirik Havdal, Steinkjer kommune og Grete Sildnes, Nord-Trøndelag fylkeskommune. Kartmaterialet er bearbeidet av Sissel Holien, Nord-Trøndelag fylkeskommune NTFK 22.10.07

3. 3 Eggeområdet - oversiktsbilde

4. 4 Egge - landskap, grøntstruktur

5. 5 Egge - Landskap

6. 6 Egge – landskap, høydelag

7. 7 Egge – turområder, idrettsanlegg

8. 8 Egge – turområder, stier Skoleområdet har kort avstand og god tilknytning til turområder og idrettsanlegg. Området ligger ved atkomsten inn til skistadion og hoppbakker og med stinett innover i Byafjellet. Sørover er det god atkomst til Eggevammen og videre til Skåtangen og Paradisbukta, Egge museum og Eggemarka. Mot nordvest er det tilknytning via Østbyfossen til Brandsåsen. Det er et nettverk av stier internt i turområdene.

9. 9 Egge – fellesfunksjoner, bebyggelse

10. 10 Egge - kommunikasjonsstruktur

11. 11 Egge vgs – oversiktsbilde

12. 12 Egge vgs - eiendomsoversikt

13. 13 Egge vgs - bebyggelse

14. 14 Egge vgs – bebyggelse - struktur

15. 15 Egge vgs – bebyggelse - struktur Byggelsen fra de første byggetrinn er orientert langsmed eller vinkelrett på daværende riksveg langs eiendommen To gateløp(1 og 2) danner parallelle akser som bygningene er plassert langs, og der bygninger plassert vinkelrett på aksen danner lokale rom langs aksen. Trerekker langs gateløpet forsterker aksen. Saltak og tilnærmet lik takvinkel på mye av den eldre bebyggelsen gir bebyggelsen felles trekk. Fargebruken er begrenset til 4-5 farger som gir variasjon til området. Materialbruken i fasadene varierer med hovedvekt på trepanel, pusset mur og tegl.

16. 16 Egge vgs - grøntstruktur

17. 17 Egge vgs – parkering og vegnett

18. 18 Fra hovedlandsrennet 2007. Foto: www.steinkjer-ski.no Egge vgs – ekstern bruk av skoleanlegget I tillegg til undervisningsformål blir Egge vgs i dag brukt som møte- og øvingslokaler for en rekke organisasjoner. Musikk, idrett, ungdomsarbeid m.fl. er leietakere. Gymsalen blir brukt som treningssal av flere idrettsforeninger både lokalt fra Egge og fra klubber som dekker hele byen. Ved store idrettsarrangement spesielt innen skiidrett benyttes skolens lokaler til opphold og forpleining og skolens område til parkeringsareal. Skolens lokaler leies ut til feiring av ulike familiebegivenheter.

19. 19 Egge vgs – klima, kulturminner Kulturminner Det er ikke kjent freda kulturminner innen skolens område. Den store byggeaktivitet som området har vært utsatt for, gjør det lite sannsynlig å finne helhetlige, upåviste kulturminner. I nærmiljøet til Egge vgs finner vi ”Kulturmiljøet Egge” som inngår i ”Verneplan for kulturmiljø”. Kulturmiljøet Egge er rikt både på verneverdige, fredningsverdige og freda kulturminner. Området omfatter landskapet mellom Eggevammen og Ovreinåsen nordover t.o.m. Slottet. Mot øst grenser det inn til Kvamsenget med skoler og boligbebyggelse Klima Terrenget er eksponert mot sørvest, og sola får av den grunn god og langvarig innstråling. Området ligg godt verna mot vind fra alle retninger unntatt fra sørvest. Kaldluftdrag kan komme ned daldraga fra Hallem, men kaldlufta blir stort sett lett drenert videre mot fjorden da det ikke er særlige hinder. Eventuelle hinder er den store poppelhekken og noen bygninger som demmer opp. Hovedterreng heller mot fjorden og slipper luftstrømmen videre.

