UiO 4. april 2014 Torbjørn Eika

1. UiO 4. april 2014 Torbjørn Eika Økonomiske analyser: http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/oa/ Pressemeldinger konjunkturrapporter: http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer?de=Konjunkturer&innholdstype=artikkel&se=Konjunkturtendensene

2. Hva jeg har tenkt å gjøre • Presentere konjunktursituasjonen og utsiktene framover – slik den er beskrevet i Utsynet (Økonomiske analyser 1/2014) • Lagt fram på pressekonferanse 13. mars • Trekke inn hvordan vi jobber • SSB • Forskningsavdelingen i SSB • Makroøkonomisk gruppe i forskningsavdelingen • Men aller først: Hva er ”Utsynet”? • Og før det igjen: Hva jobber makrogruppa med?

3. Makrogruppe i SSBs forskningsavdeling • 1 av 5 forskningsgrupper (Økonomer ”dominerer” i 4) • 14-15 økonomer • Hva gjør vi? • Utvikling, drift og vedlikehold av store makromodeller • KVARTS/MODAG (oppdrag for Finansdep.) • Konjunkturrapporter m/prognoser (hvert kvartal) og andre makroanalyser • Ymse eksternt finansierte forsknings- og utredningsoppdrag • Akademisk forskning – direkte eller indirekte knyttet til modellene • Makromodeller/analyser for Malawi, Kashakstan og Sør-Sudan • Navnestatistikken…….

4. Konjunkturanalyse i SSB • Beskrivelse/analyse av nå-situasjonen • Kontrafaktiske modellberegninger • 25 år med modellbasert prognoser, normalt 4 ganger i året • SSB faglig uavhengig • Prognoser og konjunkturvurderinger gjøres uten direktiver fra andre myndighetsorganer • Avgjørende for vår virksomhet å ha troverdighet. Uten troverdighet for uavhengighet → liten samfunnsøkonomisk nytte av våre analyser • Finansdepartementet ønsker en uavhengig aktør som oss, selv om de av og til oppfatter oss som brysomme • Stor vekt på hva modellen ”sier”

5. Økonomisk utsyn over året 2013 Innhold • Perspektiver: Produktivitet som rettesnor for politikken? • Konjunkturtendensene • Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi • Litt mer utførlig enn i de 3 andre konjunkturrapportene • Første NR-tall for hele året som er gått • ”Rest-utsynet” • Økonomisk vekst • Befolkning og arbeidsinnsats • Offentlig forvaltning • Husholdningene Nasjonalinntekt i forhold til andre land – Kilder til forskjeller Produktivitetsvekst Inntektsulikhet over livsløpet/inntektsfordeling Petroleumsrente

6. Økonomisk utsyn: Hvor mange jobber med utsynet og hva gjør de? • Perspektiver adm.dir + noen i forskning • Konjunkturtendensene makrogruppa • Utsynet over 2013 Mange i SSB, men mest forskning • 30-40 personer skriver og analyserer • Enda flere er direkte involvert i tallarbeid • Indirekte: Alle som lager statistikk i SSB

7. Statistics Norway – Accounting and Forecasting Short term indicators Weigths Structuralstatistics Retail sales Industrial production Exports/ imports Consumer prices ... History GDP, Employment C p ,... Statistical residuals Quarterly national accounts 80 products, 60 sectors Weigths Final yearly national accounts p kryssløp Forecast GDP, Employment C p ,... Quarterly model 46 products, 28 sectors Econometricmodelling Residuals Oil prices, petro.invest. Economic policy Intern. ec. development ... Exogenous assumptions

8. Svært kort om KVARTS – modellen bak prognosene • 30 år, men under kontinuerlig utvikling (nå sist: dynamikk boligpris-gjeld og innvandring) • Kort- og mellomlangsiktige analyser • Disaggregert makroøkonometrisk modell • Bygger i hovedsak på nasjonalregnskapets beskrivelse av økonomien • 22 næringer, 45 produkter, 3275 likninger • Strukturell modellering • Vare- og priskryssløp • Imperfekt konkurranse • de fleste produktmarkeder • Viktige eksogene variabler: • Politikkvariabler • Finanspolitikk • (Norsk pengemarkedsrente) • Verdensmarked • Priser, rente, etterspørsel • Problematiske sektorer • Olje, vannkraft, primærnæringer • Se http://www.ssb.no/emner/09/90/sos111/sos111.pdf for en meget detaljert dokumentasjon av MODAG eller https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/151641?_ts=142b2afc508for (bla.) en kort presentasjon av KVARTS

