Z39.50, Open URL og FRBR

1. Z39.50, Open URL og FRBR Tre standarder som kan forandre biblioteks måte å tenke på

2. Protokollen Z39.50 • Standard protokoll for informasjons-gjenfinning med diverse tilleggsfunksjoner • "This standard specifies a client/server based protocol for Information Retrieval. It specifies procedures and structures for a client to search a database provided by a server, retrieve database records identified by a search, scan a term list, and sort a result set. Access control, resource control, extended services, and a "help" facility are also supported. " (Z39.50-1995)

3. Kommunikasjon mellom systemer • Det må være både en fysisk forbindelse mellom systemer, og systemene må kunne forstå hverandres "språk" for å kommunisere. • Systemene må være forbundet med et åpent nettverk. • Et åpent nettverk er definert som et datanett mellom maskiner av forskjellige typer og fabrikater.

4. Åpent nett • Åpne datanett, dvs. datanett som består av ulike maskintyper, har vi ordnet det slik at det er klare grenser mellom "lagene". • Programmene på hvert lag "tror" derfor at de snakker direkte med sin likemann i det andre systemet.

5. Den fysiske forbindelsen • Den fysiske forbindelsen mellom systemene kan være kobbertråder, optiske fibre, radiobølger eller liknende.

6. Meldinger • Når to systemer i et datanett skal kommunisere med hverandre, gjør de det ved å utveksle meldinger.

7. Struktur und Syntax must sein • Et datasystem må kjenne meldingenes syntaks og strukturfor å kunne tolke dem. • ISBD ble f.eks. innført for at man skulle kunne gjenkjenne tittel, ansvarshavende etc. selv om man ikke forsto teksten.

8. Lagene • For at meldingen skal komme riktig fram, og for at flest mulig meldinger skal komme fram raskt, trenges det en del hjelpefunksjoner. Disse er delt inn i "lag": • applikasjonslaget • transportlaget • nettverkslaget • det fysiske laget

9. Protokollens fire lag A Applikasjonslag B Applikasjonslag Transportlag Transportlag Nettverkslag Nettverkslag Fysisk forbindelse Fysisk forbindelse

10. Liste av funksjoner i Z39.50 • De er kalt Facilities for å kunne ha flere muligheter for samme funksjon: • Initialization Facility (Init Service) • Search Facility (Search Service) • Retrieval Facility (Present Service, Segment Service) • Result-set-delete Facility (Delete Service) • Browse Facility (Scan Service) • Sort Facility (Sort Service, Duplicate Detection Service) • Access Control Facility (Access-control service) • Accounting/Resource Control Facility (Resource-control Service, Trigger-resource-control Service, Resource-report Service) • Explain Facility (ingen Service, bruker Search og Present) • Extended Services Facility • Termination Facility (Close Service)

11. Extended services • I EXTENDED SERVICES er nå følgende muligheter inkludert: • Save a result set for later use • Save a Query for later use • Define a periodic search schedule • Order an item • Update a database • Create an export specification • Invoke a previously created export specification

12. Bruk av Z39.50 • Hva kan man så bruke protokollen til? • I prinsippet alt mulig, blant annet katalogisering, fjernlån og søking. • I praksis er det søking som er mest brukt. • Men tenk hvilken rasjonalisering man kunne fått til hvis bøker ble katalogisert ett sted og andre baser ble oppdatert automatisk! • I dag katalogiseres de fleste bøker minst 4 ganger (FS, BS, NB og BIBSYS). Det burde være nok å gjøre det 1 gang.

13. Z-portal • En Z39.50-portal gir bibliotek eller grupperinger av bibliotek mulighet for å tilby sine brukere samsøkfunksjonalitet uten at de har et eget klientprogram. Alt biblioteket behøver å publisere er en enkel URL. • Brukeren trenger kun sin vanlige webleser. • Man kunne for eksempel sette opp regionale portaler for folke- og skolebibliotek.

14. Hvordan sette opp z-portal Hvert target har en webadresse, et portnummer og et databasenavn. Dette finner du i Base BIBLIOTEK hos Nasjonalbiblioteket.

15. Når du bruker en portal • Trenger du bare en nettleser. • Nettleseren bruker vanlig http, det er først kommunikasjonen mellom portalen og z-serveren som bruker Z39.50-protokollen.

