Resiliens – hva er det med løvetannbarna ?

1. Resiliens – hva er det med løvetannbarna ? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol. Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

2. Resiliens begrepet brukes av mange : Asplenium resiliensA rare plant in Indiana, on moist exposed rock. 2

3. Etter 22. juli 2011 sa Hillary Clinton til Jonas Gahr Støre: ”Norway is a resilient country”

4. Resiliens – løvetannbarn - definert: Resiliens utledes fra det faktum at barn reagerer forskjellig på samme alvorlige belastninger, stress eller risiko I møtet med påkjenninger vil noen dukke under, andre vil greie seg bra og noen kan til og med komme styrket ut av det

5. Hva er det med løvetannbarna? • Det krever at vi må forstå mekanismene bak variasjonen • Gjennom å forstå hvorfor noen barn greier seg bra – tross dystre spådommer – kan vi lære noe nytt å bruke i forebygging • Vi kaller ofte det som ligger bak for beskyttelsesfaktorer • Det er faktorer som virker under risiko og som stålsetter barn å takle nye påkjenninger

6. Resiliens anvendt i din hverdag: • Hvorfor viser ett søsken resiliens og ikke ett annet søsken i samme familie? • Hvorfor liker vi å lese ”solskinnshistorier”? • Hva har skjedd med pasienter/klienter det har gått bra med og som ikke kommer igjen? • Hvorfor gikk det bedre enn du forventet?

7. Resiliens-forskningens utvikling i 4 bølger 1960 tallet oppdaget man at flertallet mødre med alvorlig psykiatrisk lidelse, hadde friske, glade barn, ikke psykisk syke barn 1970 tallet begynte man å undersøke resiliens og fant at man hadde oversett at det gikk bra med halvparten av barn i problemfamilier 1980-90 tallet kom beskyttelsesfaktorer i sentrum. Hva ”buffrer” risikobarn (”psykososiale airbags”)? 2010-2020 tallet undersøkes hvorfor noen risikobarn utvikler resiliens og man ser på genetikk, nevro-psykologi og livsløpsstudier 7

8. hva skaper psykiske problemer hos barn? Hva skaper god fungering hos risikobarn Viktigste bidrag: Perspektivendring og en rasjonale for å bevege seg utover mangler og risiko: Psykiatri Resiliens

9. Fokus på “lav”, ikke bare “høy” symptomgruppen” Medfødt Før belastning Under belastning Etter Senreaksjoner belastning Høy- symptomgruppe Traume stress livsbelastning Befolkningsgruppe Lav- symptomgruppe Risikofaktorer/ Beskyttelsesfaktorer 9

10. Apropos Utøya og NewYork 11.9. 2001 • I New York, etter 11. september katastrofen, fant G. Bonanno at, uansett eksponering, hadde 1/3 av de voksneingen psykiatriske symptomer etter Twin Tower katastrofen (Bonanno et al, 2006; 2011)

11. I USA fant man også ”indirekte” effekt på barna: Relasjoner beskytter • I fjor utga American Psychologist; 2011, vol.66, no 6. ett spesialnummer viet 10 års forskning etter 11.9.2001 terrorangrepet • Resiliens er ett framtredene funn • Forskere viser bl.a. at det er viktig for terapeuter og hjelpemannskap å lære opp nære venner/pårørende av ofre å trøste ofre og pårørende, fordi resiliens virker indirekte via vennskap

12. Innledning oppsummert • Resiliensforskning øker • Har supplert vår viten om utvikling og psykopatologi • Vist at ca halvparten av barn eksponert for risiko greier seg bra • Vennskap er gjensidig, vedvarende, rommer intime betroelser, gir trygghet, glede og rom for uenighet og en • sentral beskyttelsesfaktor for Utøya ungdom

13. ”Orphans’ best friends” has been painted. Thomas B. Kennington (1856-1916), UK

14. I planen for dette foredraget følger jeg noen av konferansens tema: Del 1) Krenkede barn og resiliens Del 2) Resiliente kommuner: fra nevroner til nabolag Del 3) Tilstandsbildet i Norge Del 4) Rus, risiko og resiliens • Konklusjoner

15. Del 1. Krenkede barn

16. Eksempel: Isle of Wight studien: Kan barn som opplever seksuelle/ fysiske overgrep fungere uten psykiatriske problemer som voksne og hvis så, hvorfor ? Callishaw et al (2007): Resilience to adult psychopathology following childhood maltreatment: Evidence from a community sample. Child Abuse and Neglect, 31, 2111-2129 16

