230 likes | 415 Views
Det konstitusjonelle rettighetsvernet: En innføring. 2. avd., masterstudiet i rettsvitenskap Forelesninger 14. og 15. september 2005 Førsteamanuensis Marius Emberland. Opplegget for forelesningene. 1. Fagbeskrivelsen og læringskravene 2. Tema for rettighetsvernet
E N D
Det konstitusjonelle rettighetsvernet: En innføring 2. avd., masterstudiet i rettsvitenskap Forelesninger 14. og 15. september 2005 Førsteamanuensis Marius Emberland
Opplegget for forelesningene • 1. Fagbeskrivelsen og læringskravene • 2. Tema for rettighetsvernet • 3. De rettslige normene: En oversikt • 4. Rettighetsvernet i kontekst: forholdet til statsretten for øvrig og andre 2. avdelingsfag • 5. Systemet for håndhevelse av rettighetsvernet: nasjonal og internasjonal kontroll • 6. Dypdykk i rettighetsvernet: Mulig tilnærmingsmodell for de enkelte rettighetene
1. Fagbeskrivelsen og læringskravene • ”Reglene om menneskerettigheter har dype historiske røtter. Etter 1945 har de fått ny aktualitet. Slike regler setter rettslige grenser for flertallets styringsrett. Når de også kan håndheves med rettslige midler, settes spørsmålet om den politiske handlefrihetens grenser på spissen.” • Det kreves ”god forståelse” av …: • Forholdet mellom norsk rett og folkerett • Hovedtyper av rettighetsbestemmelser • Grunnlovens bestemmelser om vern av individer og minoriteter • Systemet for håndhevelse av konstitusjonelle rettigheter • Forholdet mellom grunnlovsvern og vern etter internasjonale konvensjoner som er gjort til en del av norsk rett • Forholdet mellom enkeltrettigheter i norsk statsrett og vernet etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon • Det kreves ”kjennskap” til … • ”Den historiske og ideologiske bakgrunn for læren om menneskerettigheter”
2. Rettighetsvernets tema • Begrepsbruk: menneskerettigheter, grunnleggende rettigheter, individets grunnlovsvern, osv. • Kjernen: en grunnleggende mekanisme i rettssystemet som regulering av maktforholdet mellom • offentlig og privat sektor • og flertall og mindretall • Formål med rettighetsvernet: • Troen på individets verdighet som verdi i seg selv • Forhindre myndighetsmisbruk og flertallstyranni: kobling til demokrati- og rettsstatstenkning • Betenkeligheter ved rettighetsvernet? • Fra et styringsperspektiv: En ”kjepp i demokratiets hjul”? Maktutredningens konklusjoner: NOU 2003: 19; St. meld. nr. 17 (2004-5) • Uheldig individualisering av fellesskapstanken? • Kan rettighetsvernet bli utnyttet til andre formål enn de tiltenkte? Se f eks Jo Hov LoR 2004 s 509-511 og Emberland 2005 s 313-315
3. De rettslige normene • I hvilke rettslige normer kommer rettighetsvernet til uttrykk? • 1) Konstitusjonelt nivå • Grl. § 2 og §§ 96, 97, 99, 100, [101], [102], [103], [104], 105, [110], [110a], 110c • Konstitusjonell sedvanerett: kjernen i legalitetsprinsippet, organisasjonsfrihet for politiske partier, kontradiksjonsprinsippet, mv. • Hovedinntrykket av det konstitusjonelle vernet: Underutviklet, uavklart og uprøvd, foreldet, fragmentert - men tross alt fleksibelt
De rettslige normene (forts.) • 2) Folkerettslig nivå • Menneskerettighetskonvensjoner: EMK, ESP, FN-konv. av 1996 (SP, ØSK), BK, KDK, RDK, TK, osv. • Folkerettslig sedvanerett: torturforbud, grlg. rettssikkerhetsgarantier, grlg. rasediskrimineringsvern, osv • 3) Formell lovs nivå:Inkorporasjonslover • Menneskerettsloven 21.5.1999 nr 30 § 2: EMK, SP, ØSK og BK • Betydningen av § 3 • Diskrimineringsloven 3.6.2005 nr 33 § 2: RDK • Likestillingsloven 9.6.1976 nr 45 (lovendring 10.6.2006) § 1b: KDK
Rettslige normer (forts.): Nye inkorporasjonslover • Diskrimineringsloven 2005 § 2.FNs rasediskrimineringskonvensjon: De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering skal gjelde som norsk lov. Konvensjonen kunngjøres i Norsk Lovtidend på ett originalspråk og i norsk oversettelse. • Likestillingsloven 1976§ 1b.(Inkorporering av FNs kvinnekonvensjon): De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner med tilleggsprotokoll 6. oktober 1999 skal gjelde som norsk lov. Konvensjonen kunngjøres i Norsk Lovtidend på ett originalspråk og i norsk oversettelse.
