Kapittel 20. Den store katastrofen

1. Kapittel 20. Den store katastrofen BOKMÅL Elevene skal kunne – gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn Påbygging

2. Forholdet mellom stormaktene – Tradisjonelt hadde stormaktssystemet vært basert på maktbalanse. – Storbritannia med sin flåte hadde alliert seg med de svakeste. – Ved uenighet skulle stormaktene møtes i kongresser. – Tyskland allierte seg med Østerrike-Ungarn og Italia for å isolere Frankrike: Trippelalliansen. – Storbritannia fryktet den tyske flåtebyggingen og dannet allianse med Frankrike og Russland: Trippelententen. Påbygging

3. Fra krise til krig – 28. juni 1914 ble den østerriksk-ungarske tronarvingen skutt. – Krise mellom Østerrike-Ungarn og Serbia. – Russland støttet Serbia, Tyskland støttet Østerrike-Ungarn. – På grunn av Schlieffen-planen angrep Tyskland både Frankrike og Russland. – Storbritannia erklærte Tyskland krig 4. august. Påbygging

4. Hvordan kunne det skje? – Stormaktsambisjoner og imperialisme. – Frykten for å miste posisjon. – Alliansesystemet. – Kapprustning og gjensidig frykt. – Invitasjon til krig i stedet for oppmuntring til fred. – Offensive angrepsplaner. – Statsledere var ikke opptatt av fred. – Ingen kunne se for seg de voldsomme konsekvensene av en verdenskrig. Påbygging

5. Krigsforløp og krigshandlinger – Krigen ble ikke så kortvarig som alle trodde. – Hærstyrkene lå nærmest fastlåst i skyttergraver i fire år på vestfronten. – Millioner døde på grunn av dårlig krigføring. – Tyskland dominerte på østfronten. – Russland trakk seg ut av krigen i 1917. Påbygging

6. Krigsforløp og krigshandlinger – USA kom inn i krigen i 1917, provosert av tysk torpedering. – Våpnene ble lagt ned. – Den tyske offensiven mislyktes – USA ble kontaktet med tanke på våpenhvile. – 11. november 1918 godtok det nye tyske regimet våpenhvile på de alliertes betingelser. Påbygging

7. Urkatastrofen – 8 millioner soldater døde, 7 millioner fikk nedsatt funksjonsevne, 15 millioner hardt såret. – Skyttergravskrigen endret mentaliteten hos menneskene. – Moralsk tomhet. – Kynisk syn på individet. – Tyrkias drap på armenerne – historiens første folkemord? Påbygging

8. Freden i Versailles – Frankrike og Storbritannia ville knuse Tyskland. – USA og president Woodrow Wilson ville ha en rettferdig verdensordning. – Tyskland ble tvunget til å skrive under. – Tyskland godtok skyld. Høy krigsskadeerstatning. – Tyskland mistet store landområder, de tyske militærstyrkene ble redusert, Tyskland mistet alle sine kolonier. Påbygging

9. Dettyskeproblemet – «Diktatfreden» i Versailles ble en belastning for den demokratiske regjeringen i Tyskland som hadde undertegnet den. – Dolkestøtlegenden: politikerne måtte bære ansvaret for de militæres feilgrep. – Seierherrene trakk opp nye grenser. – Mange av Tysklands naboland fikk tyske minoriteter. – Polen fikk store områder som før hadde tilhørt Tyskland. Påbygging

10. Det tyske problemet – 3 millioner tyskere i Böhmen ble tsjekkiske statsborgere. – Flertallet i det tysktalende Østerrike ønsket å bli en delstat i det nye demokratiske Tyskland. – Frankrike satte seg imot det. – Krigsskyldparagrafen ble senere et propagandanummer for Hitler. – Krigsgjelden ble satt til 132 milliarder gullmark. Påbygging

11. Nye nasjonalstateriEuropa – Sluttfasen av verdenskrigen og freden ble oppfattet som gjennombruddet for de nasjonale bevegelsene i Europa. – I et område som Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn tidligere hadde delt mellom seg, ble det skapt en sammenhengende kjede av nye stater: Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkoslovakia, Østerrike, Ungarn og Jugoslavia. – Problem: Prinsippet om nasjonal selvbestemmelsesrett lot seg ikke gjennomføre fullt ut.  – Nesten hver eneste grense som ble trukket i 1919, var utilfredsstillende for en eller annen stat eller folkegruppe. Påbygging

12. Dårligevilkår for demokratiet • – Mellomkrigstida ble preget av diktatur og autoritære regimer. • – Det liberale demokratiet ble utfordret av to nye bevegelser: kommunismen og fascismen. • – På slutten av og like etter krigen var demokratiene truet av kommunistiske opprør. • – I 1920- og 1930-årene kom trusselen hovedsakelig fra autoritære, nasjonalistiske bevegelser. • – Revolusjonen i Russland førte til en radikalisering på høyresiden. Påbygging

13. Nordenfrakrigtilfred – Danmark, Norge og Sverige erklærte seg som nøytrale stater da første verdenskrig begynte.  – Alle tre ble utsatt for krav og press fra de krigførende stormaktene. – Tyskland presset Danmark til å minelegge Øresund, Lillebælt og Storebælt. – Danskene greide likevel å opprettholde gode forbindelser til England. – Norge førte en probritisk nøytralitetspolitikk og er blitt kalt en «nøytral alliert». – I Sverige var kongehuset, regjeringen og det meste av den borgerlige opinionen tyskvennlige. Påbygging

14. De tre nordiske landene unngikk å bli krigsskueplass • – Stormaktene hadde ikke styrke eller interesse nok til å utvide krigen til Norden. • – I kjølvannet av krigen økte tallet på selvstendige nordiske stater fra tre til fem.  • – De to nye var Finland (1917) og Island (1918). • – Etter krigen fikk Danmark tilbake Nord-Schleswig (Sønderjyllands amt) fra Tyskland. • – Norge fikk suverenitet over Svalbard (Spitsbergen). Påbygging

15. MaktbalanseniEuropa – Første verdenskrig ødela den tidligere maktbalansen i Europa. – Storbritannia snudde ryggen til Europa og fokuserte på imperiet. – Russland var utstøtt fra det gode selskap på grunn av revolusjonen. – Cordonsanitaire: belte av nye stater i øst som skulle hindre spredning av kommunismen. – USA trakk seg tilbake fra verdenspolitikken, ikke med i Folkeforbundet. – Tyskland var fortsatt en viktig sentralmakt, med store befolknings- og industriressurser. Påbygging

16. De økonomiskekonsekvenseneavkrigen • – Europa vant aldri tilbake sin dominerende posisjon fra før verdenskrigen. • – Krigen hadde gått hardt utover de offentlige finansene. Hyperinflasjon i Tyskland. • – USA gikk ut av krigen som den ledende økonomiske stormakten i verden. • – Særlig den tyske økonomien ble langt på vei avhengig av kortsiktige amerikanske lån. Påbygging

17. Økonomisk verdenskrise i 1930-årene Børskrakket i New York i oktober 1929 rammet først USA. –Krisen førte til at USA reduserte importen av varer fra andre land. –Verdenshandelen krympet. –Lånene som USA hadde gitt til vesteuropeiske banker og bedrifter, ble stanset over natten. –Konsekvens: Stor arbeidsledighet. –Tiltak mot krisen: New Deal i USA (Roosevelt) og opprustning i Tyskland (Hitler). Påbygging