17. Isle of Wight studien:1 av 3 som hadde opplevd overgrep som barn, viste resiliens som voksen 2307 10-12 åringer på Isle of Wight (1968) 10% utsatt for overgrep i barndommen 571 ble kontaktet igjen 42/43 år gamle Fant høy grad av psykopatologi hos ofre i voksen alder, men resiliens hos 1 av 3 Hvorfor var noen av ofrene resilient og ikke hadde symptomer på psykopatologi? 17

18. Resiliens:ikke bare en avspeiling av overgrepets alvorlighetsgrad 18

19. Sosiale relasjoner: en spesiell resiliensprediktor blant unge utsatt for overgrep Høy Grad av psykiat lidelse som voksen Lav Dårlige God Kvaliteten på relasjoner til foreldre, familie og venner 19

20. IoW studien oppsummert I Dårlige følger for majoriteten av misbrukte barn Men vedvarende resiliens 30 år for en signifikant minoritet Relasjoner spesielt viktig i lys av overgrep 20

21. IoW oppsummert IIillustrerer også psykologisk plastisitet: sårbarhet og påvirkbarhet • Noen av de mest sårbare vil som sagt, profittere på gode relasjoner og miljø • Men vi ser også tilfelle der det er helt vanlige miljø og de sårbare faktisk kan fungere bedre enn de ikke sårbare Ellis, Boyce, Belsky, Bakermans- Kranenburg & van IJzendoorn (2012)

22. Del II Resiliente kommuner : fra nevroner til nabolag

23. UK / USA/ New Zealand: pågår longitudinelle barneforskningsstudier der bomiljo og resiliens er sentralt The Community Strengths Project (C-STRENGHTS) Longitudinal Neigborhood Study (Candice Odgers et al., Irvine, USA ) The Environmental Risk (E-Risk) Longitudinal Twin Study (Louise Arseneault, Terrie Moffitt, Avshalom Caspi et al., DukeUSA/King’s College UK /Dunedin NZ) Children’s Experiences and Developmental Study (CEDS) (Sara Jaffee et al, London/USA)

24. Slik designer man moderne studier:CEDS studien (n=500 barn) i London Det er en pågående studie om genetikk og tidlige erfaringers virkning på HPA-aksens funksjon og barnas atferd 8-10 år gamle De samler biologiske data + individ karakteristika + familiedata + nabolag data + systematic social observation using Google Street View Det muliggjør å isolere effekter i nabolag og finne mekanismer som kan være gjenstand for forebygging på kommunenivå Vet ikke funn herfra enda, men fra E-Risk studien:

25. I storbyers utendørsmiljø undersøkes en mekanisme ”Collective efficiency” = grad av sosialt samhold blant naboer kombinert med deres vilje til å gripe inn på vegne av alle og felles gode Dette måles med intervju/spørreskjema til beboere som kobles til alle de andre data inkl. ”virtuelle spaserturer der deltagerne bor” Odgers, C.L.,Moffitt, T.E., Tach, M.T., Sampson, R.J., Talylor, A., Matthews. C,L., & Caspi, A.(2009) The protective effects of neighborhood collective efficiency on British children growing up in deprivation: A developmental analysis. Developmental Psychology, 45,942-957

26. De fant en beskyttende mekanisme i nabolagets kollektive innsats Barn i depriverte vs. velstående områder hadde mer antisosiale problemene som også avtok saktere hos disse barn i 5-10 års alderen Jo høyere ”dugnadsånd/nabokjærringeffekt” (collective efficiency), desto færre vansker ved skolestart, men bare i depriverte strøk. Dette funnet holdt selv etter kontroll av nabolagproblemer og familiefaktorer ”Kollektiv dugnadsånd” predikerte ikke grad av forandring av antisosial atferd fra 5-10 år Funnene indikerer at nabolagets dugnadsånd kan beskytte barn i depriverte miljø

27. Det er her Google bilene og Google Street View kommer inn slike forskningsdesign

28. Fysisk miljø som forskningsobjekt undersøkes med Google Street view

29. Ecometrics (Raudenbush, W.W, & Sampson,R. J,.(1999).Ecometrics: Towards a science of assessing ecological settings, with application to the Systematic Social Observation of neighborhoods,Sociological Methodology,29,1-41 Google Street View og Google Earth Pro måler miljøegenskaper, online, kostnadseffektivt og reliabelt Undersøker f.eks effekter på individ av oppgradering (gentrification)i slum i Chicago I Norge: Google Street Views kan kombineres med SSB-befolkningsdata,survey i nabolag, intervju med barnehage/skole styrere osv. Uteareal i barnehager en beskyttelsefaktor?

