Frivillig forslag Geiranger 2010

1. Frivillig forslagGeiranger 2010 Lotte Lundby Kristiansen Namsfogden i Oslo

2. Frivillig forslag • Avtalens innhold • Namsmannen oppgave: overensstemmelse med • gol. § 4-2 til § 4-10 • Ved strid: • Veiledning og bistand • Kommentarbrev til kreditorene slik at partene holdes informert

3. Forslagets innhold: • Ingen formkrav etter gjeldsordningsloven • Punkter et forslag må inneholde, Innst.nr.90 • Hensynet til kreditorenes mulighet til å ta stilling til forslaget tilsier redegjørelser

4. Alternativer til frivillige ordninger • Helt eller delvis betalingsutsettelse • Helt eller delvis avkall på renter og omkostning • Helt eller delvis bortfall av gjelden • Kombinasjonsløsninger • Andre løsninger

5. Avtalemalen • Avtale med betalingsplaner • Dynamisk avtalemal

6. Gjeldsordningsperioden • Start: fra det åpnes for gjeldsforhandling • Lengde: lovens hovedregel er 5 år. I særegne tilfeller kan annen periode stadfestes

7. Presiseringer om fravik fra lovens hovedregel: Forhold som kan gi kortere periode: • Ekstraordinære belastninger • Kausjonsforpliktelser • Overholdelse av utenrettslig ordning i lengre tid

8. Forhold som kan gi lengre gjeldsordningsperiode • Betydelig studielån • Eiet bolig med betydelig friverdi • Hensynet til medforpliktede • Betydelig del av dividende går til dekning av prioriterte krav

9. Hva skyldneren kan beholde av sin inntekt, gol. § 4-3 og • dekningsloven § 2-7 1. ledd • Konkret og skjønnsmessig vurdering

10. Lønnsinntekter • Rimelighetsvurderinger • Underholdsbegrepet • Livsopphold • Boutgifter • Husstandsbegrepet

11. Livsopphold Dette er en konkret skjønnsvurdering i hvert enkelt tilfelle. • Veiledende satser fra barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet • Institusjonsbeboere • Andre fradragsberettigede utgifter • Ekstraordinære utgifter til ferie/fritid

12. Boutgifter Av rettspraksis følger det at boutgifter er: husleie, utgifter i forbindelse med boliglån, forsikting og kommunale avgifter. Boutgiftene skal vurderes ut fra familiesituasjon og boligmarkedet på stedet.

13. Husstandsbegrepet: • Ektefelle / fraskilt ektefelle • Samboer • Bofellesskap • Barn / særkullsbarn

14. Skyldnerens eiendeler: • Bolig, gol. § 4-4 • Klær og andre ting til personlige bruk, gol § 4-5 1.ledd a) • Innbo og annet løsøre, gol. § 4-5 1.ledd b) • Redskaper og transportmidler, gol § 4-5 1.ledd c)

15. Fordeling til kreditorene • Hovedregel: • Gjeldsordningen skal omfatte alle utestående krav • Skjæringstidspunktet er åpningstidspunktet, men HR har tillatt • senere tidspunkt, jf. Rt-2006-402 • Tre unntak: • Betaling for fremtidig motytelse som skyldneren har rett til å motta etter §§ 4-3 til 4-5 • Skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet • Mindre krav som holdes utenfor da de ikke kan dekkes i løpet av gjeldsordningsperioden

16. Forholdsmessighetsprinsippet: • Kreditorene skal stilles likt ved at kravene som skal • betales dekkes forholdsmessig etter størrelsen på • kreditorenes krav • Unntak: • Noen krav gis full dekning, andre krav kan gis bedre • eller dårligere dekning

17. Fordringer sikret ved pant i bolig, jf § 4-8 bokstav a: • Dersom skyldner skal beholde bolig i gjeldsordningsperioden, skal • fordringer sikret ved pant i boligen innenfor boligens • omsetningsverdi med tillegg av 10 prosent, gis avtalt rente under • gjeldsordningen. • Gjeld som faller utenfor 110% skal dividendebetjenes på lik linje • med andre kreditorer.

18. Andre pantesikrede fordringer, jf § 4-8 bokstav b: • Krav som er sikret ved pant i andre eiendeler enn skyldnerens bolig • innenfor pantegjenstandens verdi, skal betjenes med både renter • og avdrag.