20. 20 A. Administrasjon, kroppsøving, garderober Bruttoareal: 4410m2 Bygg A består av flere byggetrinn Bygg A 1- 2 Tidl. internat og kjøkken: "Internatdel" fra 1947 og ca 1954. Trebygg i 2. etasjer. Bruttoareal inkl. tilbygd kantine ca 1780 m2. Lagt Sanda Minster takstein i 1997. De fleste vinduene er utskiftet i 1990-årene. Ominnredet og oppusset kantinekjøkken i 2001. Kontorer i 2. etg. Mangler balanserventilasjonsanlegg. Standard middels + Bygg A 3 - Adm./teori : Byggeår 1952. Murbygg i 2 etasjer. Bruttoareal ca 1315 m2. Tak med skifer fra byggeår. Etasjeskillere av betong. Vinduene er utskiftet. Ingen PCB- armaturer. Har Accesheis. Skifertak må følges med. Varierende standard middels til lav. Bygg A 4 - Kantine: Tilbygg fra 1967 i tegl med papptak. Ny papptekking 2002. Nytt golvbelegg 2001. Mangler balansert ventilasjonsanlegg? Lite isolasjon. Bygningsmessig standard middels +. Bygg A 5 – Gymbygg: Byggeår 1978. Bruttoareal 1304 m2. Tilfluktsrom brukes som garderober. Trimrom, gym. sal og elevstue. Tak med papptekking- Følges med. Korrugerte fasadeplater. Vinduer og noe panel må males. Standard middels.

21. 21 . Det var tømrerverksted og teorirom i første etasje og malerverksted og to teorisaler i andre etasje. I kjelleren var det et kroppsøvingsrom. I 1968 ble tømrerverkstedet bygd om til elkraft-laboratorium for teknisk fagskole. Teorisalen i første etasje ble bibliotek og malerverkstedet ny teorisal. Trimrommet i kjelleren var i årene 1987-93 møte- og teorirom. I to år fra 1994 til 1996, ble rommet benyttet til verksted for tekniske byggfag: møbeltapetsering. Fra og med året 1997 er rommet i kjelleren avsatt til museum for skolen. A4. Den nåværende spisesalen ble oppført i 1962-63. Den ble bygd sammen med bygg A1 og A3. A5. Velferdsbygget ble oppført i 1978. Det ble bygd sammen med bygg A2 slik at det kom noe inn på idrettsplassen. Bygget rommer kroppsøvingssal og elevstue i første etasje og styrketreningsrom, legekontor og toaletter i sokkelen A. Administrasjon, kroppsøving,garderober

22. 22 Bygg B – Undervisningsbygg: Byggeår 1947, tilbygg ca 1960. Bruttoareal 770 m2. Murbygg i 2 etasjer med skifertak. Lite isolasjon. Bygningsmessig standard middels B. Undervisningsrom, elektro, kontor,wc

23. 23 C. Murerverksted, teorirom og kontorer Bygg C – Murerverksted: Byggeår 1951. Bruttoareal 495 m2. Tilbygg 1971. Murbygg med åpen hall og innskutt messanin med klasserom kontor og spiserom. Skifertak bør omlegges. Mangler balansert ventilasjonsanlegg. Lite isolasjon. Bygningsmessig standard middels -.

24. 24 D. Snekkerverksted, teorirom, kontor, toa Bygg D – Maskinsnekkerverksted: Byggeår 1958. Tilbygg ca 1969. Bruttoareal 693 m2 Bygg i 2 etasjer. Mur i sokkel. Bindingsverk i 2. et. Lakkeringsboks i sokkel. Frittstående sponsilo. Skifertak utenom i tilbygg. Skifer bør omlegges. Vinduer må utskiftes. Lite isolert. Lav standard bygningsmessig og teknisk. Saneres ?

25. 25 E. Mekanisk verksted, teorirom, kontorer, gard. Bygg E – Verkstedbygg: Byggeår 1960 med tilbygd smie i 1961. Bruttoareal 802 m2. Upusset tegl i 1. et. Bindingsverk i 2. et. Tak med papp. Ny papp i 2001. Vinduene bør utskiftes. Lite isolert. Lav standard bygningsmessig og teknisk.