Rettslige normer (forts.): Menneskerettsloven • § 2.Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge: • 1.Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter som endret ved ellevte protokoll 11. mai 1994, med følgende tilleggsprotokoller: a) Protokoll 20. mars 1952, b) Fjerde protokoll 16. september 1963 om beskyttelse av visse rettigheter og friheter som ikke allerede omfattes av konvensjonen og av første tilleggsprotokoll til konvensjonen, c) Sjette protokoll 28. april 1983 om opphevelse av dødsstraff, d) Syvende protokoll 22. november 1984, • 2.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, • 3.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter med følgende tilleggsprotokoller: a) Valgfri protokoll 16. desember 1966, b) Annen valgfri protokoll 15. desember 1989 om avskaffelse av dødsstraff. • 4.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 20. november 1989 om barnets rettigheter med følgende tilleggsprotokoller: a) Valgfri protokoll 25. mai 2000 om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, b) Valgfri protokoll 25. mai 2000 om barn i væpnet konflikt • § 3.Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.
De rettslige normene (forts.) • 4) Formell lovs nivå • ”Sektormonistiske” områder: • Straffeloven § 1(2) • tvistemålsloven § 36a • strpl. § 4 • Andre fragmentariske utslag av rettighetsvernet • f eks ekspropriasjonslovgivning, straffebestemmelser om tortur, drap og rasediskriminerende uttalelser, valgloven, diskrimineringslovens bestemmelser, arbeidsmiljøloven kap 13 (vern mot diskriminering), straffeprosesslovens bestemmelser om varetekt, avhør, plan- og bygningsloven, osv. • 5) Betydningen av Grl. § 110c
4. Rettighetsvernet i kontekst • Forholdet til statsretten for øvrig: Hva særkjennetegner rettighetsvernet? • Særskilte regler • Særskilte aktører • Særskilte prinsipper og kilder for tolking • Forholdet til andre 2. avdelingsfag: • Forvaltningsrett 1. sem.: Særlig legalitetsprinsippet • Internasjonale menneskerettigheter 2. sem. • Alminnelig folkerett 2. sem.
5. Systemet for håndhevelse • Nasjonal håndhevelse: • Rettighetsvernet som tolkingsmekanisme • Konstitusjonelle regler som lex superior • Grunnloven § 110c • Inkorporasjonslovgivningen og mrl. §§2-3 • Presumsjonsprinsippet utenfor de inkorporerte områdene • Rettighetsargumentasjon på forhandlingsstadiet og forut for tvisteløsningsstadiet: Rettighetsretorikken som effektivt virkemiddel • Forvaltningsklage og ombudsbehandling: særlig om Sivilombudsmannen (sivilombl. § 3), Likestillings- og diskrimineringsombudet (likestillings- og diskr.ombl. § 1), barneombudet (barneombl. § 3 b)) • Tvisteløsning for domstolene i straffesaker og sivile saker: eks
Systemet for håndhevelse (forts.) • Internasjonal håndhevelse • Ordninger avhenger av normene • Rapportbehandlingsprosedyrer: SP, ØSK, KDK, BK, TK, ESP, osv. • Internasjonal klagebehandling: KDK, TK, RDK, SP • Domstolssøksmål: EMK og Den europeiske menneskerettighetsdomstol
6. Dypdykk: Tilnærmingsmodell • En tilnærmingsmodell • Modellens muligheter og begrensninger • Hovedvekt på skriftlige bestemmelser • Kilde- og metodelærens betydning som verktøy • Ytringsfrihetsvernet som eksempel • Hovedelementer i modellen: • 1) Hvilke interesser beskyttes? • 2) Hvem beskyttes av rettighetene? • 3) Hvem har en plikt til å respektere og sikre rettighetene? • 4) Hvor omfattende er vernet? Mekanismer for myndighetenes mulighet for legitime innskrenkninger • 5) Kan vernet settes til side fullstendig?