9. Økonomisk utsyn over året 2013 og utsiktene framoverØkonomiske analyser 1/2014 • Perspektiver: Produktivitetsvekst som rettesnor? • Internasjonalt: Lav vekst – konjunkturoppgang fra 2015 • Moderat norsk konjunkturnedgang • Petroleumsinvesteringene nådd toppen • Moderate vekstøkninger i mange etterspørselskomponenter • To år med økt arbeidsledighet

10. Euroområdet ute av resesjonen • Men veksten er lav i euroområdet • Vekst også i sør • Markert oppsving i Storbritannia og Sverige • Fortsatt stagnasjon i Danmark

11. Offentlig gjeldsbelastning slutter å øke • Budsjettunderskuddene avtar, BNP vokser • Statsgjeldsrentene faller • Men fortsatt stram finanspolitikk framover

12. Avmatning i framvoksende økonomier • Mange framvoksende økonomier preges av sviktende investeringer og svak internasjonal etterspørsel • Fortsatt høy vekst i Kina • Men lavere enn før

13. Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp 2013 • Økt vekst i løpet av året hos flere av Norges handelspartnere • Europa ute av resesjonen • Konvergerende lønnskostnader • Lavere renter på statsobligasjoner i problemland • Framover • Moderat, men økende vekst og lav inflasjon i OECD, særlig i euroområdet • Dempet vekst i BRICS • Lave renter lenge – også i Norge • Konjunkturoppgang for Norges handelspartnere først i 2015

14. Lav lånerente så langt øyet kan se… • Styringsrenta har vært på 1,5 prosent i to år… • … og vil holdes på dette nivået langt ut i 2015 • Påslaget fra styringsrenta til pengemarkedsrenta 0,2 pst.poeng – tilbake til nivået før finanskrise • Påslaget fra pengemarkedsrenta til lånerenta (rammelån) på 2,4 pst.poeng, vil gradvis reduseres etter hvert som bankene oppfyller kapitalkrav med god margin • Pengemarkedsrenta opp i 2,8 pst. i slutten av 2017 • Lånerenta fortsatt 4,1 pst. i 2017

15. Reversering av kronesvekkelsen er i gang • Krona svekket seg mye gjennom 2013: • Fra 7,30 til 8,40 målt mot euro • Om lag 10 prosent målt ved importveid kronekurs (I44) • Svekkelsen kan skyldes: • Svakere utsikter for norsk økonomi • Relativ stor inflasjonsforskjell • Krona har styrket seg noe siden starten av februar • Nå 8,27 målt mot euro • Krona styrker seg ytterligere noe gjennom resten av året og neste år • Eurokurs i overkant av 8,00 i 2016-2017

16. Svak eksport i 2013 og lavere overskudd i utenriksøkonomien • Lav vekst i tradisjonell eksport i fjor • Tar seg gradvis opp • Lavere prisvekst i år og neste år • Svak kostnadsmessig konkurranse- evne gir tap av markedsandeler • Selv om valutakursen bidrar til bedring • Nedgangen i olje- og gasseksporten flater ut • Forventet lavere oljepris vil redusere eksportverdien framover • Handelsoverskuddet kraftig ned i fjor • Sterkere importvekst og svakere bytteforhold ventes å gi nedgang gjennom prognoseperioden

17. Litt mer ekspansiv finanspolitikk • Anslagene for 2014 i tråd med vedtatt politikk • Antar høy vekst i offentlige investeringer og stabil vekst i konsumet i offentlig forvaltning • Vekst i offentlig etterspørsel og realstønader godt over trendveksten i økonomien • Antar årlig skattelette på 6 mrd. kr. i 2015-2017 • ”Teknisk” som lavere personskatter • SOBU like under 3 prosent av SPU i alle årene framover