26. 26 F. Mekanisk verksted, teorirom, kontor, toa. Bygg F – Verkstedbygg: Byggeår 1962. Bruttoareal 1010 m2. Teglbygg med betongsøyler og støpt skalltak (isolert med Leca.). Taket i verkstedhallen er tilleggsisolert i 1993 med 10 cm Rocwool. Messaninetg. med klasserom og kontorer. Vinduer i øvre del av hallen utskiftet i 1993. Ytterveggfelt med glasspanel utskiftet med 148 m.m. bindingsverk i 1993. Ny el. belysning i hallen 1993. Balansert ventilasjonsanlegg. Standard middels

27. 27 G. Auditorium, grupperom, teorirom,byggteknikk Bygg G – Undervisningsbygg: Byggeår 1967. Bruttoareal ca 915 m2. Teglbygg i 2 etasjer. Auditorium, grupperom, teorirom byggteknikk. Flatt papptak. Ny tekking i 1994 + 1997. Nytt auditorium i 2005. Lite isolert. Standard middels.

28. 28 H. Undervisn.rom, medier og komm.,wc/gard Bygg H – Undervisningsbygg: Byggeår 1959. Bruttoareal 782 m2. En fløy med tidl. gym. sal. Undervisningsrom medier og kommunikasjon. Sokkel i mur med garderobeanlegg. En murfløy i en etasje med rom for fagskole. Vinduer utskiftet i 2001. Skifertak ikke omlagt siden 1959. Lite isolert. Standard middels.

29. 29 I. Kaldlager materiale, utearbeidsplass Bygg I – Lager: Byggeår ca 1975 ? Opprinnelig overdekket arbeidsplass gjenkled med vegger. Trebygg i 1 etasje. Uoppvarmet bygg med enkel standard.

30. 30 J. Bolig Bygg J – Bolig: Byggeår 1947. Trebygning i 2 etasjer med kjeller. Grunnflate ca 63 m2. Tak med sementstein. Noe oppusset. Malt utvendig 2005/6. Enkel standard.

31. 31 K. Teorirom, kontorer, toa., medier og komm. Bygg K – Undervisningsbygg: Byggeår 1957/60. Murbygg i 2 etasjer og kjeller. Trevegg kun i teknisk rom. Bruttoareal 1885m2. Skifertak ikke omlagt. De fleste vinduene utskiftet 1985-90. Nytt ventilasjonsanlegg ca 2000. Utvendig malt i 2004. Nytt golvbelegg på flere rom i 2005. Lite isolert. Vekslende standard, vesentlig middels.

32. 32 L. Bolig Bygg L – Bolig: Byggeår: 1947 Trebygning i 2 etasjer med kjeller. Grunnflate ca 60 m2. Tak med sementstein. Noe oppusset. Utvendig panel og vinduer utskiftet ca 2000. Enkel standard.

33. 33 M. Verksted, el. og mek., teknisk fagskole . Bygg M – Verkstedbygg: Byggeår 1981. Bruttoareal 4420 m2. Søylebygg med laminerte dragere. Papptekking. Bindingsverk mellom søylene. Utvendig kledd med eternittplater. Plater mot øst utskiftet i 2005, 2 felt mot sør tidligere. Vinduer og tredører malt i 2006. Behov for utskifting av flere eternittplater. Standard middels +.

34. 34 O. Garasje - lagerbygg Bygg O – Garasje/lagerbygg: Byggeår ca 19 ?? Bruttoareal ?? Trebygning med enkelt panel, treporter og stålplatetak.

35. 35 Q/R. Verksted Bygg Q og R – Anleggshaller: Byggeår 1999. Bruttoareal ca 1782 m2. Oppført med bærende stål og tredragere. Støpt plate på grunn. Utvendig beiset i 2006. Bra standard.

36. 36 S.Garasjebygg Bygg S – Garasjebygg: Byggeår ca 1995. Bruttoareal ca 310 m2. Betong- og trebygg med bindingsverk, treporter og papptekking. Enkel middels standard.