Tilnærmingsmodell (forts.) • 1) Hvilke interesser beskyttes? • EMK artikkel 10 nr 1: • ”ytringsfrihet” (1. pkt) • Frihet til å ”ha meninger”, ”motta opplysninger og ideer”, ”meddele opplysninger og ideer” • Grl. § 100 • 1. ledd: ”Ytringsfrihet” • 2. ledd ”meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab” • 3. ”Frimodige Ytringer” • 4. Eksemplifisering på medier for kommunikasjon • 5. ledd: ”Indsyn i Statens og Kommunernes Akter …” • 6. ledd: ”aaben og oplyst offentlig Samtale”. • Hva er kjernen i ytringsfrihetsinteressen? • Kommunikativ handling ment for en større krets • Begrunnelser for ytringsfriheten: 1) Forutsetning for demokratisk sstyresett 2) Individuell selvutfoldelse 3) Dialektisk sannhetssøken
Tilnærmingsmodell (forts.) • 2) Hvem beskyttes av rettighetene? • EMK art. 10 nr 1: ”Enhver” • Hvem omfattes? • Fysiske og juridiske personer, eks. Handyside mot Storbritannia, Autronic mot Sveits • Privatpersoner – hva med offentlige myndigheter? • Grl. § 100 ”Ingen” (2. ledd), ”Enhver” (3. ledd), ”Enhver” (5. ledd) • Hvem omfattes? • Fysiske og juridiske peronser, jf. NOU 1999: 27 s. 241 • Har offentlige myndigheter ytringsfrihet? Eggen 2002 s. 293-294, Ytringsfrihetskommisjonen - uklart
Tilnærmingsmodell (forts.) • 3) Hvem har en plikt til å respektere og sikre rettighetene? • EMK art. 10 nr 1 ”uten inngrep fra offentlig myndighet”, jf også underforstått nr 2 og EMK art. 1 • Kort om passivitetsplikter og handlingsplikter • Grl. § 100: ”holdes retslig ansvarlig på andet grundlag enn … privat Retsgrunnlag” (2. ledd), ”om Statsstyrelsen (3. ledd), ”censur” (4. ledd), ”Statens og Kommunernes Akter … Retsmøder … folkevalgte Organer” (5. ledd), ”Statens Myndigheder” (6. ledd) • Kort om passivitetsplikter og handlingsplikter • Til en viss grad også beskyttet mot privat begrensning av ytringsfriheten, jf 3. ledd St meld nr 26 (2003-2004) s. 38-40
Tilnærmingsmodell (forts.) • 4) Hvor omfattende er vernet? Mekanismer for myndighetenes mulighet for legitime innskrenkninger • Behovet for legitime begrensninger i et absolutt menneskerettighetsvern • Reguleringsbehov; kolliderende rettigheter • Litt om absolutte og relative rettigheter • Eksempler • EMK og Grl. har ulike mekanismer for regulering av legitime begrensninger • Ulike uttrykk for samme rettighet kan gis ulik beskyttelsesgrad • Eksemplet politisk ytringsfrihet
Tilnærmingsmodell (forts.) • Fremgangsmåten for legitim begrensning av rettighetsvernet: • 1) Et akseptabelt samfunnsformål må ligge til grunn for begrensningen • 2) Begrensninger må ha hjemmel i lov • 3) Det foretas en proporsjonalitetsvurdering av motstridende interesser
Tilnærmingsmodell (forts.) • 1) Det må foreligge et samfunnsmessig legitimt formål med begrensningen: • EMK art 10 nr 2: uttømmende regulering av legitime formåle med inngrep • Grl § 100: 2. ledd ”medminder det lader sig forsvare …”, 3. ledd ”særlig tungtveiende Hensyn”, 4. ledd ”for at beskytte Børn og Unge …”, 5. ledd ”Hensyn til Personvern og … andre tungtveiende Grunde” • Hva er illegitime formål med begrensninger?
Tilnærmingsmodell (forts.) • 2) Begrensningen må ha hjemmel i lov • EMK art. 10 nr 2: ”foreskrevet ved lov” • Grl. § 100 2. ledd 2. setn. ”foreskrevet i Lov”, 3. ledd: ”klart definerede Grændser”, 4. ledd?, 5. ”Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger …” • Lovskravets innhold • Formelle krav • Materielle krav
Tilnærmingsmodell (forts.) • 3) Det foretas en proporsjonalitetsvurdering av motstridende interesser • EMK art. 10 nr 2: ”nødvendig i et demokratisk samfunn” • Grl. § 100: • 2. ledd ”medmindre … holdt op imot Ytringsfrihedens Begrundelse” • 3. ledd: ”særlig tungtveiende Hensyn gjør det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser” • 4. ledd: ”nødvendigt” • 5. ledd: ”tungtveiende Grunde”
Tilnærmingsmodell (forts.) • 5) Kan vernet settes til side fullstendig? • EMK: • EMK art. 15 (derogasjon) • Grunnloven: • Konstitusjonell nødrett
Ordlyden i Grl. § 100 (29.10.04) • § 100. • Ytringsfrihed bør finde Sted. • Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. • Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. • Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter. • Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde. • Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.