1 / 70

Metabolsk typebestemmelse

Metabolsk typebestemmelse. For any speculation which does not at first glance look crazy, there is no hope... . Freeman Dyson. Professor of Physics. Princeton NJ. 2000: Skreddersydd ernæring. Ni systemer påvirker ernæringen: Autonom type (sym/para) Oksidativ type (rask/sen)

jana
Download Presentation

Metabolsk typebestemmelse

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Metabolsk typebestemmelse For any speculation which does not at first glance look crazy, there is no hope... Freeman Dyson. Professor of Physics. Princeton NJ

  2. 2000: Skreddersydd ernæring Ni systemer påvirker ernæringen: • Autonom type (sym/para) • Oksidativ type (rask/sen) • Blodtype (ABO) • Endokrin (kjertel) type • Konstitusjonell type • Katabol/anabol balanse • Elektrolytt-/væskebalanse • Eikosanoid-balansen • Syre-/basebalansen

  3. Metabolsk typebestemmelse • Metabolsk typebestemmelse er en metode for å bestemme hvilke næringsstoffer som best er tilpasset den enkeltes biokjemi

  4. Metabolsk typebestemmelse • Når man spiser etter disse prinsippene vil kroppen være i balanse og i stand til å utnytte næringen i maten optimalt. Balance Your Plate

  5. Metabolsk typebestemmelse • I balanse vil vi være bedre i stand til å unngå sykdom – både akutt og kronisk

  6. Menneskets metabolisme Oksidative systemet Autonome systemet Omdanning av mat til energi Nevroendokrin kontroll av energi Langsomt Basisk blod Sympatisk Surt blod Parasympatisk Basisk blod Raskt Surt blod Gruppe I-mat og kosttilskudd for å balansere blodets pH Gruppe I-mat og kosttilskudd for å balansere blodets pH Gruppe II-mat og kosttilskudd for å balansere blodets pH Gruppe II-mat og kosttilskudd for å balansere blodets pH Dominans Metabolsk type – oversikt:

  7. Grunnlaget for metabolsk type (1): • Alle er biokjemisk unike, og har på grunnlag av genetiske og arvelige faktorer forskjellige behov for de forskjellige næringsstoffene.

  8. Grunnlaget for metabolsk type (2): Vi er i varierende grad dominert av: Det sympatiske eller parasympatiske nervesystemet langsom eller rask glykolyse/oksidasjon. Sympatisk Autonome nervesystem Parasympatisk Rask Oksidative systemet Langsom

  9. Grunnlaget for metabolsk type (3): • Det er mat som er usunn for alle • Det er sunn mat som ikke passer for deg • Fordi ethvert nærings-stoff kan ha motsatt virkning på personer med forskjellig metabolsk type

  10. pH ? Prinsipper : • Den samme matvare som gjøre venøst blod hos oksidativt dominerte typer surere vil gjøre blodet til autonom dominerte typer mer basisk

  11. Prinsipper forts. (2): • For motsatte metabolske typer må den samme degenerative sykdommen eller de samme symptomene behandles med helt forskjellig ernæring og kosttilskudd. Osteoporose: Magnesium eller Kalsium?

  12. Blod i balanse: • Surheten (pH) i veneblod skal være så nær 7,46. som mulig. • Det er et tegn på at kroppen er i biokjemisk balanse • De kjemiske prosesser i kroppen går da mest mulig effektivt.

  13. Det tradisjonelle sykdomsbildet One bug One disease One drug

  14. Symptom Symptom 1 Symptom 2 Symptom 3 Årsak 1 Årsak 2 Årsak 3 Årsak Dagens sykdomsbilde

  15. Hodepine Fordøyelse Hodepine Allergi Mat intoleranse Stress Lavt blodsukker Candida Det betyr at:

  16. Hva betyr dette i praksis? Kanskje det ikke alltid er nødvendig å stille Diagnose?

  17. Historikken bak metabolske typer • Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) er basert på læren om fem elementer (tre, ild, jord, metall, vann) og innebygde motsetninger (yin & yang ) • Tradisjonell indisk medisin (Ayurveda) skiller mellom tre personlighetstyper (vata, pita, kapha) • Gammel egyptisk medisin tok utgangspunkt i de 7 organsystemene (hjerte, hjerne, lunge, lever...) • Gammel gresk medisin baserte seg på 4 elementer (vann, jord, ild, luft) med tilsvarende kjennetegn (vått, tørt, varmt, kaldt).

