EXFAC03-HIS 2. gang: Hermeneutikk

1. EXFAC03-HIS2. gang: Hermeneutikk Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005

2. Innledning • Historismen i vid og snever betydning: grunnleggende for utviklingen av en historisk bevissthet, og for humanioras utvikling • 1800-tallet: Historismen smelter sammen med en hermeneutisk tradisjon, der fortolkning og forståelse sto sentralt • Fordi: man oppdaget at fortolknings- og forståelseslære kunne gi svar på grunnleggende problemer innenfor åndsvitenskapene • Førte til: en nærmere avklaring av humanioras egenart

3. Hermeutikkens tidlige historie:Fra reformasjonen til den tyske romantikken

4. Hermeneutikk i reformasjonen (1) • Ordet hermeneutikk kommer fra det greske verbet hermeneuein – tre hovedbetydninger • å uttrykke (utsi eller tale) • å utlegge (forklare og fortolke) • å oversette (fra et språk til et annet) • Hermeneutikk forstått som en systematisk teori om tolking og utlegging av tekster oppsto i reformasjonen (men røtter tilbake til fortolkningslære i antikken og senantikken) • Viktig forutsetning: Det protestantiske prinsippet om at skriften alene (scriptura sola) skulle være teologiens grunnlag

5. Hermeneutikk i reformasjonen (2) • Matthias Flacius Illyricus (1520-75) • Professor i hebraisk (Wittenberg 1544) og teologi (Jena 1557) og Luthers medarbeider • ”Nøkkel til den hellige skrift” (1567): en bok med regler for tolkning av Bibelens skrifter (”bibelhermeneutikk”) • Tekstens siktemål og funksjon (sjanger) bestemmer hvilke regler for fortolkning som skal følges • Omtalt som grunnleggeren av nyere hermeneutikk • Reformasjonens bidrag • Utviklingen av hermeneutikk som en filologisk, humanistisk teknikk (”regelhermeneutikk”) • Førte til ”spesialhermeneutikker” tilpasset ulike universitetsfag

6. Hermeneutikk i den tyske romantikken (1) • Et skritt på veien fra ”regelhermeneutikk” til hermeneutikk som en mer allmenn forståelseslære: Johann Conrad Dannhauer (1654) • Romantikken: et langt skritt videre på veien til hermeneutikk som en allmenn filosofisk teori om fortolkning og forståelse • Viktig bakgrunn • Fortolkningslæren knyttes til klassisk filologi og antikkens kultur- og idéhistorie • Henger sammen med romantikkens og nyhumanismens idealisering av antikkens Hellas og Roma, og den prestisje det ga å studere antikkens kultur og skrifter • Friedrich Ast (1778-1841), klassisk filolog • Skapte begrepet om ”den hermeneutiske sirkel” (1808), men inkluderte ikke leseren i sirkelen

7. Hermeneutikk i den tyske romantikken (2) • Friedrich Schleiermacher (1768-1834): ville gi hermeneutikken et filosofisk grunnlag • Forståelse: et samspill mellom to ulike intensjoner fra fortolkerens side • En generell og allmenn: konsentrert om språket i teksten • En individualiserende: konsentrert om det spesielle ved forfatteren eller verket • Hermeneutikk er evnen til å forbinde disse to elementene • Forståelse krever kontinuerlig fortolkning – unngå feiltolkninger og misforståelser • Rekonstruksjon som forutsetning for forståelse • Finne tilbake til forfatterens tankeoperasjoner og intensjoner på det tidspunktet teksten ble skrevet

8. Møtet mellom hermeneutikk og historisme på 1800-tallet (1) • Hermeneutikken ga mening til historismens begrep om forståelse • Forståelse er i seg selv et historisk problem • Å forstå er et uttrykk for menneskelig virksomhet, knyttet til språket • ”Forståelse” blir bindeleddet mellom de to tradisjonene, og dermed ble hermeneutikk et nøkkelord i debatten om humanioras egenart

9. Møtet mellom hermeneutikk og historisme på 1800-tallet (2) • Johan Gustav Droysen (1808-89) knyttet an til Schleiermachers hermeneutikk (men uten å anvende begrepet) • Historiske fenomener oppfattes som uttrykk for menneskelig virksomhet • Forståelse som en form for menneskelig kommunikasjon • Wilhelm Dilthey (1833-1911) fullbrakte møtet mellom historisme og hermeneutikk • Hermeneutikken blir en ubrytelig del av humaniora • ”Metodehermeneutikk”: Dilthey betraktet hermeneutikk først og fremst som en metode for åndsvitenskapene (innlevende forståelse), til forskjell fra naturvitenskapenes kausal-analytiske metode