16. Z39.50-protokollen krever • Vertsadresse • Klient må vite hvor den skal finne serveren • Portnummer • Hvilken port skal det kommuniseres på • Database • Hver server kan ha flere databaser • En portal er en klient mot Z39.50-servere, og tar seg av alt det ovennevnte, du slipper å tenke på det!

17. Base Bibliotek

18. Eksempler på Z-klienter • Portal • Dedikert klient (f.eks. Bookwhere) • Innebygget i programvare som f.eks. EndNote (forskeres referanseverktøy) • En dedikert Z39.50-klient gir ofte mer kontroll over søkene og mer funksjonalitet enn det en portal kan tilby.

19. Z-klienten Bookwhere Bookwhere har en rekke ferdig oppsatte serveradresser, hovedsakelig fra engelskspråklige land. Mange av de viktigste europeiske er likevel med.

20. Trenger jeg egen z-klient? • Ikke hvis du har tilgang til en "portal-løsning" som gjør jobben • Du kan da i portalen sette hvilke baser du vil søke i. • For den som søker (lånerne), er det enklest om klienten "dokkes" i Publikumssøk (OPAC). • Man får da tilbud om å søke videre i eksterne baser.

21. Z-portal "dokket" i OPAC

22. Videresøk i eksterne baser

23. Next generation: ZING • http://www.loc.gov/z3950/agency/zing/zing-home.html • ZInternational Next Generation

24. Innvendinger mot Z - 1 • Bibliotek og dermed Z39.50 er en liten nisje. • Bibliotekverdenen bør derfor ikke skrive en protokoll på så lavt nivå. For komplekst og arbeidskrevende. • Webverdenen ser på Z39.50 som for kompleks. • Folk som har jobbet mye med web, er skeptiske til andre protokoller. • De vil ha http-kommunikasjon i xml. 

25. Innvendinger mot Z - 2 • Zing tilbyr funksjonaliteten i webverden uten klient. • Egenverdi at brukeren skal forholde seg bare til nettleseren sin. • Andre protokoller krever annen programvare hos klient. • Portalene har ”klientprogrammet” innebygget.

26. Tidsskrift på papir unødvendig? • Stadig flere bibliotek går over til bare å abonnere på elektronisk utgave av tidsskrifter. • Da er det viktig at utgiveren/databaseverten kan se om biblioteket har abbonnement. • Lånerne kan da lese tidsskriftet direkte på skjermen og behøver ikke gå til biblioteket. • Open URL er en teknikk som gjør denne funksjonaliteten mulig.

27. Hva er Open URL? • En standardisert syntaks for å overføre meta-data. Dataene beskriver vanligvis en artikkel eller et tidsskrift. Med andre ord er det bare en måte å organisere data i en URL og sende dem til et mål. • Open URL er en nøkkelkomponent i et videre lenkesystem. • Kilde: http://www.serialssolutions.com/alOURL02.asp

28. Link resolver • Målet som dataene sendes til, kalles en link resolver (uoffisiell norsk oversettelse: lenke-tolker). • Typisk har hvert bibliotek én link resolver som alle deresåpne URL-erpeker mot.

29. Eksempel på en Open URL • http://VD2YN4ULBU.search.serialssolutions.com/?atitle=Cultural+Values+and+Happiness%3A++An+East- West+Dialogue&volume=141&issue=4&date=2001&spage=477&aulast=Lu&aufirst=Luo&issn=0022- 4545&title=The+Journal+of+social+psychology • Teksten som er merket med rødt, er artikkelens og tidsskriftets tittel. Link Resolver er merket med grønt. • Hvis du ser nærmere etter i den åpne URL-en, vil du se andre metadata i URL-en som ISSN, volum, hefte, år og startsider, samt forfatterens etternavn og fornavn.Den åpne URLen beskriver et dokument.

30. Bare et klikk unna • Når en bruker klikker på lenken, vil den åpne URL-en ta med seg dataene om artikkelen til den spesifisertelenketolkeren. • Her blir den åpne URL-en en del av et videre lenkesystem.