  18. De hippokratiske skriftene • Hippokrates fra Kos, ansett som legekunstens far (460-377 f. Kr.) • ”Din mat skal være din medisin, og din medisin skal være din mat”

  19. Titus Lucretius Carus • Romersk filosof som levde 96-55 f. Kr. • Det som er mat for en, kan være som en sterk gift for en annen

  20. Metabolsk type på 1900-tallet • Weston A Price, DDS (1930-38): observerte hvordan moderne kosthold kan ødelegge naturfolks helse • Drs Page and Bieler (1950-tallet): hvordan kroppens kjertler påvirker persontypene og hvordan maten virker på dem (dominans av skjoldbruskkjertel, binyre eller hypofyse). • Georg Watson, M.D., (1974): ”Nutrition and the mind”, gjengir forskning om det oksidative systemet

  21. Metabolsk typesystem tar form… • Roger Williams, PhD, (1956): biokjemisk individualitet • William D. Kelley, D.D.S., Pioner for bestemmelse av metabolsk type • Emanuel Revici, M.D., utviklet en teori om balansen mellom katabolske (nedbrytende) og anabolske prosesser i kroppen

  22. En vitenskapelig metode blir til: • Rudolf Wiley, PhD, om hvordan ulike matvarer påvirker pH i venøst blod (mentale lidelser). • James (1980) & Peter J. D’Adamo (1996), N.D., om blodtypenes innvirkning på valget av mat. • Dr. David Watts (Trace Elements) bestemmer metabolsk type vha hårmineralanalyse. • Jeffrey S. Bland, PhD, om utviklingen av funksjonell medisin og ”genetic nutritioneering” • William Wolcott (1983) fremmer en samlet teori om det dominerende systemet

  23. Jeffrey S. Bland, PhD (1946) Arbeidskapasitet: • Leser 3-4 timer/dag • 1000 vitenskapelige artikler og 30-40 tidsskrifter i måneden • Holder >250 leger over hele verden faglig oppdatert • Foreleser 10, reiser 10 og forsker 10 dager/måned

  24. Det autonome nervesystem Det oksidative system Blodtypene Kjertelsystemet Katabolisme - anabolisme Kroppstyper Elektrolyttbalansen Prostaglandinbalansen Syre - basebalansen De 9 elementene i metabolsk typebestemmelse

  25. Det autonome nervesystem Metabolsk typebestemmelse – første element

  26. Sympatiske ns Utvider pupillene Øker hjerterytmen Frigjør glukose fra lever Reduserer sekresjon av magesyre Reduserer aktiviteten i tarmene Stenger urinveien Parasympatiske ns Trekker sammen pupillene Senker hjerterytmen Lagrer glukose i lever Øker sekresjon av magesyre Øker aktiviteten i tarmene Åpner urinveien Det autonome nervesystemet

  27. Sympatisk dominert Fordøyelsesproblemer Sure oppstøt Søvnløshet Høyt blodtrykk Infeksjoner Dårlig appetitt Avlangt ansikt Høy og tynn Parasympatisk dominert Diaré Allergi Lavt blodsukker Ujevn hjerterytme Kronisk tretthet Forkjølelses sår God appetitt Rundt ansikt og hode Kort, firkantet kropp Fysiske karaktertrekk

  28. Sympatisk God konsentrasjon Hyperaktiv Irritabel, hissig Godt motivert Følelsesmessig kjølig Sosialt tilbakeholden Parasympatisk Sløv, apatisk Treg, somlete Blir ikke lett sint Varsom og forsiktig Følelsesmessig varm Sosialt utadvendt Psykiske og adferdsmessige trekk

  29. Styrker sympatisk Kalsium Fosfor Et kosthold med høyt innhold av proteiner og fett Innbyggere i kalde strøk Styrker parasympatisk Kalium Magnesium Et kosthold med høyt innhold av frukt og grønnsaker Innbyggere rundt ekvator Det autonome nervesystemet

  30. Metabolsk typebestemmelse – andre element Det oksidative systemet

  31. To oksidative typer • Langsomt oksiderendeOmdannelse av maten til energi går langsomt. Trenger forholdsvis lett mat. Kan gå lenge mellom måltidene • Raskt oksiderendeRask omdannelse av mat til energi. Trenger forholdsvis tung mat. Blir veldig fort sultne på lett mat.

  32. Omdanning av mat til energi Hvordan mat omdannes til energi: • Glykolysen – omdannelse av glukose til pyruvat - representerer ca. 20% • Sitronsyresyklusen/Krebs syklus og respirasjonskjeden – omdannelse av pyruvat og acetyl CoA til energi og vann – står for ca 80%

  33. Fra mat til energi i cellene PROTEIN KARBOHYDRATER FETT Glukose Glyserol Frie fettsyrer Glykogen B1 B2 Mg Mn Amminosyre lager Glykolysen Melkesyre B1 B2 B5 Mg Biotin, L Karnitin B6 B12 ,Zn, Folat B6 Zn Betaoksidasjon Pyruvat B1 B2 B3 Alfa lipoensyre B5 B6 B12 ,Zn Biotin Biotin Ketoner Acetyl CoA Oksalacetat Puriner Steroider B5 Krebs Syklus eller Sitronsyresyklusen ATP Ureasyklusen B1 B2 B3 C Mg B3 Q10 B2 Respirasjonskjeden Urinsyre Urin CO2 H2O