10. Gadamers hermeneutikk Hans-Georg Gadamer (1900-2002 )

11. Hermeneutikk - en metode? (1) • En debatt med tre standpunkter • Det finnes bare en gyldig metode i alle vitenskaper: den hypotetisk-deduktive (hermeneutikk som en variant av denne metoden) • Hermeneutikk som åndsvitenskapenes metode, hypotetisk-deduktiv metode som naturvitenskapenes metode • Hermenutikk er ikke en metode, men en generell filosofisk teori om forståelse

12. Hermeneutikk - en metode? (2) • Gadamers standpunkt: hermeneutikk som en generell filosofisk teori om forståelse • Gadamer mener at det er stor likhet mellom metodene i naturvitenskap og åndsvitenskap, men ville skjerme åndsvitenskapene mot positivismen • Botemiddel: ikke finne en annen sikker metode, men utvikle en teori om menneskelig forståelse • ”Filosofisk hermeneutikk” = å forstå den historiske og sosiale verden og den kultur og tradisjon som preger mennesket • Gadamer trekker altså et skille mellom hermeneutikk og metode, og gjør hermeneutikk til noe mer grunnleggende og noe mer omfattende en metodene i de forskjellige vitenskapene

13. Forutsetninger for forståelse • Gadamers kritikk av Descartes’ program: umulig som program, og et program som trekker i feil retning • Det finnes ingen sikker begynnelse for erkjennelse eller forståelse • Forståelsen av eldre perioder må ta utgangspunkt i den forståelsen vår egen tid gir • Fordom = en forutgående forståelse (et positivt begrep) • Gadamer vil rehabilitere fordommenes rolle i menneskelig forståelse • Fordommer er positive forutsetninger for forståelse, ikke hindre • Trekker et skille mellom legitime og ikke legitime fordommer • Fordommer kan korrigeres og overprøves

14. Forståelse og historie • All forståelse er historisk forståelse: forståelse forutsetter en forbindelse mellom to perioder • Kritikk og korrigering av egne fordommer gjør denne forbindelsen mulig • Dette finner sted i den hermeneutiske sirkel • Den hermenutiske sirkel får en annen utforming hos Gadamer enn den hadde i den tidlige hermeneutikken • Tidligere: leseren stod utenfor sirkelen • Gadamer: leseren er en del av sirkelen

15. Forståelsens horisont • Horisont • Avgrenser og begrenser utsynet • Bevegelig • Den hermeneutiske sirkel – et forhold mellom to horisonter • Tekstens horisont • Leserens horisont • Forståelse oppnås gjennom ”horisontsammensmeltning” • Tilnærming mellom tekstens og leserens horisont, en tilnærming mellom to historisk ulike forståelseshorisonter • Hva gjør tilnærmingen mulig?

16. Virkningshistorie og tradisjon • Tilnærming mellom to forståelseshorisonter • Forutsetter at de to ikke er helt sammenfallende (avstand) • Samtidig som de ikke er helt forskjellig fra hverandre (forbindelse) • Forbindelsen mellom to horisonter beror på verkets virkningshistorie • Verkets horisont lever videre gjennom sin virkningshistorie og virker inn på oss (leserens horisont) • Våre fordommer er frembrakt av virkningshistorien, og disse fordommene forbinder oss med verket (vi står i en tradisjon som forbinder oss med fortiden) • Virkningshistorien beskriver den egentlige hermeneutiske sirkel: forståelse innebærer å ha et forhold til en virkningshistorie

17. Tradisjon og autoritet • Forståelse innebærer at man aksepterer tradisjonens autoritet • Underordning under en annens bedre innsikt, men ikke blind lydighet • Berører de politiske sidene ved Gadamers oppfatning av hermeneutikk

18. Habermas’ kritikk av Gadamer • Jürgen Habermas (f. 1929) trakk et skille mellom tre ulike vitenskaper, hver med sin ”erkjennelsesinteresse” (grunntrekk i menneskets natur) • Naturvitenskap – teknisk interesse • Åndsvitenskap (historisk-hermeneutiske vit.) – praktisk interesse • Samfunnsvitenskap (”de kritiske vitenskaper”) – interesse for frigjøring • Habermas’ kritikk av Gadamer • Historie handler også om hvordan menneske og kultur er blitt påvirket av politiske og sosiale forhold, og hvordan arbeidet er blitt organisert på • Historie dreier seg derfor ikke bare om kulturell overlevering (tradisjon), men også om videreføring av makt og undertrykkelse • Kritisk refleksjon er viktigere enn tradisjon og autoritet