18. Konsumveksten tar seg etter hvert noe opp • Moderat realinntektsvekst i fjor • … og svakere konsumvekst enn modellen kan forklare • Skift i konsumfunksjonen etter finanskrisen • Forsiktighetsmotivert sparing • Ulik konsumtilbøyelighet mellom grupper • Demografiske endringer: Alderspyramide, innvandring • Pensjonsreform: Inntektsfordeling, spareinsentiver • Statistisk usikkerhet i tallene for inntekt og konsum Konsumvekst på 2 prosent i år og rundt 3,5 prosent i 2015-2017 • Klare bidrag til inntektsvekst fra • Lønn • Stønader • Etter hvert større økning i innskuddsrenter enn i utlånsrenter • Lavere inflasjon • Fall i boligprisene demper konsumveksten i år • Fortsatt høy sparerate

19. Flat utvikling i boliginvesteringer og i reelle boligpriser framover • Mindre igangsetting (tregt salg) gir lavere boliginvesteringer i 2014 og 2015 • Gjeninnhenting i 2016 og 2017 og boliginvesteringene passerer 2013-nivået • På lang sikt avhenger boligprisene av disponibel realinntekt(+), realrenter(-) og tilbudet av boliger(-) • Boligprisfallet i fjor høst drevet av mer pessimistiske husholdninger. Dette snur • Fall i boligprisene på knappe 1 prosent i år og 2,5 prosent årlig økning deretter

20. Kraftig fall i vekstbidrag fra petroleumsinvesteringene Etter flere år med meget sterk vekst, ventes det ikke ytterligere økning i petroleumsinvesteringene Oljeprisen har holdt seg høy de siste tre årene, men ventes å avta til $95 i 2015 Petroleumsproduksjonen holder seg godt oppe framover 20

21. Effekt av lavere petroleumsinvesteringer Hva er effektene av å holde petroleumsinvesteringene uendret fra 2012? Antatt ingen produksjonseffekt, uendret finanspolitikk og modellbestemt rente og kronekurs Gir klart lavere BNP F-N: 1/3 av veksten i 2013 kan tilskrives økningen i petroleumsinvesteringer Konsum og boligpris faller pga lavere disponibel inntekt 21

22. Næringsinvesteringer i sakte fart oppover Moderat utvikling siden 2010 Svak utvikling i omsetning og drift av fast eiendom er motsvart av høyere investeringer innen forretningsmessig tjenesteyting Nyinvesteringer i kraftforsyning er nå på høyde med nivået i industrien Økt internasjonal etterspørsel bidrar til moderat økende vekst framover Sammenlignet med tidligere konjunkturoppganger er veksten lav 22

23. Aktivitet i 2013: Industri og bygg og anlegg ledet an Høy vekst i Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner Verftsindustri + reparasjoner Tjenester i tilknytning til utvinning Bygg og anlegg Markedsrettet (MR) og offentlig tjenesteyting vokser litt under snitt Blandet bildet i MR tjenesteyting Framover Gradvis økt vekst i BNP F-N om litt Utflating i bygg og anlegg Todelingen reverseres Bredt basert vekst i tjenesteyting 23

24. Hvor sikre er vi?

25. Fortsatt moderat konjunkturnedgang Veksten i BNP Fastlands-Norge var under trendvekst i 2013 Litt mindre svak utvikling om vi korrigerer for kraftproduksjon Konjunkturnedgangen fortsetter i 2014 og inn i 2015 Langvarig lavkonjunktur, men ganske moderat 25

26. Svak sysselsetting i prognoseperioden • Jevn utvikling i sysselsettingen gjennom 2013 • Klart svakere enn i 2012 • Lavere vekst i sysselsettingen neste to år, før oppgang gir litt mer fart i arbeidsmarkedet • Arbeidsstyrken vokser mer…. • Økt yrkesdeltakelse for ”eldre” • Utdanningsnivå • Helse • Pensjonsreform • Fortsatt høy innvandring, selv om den går noe ned

