Ærede deltagere, kjære alle sammen. Velkommen til Stavanger og til Fagreferentkonferansen 2010.

1. Ærede deltagere, kjære alle sammen. Velkommen til Stavanger og til Fagreferentkonferansen 2010. Bibliotekverdenen, i alt sitt vesen og omfang, er gjenstand for endringer og utvikling av en fundamental karakter som vi vel knapt har opplevd maken til. I alle fall vi som sitter her. Overgangen til moderne trykkekunst var fundamental, men den var jo litt før vår tid. Utviklingen av internett, digitale medier og etter hvert også ulike sosiale og kommunikasjons- arenaer har allerede påvirket vår hverdag. Og vi er ennå bare i begynnelsen av denne utviklingen, der vi forsøker å finne både form og innhold. Jeg antar jeg ikke er alene om å ofte stille meg spørsmålene hvor er vi og hvor går vi… Hvor vi kommer fra har jeg en viss følelse av. Jeg synes selv at jeg ikke har vært i UH-sektoren så fryktelig lenge, men det kan jo også være ren minneforskyvning. Jeg kan uansett huske da biblioteket vårt begynte med de første kursene i internett, søking og visning av de første basene våre. Det var et tilbud vi ønsket å gi til dem som måtte ha lyst på det. Og i dag er vi i en hverdag der behovet for undervisning i ulike digitale ressurser synes uendelig og der mange av oss jobber med å gjøre også vår undervisning obligatorisk. Det er tydeligere enn noensinne at vi er nødvendige og viktige. Samtidig opplever vi at våre brukere, og kanskje også våre eiere, ikke synes, ikke tror, at vi er så viktige, at de finner det de trenger på nettet, noe som kanskje kan gjøre oss usikre på framtiden og vår rolle i den.

2. Kommer vi til å bli brukt? Hva skjer nå ”alle” bøker er digitale, piratkopierte og fritt tilgjengelige på nettet? Eller når Google har digitalisert alle bøker i verden, slik deres uttrykte ambisjon er, og begynner å ta betalt for det? Hvor er biblioteket som fristed i en slik framtid? Og har vi egentlig det våre brukere ønsker? Under EMTACL i Trondheim fikk vi blant annet høre at studenter, i alle fall noen studenter, ikke ønsker å bli opplært i søking i vanskelige baser som de allikevel har glemt til de måtte trenge dem – de vil bare ha adgang til våre ressurser direkte, enkelt og smidig. De vil ikke vite hvordan en søker, men hva som er de gode artiklene. Dette er i tråd med ting vi fikk høre også under bibliotekmøtet på Hamar, der Klaus Ceynowa fra Bayerische Staatsbibliothek oppsummerte med å si at fremtidens bibliotek ville være et værested og en innholds- og tjenesteleverandør tilpasset mobile plattformer. Og våre eiere – hva vil de med oss? Vi savner ofte en erkjennelse av vår betydning, samtidig som vi ikke opplever at noen vil bli kvitt oss heller. Tvert imot – en del opplever at omgivelsene er så fornøyd med oss at vi blir usynlige. Så hvordan når vi våre brukere, våre eiere – hvordan få dem til å forstå hva vi har å tilby? Og få dem til å være med å ta ansvar for områder vi føler vi står nokså alene med. Jeg vet ikke svarene på disse spørsmålene – kanskje er noen av dem mørke dommedagstanker som aldri vil bli virkelighet, kanskje er det litt sant men ikke fullt så ille som først fryktet.

3. Jeg tror uansett at bibliotekene vil spille en rolle. Vi har i generasjoner vært en kilde til åpen og fri informasjon, en kilde for den frie tanke, formidlere av fryd, glede, informasjon, ettertanker, nytelse og latter. Vi har vært viktige forsvarere av det frie ord (i alle fall burde være) og alt dette, og mer til, skal vi være også i framtiden. Men skal vi fortsatt ha en sentral plass i utdanning og blant folk flest, må vi bli ennå mer synlige, må vi vise at vi er nødvendige, at vår eksistens er berettiget. Og skal vi få til det, tror jeg vi må ha fokus på HVORFOR vi gjør det vi gjør, HVORFOR brukerne bør bruke oss, mer enn å fortelle om HVA vi gjør/leverer eller HVORDAN vi gjør det. Vi må, som årets program har forsøkt å fange opp, formidle hvorfor det er bra for våre brukere å bruke oss. Vi må formidle hensikten, meningen og troen på det som er oss, vår virksomhet og det vi leverer. Hvorfor vi jobber i bibliotek, hvorfor vi står opp om morgenen. Er det fordi vi liker å forvalte boksamlinger, eller er det fordi vi tror vi utgjør en forskjell, fordi vi tror vi kan gi våre brukere noe ikke andre kan (eller bedre enn andre). Ofte sier vi – du må bruke Ebsco og komme på kurs hos oss for å få en god eksamen. Hva om heller sa – er du en student som er kvalitetsbevisst, som vil skrive en oppgave som er bedre enn de andres og som liker å finne informasjon de andre ikke har oppdaget – gjett om vi har verktøyene og kildene for deg.

4. Vi må appellere også til følelsene – til magefølelsen og det som gjør at våre brukere syns det er kult å bruke oss, er lojale og få dem også til å tro på det vi gjør. At det kan være galt å klippe og lime, å plagiere, kan studentene ofte forstå rent saklig - hvordan får vi dem til virkelig å kjenne at det er ukult å ta snarveier? Klarer vi dette i større grad, vil vi nå ikke bare våre brukere, men også våre eiere i større grad en mange opplever i dag. Og har vi større fokus på HVORFOR, vil det og være lettere å velge de ulike sosiale tjenestene som finnes, slik at vi unngår å være der bare for å være der. Det er dette, og mye mer, vi har forsøkt å fange og å synliggjøre i årets konferanse. I alle fall håper vi det. Vi ønsker å dele erfaringer og tanker omkring undervisning, informasjonskompetanse og hva vi på ulike plan gjør med ulike problemstillinger som nok vil være gjenkjennelige for de fleste av oss. I løpet av konferansen håper vi at vi alle vil ha fått gode innspill, tanker og ideer i forhold til så vel hvorfor vi gjør det vi gjør og til hvordan vi gjør det på en ennå bedre måte. Kanskje ender vi opp med å finne ut at vi må gjøre ting på en helt annen måte enn vi gjør idag. Uansett håper jeg dere vil dra herfra med gode minner og nyttige tanker. Og da har jeg ikke engang begynt på kapittelet om ebøker, sosiale nettsteder og alt det andre! Med dette er Fagreferentkonferansen 2010 igang og jeg ønsker dere fine dager.

5. Før vi får første foredrag, vil jeg ønske velkommen til Alexander Onarheim & Stina Kjeldstad, henholdsvis forhendværende og nåværende studenter ved Institutt for Musikk & Dans ved UiS. De vil selv fortelle hva de skal spille.