19. Skatte- og avgiftskrav, jf § 4-8 bokstav c: • Revisjon av gjeldsordningsloven av 2003 og bortfall av skatteforskrift av 1. februar 1997. • Skattekravene mistet sin prioriterte stilling. • unntak for forhandlingsperioden • Selv om kravet er tatt med under særskilte krav i § 4-8 har ikke skatte- og avgiftskrav en prioritert stilling

20. Skatte- og avgiftskrav, jf § 4-8 bokstav c: • Skatte- og avgiftskrav oppstått etter åpningstidspunktet omfattes ikke av gjeldsordningen. • Regulerer i utgangspunktet forhold etter at gjeldsordning kommer i stand • Hva er skjæringstidspunkt for skattekrav • Lovens ordlyd • Kjennelse avsagt av Høyesteretts kjæremålsutvalg

21. Når regner man et skatte- og avgiftskrav som • ”oppstått”? • Rt. 1998 s. 921 – ”restskatt anses oppstått når ligningen legges ut”. • Rt. 1998 s. 1620 ”Blir ligningen lagt ut etter åpning av • gjeldsforhandling, skal kravet ikke tas med i gjeldsordningen”.

22. Unntaket fra hovedregelen • Skattekrav oppstått etter åpning av gjeldsforhandling omfattes ikke • ”med mindre kravet er en følge av at skyldneren har hatt et for lavt • forskuddstrekk i gjeldsordningsperioden, og dette har medført • høyere dividende enn dersom trekket hadde vært riktig”. • - Betydningen av at kravet ”omfattes” går ikke frem av lov eller forarbeider • - Gis vanlig dividende og kravet slettes ved utløp • - Uenighet mellom namsmannen og skattefogden • - Løsning i Rt. 2005-98

23. Gjeldende rett Dersom debitors skattetrekk i løpet av gjeldsordningsperioden skulle vise seg å være for lavt, og dette har ført til en høyere dividende for kreditorene, skal eventuell restanse som forfaller i løpet av gjeldsordningsperioden tas inn som et dividendekrav i gjeldsordningen. Dersom debitor til tross for underskudd i livsopphold får restskatt som forfaller i løpet av gjeldsordningsperioden, skal dette ikke dekkes av midler som ellers ville blitt fordelt mellom dividendekreditorene. Dette fordi kreditorene ikke har hatt noen fordel av at skyldner har betalt for lite i skatt. Får skyldner tilbake på skatten skal dette fordeles til kreditorene dersom skyldner ikke har underskudd

24. Hva med krav som skyldes etterligning som vedtas • flere år etter det aktuelle ligningsår? • Skatten anses stiftet ved det nye vedtaket, jf kjennelse • fra Oslo byfogdembete 06/03/2006.

25. Bidragsforpliktelser, jf § 4-8 d: • Hovedregelen: bidragsforpliktelser som er pålagt etter • ekteskapsloven eller etter barneloven, skal gis full dekning. • Både bidrag som er regulert av det offentlige og private avtaler skal • gis full dekning. • Unntak for bidragsgjeld til det offentlige • - Bidragsforskudd

26. Unntak: Mulighet til å sette ned gjelden til bidragsberettigede. Vilkåret er at gjelden er oppstått mer enn fem år før søknad om gjeldsordning fremmes. Krav om at det ikke vil virke ”særlig urimelig” overfor den bidragsberettigede Momenter som skal vektlegges: Utsikter til nedbetaling av gjeld Årsaken til at gjelden har oppstått Bidragsmottakers økonomiske stilling

27. Krav som kan gis bedre eller dårligere dekning etter § 4-8: • Mindre fordringer, jf bokstav e: • kan innfris fullt ut når hensynet til en rimelig gjennomføring av • gjeldsordning tilsier det • - Mindre beløp • - Avveies mot hensynet til like behandling • - Kravet gjøres opp i sin helhet • Renter og omkostninger, jf bokstav f: • kan gis dårligere dekning enn andre krav når det ikke vil virke • særlig urimelig overfor enkelte fordringshavere • - Hvor det er betinget særlig høye rentekrav • - Hvor skyldner er påført unødige inndrivelsesomkostninger