27. Arbeidsledigheten opp mot 4 prosent • AKU-ledigheten 3,5 pst. i 2013, opp fra 3,2 pst. i 2012 • Registrert ledighet har økt jevnt gjennom fjoråret, men stabil så langt i år • Ledige stillinger fortsetter å falle • Framover blir veksten i arbeidsstyrken noe høyere enn veksten i sysselsetting, og ledigheten øker noe

28. Hvor sikre er vi?

29. Midlertidig høyere konsumprisvekst – litt lavere lønnsvekst • Kronesvekkelsen øker konsumprisveksten i fjor og i år • Styrking trekker deretter inflasjonen ned • Lønnsvekst 3,9 pst. i 2013 • Høy prisvekst bidro til lavere reallønn • Økt ledighet vil trekke lønnsveksten litt ned • Kronesvekkelsen bedrer lønnsomheten • Internasjonal konjunkturoppgang trekker opp på litt lengre sikt • Mer kostnadsbevisst petroleumsnæring trekker lønnsomheten i industrien ned

30. Hvor sikre er vi?

31. Effekter av forsatt ”veldig” svak krone (+3%) Virkninger i prosent fra nivået i referansebanen der ikke annet framgår • Høye importpriser – reduserer konsum • Bedring i konkuranseevne – øker eksporten • Dyrere produktinnsats øker sysselsettingen • Svak positiv effekt på BNP • Økt pris og lønn, men • Lavere reallønn

32. Hvor godt traff vi 2013?

33. Perspektiver: • Produktivitetsvekst, • men ikke for enhver pris

34. Arbeidsproduktivitet i utvalgte OECD-land Indeks: 1990=1 • Myndighetenes rolle: Stimulere til utvikling og effektiv bruk av ressurser • Høyest mulig samlet verdiskaping og fordeling • Konjunkturstyringen: Høy og stabil sysselsetting • På litt lengre sikt: Økt arbeidsinnsats, investeringer i utdanning og realkapital bidra til økonomisk vekst og økt velstandsnivå • Lang sikt: Produktivitetsvekst, mer ut av en gitt mengde med innsatsfaktorer, den viktigste kilden til vekst • Norge har et høyt inntektsnivå også uten petrorente. Et resultat av at vi har høy produktivitet • Lavere produktivitetsvekst ikke særnorskt 34

35. Utvikling i produktivitet og pris Indeks: 2000=100 Telekommunikasjon Petroleumsutvinning 2013 2013 35

36. Disponibel realinntekt for Norge Indeks: 2000=100 36

37. Arbeidsproduktivitet i privat tjenesteyting Indeks: 1990=100 • Endring i næringsstrukturen i retning av næringer med lav produktivitet/-vekst gir lavere produktivitetsvekst i makro • Kan være en følge av velstandsutviklingen • Nedgangen i produktivitetsveksten de senere i deler av privat tjenesteyting • Lav produktivitetsvekst i bygge- og anleggssektoren, med unntak av siste to år • Sterk vekst i befolkning og sysselsetting, høy innvandring • Lav investeringsvekst, særlig etter finanskrisen har vært moderat, beskjeden vekst i kapital per utførte timeverk. • Innvandrere har i stor grad har blitt sysselsatt i næringer med lav produktivitet 37

38. Reallønn og produktivitet • Industrien representerer K-sektor • Lønnsveksten reflektere lønnsomheten i næringen • Industrien er normgivende for lønnsveksten ellers • Innebærer at produsentreallønn må følge veksten i produktivitet • Hva lønnsmottakerne oppnår av kjøpekraft (konsumentreallønn) er irrelevant for bedriftene • Et gap mellom produsentreallønna og produktivitet medfører svekket lønnsomhet og nedleggelser/manglende fornying • Vi finner ikke et slikt stort og økende gap i industrien

39. Lønnskostnadsandelen i norsk industriLitt høyere enn snittet siden 1970 • Erfaringen er at lønnskostnadsandelen er rimelig stabil over tid • Valutakursutviklingen og bedring ute vil bidra til en bevegelse mot trenden