  34. Kofaktorer i energistoffskiftet Glykolyse Betaoksidasjon Anaerob omdanning av glukose til pyruvat Nedbrytning av fett til energi • Gruppe 2 • Kalsium • Jod • Fosfor • Sink • Kolin • Inositol • Bioflavonoider • A, B5, B12, E • Gruppe 1 • Kalium • Magnesium • Krom • Kobber • Jern • Mangan • B1, B2, B3, B6, FA • C, D, PABA, Biotin Oksalacetat Acetyl CoA Krebs-sitronsyresyklus Det aerobe (oksygenkrevende) energistoffskiftet.

  35. Oksalacetat COOH CH2 C=O COOH Pyruvat CH3 C=O COOH Acetyl CoA CH3 C=O S CoA Betaoksidasjon Pyruvat til oksalacetat og acetyl CoA Pyruvat karboxylase Acetyl CoA aktivator, Biotin=kofaktor Pyruvat dehydrogenase Redusert av høyt Acetyl CoA/CoA, Thiamin=kofaktor

  36. Kjertelsystemet Metabolsk typebestemmelse – tredje element

  37. Kjertelsystemet Indresekretoriske kjertler regulerer en rekke av kroppens funksjoner: • energiomsetning • hva som fører til vektøkning • hvordan øket vekt fordeler seg på kroppen.

  38. Kjertelsystemet og kroppstyper Fire dominerende kjertler: Hypofysen Skjoldkjertelen Binyrene Ovariene

  39. Kjertelsystemet • Hypofysen • (ACTH/kortikotropin, TSH/tyrotropin, veksthormon, FSH, LH, prolaktin) • Skjoldkjertelen • (T3-T4) • Binyrene • (noradrenalin/adrenalin, kortisol, DHEA) • Ovariene • (østrogener, progesteron)

  40. Kroppstypene http://bodytypes.com/Body_Type_System/Home.html

  41. Skjoldkjerteltypen – kjennetegn • Ovalt eller langt hode • Tynn og hengslete • ”Lang” i kroppsform, høyt liv • Benete hender og føtter • Overvekt mellom skuldre og knær, særlig rundt livet og lårene • Skjoldkjertelhormoner gir en livlig og oppstemt følelse • Kjertelen stimuleres av karbohydrater (søtsaker, stivelse) og koffein (kaffe, te, kakao)

  42. Hypofysetypen – kjennetegn • Middels til stort hode • Ikke utpreget fysisk utviklet • Ungdommelig utseende • Små hender og føtter • Overvekt legger seg over hele kroppen • Hypofysen stimuleres av søtsaker, korn, melk og melkeprodukter • Morgenmenneske, sliten ut over dagen • Idealistisk og intelligent. • Noe reservert unntatt med gode venner

  43. Binyretypens kjennetegn • Kraftig bygget, særlig overkroppen • Smale hofter • Overvekt legger seg på magen og over ryggen, bena holder seg slanke • Binyrene stimuleres av fett salt og alkohol – kjøtt, nøtter og fete oster • God energi men sliten om kvelden • Vennlig, praktisk og sosial • Blir ikke lett sint – men så smeller det

  44. Ovarietypens kjennetegn • Pæreformet kropp med markert ende • Slank overkropp • Overvekt legger seg på baken og lårene. Magen holder seg flat. • Stimuleres av kraftig, fet og krydret mat, f.eks. fra Kina, India, Thailand eller Mexico. • Meget sterk, stabil energi, holder det gående selv når hun er sliten • Varm og omsorgsfull, skal redde verden, blir lett stresset hvis hun ikke passer på seg selv

  45. Kroppstyper for menn

  46. Blodtypen Metabolsk typebestemmelse – fjerde element

  47. Betydningen av blodtype ABO • 4 hovedblodtyper (O, A, B, AB) med undergrupper • Mulig allergisk reaksjon på lektiner, et protein som reagerer forskjellig med de forskjellige blodtypenes antigener. • 4 ulike kosthold som passer de med samme blodtype bedre enn for de med andre blodtyper • Metabolsk typebestemmelse har funnet at dette er korrekt i ca. 60% av tilfellene

  48. Katabolsk/anabolsk Metabolsk typebestemmelse – femte element

  49. Katabolsk/anabolsk balanse To viktige elementer i balanseringen mellom anabolske og katabolske prosesser • Omdanning av energi ved hjelp av oksygen i cellenes mitokondrier • Kontroll av cellemembranens permeabilitet (gjennomtrengelighet)

  50. Cellemembranen Ekstracellulært Fettløslig Vannløslig Steroler Intracellulært

More Related