30. Resiliens og risiko er uadskillelige I USA brukes metoden for å gi visuelle signal som kan brukes i rusforskning for å finne ”drug hot spots” , for eksempel, og for å se hvordan antisosial atferd og helse hos innbyggerne her utvikler seg i ulike miljø med forskjellig grad av ”drug hot spot” Eck, Chainey, Cameron, Leitner & Wilson (2005). Mapping crime: understanding hot spots. Washington DC: Nat Inst Justice Cohen, Farley & Mason (2003). Why is poverty unhealthy? Social and physical mediators. Social Science and Medicine,57, 1631-1641

31. Nevroner og nabolag oppsummert: Vi ser at resiliens oppstår under spesielle betingelser og da i høyrisiko- bomiljø I det neste 10 år vil resiliensforskere møte utfordringer i å samle data om både genetikk+ barnet selv+sosioøkonomi +familieforhold+barnehage+skole+venner+ nabolag

32. Del 3. Tilstandsbildet i Norge

33. Resiliens må vurderes gjennom en kulturell port • Vi har god resiliensforskning på minoriteter • Likevel en utfordring å gjøre resiliensforskning i Norge da vi har mindre elendighet og slum enn i mange andre land • Derfor der det en utfordring i Norge å finne ut hvorfor våre småbarn har god psykisk helse sammenlignet med barn i mange andre land • Hva beskytter?

34. Lavere forekomst av symptomer på psykiske problemer hos småbarn i nordiske land enn i Europa og USA – målt med foreldresvar på Strength and Difficulties Questionnaire

35. 35 år med norske barnehager: en vellykket moderne historie

36. Barnehage reduserer fysisk aggresjon blant barn som kommer fra familier med høy risiko. (NMC=nonmaternal care, MC=maternal care) (Borge, Rutter, Côté & Tremblay, 2004)

37. Og I Norge har de fleste familier liten risiko for at barna skal utvikle problemer og dermed vanskelig å avdekke resiliens i tidlig alder Dette er en risikomodell Desto flere risikofaktorer, jo høyere sannsynlighet for mistilpasset atferd hos barn

38. Antall risikofaktorer i vanlige norske småbarnsfamiliesHele 50% av familiene har minimal risk, skår 1 eller 2, og 15.6% fikk 4 og mer (n=579) (Kildahl, 2009)

39. Psykiske vansker hos mødre er en kjent risikofaktor i Norge • Har dette negative konsekvenser i graviditet for barnet? • Nei, ingen signifikant effekt av norske mødres angst/depresjon i svangerskapet på senere psykiske vansker hos barna • Men en vesentlig kontinuitet i mødres psykiske problemer før graviditet, under gravidetet og etterpå Bekkhus, Rutter, Maughan & Borge, 2012

40. Results II: There is no significant effect of prenatal maternal anxiety/depression on either child outcome

41. Results I: There is a substantial continuity in maternal anxiety/depression and family disharmony from pregnancy to 18 months after birth. Mat. Anxiety/depression 1 .56 2 3 4 .30 .37 .05 Emotional difficulties 5 .07 .07 .06 .04 .30 .20 .27 .38 .31 .06 .05 .03 .06 5 .03 Family d.harmony 1 2 3 4 .48 .51 .77 Physical aggression χ2 (df = 54) = 1049; CFI 0.99; TLI = 0.98; RMSEA = 0.03) All estimates are significant at p< .000 level

42. Risikofamilier, dvs minoritetsfamilier, vil tape enda mer fordi de stimuleres til å ikke sende barna i barnehage – bare halvparten i barnehage

43. Del 3 Rus, risiko og resiliens

44. Resiliens i litteraturen er behørig illustrert og her er eksempel: Frank McCourt : ”Agela’s Ashes”: Alkoholiker-far og søsknene Frank, Malachy og Michael 44

45. William Hogarth (1697-1764) britisk satire tegner: Britiske familiers rusmisbruk. Han tegnet også ”the Gin road” som viste alkoholskadde barn på gatene i London

47. Fra autobiografien: The Glass Castle (nå også på norsk) ”…Når Jeanettes brilliante,karismatiske far var edru, satt Jeanette og søsknene oppslukt og lyttet til hans forklaringer om fysikk, geologi, og hvordan man kan mestre livet uten å være redd. Når han drakk , løy han og var destruktiv Mor orket ikke ansvaret Wallbarna beskyttet hverandre, laget mat, ordnet klær og dro etter hvert til New York. Foreldrene valgte å forbli hjemløse ,tross barnas velstand 47

49. ”Oslo studien” med ett resiliensblikk Vibeke Moe og Kari Slinning fant at av 78 ruseksponert nyfødte hadde 23% (18 barn) ikke abstinens symptomer 15% (12)hjem til biologiske foreldre, ikke til Aline (Moe & Slinning, 2001) Dette er en oppfølgingsstudieog nå er dissebarna snart voksne 49

50. Resilienspioneer Emmy Werner studerte resiliens hos samme barn fra fødsel til de var 42 år