31. Lenketolkerens oppgave 4. Hvis du klikker på lenken i resultatlisten, sendes du til fulltekstartikkelen. 1. Referansedatabasen gir en åpen URL som sendes til lenketolker 2. Lenketolkeren sjekker om du har abbonnement og lager 3. en resultatliste over dok. som du har abb. på. Kilde: http://www.serialssolutions.com/alOURL04.asp

32. Lenketolkeren ser hva du har • Lenketolkeren sjekker din database for å se hvilke tidsskrifter og årganger som biblioteket har. • Så viser den en treffliste der du kan klikke deg videre til fulltekstutgaven av de tidsskrift(hefter) som du har rett til å lese (har abonnement på). • Du slipper å logge inn manuelt for å lese hvert enkelt tidsskrift.

33. Open URL er universell • Lenkemetoden er universell, og gevinsten ligger i: • du slipper å logge inn spesifikt, det tar maskinen seg av • du behøver bare å klikke, altså må ikke huske noen som helst koder • Ett klikk er nok!

34. Tre nøkkelfaktorer • Det er tre nøkkelfaktorer som er nødvendige for å få et lenkesystem til å virke: • Innholdsleverandøren må være open URL enabled • Data om hva biblioteket abonnerer på • Lenketolker-programvare

35. Innholdsleverandør • Hvis innholdsleverandører kan generere en open URL som starter prosessen (steg 1 på lysbildet Lenketolkerens oppgave), betegnes de som "OpenURL enabled". Når de sender en åpenURL, kaller vi dem "referring sources." • Hvis en lenketolker kan lenke til en innholdsleverandør, blir innholdet beskrevet som et "target." (steg 4 på lysbildet).

36. OpenURL en standard? • Ideelt sett burde alle targets støtte lenker direkte til artikkelnivå, men dessverre støtter langt fra alle innholdsleverandører artikkelnivå-lenking. Da får du vanligvis bare lenker til tidsskriftnivå.

37. Tidsskriftleverandører • Store internasjonale tidsskriftsleverandører som Proquest, Ovid og Swets leverer lenketolkere, slik at man kan gå direkte fra bibliografiske databaser til tidsskriftartikler. • Universitetene har kjøpt Metalib/SFX, en Open-URL lenketolker

38. Helsebiblioteket • Et stort digitalt bibliotekprosjekt: Helsebiblioteket.no vil ta i bruk slik lenking • Alle i Norge skal få adgang til et stort antall medisinske tidsskrifter • Skal på lufta i 2005

39. Behold papirtidsskrift! • Slett ikke all faglig lesning er basert på et litteratursøk • Forskere liker å kikke i tidsskrifter i lunsjpausen • Leger blar gjennom tidsskrifter når de har lite å gjøre på vakt • Disse mulighetene forsvinner når papirtidsskriftene forsvinner

40. FRBR • FRBR=Functional Requirements for Bibliographic Records • FRBR-modellen definerer fire nivåer: • Verk(Peer Gynt) • Uttrykk (Lydopptak) • Manifestasjon (utg. Radioteatret, 1999) • Eksemplar (Eksemplar 1, Tøyen filial)

41. FRBR

42. FRBR - fordeler • Gjør det lettere å strukturere trefflister • Gjør det lettere å se om dokumenter er relatert, f.eks. spansk og norsk utgave av samme verk. • Gjør det lettere å hjelpe lånere til å finne alternative eks./utg.

43. FRBR - innvendinger • Det store antallet MARC-poster i dagens bibliotek-baser kan bli svært dyrt å konvertere til FRBR. • MARC-formatet har muligheten for å vise de fire nivåene, men katalogisering er ofte for dårlig til at MARC-postene kan brukes som grunnlag • Krever at originaltittel og/eller standardtittel katalogiseres. • Er Peer Gynt ett eller to verk? (Ibsens tekst, Griegs musikk)

44. FRBR støttes ikke i dag • Dagens norske biblioteksystemer støtter ikke FRBR, men det vil antakelig endre seg med tiden. • Det finnes noen få utenlandske systemer som har tatt i bruk FRBR.

45. Anbefalt lesning (i tillegg til pensum): Z39.50: http://www.biblio-tech.com/html/tech_briefings.html OPEN URL: http://www.serialssolutions.com/alOURL01.asp FRBR: Liv Holms forelesning for 3.klasse: http://www.jbi.hio.no/bibin/KoG31/frbr_leksjon.htm Data mining MARC to find: FRBR? / Knut Hegna [and] Eeva Murtomaa http://folk.uio.no/knuthe/dok/frbr/datamining.pdf