28. Krav som kan gis bedre dekning etter § 4-8: • Kravets art, jf § 4-8 bokstav g: • Et krav kan gis bedre dekning enn andre krav dersom sterke grunner tilsier det. • - ”bedre dekning” vil si helt eller delvis • - ”sterke grunner” - bestemmelsen skal brukes med varsomhet, jf. Ot.prp. nr. 81 s 41 • Aktuelle tilfeller: • - Erstatningskrav som ikke faller inn under bokstav h, jf. Innst. O. nr. 63 og LB –2005 – 175245, inndragningskrav

29. Krav som grunner seg på en straffbar handling, jf § 4-8 første ledd bokstav h: To typer straffekrav: bøter og erstatning/oppreisning Historikk: Innst. O nr 63, Ot.prp.nr 90, innst. nr 15 spørsmål om subsidiær fengselsstraff skjæringstidspunktet fra fem til tre år Behov for å kunne nedsette straffegjeld

30. Hovedregel for straffebøter • Hovedregelen for straffebøter yngre enn tre år er at de skal gis full dekning • Snever adgang • I følge forarbeidene kun i ”helt særlige tilfeller” • Hovedregelen for bøter som er eldre enn tre år er at de skal nedsettes eller gis vanlig dividende • Helhetsvurdering • I utgangspunktet samme vurdering

31. Momenter i vurderingen • Hvor stor gjelden er • Hvor gammel forbrytelsen er • Hvor gammel gjelden er • Hva slags forbrytelse det er snakk om • Momenter som normalt inngår i støtendevurderingen etter gol. §1-4 annet ledd • Se Innst. O. Nr. 15, s. 13

32. Krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved ved straffbar handling • Hovedregel er at kravene gis full dekning • To alternative vilkår for unntak: • Kravet er fastsatt ved dom eller forelegg mer enn tre år før søknad • Dersom det foreligger særlige resosialiseringshensyn • Skjønnsmessig regel

33. Momenter i vurderingen • Kravet springer ut fra drap, voldsforbrytelser m.m. • Kan aldri nedsettes for yngre krav • Kun i helt sjeldne tilfeller for eldre krav • Særlige resosialiseringshensyn • Konkret vurdering av skyldners situasjon • Eks. komme seg ut av kriminell løpebane eller rusavhengighet

34. Praktisk problemstilling - bøter: Medfører nedsettelse av boten bortfall av subsidiær fengselsstraff? Hvem har myndighet til å forhandle? Konsekvenser for innkreving av bøter som følge av endringer i gjeldsordningsloven ble som følgende: for bøter ilagt ved dom må eventuell ettergivelse trolig skje av Kongen i statsråd for bøter ilagt ved forelegg eller forenklet forelegg, må ettergivelse skje ved at henholdsvis overordnet påtalemyndighet eller påtalemyndigheten opphever forelegget eller det fornklede forelegget. I så tilfelle vil den subsidiære fengselsstraffen falle bort sammen med boten dersom det utstedes et nytt forenklet forelegg eller forelegg, skal det også fastsettes en ny subsidiær fengselsstraff.

35. Praktiske problemstillinger - erstatningskrav: • Hvem har myndighet til å forhandle? • Et forslag om unntak fra hovedregel om full dekning må fremsettes • direkte for den erstatningsberettigede

36. Gjeld oppstått etter et åpenbart brudd på frarådingsplikten i finansavtaleloven § 47: Hva innebærer frarådningsplikten? Formålet var å innføre en privatrettslig regel som skulle hindre forbrukerne å foreta uheldige låneopptak og virke forebyggende slik at institusjonene vil ”tenke seg bedre om” i kredittgivningen. Hvordan fungerer bestemmelsen i § 4-8 i praksis? Bestemmelsen er en snever unntaksregel for helt åpenbare brudd på frarådingsplikten

37. Frivillig nedsettelse av krav med full dekning: Hovedregelen er at dersom skyldneren har prioriterte krav som skal ha full dekning og ikke er i stand til å innfri disse i løpet av gjeldsordningsperioden, og fordringhaverne ikke frivillig går med på en nedsettelse av kravene, er konsekvensen at gjeldsordning ikke kan stadfestes. Bestemmelsen åpner for at fordringshavere som kan kreve full dekning, frivillig kan gå med på en nedsettelse av kravet. Eks. privat bidragsgjeld

38. Forhandling med kreditorene • Frist for å ta stilling til forslaget • Innsigelser og endringer