FINF4001 Høst 2008 Systemutvikling: Tilnærmingsmåter & perspektiver

1. Temaer: IS og systemutvikling – et overordnet syn Mål, rammer, aktør , omgivelser Perspektiver og tenkemåter Systemutvikling eller organisasjonsutvikling Faser i utviklingsarbeidet Litteratur Avison & Fitzgerald, Information Systems, Kap. 1-5 Dahlbom og Mathiassen, kap. 3 Wroldsen: Skattetaten,.. I Jansen & Schartum, kap. 5 Se også rapporten til FAD: Bedre samordning og styring av viktige IKT-prosjekter i staten http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/rapporter_planer/Rapporter/2008/bedre-samordning-og-styring-av-store-oge.html?id=520590 FINF4001 Høst 2008Systemutvikling: Tilnærmingsmåter & perspektiver FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN

2. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Repetisjon om informasjonssystemer (IS) IS karakteristika Menneskelig konstruksjon Knyttet til bestemt(e) arbeidsoppgave (r) Eies av en organisasjon i forandring, og ofte mange interessenter med ulike krav Motivasjon for utvikling av IKT-baserte IS Rasjonalisering/effektivisering, bedre tjenester, økt kvalitet,endring og mobilitet,strategisk bruk (konkurransefortrinn, f eks. binde kunder til seg) Hva er målet med IKT-prosjektet ? Automatisering av beslutningereller ”informatisering” (beslutningstøtte, ledelsesinformasjon, styring) ellerstrategisk bruk (realisere organisasjonens mål) kommunikasjon og samarbeid .eller overvåkning og kontroll

3. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Hva og hvem er relevant i en SU-prosess To To eksempler som drøftes i plenum • System for Økonomistyring • Mål:Effektivisering, bedre styring og kontroll • Interessenter (stakeholders) • Studenter, administrasjon sentralt (flere) studiekonsulenter (fakultet/institutt), undervisere, • Omgivelser: Universitetet adm. sentralt og på fakulteter, departementet Studentweb ved UiO • Mål: Bedre kommunikasjon med studentene (kontroll), understøtte adm. Av programmer og emner • Interessenter: (stakeholders): • Studenter, administrasjon sentralt (flere) studiekonsulenter (fakultet/institutt), undervisere, • Omgivelser: Universitetet sentralt og lokalt, faglærere, studentenes hverdag (på og utenfor UiO), Lånekassa, SO,..

4. Skatteetaten – et eksempel FLID-prosjektet: Folkeregister og ligningskontor Innføring av Data • Første gang ligningskontorene fikk effektivt saksbehandlingsverktøy i ligningsarbeidet • Kostnad ca 1 mrd. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN

5. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Hva karakteriserer FLID-prosjektet Del av et større utviklings- og omstillingsprogram 1982-96 • Startet som teknologiutvikling, resulterte i Forenklet ligning og verdiorientert arbeid (regelendringer og org. omstilling) • Skifte i fokus (målformulering) fra rasjonalisering/effektivisering til informatisering bedre tjenester (økt kompetanse) og økt kvalitet (gevinstrealisering på flere plan) • Prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid med arbeidstagerorganisasjonene • 20 % (ca 100 NOK ble brukt til kompetansehevning) • FLID-arbeidet ble svært viktig å utvikle en prosjektorganisajon og prosjektlederkompetanse i etaten • I tillegg til innføring av edb, skulle prosjektet omfatte en gjennomgripende fornyelse av forvaltningsområdet, i tråd med fornyelsesprogrammet ”Den Nye Staten”

6. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Rammer for systemutvikling i staten Noen sentrale dokumenter • Kost-nytteanalyse av IT-prosjekter (1990) • • Omstiling med IT. Utfordringer for ledere i forvaltningen (1996) • • Store statlige IT-prosjekter - Styring, organisering og ansvarsfordeling (1997) • • Utviklingsprosjekter med IT (1996) • • Veileder i behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser 29.06.2006 • • Veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter 10.05.2006 • • Risikostyring i staten - håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen, metodedokument 09.12.2005 • • Veileder. Hvordan få en god start på risikostyring i statlige virksomheter 18.12.2007: http://www.sfso.no/ Senter for statlig økonomistyring (SSØ) • • Felles begrepsapparat - Kvalitetssikring av kostnadsoverslag http://www.concept.ntnu.no/ • • Veileder i samfunnsøkonomisk analyse (FIN, 2005) • • Veileder for felles krav til styringsdokument - Kvalitetssikring av kostnadsoverslag, • herunder risikoanalyse for store statlige investeringer. • • Rammeavtale for kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og • kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ (Finansdepartementet, juni 2005)

7. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Tradisjonell SU fokuserer problemet – men har lett for å glemme brukerne og brukernes organisasjon! . (Edb)-system Bruker Modell av virkeligheten Virkeligheten Problemområdet: Formål/oppgave: Eks • Økonomistyring • Studentregistrering Anvendelsesområdet: Del av brukerorganisasjonen Eksemple : Økonomiavd. eller brukerne (sjølbetjening) Studentenes egen hverdag

8. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Mathiassen et al (Object-oriented –analyse og design) 4 perspektiver : • Fruktbar model av problemområdet (struktur og funksjonalitet • Tilpasset /integrert i anvendelsesområdet , f eks skjermbilder, brukervennlighet, • Må kunne fungere på en gitt teknisk plattform • Kunne utgjøre en helhet av fungerende deler (brukerklienten, datamodellene, funksjonene)

9. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Dynamikk Endringer i omgivelsene Uforutsigbare hendelser Mellom-menneskelige relasjoner -konflikter Symbolske verdier, bedriftskultur, ansikt utad, følelser.. Eks: E-handelsløsning,logistikksystem studentvev’en Ulike egenskaper ved problemområdet og anvendelsesområdet Stabilitet • Mål og strategi • Strukturer • Prosedyrer og retningslinjer • Datagrunnlaget • … Eks : Lønns- og personal-system, regnskapssystem

10. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Systemutviklingslivssyklus –Faser i systemutviklingsarbeidet: • Forstudie - Foranalyse : • Problem – og mulighetsanalyse - avdekke problemer mm • Systemavgrensning og behovsanalyse • Se systemet utenfra og klarlegge behov og rammer : tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske, sikkerhet • Systemanalyse -> kravspesifikasjon • Systemutforming : (design/konstruere) • Realisering og implementasjon • Bruk/Drift , • videreutvikling • Avvikling Vi sier her ingen ting om hvordan de ulike faser skal gjøres (metoder, verktøy), hvilke rekkefølge, iterasjon mm

11. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Faser i systemutviklingsarbeidet: Den tekniske siden av problemet Analyse: Se systemet utenfra Beskrive behov og krav: Utarbeid en kravspesifikasjon Utforming/design : Se systemet innenfra Skape grunnlag for å realisere systemet gjennom å konstruere en logisk ’modell’ Realisere systemet: Utvikle: programmere (ev. kjøpe tilpasse ferdig) Implementere systemet Installere og konfigurere, gjøre systemet driftsklart Igangsetting og drift Avvikling

12. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Faser i SU-arbeidet -2Den organisatoriske siden (OU) Problemidentifisering og problemanalyse (diagnose): Fastsette mål for endringsarbeidet Klarlegge endringsbehov Beskrive (utforme) organisatoriske endringer Nye rutiner, prosedyrer, ansvars- og beslutningsstrukturer etc. Beskrive opplæringsbehov Realisere og gjennomføre endringene Opplæring, motivasjon ,.. Igangsette ny organisasjonsform

13. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Faser i SU-arbeidet -3 • Analyse og design hører sammen og kan ikke sees på som helt separate aktiviteter • Nye behov og krav vil framkomme under design (og realisering /implementasjon) • Læring [i alle faser av arbeidet] er en viktig del av SU-aktivitetene • Omgivelsene og rammebetingelsene forandrer seg ofte (alltid) underveis • Systemutvikling er ikke kun utvikling av det tekniske system, men like endring av organisatoriske og sosiale forhold i organisasjonen.

14. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Noen ulike perspektiver på et informasjonssystem Fokus på de formaliserte regler og prosedyrer Eks. Algoritmer, lovtekster/regler, … Fokus på informasjon og data F eks. strukturerte databaser/registre Fokus på elementer og relasjoner (struktur) F eks. nettsteder Fokus på faktiske hendelser – det virkelige liv Transaksjonssystemer Fokus på ulike roller og interesser [konflikter] saksbehandlersystemer, arbeidsflytsystemer, CSCW,.. Dette har konsekvenser for hvordan utviklingsarbeidet bør organiseres og metoder som anvendes

15. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Noen analyse og design-metoder Funksjonsorientering (FO) Beskriver hva som skal gjøres: Eks. lover&regler Dataorientering (DO) Beskriver hvilke data datasystemet skal inneholde Eks: personregister, lagersystem Hendelsesorientert (HE) Hvordan reagerer på viktige begivenheter Transaksjonssystem (billettbestlling ) Objektorientering (O-O) Objekter som grunnlag for innkapsling av data og operasjoner på disse Beskriver hvilke data systemet skal bearbeide Kombinerer særlig FO og DO på en elegant måte

16. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Systemer, perspektiver og tenkemåter Systemer (Dahlbom og Mathiassen, kap. 3) Teknologi, data, informasjon og kunnskap Rasjonell versus romantisk tenkemåter Blant annet inspirert av Peter Checkland : Soft Systems Methodology (In System Thinking, Systems Practice)

17. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN To verdensanskuelser -det rasjonelle versus det romantiske Rasjonalisme - arven fra Aristoteles, Galileo, Descartes, Bacon, Newton, Leibniz,.. Utviklingen av naturvitenskapen Skille mellom en ’ytre’ (sann) og ’indre’ (sanset) verden Sann kunnskap er basert vitenskapelig representasjon av virkeligheten (formalisering) Tenkning er symbolmanipulasjon Romatikken arven fra Socrates, Platon, Data blir til informasjon gjennom fortolkning basert på forståelse av bakgrunn og kontekst Kunnskap utvikles både fra teori og praksis Noen begreper kan ikke defineres, men forklares ved eksempler Vekt på kultur, kunst, følelser

18. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Datamaskinen -kalkulasjon eller informasjonsbehandling Utgangspunktet er Descartes mekanistisk systemforståelse Klar, eksakt og sann representasjon av verden Verden er stabil Reduksjonisme, gjentagbarhet/forkastbarhet Verden oppfattes som en maskin - f eks. som byråkratier med formell arbeidsdeling og styring Den logiske, analytisk ’tenkende’ maskin (Babbage, Turing, von Newman) Utgangspunkt i organisk, dialektisk forståelse av virkeligheten’ ’Verden’ må forstås som helheter kan bare beskrives ved fortolkning Virkeligheten er i stadig forandring - uforutsigbar- Organisasjoner koordineres ved uformell, direkte interaksjon mellom medl. Datamaskinen som medium for menneskelig samhandling

19. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Organisasjonen : Maskin eller kultur Arbeidsdeling og koordinering Byråkratiet Nøyaktig beskrivelse av arbeidsoppgaver Organisasjon som ’optimal algoritme Stabile omgivelser Rasjonalitet og effektivitet Entydige mål Forutsigbarhet – Lav usikkerhet Vertikale informasjonssystemer Organismen Lever i dynamisk samspill med omgivelser i stadig endring Forandring skaper usikkerhet Liten grad av formalisering Sjølstendige, men sam-spillende enheter ( ansvar) Tette nettverk- uformelle strukturer Horisontale nettverk: E_post, CSCW,..

20. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Ulike fagretninger - grunnfilosofier -1 Fokuserer på ulike systemtyper eller ulike deler av systemutviklingen Software engineering – også omtalt som ’hard systemutvikling Fokus på lage formaliserte beskrivelser, streber etter en korrekt modeller av virkeligheten Vekt på formelle språk, metoder og teknikker, Menneske-maskin er brukergrensesnitt-problem

21. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Grunnfilosofier -2 Sosioteknisk systemutvikling: (eks. på såkalt myk systemutvikling Vekt på å forstå og fortolke virkeligheten Likestiller tekniske og sosiale sider av ’systemet’ Systemløsninger er resultat av forhandlinger og kompromiss mellom ulike interesser blant partene i en organisasjon Systemutvikling må også omfatte organisasjonsutvikling og læring

22. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Utviklingsmodeller • Også referert til som prosess modell for programvareutvikling • Fokuserer på hva som skal gjøres i de ulike delene / fasene og hvor lenge det skal gjøres • En utviklingsmodell beskriver • Hvilken faser utviklingen består av • Hvilken rekkefølge fasene skal komme i • Etablerer kriteria for overgang fra en fase til neste (dvs. avslutningskriteria, kriteria for valg og inngangskriteria for de ulike fasene) • Representerer ulike tilnærminger til systemutvikling • Gjenspeiler også evolusjon av programvareutvikling

23. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN System feasibility Validasjon Programvareplaner og behov Validasjon Produktdesign Verifisering Detaljert design Verifisering Kode Enhetstest Integrasjon Produktverifisering Implementering Systemtest Bruk og vedlike- hold Revalidering Vannfallsmodellen (med laksetrapper)

24. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Fossefalls’modellen’ er utilstrekkelig !! • Problemet er ikke veldefinert (upresist) • Ønsker og behov er uklare/ikke konsistente • Rammer og begrensninger er ikke klarlagt • Verden er i forandring • Brukernes ønsker endrer seg • Omgivelsene endrer seg • Tekniske forhold endrer seg Alternative modeller er nødvendig • Evolusjonær systemutvikling • Eksperimentell systemutvikling • Ekstrem programmering • .......

25. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Utviklingsmodeller (forts.) • Evolusjonsmodeller: løsningen blir gradvis utviklet basert på erfaring • Iterativ systemutvikling: utvikling der omfanget gradvis økes og fasene gjentas • Prototyping: en prototype utvikles som til slutt blir systemet • Transformasjonsmodeller: antar at høy nivås spesifikasjoner (eks. Algoritmer, regelverk, osv ) kan automatisk bli transformert til spesifikasjoner på lavere nivå (fra formelle spesifikasjoner til programvare)

26. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN Ulike syn/perspektiver på utvikling av IS • Konstruksjonsprosess • Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy. • Teknisk og organisatorisk forandringsprosess • Studentweb, elektronisk ligning, Lånekassa web-baserte søknadsbehandlersystem • Erkjennelsesprosess • Analyse av organisasjonen: f eks. SAP-prosjekter, ligningsetatens FLID-prosjekt, innføring av kundestøttesystemer i bedrifter • Organisasjons-strategisk/politisk prosess • F eks. påtvunget innføring av elektronisk kommunikasjon, Telenors: et papirløst kontor • Bankenes innføring av sentraliserte IS Hva var planen versus hva det blir i praksis i praksis?