Forskningsdesign

1. Forskningsdesign Bjørnar Sæther SGO 4001

2. Betydningen av å designe sitt prosjekt • Design betyr i denne sammenheng å finne og videreutvikle tema, problemstilling og tilnærming for master-oppgaven • Design er overordnet valg av metode og teori, men innebærer også valg av teori og metode • Arbeidet med design bør begynne i høst, men vil ikke være ferdig før man nærmer seg slutten av masteroppgaven, altså en kontinuerlig prosess

3. Forskningsdesign som prosess • Forskningsdesign er en prosess som innebærer en dialog mellom: • Egne interesser, svært viktig å ha interesse for noe en skal jobbe intens med • Tilgjengelig litteratur/teori, viktig at noen har skrevet om noe som gir relevans, men temaet bør ikke være ”overforsket” • Data, kan jeg finne kvalitative eller kvantitative data? • Metodevalg, skal avspeile hva jeg søker å få svar på • Faglig relevans, er dette samfunnsgeografi? Vi har en vid forståelse av faget, men det finnes grenser…..(vanligvis ikke et problem)

4. Om å ta beslutninger- eller å forske er å velge • Vi må ta et valg om hva vi skal skrive om! • Valget bør tas i samråd med veileder • Valget er i utgangspunktet endelig • Temaet må deretter snevres inn, noe som også innebærer å ta valg • Hele veien fram til ferdig produkt må vi velge, også i sluttfasen gjelder ”kill your darlings”

5. Innsnevring • Vi søker etter dråpen i fra trakten – hva kan vi si noe om? • Å utvikle en presis problemstilling er redskapet for å søke etter dråpen • En problemstilling søker svar på ”hvordan” og/eller ”hvorfor” og må kunne besvares av deg med dokumentasjon i egne data

6. Forstå eller forklare? • Både Smith og Cloke et al legger vekt på forskningsstrategier som dels søker å forklare (explain), dels søker å forstå (understanding/opptatt av mening) • Bli bevisst hva du selv søker, det er et valg med betydelige vitenskapsteoretiske og metodiske konsekvenser

7. Retroduksjon • Retroduksjon søker å forklare hendelser ved å postulere og identifisere mekanismer som er i stand til å produsere dem • Søker å kombinere deduksjon og induksjon • Den induktive delen av forskningsprosessen starter med å hente inn teoriladede data som abstraheres til bilder • Den deduktive delen består i å utvikle analytiske rammer med basis i teori (ideer)

8. Interaksjonen mellom bilder og analytiske rammer kan best beskrives som retroduksjon (alternativt abduksjon) • Denne interaksjonen er en dynamisk prosess som pågår gjennom hele forskningsprosessen

9. Case studier • De fleste vil ende opp med å gjøre en teoretisk informert case studie • Hva kjennetegner case- studier? • Se Yin (2003), Sayer (1992), men særlig C. Ragin (1994) ”Constructing social research” • Case studier er en intensiv forsknings-strategi, og skiller seg dermed fra ekstensive surveybaserte forskningsstrategier

10. Vitenskapsteoretisk forankring • Ragin forankrer ikke sine framstilling av casestudier i en bestemt vitenskapsteoretiske retning • Case studier er ikke relevante i en positivistisk forankret forskningsstrategi • Case studier er velegnet med utgangspunkt i en realistisk epistemoligi

11. Mål for casestudier • Da casestudier går i dybden og utvikler/forbedrer begreper er de egnet til å: • Gi marginaliserte grupper en stemme • Tolke historisk og kulturelt viktige fenomen • Utvikle teori/begreper

12. Kjennetegn ved case studier • Et case er tids- og stedsspesifikt • Case studier hører hjemme i en ”Aristotelisk tradisjon”, Aristoteles hevdet at forståelse av menneskelig adferd måtte relateres til det partikulære • Platons søken etter universaler har preget forestillingen av hva som er ”egentlig” vitenskap

13. Case studier defineres i forhold til den variabelorienterte, ”Platonske” forskningen • Ragin identifiserer tre forskningsstrategier der skillet går mellom antallet case og faktorer (variabler) • Case • Komparativt design • Survey Valg av forskningsstrategi må tas på bakgrunn av formålet med studien!

14. Case studier har 1-4 studieenheter, komparative studier har fra 5-50 enheter • Survey har gjerne mer enn 200 enheter • Det lave antall studieenheter i case tillater at man ser på et større antall ”variabler” eller årsaksfaktorer • Disse faktorene behøver ikke å identifiseres a priori (på forhånd), men kan endres underveis

15. Viktige ledd i prosessen • Valg av case er avgjørende for resultatene av forskningen • Bruk av ”refleksjonsgenerende” begreper • Klargjøre begreper-kategoerier • Hva er dette et case av?